§ 34 - Vedr. inntektsprøving av etterlattepensjon til registrerte partnere

Lov om Statens Pensjonskasse

Saksnummer: 00/13587 EO ØR/HCH

 

Dato: 23.11.2000

 

Vedr. inntektsprøving av etterlattepensjon til registrerte partnere

Vi viser til brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. september og 2. november 2000.

AAD reiser spørsmål om lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse (stpkl.) § 34 a kan tolkes slik at også etterlatte etter kvinnelige partnere i registrert partnerskap etter lov 30. april 1993 nr. 40 skal ha rett til etterlattepensjon (enkepensjon) uten inntektsprøving.

Etter § 34 a første ledd første punktum skal ”[e]nkepensjon til enke etter arbeidstaker som er blitt nytt medlem av Pensjonskassen etter 1 oktober 1976, ytes etter reglene i

§§ 32-34 dersom enken ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig ikke kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 pst. av grunnbeløpet i folketrygden”. Det følger av bestemmelsen at det ikke skal foretas inntektsprøving dersom avdøde forsørger var medlem av Pensjonskassen før 1. oktober 1976. Man faller da tilbake på regelen i § 32 første ledd om at enken skal ha enkepensjon ”[n]år et mannlig medlem dør”.

Ingen av bestemmelsene om etterlattepensjon i lov om Statens Pensjonskasse omhandler uttrykkelig etterlatte partnere som er registrert i henhold til lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap. Det følger imidlertid av partnerskapsloven § 3 annet ledd at ”[b]estemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere”. Reglene om etterlattepensjon i lov om Statens Pensjonskasse må derfor i utgangspunktet forstås slik at også enker etter kvinnelige partnere har rett til enkepensjon på de vilkår som fremgår av loven. For sammenhengens skyld peker vi på at partnerskapsloven § 3 også innebærer at enkemenn etter mannlige partnere har krav på enkemannspensjon etter reglene i lov om Statens Pensjonskasse.

Spørsmålet er om partnerskapsloven § 3 annet ledd også medfører at enker etter kvinnelige partnere har rett til enkepensjon uten inntektsprøving med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse § 34 a, jf. § 32. Etter ordlyden i § 32 første ledd tilkommer enkepensjon uten inntektsprøving kun en kvinnelig etterlatt av et ”mannlig medlem”. Partnerskapsloven § 3 annet ledd innebærer imidlertid at ordlyden i § 32 ikke uten videre kan være avgjørende. Hensikten bak partnerskapsloven er bl.a. å likestille registrert partnerskap med ekteskap, og motvirke diskriminering av ellers likestilte personer i denne forbindelse. For å realisere formålet må bestemmelser vedrørende ektefellers rettigheter i lovverket i utgangspunktet tolkes slik at de også omfatter registrerte partnere, selv om bestemmelsene etter sin ordlyd bare skulle omtale ektefeller.

Hensynene bak og begrunnelsen for regelen om enkepensjon uten inntektsprøving kan imidlertid tale mot en slik rett for etterlatte etter registrerte partnere. Enkepensjon ble innført første gang i Norge ved lov 31. mai 1873, og gjaldt for enker etter statens bestillingsmænd. Den ble videreført i lov 20. april 1917 § 15, som opprettet en ny pensjonskasse på fullt forsikringsmessig grunnlag. Om formålet med enkepensjonen heter det i forarbeidene til denne loven (Ot.prp. nr. 26 for 1916 side 59):

”Enkepensionens hensigt er at sikre hustruen overfor den eventualitet, at hun paa grund av mandens død mister sit erhverv som husmor i den familie, hvis forsørger manden er.”

Enkepensjonen var ikke gjenstand for inntektsprøving, noe som hang sammen med lovens presumpsjon om at kvinnen arbeidet som husmor i hjemmet, og derfor ikke hadde inntektsgivende arbeid. Reglene om enkepensjon ble videreført i lov 28. juli 1921 nr. 56 om Statens Pensjonskasse § 17, før de ble tatt inn i gjeldende lov om Statens Pensjonskasse (28. juli 1949 nr. 26). I forarbeidene til loven av 1949 nøyer man seg med å vise til den alminnelige regelen om enkepensjon, og at man ønsker å videreføre denne, se Innstilling om Statens Pensjonskasse (avgitt i september 1938) side 83. I loven av 1949 innføres samtidig for første gang ektefellepensjon, se dagjeldende § 40. Ektefellepensjonen var imidlertid betinget av at pensjonskassens styre fant det godtgjort at mannen ble forsørget av den avdøde kvinnen.

