Forsiden

Prop. 107 L (2009-2010)

A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)

Til innholdsfortegnelse

4 Hovedtrekk i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor til ny alderspensjon i folketrygden

4.1 Innledning og sammendrag

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 ble det blant annet innført nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av alderspensjon fra folketrygden. Nye opptjeningsregler fases gradvis inn for personer født fra og med 1954 til og med 1962, og gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. Fleksibel alderspensjon fra 62 år og levealdersjustering innføres med virkning fra 2011, og gjelder for alle som er født fra og med 1943. Ny regulering innføres fra 2011 med virkning for alle alderspensjonister.

Innfasingen av nye opptjenings- og beregningsregler innebærer at alderspensjon fra folketrygden i de første årene etter 2011 er opptjent og blir beregnet med dagens regler. Fleksibilitet og levealdersjustering gjennomføres ved at slik opptjent og beregnet alderspensjon justeres med bruk av forholdstall, se Ot.prp. nr. 37 (2008-2009), særlig kapitlene 5 og 7.

Stortingets vedtak fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 innebærer at offentlig tjenestepensjon, AFP i offentlig sektor og samordningsregelverket skal videreføres, men tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. I første omgang må det foretas tilpasninger i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som er nødvendig i forhold til endringer i folketrygdens alderspensjon som skal gjelde fra 1. januar 2011. I proposisjonen her foreslår departementet endringer i regelverket for de årskullene som vil få sin alderspensjon fra folketrygden i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, det vil si til og med 1953-kullet. For disse årskullene skal som nevnt gjeldende regler for beregning og samordning videreføres med visse tilpasninger. Noen av forslagene er imidlertid ikke avgrenset til disse årskullene, for eksempel forslaget til ny regulering av pensjon under utbetaling. De nye opptjenings- og beregningsreglene i folketrygden, som vil innføres gradvis fra og med 1954-årskullet, vil kreve ytterligere tilpasninger, blant annet i samordningsregelverket. Dette må utredes nærmere, og departementet vil komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer, jf. avsnitt 1.2.

I dette kapitlet gjør departementet rede for hovedtrekkene i tilpasningene av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor til ny alderspensjon i folketrygden. Spørsmålene følges opp med konkrete lovforslag i de senere kapitlene for de enkelte lovfestede ordningene. Enkelte tilpasninger omtales bare i de etterfølgende kapitlene. AFP i offentlig sektor skal videreføres som i dag, men spørsmålet om regulering omtales i sammenheng med regulering av offentlig tjenestepensjon i dette kapitlet.

I samsvar med statsministerens brev av 4. juni 2009 til Riksmeklingsmannen forutsettes det at hovedtrekkene i endringene i reglene for tjenestepensjon i staten blir gjort gjeldende også for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.

I avsnitt 4.2 behandles levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon og tilpasning til fleksibel alderspensjon i folketrygden. Departementet foreslår at både alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger (bruttopensjonen) og samordningsfradraget skal levealdersjusteres ved at både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene divideres med forholdstallet som er fastsatt i folketrygden. Levealdersjusteringen og samordningen skal skje tidligst fra 67 år. I de tilfeller alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere enn 67 år skal samordningen skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år, eventuelt senere dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år. Departementet foreslår videre at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke slik at en kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Det vil si at pensjonen kan øke inntil forholdstallet er 1. Arbeid utover denne alderen vil normalt ikke få betydning for samlet pensjon, bortsett fra tilfeller der pensjonsgrunnlaget blir høyere eller tjenestetiden øker.

I avsnitt 4.3 blir det redegjort for den individuelle garantien som ble avtalt i tariffoppgjøret i 2009 og spørsmålet om sikring av opptjente rettigheter. Den individuelle garantien omfatter personer som pr. 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, og sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Departementet foreslår at garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet, levealdersjustert og samordnet. Det gis et garantitillegg dersom summen av tjenestepensjonen etter samordning og alderspensjonen fra folketrygden, som også er levealdersjustert, blir lavere enn det garanterte nivået på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Departementet foreslår at det ved prøving av garantien skal legges til grunn at folketrygdens alderspensjon er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, skal garantien prøves ved uttaksalderen. Videre foreslår departementet at den individuelle garantien skal gjelde forholdsmessig for personer med mindre enn full opptjeningstid.

Noen høringsinstanser mener at levealdersjusteringen skal gjennomføres på en annen måte enn departementet foreslår. Disse høringsinstansene mener at all tjenestepensjon for opptjening før 1. januar 2011 må beregnes uten levealdersjustering. Dette innebærer at det må foretas en todelt beregning og samordning, der pensjon for opptjeningsår før 1. januar 2011 beregnes uten levealdersjustering, og pensjon for opptjeningsår etter 1. januar 2011 beregnes med levealdersjustering. Det er også stilt spørsmål ved om grunnlovsvernet for opptjente rettigheter per 1. januar 2011 i de offentlige tjenestepensjonsordningene er tilstrekkelig ivaretatt med departementets forslag.

Etter departementets forslag gjennomføres levealdersjusteringen på hele pensjonen uten at en skiller mellom opptjening før og etter 1. januar 2011. Dermed gjennomføres levealdersjusteringen på samme måte som i folketrygden. Departementet viser i denne sammenheng til avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 der det blant annet heter:

«I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres [...] etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.»

Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter ivaretas ved den individuelle garantien som sikrer at samlet pensjon, etter levealdersjustering, er 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening.

I avsnitt 4.4 redegjøres det for regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag i offentlige tjenestepensjonsordninger. Departementet foreslår at oppsatte rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet. Det følger av Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Departementet foreslår i samsvar med dette at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. På samme måte som i folketrygden skal dette gjelde uavhengig av om alderspensjonen er tatt ut ved 67 år eller tidligere fra en særaldersgrense. Departementet foreslår videre at også AFP i offentlig sektor skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Departementet foreslår at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har mottatt alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon skal omregnes ved 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsesalderen til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65 år for medlemmer som har tatt ut AFP før 65 år, og fra 65 år skal ha AFP beregnet som tjenestepensjon.

Uføre- og etterlattepensjon fra folketrygden skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år, da disse pensjonene avløses av alderspensjon. Uføre- og etterlattepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er livsvarige ytelser, og departementet foreslår at disse pensjonene skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år og deretter reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

4.2 Levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon og tilpasning til fleksibel alderspensjon fra folketrygden

4.2.1 Innledning

Det følger av Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og avtalen i tariffoppgjøret i 2009 at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) skal videreføres, men tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal levealdersjusteres på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Dermed vil den enkeltes pensjon ved en gitt uttaksalder bli justert for endringer i befolkningens levealder. I dette avsnittet foreslås det hvordan dagens regler for offentlige tjenestepensjon skal tilpasses levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden.

Det vises til kapittel 3 for en nærmere redegjørelse for de offentlige tjenestepensjonsordningene (bruttoordningene). Det beregnes først en brutto alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, som ved full opptjeningstid utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, normalt sluttlønnen. Bruttopensjonen reduseres (samordnes) deretter med alderspensjon fra folketrygden. Som hovedregel skal det gjøres fradrag i tjenestepensjonen for hele tilleggspensjonen/særtillegget. Det gjelder likevel flere unntak fra hovedregelen. Videre er fradraget for grunnpensjonen 75 prosent av grunnbeløpet (G), mens grunnpensjonen er minst 0,85 G. Systemet innebærer dermed at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid, men på grunn av samordningsreglene vil pensjonisten alltid få noe mer enn bruttogarantien (de såkalte samordningsfordelene).

Som nevnt vil alderspensjon fra folketrygden i de første årene fra 2011 være opptjent og beregnet med dagens regler. Fleksibelt uttak og levealdersjustering gjennomføres ved at opptjent og beregnet pensjon justeres for uttaksalder og forventet gjenstående levetid med bruk av forholdstall som skal fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, se Ot.prp. nr. 37 (2008-2009), særlig kapittel 5 og 7. Det fastsettes forholdstall for hvert årskull for ulike uttaksaldre fra 62 til 75 år. Alderspensjonen deles på forholdstallet. Endringer i forventet levealder fra et årskull til et annet vil påvirke forholdstallene, og endringer i forholdstallene mellom årskullene uttrykker levealdersjusteringen. Dermed må den enkelte arbeide lenger for samme pensjon når levealderen øker. Alternativt kan pensjonen tas ut noe redusert ved samme alder.

Forholdstallet ved 67 år er satt til 1 for 1943-årskullet. Når levealderen øker, vil forholdstallet 1 for etterfølgende årskull inntre ved en høyere alder. Nye årskull etter 1943-kullet må dermed arbeide noe lenger enn foregående kull for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen.

I ny alderspensjon i folketrygden kombineres levealdersjustering med alleårsopptjening og fleksibelt uttak slik at den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å arbeide noe lenger. Den enkelte kan som hovedregel velge uttaksalder fra 62 år. Det følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at dagens offentlige tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skal videreføres. Dette innebærer at dagens uttaksregler videreføres. Det ble imidlertid avtalt å åpne for en begrenset fleksibilitet ved at den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Det ble også avtalt at beregning av tjenestepensjon - herunder samordning med alderspensjon fra folketrygden - skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut.

4.2.2 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo i høringsnotatet av 20. november 2009 at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette er den tidligste alderen personer med ordinær aldersgrense (70 år) kan ta ut pensjonen fra. Departementet foreslo at brutto tjenestepensjon skal beregnes som i dag ut fra pensjonsgrunnlaget, tjenestetid mv. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonen korrigeres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden som tas ut ved 67 år.

Departementet foreslo at også samordningen med alderspensjon fra folketrygden tidligst skal skje ved 67 år. Samordningsfradragene beregnes som i dag, men justeres deretter med forholdstallet. Beregning av pensjon, samordning og levealdersjustering skjer med utgangspunkt i all opptjeningstid.

Avtalen inneholder også en individuell garanti for rettigheter som er opptjent før 2011, og som blant annet omfatter de årskull som berøres av forslagene i denne proposisjonen. Dette er omtalt i avsnitt 4.3.

Forslagene i høringsnotatet innebærer at alderspensjon som tas ut før 67 år fordi stillingen har særaldersgrense, for eksempel 60 år, også levealdersjusteres og samordnes ved 67 år.

