§ 3-4 - Bruk av samisk i fengselsvesenet

Saksnummer: 00/14443 EO

 

Dato: 26.11.2001

HI/GSH

   

 

Bruk av samisk i fengselsvesenet

Vi viser til henvendelse 15. oktober 2001 med spørsmål om innsattes rett til å bruke samisk overfor hverandre og sine pårørende kan innskrenkes av hensyn til fengselsmyndighetenes behov for å kunne føre kontroll med de innsattes kommunikasjon.

Etter sameloven § 3-4 siste ledd nr. 2 har innsatte i fengselsvesenets anstalter i Troms og Finnmark, rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. Etter straffegjennomføringsloven

§ 30 tredje ledd siste punktum om postsending i høyrisikoavdelinger, § 31 tredje ledd annet punktum om besøk og § 32 tredje ledd annet punktum om telefonsamtale, har fengselsmyndighetene hjemmel til å pålegge de innsatte å føre et språk som de tilsatte behersker.

En ren språklig fortolkning av disse bestemmelsene gir ikke anvisning på hvilken regel som skal gis forrang. Forholdet til sameloven § 3-4 siste ledd nr. 2 er heller ikke berørt i andre bestemmelser i straffegjennomføringsloven eller i lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 5 for 2000/2001). Forholdet mellom bestemmelsene må etter dette fastlegges gjennom en avveining av de hensyn som har begrunnet reglene.

Adgangen for fengselsmyndighetene til å gi de innsatte pålegg om å kommunisere på et språk de tilsatte behersker, er begrunnet i behovet for å kunne kontrollere den kommunikasjon som føres av de innsatte og behovet for å kunne ivareta sikkerheten i fengslene. Kriminalomsorgsavdelingen påpeker at en ubetinget rett for de innsatte til å benytte samisk, vil ha praktiske og sikkerhetsmessige konsekvenser bl.a. fordi det pr. i dag ikke finnes mange nok samisktalende tilsatte i de aktuelle anstaltene, til å kunne gjennomføre nødvendige kontroller.

Utgangspunktet er at rettsspråket er norsk, både muntlig og skriftlig, jf. domstolloven § 135 og § 136. Ved lov 21. desember 1990 nr. 78 fikk domstolloven en ny § 136 a om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet med henvisning til den nye bestemmelsen i sameloven § 3-4. Bestemmelsene i domstolloven § 136 a og sameloven § 3-4, representerte en endring i den tidligere rettstilstand der kun personer som ikke behersket norsk, hadde krav på å få benytte et annet språk, jf. Rt. 1986 side 573. Domstolloven § 136 a taler om en utvidet rett til bruk av samisk for å gjøre det klart at rettigheter og plikter til å bruke samisk etter sameloven § 3-4, kommer i tillegg til det som gjelder etter domstolloven § 135 og § 136.

Særregelen i sameloven § 3-4 fastsetter mao en selvstendig rett til å bruke samisk i rettsvesenet, også i tilfeller der bruken ikke kan begrunnes i reelle språkproblemer. Således kan bestemmelsen ses som et uttrykk for grunnleggende kulturpolitiske hensyn og for de plikter som påhviler norske myndigheter etter sameloven § 1-1 og grunnloven § 110 a. Myndighetenes forpliktelser etter grunnloven til å legge forholdene til rette for sikring og utvikling av samisk språk og kultur, tilsier generelt sett økte rettigheter for dem som ønsker å bruke samisk.

Sameloven § 3-4 siste ledd nr. 2 må også ses i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. SP artikkel 27 er den sentrale bestemmelsen i dagens internasjonale rett til vern om etniske minoriteter. Det er fastslått at samene utgjør en slik etnisk gruppe som omfattes av bestemmelsen. Staten anses etter dette forpliktet til positivt å bidra til at den samiske folkegruppe har forutsetninger for å dyrke sin kultur og sitt språk, jf. Ot.prp. nr. 60 for for 1989-90, Om samisk språk side 10, med videre henvisninger til Ot. prp. nr. 33 for 1986-87, Om lov om sametinget og andre samiske rettsforhold side 37.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som er ratifisert av Norge, inneholder bl.a. regler om språklige rettigheter. Det skal så langt det er mulig, gis opplæring i urbefolkningens eget språk. Tiltak skal settes i verk for å bevare og fremme utviklingen og bruken av språket.

Den rettighet som er fastlagt i sameloven § 3-4 siste ledd nr. 2 tjener følgelig også til å oppfylle statens forpliktelser etter internasjonale menneskerettighetsinstrumenter som Norge er bundet av.

Etter vårt syn kan ikke hensynet til kontroll og sikkerhet i de aktuelle anstaltene begrunne inngrep i denne lovfestede rettigheten. At samelovens bestemmelse må gis forrang, er for øvrig også i samsvar med lex spesialisprinsippet (spesiell lov går foran generell lov). (Vi har ikke med dette tatt stilling til om en opphevelse av samelovens bestemmelse vil kunne la seg forene med plikten eller grunnloven, SP og ILO-konvensjonen.) Det vil etter dette være opp til fengselsmyndighetene å sørge for at kontroll- og sikkerhetshensyn blir ivaretatt på andre måter, for eksempel ved at anstaltene ansetter flere personer som behersker samisk.

Til toppen