Regelen om enkepensjon uten inntektsprøving ble opprettholdt som den alminnelige regel helt frem til 1. oktober 1976, se lov 4. juni 1976 nr. 67 om endringer i lov av 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse og andre lover. Ved denne lovendringen ble den gjeldende ordning med ervervsprøvet etterlattepensjon for både kvinner og menn innført. I forarbeidene vises det til at den tidligere sondringen mellom enkepensjon og ektefellepensjon bygget på sosialt betonte betraktninger som ikke lenger gjorde seg gjeldende. Man ønsket derfor å gjennomføre likestilling mellom kvinner og menn ved å begrense retten til enkepensjon, se Ot.prp. nr. 23 (1975-76) side 2. Av hensyn til Grunnloven §§ 97 og 105 ble den nye ordningen med ervervsprøvet pensjon bare gjort gjeldende for nye medlemmer av Pensjonskassen, dvs. for dem som har blitt medlem etter 1. oktober 1976.

Bakgrunnen for regelen i lov om Statens Pensjonskasse § 32 er således både av sosialpolitisk og grunnlovsmessig karakter: Retten til enkepensjon uten inntektsprøving bygget opprinnelig på tanken om at kvinnen arbeidet i hjemmet som husmor, mens mannen hadde inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet. Dette er en tankegang som er forlatt, og som nok bare gjorde seg gjeldende i forhold til ekteskap. Den reelle begrunnelsen for regelen i dag har sterkere tilknytning til Grunnloven §§ 97 og 105, og står som uttrykk for et prinsipp om at det ikke kan gripes inn i enkelte etablerte rettigheter til ugunst for den berettigede. Vi viser her til Ot.prp. nr. 23 (1975-76) side 3.

Spørsmålet er om enker etter lesbiske partnere kan sies å ha etablert en grunnlovsbeskyttet rett til enkepensjon uten inntektsprøving ved tap av forsørger etter partnerskapsloven, før 1. oktober 1976. Dette er problemstillingen enten man ser det slik at det er tjenestemannens rettigheter, dvs. muligheten til å gi sin partner en pensjon etter at man dør, som er beskyttet, eller partnerens rett til etterlattepensjon. Ordlyden i § 32 første ledd første punktum – som er uendret siden lovens vedtakelse i 1949 – taler klart mot at en slik rett var etablert også for andre former enn ekteskap mellom heterofile. I og med at partnerskapsloven kom over 40 år senere må det legges til grunn at lovgiverne ikke tenkte på problemstillingen i forhold til lesbiske ved utforming av ordlyden. Det må derfor også tas i betraktning om de hensyn som lå til grunn for bestemmelsen om enkepensjon i lov om Statens Pensjonskasse § 32 før endringen i 1976, ville gjort seg gjeldende også  i forhold til enker etter kvinnelige partnere.

Som gjennomgangen av enkepensjonens forhistorie ovenfor viser, var formålet med regelen å erstatte det inntektstapet (mange) kvinner fikk som følge av at forsørgeren døde. Det er i og for seg ikke utelukket at dette også kan gjøre seg gjeldende i forhold til enker etter kvinnelige partnere. Det kjønnsrollemønsteret som lå til grunn for at pensjonen var uavhengig av inntekt, herunder presumpsjonen om at kvinnen arbeidet som husmor, lar seg imidlertid etter vår oppfatning ikke overføre til forholdene i et registrert partnerskap.

Det tidligere systemet med inntektsuavhengig enkepensjon må ses i sammenheng med at mannens pensjon var gjenstand for behovsprøving. Systemet bygde altså på at den ene i forholdet var forsørger, og at dette var kjønnsbestemt. Av praktiske – og ikke av diskriminerende grunner –lar ikke dette seg overføre til registrerte partnere. Dersom retten ble utvidet til også å gjelde for registrerte partnere, ville det medføre at begge parter i et registrert partnerskap ville ha rett til enkepensjon uten inntektsprøving ved partnerens død. Dette gir enkepensjonen et annet innhold og en annen rekkevidde enn det etter vår oppfatning er rettslig grunnlag for. Når en rettighet basert på et slikt syn på forholdene mellom kjønnene fremdeles består, er det som nevnt ovenfor alene på grunn av konstitusjonelle betenkeligheter ved å gi lover tilbakevirkende kraft til ugunst for de berettigede.

Etter vår oppfatning er det derfor ikke grunnlag for å innfortolke en rett til enkepensjon uten inntektsprøving for etterlatte etter registrerte partnere i lov om Statens Pensjonskasse § 32, jf. § 34 a.

Som støtte for denne tolkningen viser vi også til Trygderettens avgjørelse 18. desember 1997 i ankesak nr. 1159/96.

Til toppen