§ 13 - Tolkning av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 – identifisering av deltaker i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11

Saksnummer: 2005/07675
EO MHG/BS

 

Dato: 30.11.2005

 

Tolkning av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 – identifisering av deltaker i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11

Vi viser til brev fra Moderniseringsdepartementet 1. november 2005. I brevet bes det om Lovavdelingens syn på spørsmålet om opplysninger som identifiserer deltakere i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11 skal unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 5 a første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.

Etter offentlighetsloven § 5 a første ledd skal opplysninger som er underlagt taushetsplikt unntas fra offentlighet. I utgangspunktet vil det bare være adgang til å unnta de enkeltopplysninger i et dokument som er underlagt taushetsplikt. De øvrige deler av dokumentet vil være offentlige, med mindre disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet i dokumentet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold, jf. offentlighetsloven § 5 a annet ledd første punktum.

Etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 gjelder det taushetsplikt for opplysninger om ”noens personlige forhold”.

Forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 innebærer ikke at det gjelder taushetsplikt for alle opplysninger om enkeltpersoner. Det må dreie seg om opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv. Typiske eksempler på opplysninger om enkeltpersoner som vil være underlagt taushetsplikt, er opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv, samt visse opplysninger om familie- og hjemforhold. På den annen side er det uttrykkelig sagt i forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum at opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted ikke er underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger som ikke er mer ømtålige enn disse, vil heller ikke være underlagt taushetsplikt.

Når det gjelder opplysninger om at en person eller virksomhet har begått straffbare handlinger, uttales flg. i Justisdepartementets veileder i offentlighetsloven (G-0354 B) s. 60:

”Tradisjonelt har det vært antatt at opplysninger om at en person eller virksomhet har begått straffbare handlinger eller andre lovbrudd, er underlagt taushetsplikt. De senere års utvikling viser imidlertid at dette utgangspunktet må modifiseres. Det er blitt stadig mer vanlig at brudd på lover og forskrifter som oppdages av offentlige kontrollinstanser, for eksempel serveringssteders brudd på næringsforskrifter, blir offentliggjort av kontrollinstansen. Også opplysninger om at personer er mistenkt for økonomisk kriminalitet i næringsforhold blir ofte offentlig kjent.
Det er dermed vanskelig å si eksakt hvilke opplysninger om straffbare forhold eller andre lovbrudd som er underlagt taushetsplikt. Det må tas hensyn til både lovbruddets karakter og den offentlige interesse i at forholdet blir kjent. Trolig skal det mye til før opplysninger om lovbrudd begått i nærings- eller forretningsforhold blir ansett som omfattet av taushetsplikten, mens opplysninger om lovbrudd som er begått i den private sfære som utgangspunkt fremdeles vil være underlagt taushetsplikt.
Uansett vil de bakenforliggende årsaker til et lovbrudd, for eksempel sykdom, personlige problemer m.m., være underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder lovovertrederens personlige egenskaper. ”

Vi er tilbøyelig til å anta at opplysninger om hvilke ansatte i et foretak som har vært involvert i handlinger som har ført til at foretaket ilegges gebyr for overtredelse av konkurranseloven § 11 ikke vil være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Vi har da særlig lagt vekt på den offentlige interessen i at det blir kjent hvilke posisjoner i foretaket de som var involvert i overtredelsen har. Vi viser også til at det er foretaket som sådan, og ikke de enkelte personer, som har begått overtredelsen, og dessuten til at overtredelsen ikke er straffesanksjonert, men kun kan sanksjoneres med gebyr, jf. konkurranseloven § 29 sammenholdt med § 30. Vi presiserer at vår konklusjon gjelder tilfeller der det er truffet vedtak i saken. Spørsmålet kan stille seg annerledes når saken befinner seg på forberedelsesstadiet.

Siden dette er tatt opp i Konkurransetilsynets brev 5. oktober 2005, nevner vi at vi ikke kan se at offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 5 gir grunnlag for å unnta den aktuelle e-posten fra innsyn. Vi har dessuten vanskelig for å se at e-posten inneholder opplysninger som skal unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 5 a første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Til toppen