§ 2 første ledd bokstav e - Dokumentinnsyn og klage i sak om sperring av adresse

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2003/395 EO OCH/ØR

 

Dato: 21.03.2003

 

Dokumentinnsyn og klage i sak om sperring av adresse

Vi viser til brev fra Finansdepartementet 16. januar 2003 der det bes om avklaring av enkelte spørsmål knyttet til dokumentinnsyn og klage i saker som gjelder sperring av adresse i folkeregisteret.

1. Problemstillingen gjelder om en fraskilt mann har rett til innsyn i saksdokumenter og rett til å klage i sak om sperring av den tidligere ektefellens adresse i folkeregisteret, når de har felles barn som bor hos moren. Etter forvaltningsloven § 18 første ledd har en part rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, og etter § 28 har sakens parter klagerett. Part i saken er en ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”, jf. § 2 første ledd bokstav e. Loven krever en klar og direkte interesse i avgjørelsen; det er ikke tilstrekkelig at avgjørelsen indirekte får betydning for vedkommende. Det er klart at vedkommende vil være part dersom vedtaket får betydning for hans rettsstilling. Det er imidlertid etter praksis og teori på det rene at også rene faktiske virkninger kan være så sterke at saken kan sies å gjelde vedkommende direkte.

2. Spørsmålet her er om den tidligere ektefellen har slik tilknytning til sak om sperring av ektefellens adresse, at avgjørelse i saken kan sies å gjelde ham direkte. Vedtak om sperring fattes av registerfører i folkeregisteret med hjemmel i forskrift 4. mars 1994 nr. 161 om folkeregistrering § 37, fastsatt med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.

Vedtak om sperring av morens adresse vil også gjelde for barnets adresse, så lenge det bor hos moren. I de tilfellene hvor det foreligger en samværsrett for barnets far, kan det ha omfattende virkninger for ham å frata ham retten til å vite hvor barnet bor. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle om samværsretten er avtalt eller om den er fastsatt av domstolene. Vedtaket om sperring av barnets adresse vil ha så vidt klar og direkte betydning for den faktiske utøvelsen av samværsretten at faren må anses som part i saken.

3. Vi antar at vurderingen blir den samme selv om faren ikke har foreldreansvar, så lenge det foreligger en samværsrett. Derimot antar vi at faren ikke vil være part i saken om sperring av barnets adresse når han ikke har samværsrett, selv om han skulle ha foreldreansvar sammen med moren. Retten til å ha kontakt med barnet er da allerede avskåret, og vedtaket om sperring av adresse får ingen direkte konsekvenser for faren. Faren vil da også ha hatt mulighet til å ivareta sine partsinteresser i saken om samværsretten.

4. Som part i saken vil faren bl.a. ha rett til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 16, rett til å få seg forelagt opplysninger etter § 17, rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter § 18, og rett til underretning om vedtaket etter § 27 og klage etter § 28. Når det gjelder spørsmålet om dokumentinnsyn, må det i et tilfelle hvor adressen søkes sperret pga. vold og trusler fra barnefaren, vurderes om unntaksbestemmelsene i § 19 får anvendelse. I slike tilfeller vil innsyn i dokumenter som inneholder morens og barnets adresse undergrave hele formålet med sperringen i folkeregisteret, og vi antar at det da vil være adgang til å unnta adresseopplysningene fra innsyn etter bestemmelsen i § 19 annet ledd bokstav b.

Dette kan stille seg annerledes der truslene mot moren ikke kommer fra barnets far, men f.eks. en senere samboer. Men også i et slikt tilfelle kan det, etter en konkret vurdering, være grunnlag for å nekte faren kunnskap om den nye adressen dersom det foreligger grunnlag for å frykte at denne kunnskapen vil bli brakt videre til forfølgeren.

5. Når det gjelder behandlingen av en klage fra barnets far i sak om sperring av barnets adresse, vil vi gjøre oppmerksom på ett forhold: Vilkåret for å sperre noens adresse etter folkeregisterforskriften § 37 er at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse. Vedtakets betydning for samværsretten er ikke et relevant hensyn etter denne bestemmelsen, og det er helt klart at det ikke vil være adgang til å ta hensyn til samværsretten når det skal tas stilling til om det er adgang til å sperre adressen. Vi antar at spørsmålet om hvorvidt sperring av barnets adresse vil være til hinder for utøvelse av samværsretten, kan vurderes i en sak for retten om avgjørelse av samværsretten, jf. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 44 a femte ledd og § 39 annet ledd. For øvrig gjør vi oppmerksom på at spørsmål i tilknytning til forholdet mellom fiktiv identitet, sperring av adresse og samværsrett for tiden er til utredning i Barne- og familiedepartementet, se Ot.prp. nr. 117 (2001-2002) om lov om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet).