§ 13 d - Dispensasjon fra partenes taushetsplikt

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 1998/14467 E AS/JGS

 

Dato: 13.01.1999

 

Dispensasjon fra partenes taushetsplikt

Vi viser til brev 25 november 1998 med spørsmål om forvaltningsloven § 13d gir hjemmel til å dispensere fra parters taushetsplikt.

1      Fvl § 13 d gir hjemmel til å dispensere fra forvaltningsorganets taushetsplikt når det gjelder å gi ut opplysninger til bruk for forskning. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å pålegge private parter å gi ut slike opplysninger. Etter sin ordlyd gir bestemmelsen heller ikke adgang til å dispensere fra den taushetsplikt som en part har etter fvl § 13 b annet ledd.

Siden taushetsplikt etter fvl § 13 b annet ledd bare omfatter opplysninger som parten har fått fra forvaltningsorganet i sakens anledning, jf fvl § 13 b første ledd nr 1, dreier det seg om opplysninger som forvaltningsorganet selv besitter. En forsker kan dermed få tilgang til opplysningene direkte fra forvaltningsorganet etter et ordinært vedtak med hjemmel i fvl § 13 d, der dette anses berettiget. På denne bakgrunn er det ikke noe reelt behov for å forstå § 13 d slik at den gir adgang til å dispensere til forskningsformål fra partens taushetsplikt etter § 13 b annet ledd. Vi legger derfor til grunn at § 13 d her må forstås i samsvar med sin ordlyd.

2      Vi går ikke inn på om en part kan ha taushetsplikt på annet grunnlag. Fvl § 13 d vil heller ikke her gi hjemmel for å pålegge en part å gi en forsker del i opplysningene eller hjemmel for å dispensere fra annen taushetsplikt enn fvl § 13. Hvorvidt en fosterforelder kan sies å «utføre arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan», slik at vedkommende av den grunn har taushetsplikt etter lov 17 juli 1992 nr 100 om barneverntjenester § 6-7 jf fvl § 13, gir henvendelsen fra rådet ikke grunnlag for å vurdere. Vi tar derfor heller ikke stilling til om fvl § 13 d i så fall gjelder i forhold til fosterforelderen.