I de tilfeller alderspensjon fra folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen, skal tjenestepensjonen ikke påvirkes av at alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere. Departementet foreslo at dette gjennomføres ved at samordningen skjer som om folketrygden var tatt ut ved 67 år, eventuelt senere dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år. Regelen nevnt ovenfor om samordning og levealdersjustering av pensjon etter særaldersgrense gjelder også dersom det er tatt ut folketrygd før 67 år.

Det følger av avtalen at en skal kunne kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Departementet foreslo at dette gjennomføres ved at en ved pensjonsberegningen benytter forholdstallet ved alder for pensjonsuttaket, og inntil bruttopensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Samordningsfradragene skal imidlertid divideres med det faktiske forholdstallet i folketrygden. Det vil også være mulig å kompensere for effekten av levealdersjusteringen hvis en etter å ha gått av med alderspensjon senere ansettes på ny i offentlig sektor. Dette vil blant annet kunne være aktuelt for personer som har gått av med særaldersgrense.

4.2.3 Høringsinstansenes syn

En del høringsinstanser, blant annet HSH, KS, Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO), Oslo kommune og Pensjonskasseforeningen, uttaler seg eksplisitt om forslagene til hovedprinsipper for levealdersjustering og samordning. De fleste er positive til forslagene om levealdersjustering og samordning fra 67 år, herunder også for de tilfeller folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen. Norsk Pensjonistforbund mener at offentlig tjenestepensjon må ses på som en selvstendig pensjon og at opptjente rettigheter ikke kan justeres som en følge av at ny alderspensjon folketrygd er tatt ut før 67 år. NHO mener forslaget om at særaldersgrensepensjoner ikke skal samordnes før 67 år bør være en midlertidig ordning, og at forholdet må vurderes på nytt når nærmere avklaring om håndtering av særaldersgrensene er på plass.

Arbeidstakerorganisasjonene har ikke kommentarer til forslagene om hovedprinsipper for levealdersjustering, uttak og samordning når det gjelder opptjening etter 1. januar 2011, men mener at beregning av tjenestepensjon for opptjening før 1. januar 2011 skal skje separat og uten levealdersjustering, se avsnitt 4.3.

De fleste høringsinstansene har ikke innvendinger mot departementets forslag om at det kan kompenseres for levealdersjusteringen etter 67 år inntil brutto tjenestepensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Forsvar Offentlig Pensjon og endel lokallag i Fagforbundet mener det skal være mulig å øke brutto tjenestepensjon ut over dette.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at det må lages særskilte regler for hvordan personer som har fratrådt ved særaldersgrense skal gis anledning til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Med mindre det lages slike regler, mener organisasjonene at denne gruppen må fritas for levealdersjusteringen. Noen høringsinstanser, herunder Forsvarsdepartementet og Forsvarets Pensjonistforbund, påpeker i denne sammenheng at adgangen til å gjeninntre i medlemspliktig stilling ved 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen er lite realistisk for pensjonister som har fratrådt ved særaldersgrense.

Flere instanser kommenterer forslaget om at samordningsfradraget skal justeres ved å benytte det faktiske forholdstallet i folketrygden. Flere høringsinstanser, herunder arbeidstakerorganisasjonene, Kommunal Landspensjonskasse, Statens pensjonskasse, Finansnæringens Fellesorganisasjon, styret for pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonskasseforeningen mener forslaget er uheldig og i strid med et av hovedmålene med pensjonsreformen. Oslo kommune støtter forslaget i høringsnotatet, og peker på at ettersom det ble avtalt å videreføre dagens bruttoordning, er det rimelig å samordne med faktisk folketrygd.

4.2.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at det ikke har kommet særlige innvendinger mot viktige hovedprinsipper når det gjelder innføring av levealdersjustering og tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden. Arbeidstakerorganisasjonene har ikke kommentert disse hovedprinsippene når det gjelder opptjening etter 1. januar 2011, men ønsker en særskilt beregning og samordning for det som er opptjent tidligere, se avsnitt 4.3. Norsk Pensjonistforbund mener imidlertid at offentlig tjenestepensjon skal kompensere for tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden. Departementet kan ikke se at en slik løsning er rimelig, og viser for øvrig til avtalens ordlyd på dette punktet.

Departementet foreslår at både alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger (bruttopensjonen) og samordningsfradraget skal levealdersjusteres, og at levealdersjusteringen og samordningen skal skje tidligst fra 67 år. I de tilfeller alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere enn 67 år skal samordningen skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år, eventuelt senere dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år. Når det gjelder den nærmere utformingen av reglene for tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden, vises det til de etterfølgende kapitlene.

Departementets forslag i høringsnotatet til utforming av en ordning med kompensasjon for effekten av levealdersjusteringen etter 67 år innebærer at brutto tjenestepensjon kan øke til 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fortsatt arbeid. Det vil si at pensjonen kan øke inntil forholdstallet er 1. Departementet viser til at de fleste høringsinstansene ikke har innvendinger mot forslaget om kompensasjon når det gjelder brutto tjenestepensjon.

Flere høringsinstanser mener imidlertid at samlet pensjon skal øke som følge av at folketrygden øker ved fortsatt arbeid etter at brutto tjenestepensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Departementet viser til at tariffpartene i offentlig sektor ikke ble enige om å innføre fleksibelt nøytralt uttak av offentlig tjenestepensjon, men å videreføre dagens bruttoordning som blant annet innebærer at en ikke får høyere pensjonsnivå utover full opptjening selv om en fortsetter i arbeid. Å begrense samordningsfradragene når forholdstallet i folketrygden er lavere enn 1 ville medført at det ble innført fleksibilitet oppover i de offentlige tjenestepensjonsordningene, og vi ville fått en ny samordningsfordel. Departementet viser for øvrig til at det som hovedregel skal være samsvar mellom samordningsfradragene og den folketrygden som utbetales.

