§ 29-4 Departementet svarer på spørsmål om kommunen har kompetanse til å godkjenne plassering av levegg som ikke er frittliggende - plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b og SAK 10 § 4-1

Vi viser til e-post av 11. juni 2021, der du ber departementet svare på om det er et absolutt krav at en levegg må være frittliggende for at kommunen skal kunne godkjenne tiltakets plassering etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 tredje ledd bokstav b, eller om det i likhet med unntakene fra søknadsplikt i pbl. § 20-5, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 kan oppstilles et unntak fra kravet om at tiltaket må være frittliggende i saker som gjelder levegger.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

 En levegg forbundet med en bygning kan godkjennes plassert nærmere nabogrensen etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b, dersom leveggen kan anses som et "lignende mindre tiltak". Det er ikke lenger et absolutt krav at leveggen er "frittliggende". Begrepet "frittliggende" er i byggteknisk forskrift (TEK17) § 6-5 avgrenset til å gjelde "bygning". 

Dersom leveggen ikke anses som et "lignende mindre tiltak", eller kommunen etter en konkret vurdering ikke godkjenner tiltaket, må tiltakshaver søke om dispensasjon, jf. pbl. § 19-2.

Departementets vurdering og begrunnelse

  1. Levegger skal som hovedregel plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, jf. pbl. § 29-4 andre ledd

Byggverk, herunder levegger, skal som hovedregel plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, jf. pbl. § 29-4 andre ledd. For byggverk høyere enn 8 meter er kravet at avstanden skal være minst byggverkets halve høyde. Kravene gjelder også for tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, med mindre andre avstandskrav er fastsatt særskilt i lov, forskrift eller plan. Avstandskravene har som formål å ivareta brannvernhensyn, behovet for å sikre lys og luft mellom bygg og en viss avstand mellom nabobebyggelse, samt hensyn til terreng- og omgivelsestilpasning.

  1. Noen mindre levegger kan plasseres nærmere nabogrensen uten søknad, jf. SAK10 § 4-1

 Begrensningene i pbl. § 29-4 andre ledd gjelder ikke der særskilte avstandskrav følger av forskrift. I SAK10 § 4-1 er det gitt nærmere bestemmelser om hvilke mindre tiltak som kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter. Unntakene omfatter blant annet levegger, jf. SAK10 § 4-1 bokstav f nr. 1 og 2. Forskriften fastsetter særskilte begrensninger for blant annet størrelse, høyde og avstand:

  1. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m
    2. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense

 Dersom en levegg er omfattet av unntakene i forskriften, er det ikke nødvendig for kommunen å godkjenne nærmere plassering av tiltaket etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b. Lovgiver har eksplisitt tatt stilling til tiltakets omfang og vurdert hensynene som avstandskravene er ment å ivareta. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning, jf. ordlyden i SAK10 § 4-1.

Dersom leveggen er større enn det som er angitt i unntaksbestemmelsene, er spørsmålet om kommunen likevel kan godkjenne plasseringen etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b, jf. punkt 3 nedenfor.

  1. Kommunen kan på visse vilkår godkjenne en nærmere plassering også for andre levegger, jf. pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b

Kommunen kan etter pbl. § 29-4 tredje ledd godkjenne en nærmere plassering enn avstandskravene i pbl. § 29-4 andre ledd forutsetter, uten at det er nødvendig med dispensasjon etter pbl. § 19-2. Slik godkjenning kan enten gis når eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke (jf. bokstav a) eller ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak (jf. bokstav b). Kommunens avgjørelse av om et tiltak skal plasseres nærmere enn det som følger av andre ledd, er underlagt fritt skjønn. Tiltakshaver har ikke rettskrav på å få innvilget søknaden.

