§ 13 - Riksarkivarens fullmakt til å treffe vedtak etter forvaltningsloven § 13 d første ledd

Saksnummer: 200702080 EO ATV/TRR Dato: 06.06.2007

Riksarkivarens fullmakt til å treffe vedtak etter forvaltningsloven § 13 d første ledd

Vi viser til Kultur- og kirkedepartementets brev 14. mars 2007 og tilleggsopplysninger innhentet i samtale med underdirektør hos Riksarkivaren Tor Breivik 24. mai 2007. I brevet bes det om Lovavdelingens vurdering av om forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) § 8 bokstav a gir hjemmel for KKD til å delegere myndighet til Riksarkivet til å gi forskerinnsyn i materiale med kommunalt opphav, når materialet forvaltes av et statsarkiv på vegne av en kommune, men ikke er å betrakte som avlevert i henhold til lov 4. desember 1992 nr 126 om arkiv § 10.

Forvaltningslovforskriften § 8 bokstav a har følgende ordlyd:

”Myndighet etter forvaltningsloven § 13 d første ledd utøves av det enkelte departement. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Myndighet kan likevel delegeres fra:

a) Kultur- og kirkedepartementet til Riksarkivaren”

Spørsmålet om delegasjonshjemmelen, som da fulgte av kgl. res. 16 desember 1977 punkt IV, omfattet alt materiale i Arkivverket eller bare materiale som Kulturdepartementet før avlevering var fagdepartement for, ble vurdert av Lovavdelingen i sak nr. 94/1537 E. Lovavdelingen antok i denne saken at delegasjonshjemmelen gjaldt alt materiale som er levert til Riksarkivaren, uten hensyn til hvilket fagdepartement sakene opprinnelig har hørt under, og la blant annet vekt på at delegasjonen var foranlediget av en henvendelse fra Riksarkivaren som gjaldt ”dokumenter i Arkivverket”.

Statsarkivenes forvaltning av materiale med kommunalt opphav som ikke formelt er avlevert, vil etter det opplyste skje med grunnlag i avtale mellom kommunen og det statlige arkivverket. Ordningen har ikke særskilt grunnlag i arkivloven eller arkivforskriften. Vi forstår det slik at de avtaler som til nå er inngått eller er i ferd med å inngås, i praksis innebærer at statsarkivet forvalter det deponerte materialet omtrent som om det var formelt avlevert. Kommunen har likevel anledning til å disponere over materialet til eget bruk, og det er adgang til å si opp avtalen om forvaltning. I praksis innebærer avtalene at myndighet til å avgjøre for eksempel henvendelser om innsyn i arkivmaterialet etter offentlighetsloven, er overlatt til det statlige arkivverket.

Funksjonelt har statsarkivenes forvaltning av de kommunale arkivene etter slike ordninger betydelig likhet med formell avlevering. De hensiktsmessighetsvurderinger som ble lagt til grunn i ovennevnte sak 94/1537 E, slår også til. Vi antar etter dette at forvaltningslovforskriften § 8 bokstav a gir hjemmel for Kultur- og kirkedepartementet til å delegere myndighet til Riksarkivet til å gi forskerinnsyn i materiale med kommunalt opphav, når materialet forvaltes av et statsarkiv på vegne av en kommune i samsvar med den ordningen som er skissert foran.

Hvorvidt den delegering som faktisk er foretatt med hjemmel i forskriften § 8 bokstav a også gjelder materiale med kommunalt opphav, er et eget spørsmål, og beror på en tolkning av delegeringsbeslutningen. Da vi ikke har sett delegeringen, har vi ikke vurdert dette spørsmålet. Forvaltningsforskriften er imidlertid ikke til hinder for å foreta en slik delegering. 

Til toppen