Departementet foreslår at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke til en har kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Det vil si at pensjonen kan øke inntil forholdstallet er 1. Departementet foreslår videre at opptjening av tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden ut over dette ikke får konsekvenser for samlet pensjon. Dette er ikke til hinder for at pensjonen kan øke som følge av at pensjonsgrunnlaget blir høyere eller at tjenestetiden øker.

Enkelte høringsinstanser kommenterer spørsmålet om mulighet for kompensasjon for levealdersjustering for personer med særaldersgrense. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for en særskilt behandling av personer med særaldersgrense som i utgangspunktet har en gunstigere tjenestepensjon enn andre. For øvrig vil alle årskull som omfattes av forslagene i proposisjonen her ha en individuell garanti som sikrer en samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning ved 67 år på 66 prosent ved full opptjeningstid. Det vil si at pensjonister med særaldersgrense i de aktuelle årskullene er garantert å beholde samme pensjonsnivå etter levealdersjusteringen som før 67 år.

4.3 Nærmere om innføring av levealdersjustering - individuell garanti

4.3.1 Innledning

Levealdersjusteringen av offentlig tjenestepensjon som omtalt i avsnitt 4.2 innebærer at offentlig tjenestepensjon på samme måte som alderspensjon fra folketrygden reduseres ved gitt uttaksalder dersom levealderen øker. Avtalen fra tariffoppgjøret 2009 inneholder imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene per 1. januar 2011. Det heter i avtalen:

«Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.»

Garantien gjelder dermed for alle årskull født til og med 1958. Det vil si at garantien gjelder for alle som omfattes av lovforslagene i denne proposisjonen.

4.3.2 Departementets høringsforslag

Som det går fram av avsnitt 4.2 over, gjennomføres levealdersjusteringen ved at både bruttopensjon og samordningsfradragene levealdersjusteres ved bruk av forholdstallene i folketrygden. Samordningen foretas for øvrig på samme måte som i dag. Dermed videreføres også de såkalte samordningsfordelene, det vil si at ikke hele folketrygden går til fradrag i bruttopensjonen. Samordningsfordelene innebærer at samlet pensjon ved full opptjeningstid i dag alltid blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Størrelsen på samordningsfordelene varierer fra person til person, og avhenger blant annet av sivilstand og i hvor stor grad en har hatt inntekt som ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen.

I høringsnotatet la departementet til grunn at den individuelle garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet, det vil si etter at både bruttopensjonen og samordningsfradraget er levealdersjustert. For øvrig gjennomføres samordningen etter dagens regler. Dersom summen av tjenestepensjonen etter samordning og alderspensjonen fra folketrygden blir lavere enn det garanterte nivået på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, skal det gis et garantitillegg slik at samlet pensjon blir 66 prosent. Det ble videre foreslått at de som ikke har full opptjening, skal ha en forholdsmessig garanti. Ved prøving av garantien legges det til grunn at folketrygdens alderspensjon er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, ble det foreslått at garantien skal prøves på uttakstidspunktet.

Departementets forslag til konkretisering av den individuelle garantien innebærer at garantien prøves mot samlet pensjon. Dermed omfatter garantien både rettigheter opptjent før og rettigheter opptjent etter 1. januar 2011. Siden pensjonsgrunnlaget ofte vil øke, til dels betydelig, vil garantien i mange tilfeller gi mer enn om den bare skulle dekke opptjente rettigheter pr. 1. januar 2011.

Departementet viste i høringsnotatet til at personer født i 1959 eller senere ikke er omfattet av garantien, og at det vil bli forskjeller i årlig pensjon mellom personer født i 1958 og etterfølgende årskull. Det ble vist til at dette vil bli vurdert i forbindelse med at det utarbeides regler for personer født i 1954 eller senere.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

Mange av høringsinstansene har ikke kommentarer til forslaget om individuell garanti. Blant de høringsinstanser som er enige i den foreslåtte garantien, stiller noen, herunder HSH og Spekter, spørsmål ved om det er riktig å gi personer uten full opptjening en individuell garanti. HSH stiller også spørsmål ved om garantien bør gjelde for oppsatte rettigheter og for personer som har tatt ut AFP eller alderspensjon etter særaldersgrense.

Arbeidstakerorganisasjonene, Landslaget for offentlige pensjonister og Forsvar Offentlig Pensjon mener den individuelle garantien ikke er nok for å sikre grunnlovsvernet for opptjente rettigheter. Arbeidstakerorganisasjonene uttaler blant annet at

«grunnlovsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved den individuelle garantien. En slik beregningsmetode tar ikke hensyn til det prinsipielle utgangspunktet at opptjente rettigheter per 1.1.2011 ikke skal kunne reduseres ved levealderjustering.»

