Prop. 107 L (2009-2010)

A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold og status for arbeidet med tilpasning av offentlig tjenestepensjon mv.

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Arbeidsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og forslag til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser og lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.

Departementet foreslår også endringer i lov 13.desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd og lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i enkelte andre lover.

De viktigste forslagene er nødvendige endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som følger av avtalen om videreføring av dagens regler for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret i 2009. Forslagene gjelder fullt ut for årskull til og med 1953-kullet. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering fra 2011. Noen av forslagene er imidlertid ikke avgrenset til disse årskullene, for eksempel forslaget til ny regulering av pensjon under utbetaling.

I kapittel 2 redegjør departementet for bakgrunnen for forslagene. Arbeidet med pensjonsreformen, som omfatter alle deler av pensjonssystemet, har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen. Bakgrunnen for reformen er at pensjonssystemet i framtiden vil bli stilt overfor store utfordringer. Det skyldes en markert aldring i befolkningen og at gjennomsnittlige pensjoner vil øke.

Stortinget inngikk brede forlik om pensjonsreformen gjennom vedtak i 2005 og 2007, og vedtok ved lov 5. juni 2009 nr. 32 blant annet å innføre nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av alderspensjon i folketrygden. Nye opptjeningsregler fases gradvis inn, mens fleksibel alderspensjon fra 62 år og levealdersjustering innføres med virkning fra 2011. Ny regulering innføres fra 2011 for alle alderspensjonister.

Stortingets vedtak i 2005 omhandler også tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden. I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2008 ble partene enige om at tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skulle inngå i tariffoppgjøret i 2009. Partene i offentlig sektor inngikk i forbindelse med tariffoppgjøret i 2009 en avtale om at dagens regler for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden. Forslag til endringer som er nødvendige for å gjennomføre avtalen fra 2009, har vært på høring.

I kapittel 3 redegjøres det for det gjeldende pensjonssystemet for arbeidstakere i offentlig sektor med hovedvekt på alderspensjon. Arbeidstakere i offentlig sektor omfattes i tillegg til folketrygden av tjenestepensjonsordninger og avtalefestet pensjon (AFP).

I kapittel 4 gjør departementet rede for hovedtrekkene i forslagene til tilpasninger av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor til ny alderspensjon i folketrygden. De konkrete forslagene til lovendringer for de lovfestede ordningene fremmes i senere kapitler. Departementet foreslår at både alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger (bruttopensjonen) og samordningsfradraget for alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres. Det foreslås at levealdersjusteringen og samordningen skal skje tidligst fra 67 år. Er alderspensjonen fra folketrygden tatt ut tidligere, skal samordningen skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år. Departementet foreslår at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke til en har kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Departementets forslag innebærer at levealdersjusteringen gjennomføres på hele pensjonen for all opptjening på samme måte som i folketrygden.

Det følger av avtalen fra 2009 at det skal gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening. Departementet foreslår at den individuelle garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet, levealdersjustert og samordnet. Det foreslås at det ved prøving av garantien skal legges til grunn at folketrygdens alderspensjon er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen. For pensjonister med mindre enn full opptjeningstid foreslås det at den individuelle garantien skal gjelde forholdsmessig. Den individuelle garantien på 66 prosent av sluttlønnen sikrer at grunnlovsvernet for opptjente rettigheter er ivaretatt.

Departementet foreslår at oppsatte rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet. Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene og AFP reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Det foreslås videre at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har mottatt alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon skal omregnes ved 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsesalderen til 67 år. Det foreslås at uføre- og etterlattepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år. Fra 67 år reguleres uføre- og etterlattepensjon med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Departementet foreslår i kapittel 5 endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse i tråd med departementets forslag i kapittel 4. Justeringene omfatter blant annet lovfesting av forslagene om levealdersjustering og individuell garanti. Regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag som i dag vedtas særskilt av Stortinget hvert år, foreslås lovfestet ved at en skal benytte de reguleringsfaktorer Kongen skal fastsette etter folketrygdloven. Departementet foreslår også enkelte redaksjonelle endringer i loven.

I kapittel 6 foreslår departementet at det skal gis en ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Regelverket for AFP i statlig sektor henviser i dag til regelverket for AFP i privat sektor, som skal legges om i vesentlig grad fra 2011. Regelverket for AFP i statlig sektor kan ut fra dette ikke lenger henvise til regelverket for AFP i privat sektor. Det foreslås at dagens regelverk for AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse videreføres gjennom den nye loven.

I kapittel 7 foreslås endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. I tråd med departementets forslag i kapittel 4 foreslås det at samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres. Det foreslås videre nye bestemmelser om samordning av offentlig tjenestepensjon med ny AFP i privat sektor. Departementet foreslår også enkelte justeringer, blant annet når det gjelder samordning av etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordningene. Det foreslås også å lovfeste at samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor skal ha ny regulering.

Kapitlene 8 og 9 omhandler forslag til endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. Det foreslås endringer i tråd med departementets forslag i kapittel 4 og forslagene til endringer i lov om Statens pensjonskasse i kapittel 5. I kapittel 10 foreslås visse justeringer i lov 13.desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, i lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og i lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

I kapittel 11 illustreres økonomiske konsekvenser for den enkelte av departementets forslag til nye lovbestemmelser om alderspensjon.

I kapittel 12 gjøres det rede for økonomiske og administrative konsekvenser av departementets forslag. Forslagene medfører betydelige administrative forberedelser i Statens pensjonskasse.

1.2 Videre arbeid med tilpasning av offentlig tjenestepensjon mv.

Departementets forslag i proposisjonen her gjelder som nevnt fullt ut årskull til og med 1953-kullet. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering fra 2011. Årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1958-kullet omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden og av den individuelle garantien fra tariffoppgjøret i 2009. Årskullene fra og med 1959-kullet omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, men ikke av den individuelle garantien. Departementet vil komme tilbake med forslag om tilpasning i reglene for tjenestepensjon og samordning for årskullene fra og med 1954-kullet. For de første årskullene fra 1959-kullet som ikke omfattes av den individuelle garantien vil det bli foretatt en særskilt vurdering av behovet for eventuelle justeringer ut over det som følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009.

Det gjelder i dag særskilte pensjonsordninger for blant annet stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Stortinget vedtok 10.desember 2009 at det skal innføres en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som bygger på hovedlinjene i ny folketrygd og som betegnes »byggeklossmodellen». Pensjonsopptjening gis etter denne modellen for hvert år i form av et prosentvis påslag til pensjonen fra folketrygden. I vedtaket ber Stortinget Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning for å gjennomføre de nye pensjonsordningene. Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har opptjening i dagens pensjonsordning, vil kunne få pensjon dels i ny, dels i dagens ordning. Overgangsordninger som ivaretar hensynet til å beskytte opptjente rettigheter, vil bli foreslått. Det ble også vedtatt at høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor skal ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens Pensjonskasse hvis de velges eller utnevnes etter 1. januar 2011. Departementet vil komme tilbake med nødvendige lovforslag.

Til dokumentets forside