For at bestemmelsen i bokstav b skal komme til anvendelse for levegger, må leveggen regnes som et "lignende mindre tiltak".[1] Kommunen må foreta en konkret vurdering av tiltaket. Sivilombudet har påpekt at det ved den konkrete vurderingen er relevant å sammenlikne med tiltak som er unntatt etter SAK10 § 4-1.[2] I SAK § 4-1 bokstav f nr. 1 og 2 er det som nevnt ovenfor oppstilt særskilte begrensninger for lengde, høyde og avstand for levegger som er unntatt fra søknadsplikt. Dette tilsier at en levegg som har et noe større omfang enn det som er unntatt vil kunne karakteriseres som et "lignende mindre tiltak" etter en konkret vurdering.

Ordlyden "frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak" har tidligere vært tolket slik at tiltaket må være "frittliggende". Departementet har lagt dette til grunn i rundskriv H-8/15 punkt 4.5.3 og i flere tolkningsuttalelser. Departementet har også presisert at det er et "absolutt krav" at tiltaket er frittliggende.[3] Etter forskriftsendring 1. mai 2021 er det imidlertid inntatt en definisjon av begrepet "frittliggende bygning" i byggteknisk forskrift (TEK17) § 6-5:

"En frittliggende bygning etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b skal plasseres minst 1,0 m fra andre bygninger på eiendommen. Avstanden måles fra bygningens fasadeliv."

 Forskriftsendringen er ment å avklare hvordan begrepet "frittliggende" i pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b skal forstås, jf. høringsnotat av 12. juni 2020 s. 14:

"Fordi regelverket ikke inneholder en definisjon hva som ligger i begrepet "frittliggende", er det i stor grad overlatt til kommunens skjønn å vurdere dette spørsmålet. Dette gjør regelverket vanskelig å forstå, og kan også føre til at det blir praktisert ulikt. […] Departementet foreslår å forskriftsfeste at en bygning må ligge minst 1,0 meter fra andre bygninger på eiendommen for å kunne anses som frittliggende etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b."

 Definisjonen er avgrenset til frittliggende "bygning". Formålet med forskriftsendringen har samtidig vært å avklare hvordan begrepet "frittliggende" skal forstås. Konsekvensen av forskriftsendringen er derfor etter departementet syn at vilkåret "frittliggende" ikke lenger er et absolutt krav for å kunne godkjenne levegger etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b.

Vi finner også støtte i ordlyden for en slik forståelse. Pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b er noe uklar, og kan forstås som at det kun er "garasje" og "uthus", altså bygninger, som må være frittliggende, siden setningsleddet "og" skiller "lignende mindre tiltak" fra de to øvrige eksemplene. Hensynene bak bestemmelsen har også ulik relevans for de to tiltakstypene. Brannvern og luft mellom bygg er avgjørende for bygninger, men i mindre grad for byggverk, som har annet omfang og bruk.

En levegg kan etter dette godkjennes oppført nærmere nabogrensen etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b, også hvis leveggen er forbundet med en bygning.

Vi understreker likevel at leveggen må være et "lignende mindre tiltak" for at bestemmelsen skal komme til anvendelse, og at det er opp til kommunens skjønn å vurdere om leveggen kan godkjennes. Relevante momenter som kommunen kan vurdere ved behandling av søknaden er om bebyggelsen sikres tilfredsstillende brannsikring og lysforhold, samt at trivsels- og miljømessige forhold ikke blir vesentlig skadelidende, herunder også at det finnes tilstrekkelig plass til de tiltak som er nevnt i pbl. § 28-7.

Tiltakshaver har som kjent ikke et rettskrav på å få tiltaket godkjent. Hvis leveggen ikke kan anses som et "lignende mindre tiltak", eller kommunen etter en konkret vurdering ikke vil godkjenne tiltaket, må tiltakshaver søke om dispensasjon, jf. pbl. § 19-2.

Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at andre avstandskrav enn det som følger av pbl. § 29-4 og SAK10 § 4-1 også kan følge av arealplan. I så fall vil plankravet gå foran, og tiltakshaver må søke om dispensasjon fra planen.

 

 Kopi: Direktoratet for byggkvalitet

 

[1] Se nærmere om dette vilkåret i departementets tolkningsuttalelse i sak 17/5042-2.

[2] Se SOMB-2017-839.

[3] Se departementets tolkningsuttalelse i sak 13/1705-2.