Arbeidstakerorganisasjonene mener at all tjenestepensjon for opptjening før 1. januar 2011 må beregnes uten levealdersjustering. Dette innebærer etter arbeidstakerorganisasjonenes mening at det må foretas en todelt beregning og samordning, der pensjon for opptjeningsår før 1. januar 2011 beregnes uten levealdersjustering, og pensjon for opptjeningsår etter 1. januar 2011 beregnes med levealdersjustering. Arbeidstakerorganisasjonene uttaler at «med en todelt beregningsmåte reduseres betydningen av den individuelle garantien.»

4.3.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at det er stilt spørsmål ved om den individuelle garantien skal omfatte personer uten full opptjening, og om den skal gjelde for oppsatte rettigheter og personer som har tatt ut AFP eller alderspensjon etter særaldersgrense. Selv om det står i avtalen at garantien sikrer «66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening», kan ikke departementet se at det er rimelig å begrense garantien i forhold til personer med mindre enn 30 års opptjening. Det vises til at forholdsmessig beregning etter tjenestetid er et grunnleggende prinsipp ved beregning av tjenestepensjon. Departementet kan heller ikke se at det er grunnlag for å avgrense garantien i forhold til personer som har tatt ut AFP eller alderspensjon etter særaldersgrense. Det følger av dagens regelverk at slike pensjonister har samme rettigheter til tjenestepensjon som andre. Departementet foreslår at den individuelle garantien for personer i de aktuelle årskullene skal gjelde forholdsmessig for personer med mindre enn full opptjeningstid, og at den skal gjelde for alle alderspensjonister med offentlig tjenestepensjon.

Videre foreslår departementet at garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet og samordnet etter dagens regler og levealdersjustert. Dette innebærer at det gis et garantitillegg dersom summen av tjenestepensjonen etter samordning og alderspensjonen fra folketrygden blir lavere enn det garanterte nivået på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget slik at samlet pensjon blir 66 prosent. Departementet foreslår at det ved prøving av garantien legges til grunn at folketrygdens alderspensjon er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, skal garantien prøves på uttakstidspunktet.

Departementets forslag innebærer at tjenestepensjonen som utgangspunkt beregnes på vanlig måte med utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget, normalt sluttlønnen, og opptjeningstiden. Det at sluttlønnen legges til grunn innebærer at garantien også anvendes på tjenestetid som er opptjent før 1. januar 2011. Departementets forslag innebærer videre at levealdersjusteringen gjennomføres på hele pensjonen uten at en skiller mellom opptjening før og etter 1. januar 2011. Levealdersjusteringen er dermed gjennomført på samme måte for alderspensjon fra folketrygden. Departementet viser i den sammenheng til avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 der det blant annet heter:

«I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres [...] etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.»

Departementet viser til at det er stilt spørsmål ved om grunnlovsvernet for opptjente rettigheter per 1. januar 2011 i de offentlige tjenestepensjonsordningene er tilstrekkelig ivaretatt ved departementets forslag, jf. forbudet i Grunnloven § 97 mot å gi lover tilbakevirkende kraft.

Justisdepartementets lovavdeling har flere ganger uttalt seg om pensjonsrettigheters grunnlovsvern. Det er på det rene at Grunnloven § 97 etter omstendighetene gir vern mot at lovgivningen for framtiden svekker bestående rettslige posisjoner, herunder rett til pensjon. Dette gjelder både pensjoner fra folketrygden og statlige og kommunale tjenestepensjoner. Offentlige tjenestepensjoner har imidlertid et sterkere vern enn pensjonsrettigheter etter folketrygdloven. Dette har sammenheng med at retten til tjenestepensjonen for medlemmet selv sees på som en del av arbeidsavtalen.

Utgangspunktet er at rettigheter som er opparbeidet i offentlige tjenestepensjonsordninger, må komme den berettigede til gode i samsvar med det som følger av eksisterende avtaler og lovverk. Dette betyr imidlertid ikke at ethvert inngrep i offentlige tjenestepensjoner med virkning for opptjente rettigheter, uten videre er avskåret. For eksempel kan tjenestepensjonen reduseres samtidig som det skjer utbetaling fra en annen pensjonsordning slik at pensjonisten får det beløpet han har krav på etter tjenestepensjonsordningens regelverk. Dette ble slått fast av Høyesterett i den såkalte statspensjonistdommen (Rt. 1962 s. 332). I den saken førte samordningen av statspensjonen med den daværende alderstrygden til at statspensjonen ble redusert, men pensjonistene fikk et tilsvarende beløp (som oftest mer) fra alderstrygden. Reduksjonen ble således fullt ut erstattet av alderstrygden slik at statspensjonistene fikk den pensjonen de hadde rettskrav på etter tjenestepensjonsordningen, og samordningen var derfor ikke grunnlovsstridig.

Det særlige grunnlovsvernet for offentlige tjenestepensjonsordninger gjelder det beløp som pensjonisten har krav på etter tjenestepensjonsordningens regelverk, det vil si 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid (bruttogarantien). Reglene om samordning med folketrygden innebærer at samlet pensjon ved full opptjeningstid alltid blir høyere enn bruttogarantien. Det overskytende beløpet (samordningsfordelene) er i realiteten ikke ytelser som stammer fra tjenestepensjonsordningen, men fra folketrygden. Lovavdelingen har uttalt at vernet for slike samordningsfordeler ikke er like sterkt som for bruttogarantien som er direkte forankret i tjenestepensjonsordningen. Vernet for samordningsfordelene må i stedet forankres i de samme betraktningene som ligger til grunn for grunnlovsvernet for folketrygdens pensjonsytelser. Dette vernet er ikke av en slik karakter at enhver endring til ugunst for dem som omfattes, vil være grunnlovsstridig. Etter en dom i Høyesterett inntatt i Rt. 1996 s. 1415 (Borthen), er det avgjørende for om en endring i folketrygden er i strid med Grunnloven § 97, om den innebærer «klart urimelig eller urettferdig» tilbakevirkning. Det må dermed foretas en avveining mellom forskjellige hensyn. Høyesterett uttaler i den såkalte Borthen-saken:

«Det vil bare være de kvalifiserte eller åpenbare tilfeller av urimelighet og urettferdighet som kan rammes.»

I en uttalelse 7. mai 2003 til Pensjonskommisjonen (inntatt som vedlegg 5 til NOU 2004: 1) uttaler Lovavdelingen (notatet punkt 3.3):

«I praksis vil en rekke pensjonister motta noe mer i tjenestepensjon enn det som følger av den såkalte bruttogarantien [...]. Et særlig spørsmål er hvor langt Grunnloven §§ 97 og 105 er til hinder for at slike tillegg helt eller delvis fjernes [...]. Dette overskytende beløpet er i realiteten ikke ytelser som stammer fra tjenestepensjonsordningen, men fra folketrygdsystemet. Ut fra dette kan vernet ikke være like sterkt som for bruttogarantien som er direkte forankret i tjenestepensjonsordningen. Vernet må i stedet forankres i de samme betraktningene som ligger til grunn for grunnlovsvernet for folketrygdens pensjonsytelser for øvrig [...]. Dette innebærer at det må være atskillig rom for justeringer av dette tillegget i forbindelse med en reform.»

Et særskilt spørsmål er om offentlig ansatte også har vern for forventninger om framtidig opptjening, det vil si å fortsette opptjeningen etter samme regler som i dag. I uttalelsen av 7. mai 2003 fra Lovavdelingen heter det om dette at etter Lovavdelingens syn «vil omlegging av eksisterende opptjeningsordninger med virkning fremover i tid neppe skape problemer i forhold til Grunnloven.»

Departementets forslag om beregning, samordning og levealdersjustering av tjenestepensjon fra 1. januar 2011 innebærer at det i utgangspunktet foretas full levealdersjustering av tjenestepensjonen uansett når den er opptjent. Levealdersjusteringen er dermed gjennomført på samme måte som for alderspensjon fra folketrygden der det ikke skilles mellom opptjening før og etter 1. januar 2011. Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter ivaretas ved den individuelle garantien som sikrer at samlet pensjon, etter levealdersjustering, er 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening. Grunnloven verner den økonomiske verdien av en rettighet, ikke en bestemt beregningsmåte. Hvorvidt hele eller deler av pensjonen levealdersjusteres er ikke i seg selv avgjørende for spørsmålet om grunnlovsvern for opptjente rettigheter. Så lenge pensjonisten får en samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen som er minst like stor som beløpet som følger av bruttogarantien, oppstår det uansett ikke problemer etter Grunnloven. Den individuelle garantien sikrer nettopp dette, og departementet mener derfor at grunnlovsvernet for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene per 1. januar 2011 er ivaretatt.

Departementets forslag om beregning, samordning og levealdersjustering av tjenestepensjon fra 1. januar 2011 for årskullene til og med 1953-kullet innebærer videre at samordningsfordelene blir redusert på grunn av levealdersjusteringen. Som nevnt vil en reduksjon av slike samordningsfordeler bare være i strid med Grunnloven § 97 dersom dette innebærer «klart urimelig eller urettferdig» tilbakevirkning. Blant annet på bakgrunn av at det er tale om relativt begrensede reduksjoner i årlige pensjonsutbetalinger og hensynet til tilpasning av de offentlige tjenestepensjonene til det systemet som er vedtatt for den alminnelige folketrygdpensjonen, legger departementet til grunn at Grunnloven ikke vil være til hinder for en slik reduksjon av de fordelene som oppnås ved samordning av offentlige tjenestepensjoner med folketrygdpensjonen. Dette er i samsvar med pensjonsforliket fra 2005 der det heter at offentlige tjenestepensjonsordninger skal levealdersjusteres. Departementets forslag innebærer således at offentlig ansatte bidrar til å styrke bærekraften i pensjonssystemet allerede fra 2011 samtidig som grunnlovsvernet for opparbeidede rettigheter til tjenestepensjon ivaretas. Departementet mener for øvrig at forslaget om beregning, samordning og levealdersjustering av tjenestepensjon fra 1. januar 2011 er i samsvar med avtalen i lønnsoppgjøret.

Den todelte beregningsmåten som arbeidstakerorganisasjonene har tatt til orde for, vil innebære at offentlig ansatte i stor grad skjermes for den vedtatte levealdersjusteringen i folketrygden. Dette skyldes for det første at brutto tjenestepensjon med deres forslag ikke vil bli levealdersjustert for opptjeningstid før 1. januar 2011. For det andre innebærer arbeidstakerorganisasjonenes forslag at tjenestepensjonen vil kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden for den samme opptjeningstiden.

Departementets forslag i proposisjonen her omfatter som nevnt årskull til og med 1953-kullet som fullt ut omfattes av dagens opptjeningsregler i folketrygden. Årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1958-kullet omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden og av den individuelle garantien fra tariffoppgjøret i 2009. Årskullene fra og med 1959-kullet omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, men ikke av den individuelle garantien. Departementet vil komme tilbake med forslag om tilpasning i reglene for tjenestepensjon og samordning for årskullene fra og med 1954-kullet.

For de første årskullene fra 1959-kullet som ikke omfattes av den individuelle garantien vil det bli foretatt en særskilt vurdering av behovet for eventuelle justeringer ut over det som følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009.

4.4 Regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag

4.4.1 Innledning

I samsvar med Stortingets pensjonsforlik fra 2005 heter det i avtalen i tariffoppgjøret 2009 at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal «reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.»

Hovedreglen for regulering av alderspensjon fra folketrygden under utbetaling fra 2011 er at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Uføre- og etterlattepensjoner skal fortsatt reguleres med lønnsveksten.

4.4.2 Departementets høringsforslag

Siden tjenestepensjon under opptjening følger den enkeltes lønn, er det i utgangspunktet ikke behov for regler om regulering av tjenestepensjon under opptjening. Det er likevel behov for å fastsette hvordan pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) skal reguleres for dem som slutter i offentlig tjeneste før de har rett til pensjon (oppsatt pensjon). Departementet foreslo i høringsnotatet at oppsatt pensjon skal reguleres på samme måte som pensjoner under opptjening i folketrygden, det vil si med lønnsveksten.

Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene under utbetaling skal etter avtalen ha samme regulering som i folketrygden, det vil si at den skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent (ny regulering). Siden det er pensjonsgrunnlaget som er utgangspunktet for beregning av alderspensjon under utbetaling, foreslo departementet at pensjonsgrunnlaget skal ha ny regulering.

Departementet foreslo i høringsnotatet at AFP skal ha ny regulering på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Departementet foreslo videre at også pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen for personer som har tatt ut AFP skal ha ny regulering på samme måte som for andre alderspensjonister.

Departementet foreslo i høringsnotatet at uføre- og etterlattepensjoner reguleres på samme måte som i folketrygden, det vil si med lønnsveksten. Ettersom disse pensjonene i de offentlige tjenestepensjonsordningene ytes ut over 67 år, ba departementet om høringsinstansenes syn på om uføre- og etterlattepensjoner bør reguleres med lønnsveksten fram til 67 år, og deretter få ny regulering.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som uttaler seg om forslaget om regulering av oppsatte rettigheter, er enige i forslaget i høringsnotatet om at disse skal lønnsreguleres fram til uttakstidspunktet.

Landslaget for offentlige pensjonister, Forsvar Offentlig Pensjon og en del lokallag i Fagforbundet, går imot forslagene i høringsnotatet om regulering av AFP under utbetaling og regulering av pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen i perioden som AFP-pensjonist. KS mener derimot at det er naturlig at AFP skal reguleres som alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon, det vil si ha ny regulering.

Arbeidstakerorganisasjonene gir uttrykk for at de ikke fullt ut deler den forståelsen av avtalen departementet legger til grunn med hensyn til regulering. Organisasjonene mener alle ytelser fra offentlig tjenestepensjon som utbetales før 67 år (alderspensjon etter særaldersgrense, AFP, uføre- og etterlattepensjon) skal lønnsreguleres fram til 67 år. Det samme gjelder regulering av pensjonsgrunnlaget for de som mottar ytelser før 67 år.

Etter organisasjonenes oppfatning framgår det ikke av avtaleteksten eller forarbeidet som lå til grunn for tariffoppgjøret og meklingen at pensjonsgrunnlaget skal ha ny regulering. Organisasjonene hevder at departementets forslag vil innebære «en betydelig svekkelse over tid av de ytelsene den enkelte skal leve av, sammenliknet med dagens lønnsregulering via grunnbeløpet.»

Når det gjelder regulering av alderspensjon etter særaldersgrense, hevder organisasjonene at «Avtalen av 4. juni slår fast at underregulering [ny regulering] skal skje fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Dette vil for særaldersgrensepensjonister [...] først inntreffe fra fylte 67 år, når samordningen skjer.» De mener også at forslaget «bryter med forutsetningen om at det ikke skal foretas endringer for særaldersgrenser.» Organisasjonene hevder videre at «Ytelsen som tjenestepensjonsordningen utbetaler fra det tidspunkt en fratrer som følge av særaldersgrense til en går over på alderspensjon må sees på som en kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt [...].»

Arbeidstakerorganisasjonene uttaler om regulering av pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen for AFP-pensjonister at det relevante er å sammenlikne med regulering av oppsatte rettigheter og uførepensjon, det vil si ytelser som skal lønnsreguleres. Dette vil etter organisasjonenes syn være mest i tråd med en videreføring av dagens AFP-ordning.

Flere sentrale høringsinstanser, herunder arbeidstakerorganisasjonene , Spekter, KS , Statens pensjonskasse og Finansnæringens Fellesorganisasjon, går inn for at uføre- og etterlattepensjoner i offentlig tjenestepensjon bør reguleres med lønnsveksten fram til 67 år, og deretter få ny regulering. Kommunal landspensjonskasse og styret for pensjonsordningen for sykepleiere påpeker at det vil være upraktisk om disse ytelsene ikke reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden (som ytelsene skal samordnes med). Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Forsvar Offentlig Pensjon og en del lokallag i Fagforbundet, mener uførepensjon fortsatt må reguleres med lønnsveksten fram til 70 år.

4.4.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at oppsatte rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene reguleres med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet. Det vises til at de høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, er enige i dette.

Departementet viser til at flere høringsinstanser har innvendinger mot at all alderspensjon fra tjenestepensjonsordningene og AFP i offentlig sektor skal ha ny regulering, og mener at ny regulering først skal skje fra 67 år.

Arbeidstakerorganisasjonene argumenterer med at pensjon etter særaldersgrense ikke er en alderspensjon, og dermed ikke skal reguleres som alderspensjon. Departementet kan ikke se at dette medfører riktighet. For eksempel går det klart fram av lov om Statens pensjonskasse at slike pensjoner er alderspensjoner. Departementet viser for øvrig til at det innføres ny regulering i folketrygden fra 2011 for all alderspensjon. Det gjelder uavhengig av om pensjonen tas ut fra 62 år eller senere. Departementet mener det følger av Stortingets vedtak og avtalen at all alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal ha ny regulering uavhengig av uttaksalder. Departementet foreslår i samsvar med dette at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Etter departementets syn skal også AFP i offentlig sektor få ny regulering fra 2011. Regulering av AFP i offentlig sektor er verken omtalt i pensjonsforliket eller i avtalen i tariffoppgjøret. Utgangspunktet for departementets vurdering er, slik det er uttrykt i avtalen fra 2009, å videreføre dagens ordning med nødvendige tilpasninger. Departementet viser til at AFP alltid har vært regulert som alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Dette er forutsatt i forarbeider til den statlige AFP-ordningen, og det følger blant annet også av hovedtariffavtalen i staten. Departementet kan ikke se noen rimelig grunn til at AFP i offentlig sektor fra 2011 skal reguleres bedre enn ordinære alderspensjoner. For øvrig skal all AFP i privat sektor fra 2011 også ha ny regulering. Departementet foreslår at AFP i offentlig sektor reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Spørsmålet om regulering av pensjonsgrunnlaget i de offentlige tjenestepensjonsordningene for personer som tar ut pensjon før 67 år, er heller ikke omtalt i avtalen fra tariffoppgjøret. Flere høringsinstanser mener at pensjonsgrunnlaget i slike tilfeller må lønnsreguleres fram til 67 år.

Det er i dag en klar sammenheng mellom regulering av pensjonsgrunnlag og pensjoner under utbetaling. Det betyr at de som tar ut pensjon etter særaldersgrense gjennom reguleringen av pensjonsgrunnlaget også får regulert pensjonen. Siden all tjenestepensjon i offentlig sektor i dag reguleres likt, får også personer som mottar alderspensjon etter særaldersgrense lik regulering av både pensjon og pensjonsgrunnlag. Det samme gjelder personer som mottar AFP. Det har dermed liten betydning for pensjonen fra 67 år om en har mottatt alderspensjon etter særaldersgrense eller AFP før 67 år.

Når pensjoner under utbetaling skal reguleres noe svakere enn lønnsveksten, vil de som blir pensjonister tidlig fordi de har særaldersgrense eller har tatt ut AFP, få sitt pensjonsgrunnlag regulert på denne måten i flere år enn andre. For eksempel vil den gruppen som går av med alderspensjon ved 60 år, få sju flere år med slik regulering enn de som går av ved 67 år.

Som det framgår av avsnitt 4.2 foreslår departementet at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal samordnes med folketrygdens alderspensjon ved 67 år. Opptjente rettigheter til alderspensjon fra folketrygden skal reguleres i samsvar med lønnsveksten fram til pensjonen tas ut. Dersom pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen for dem mottar alderspensjon eller AFP før 67 år reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent, vil pensjonsgrunnlaget for disse pensjonistene reguleres svakere enn den alderspensjonen det skal samordnes med fra 67 år. Dermed vil netto tjenestepensjon ved 67 år påvirkes både av svakere regulering av bruttopensjonen og av at samordningsfradragene relativt sett får en bedre regulering enn bruttopensjonen.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet at pensjonsgrunnlaget for pensjonister med alderspensjon etter særaldersgrense eller AFP omregnes ved 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsesalderen til 67 år. Det innebærer at brutto alderspensjon beregnes på nytt, levealdersjusteres og samordnes med alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde ved 65 år for medlemmer som har tatt ut AFP før 65 år, og fra 65 år skal ha AFP beregnet som tjenestepensjon.

Regulering av uføre- og etterlattepensjoner fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er ikke omtalt i avtalen i tariffoppgjøret. I folketrygden skal slike pensjoner fortsatt reguleres med lønnsveksten. Alle de sentrale høringsinstansene har gått inn for at uføre- og etterlattepensjoner fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år, og deretter reguleres som alderspensjon under utbetaling, det vil si med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Denne løsningen sikrer lik regulering av ytelser fra folketrygden og tjenestepensjonsordningene som utbetales samtidig. Med denne løsningen får uførepensjonister samme regulering som andre fra 67 til 70 år. Departementet slutter seg til de synspunkter som har kommet fram, og foreslår at uføre- og etterlattepensjoner fra 67 år skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

Til dokumentets forside