Forsiden

Prop. 107 L (2009-2010)

A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)

Til innholdsfortegnelse

5 Endringer i lov om Statens Pensjonskasse

5.1 Innledning

Tjenestepensjonen i staten er lovfestet gjennom lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse. Departementet foreslår i tråd med en anbefaling fra Språkrådet at skrivemåten endres slik at Statens pensjonskasse skrives med liten p i pensjonskasse, se punkt 5.7.4.

I dette kapitlet foreslås justeringer i lov om Statens Pensjonskasse i tråd med departementets forslag i kapittel 4. De nødvendige justeringer i samordningsregelverket behandles i kapittel 7. I dette kapitlet foreslås også en del tilpasninger utover det som følger av kapittel 4.

Departementets foreslag i kapittel 4 om justert beregning og levealdersjustering følges opp i avsnitt 5.2. Avsnitt 5.3 omhandler den individuelle garantien, mens regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag omhandles i avsnitt 5.4.

I avsnitt 5.5 foreslås enkelte justeringer i forbindelse med overgangen fra uføre- til alderspensjon. Avsnitt 5.6 gjelder forholdet mellom AFP beregnet som tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden. I avsnittet for øvrig og i avsnitt 5.7 foreslås enkelte mindre justeringer i lov om Statens pensjonskasse.

Departementet foreslår også enkelte redaksjonelle endringer i lov om Statens Pensjonskasse. Departementet foreslår at nåværende § 21 og § 22 slås sammen, og at nåværende § 24 blir § 23 slik at levealdersjusteringen reguleres i § 24. Den individuelle garantien foreslås regulert i ny § 24 a.

5.2 Endringer i beregningsreglene - levealdersjustering

I og med at dagens bruttoordning skal videreføres, skal også de sentrale bestemmelsene om beregning av alderspensjon fra Statens pensjonskasse videreføres. Det må imidlertid foretas en del endringer i lov om Statens Pensjonskasse siden det skal foretas enkelte tilpasninger i alderspensjonen.

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse skal levealdersjusteres på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering betyr at den enkeltes pensjon med gitt uttaksalder justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjustering skal skje på samme måte som for alderspensjon fra folketrygden. Det innebærer at alderspensjonen for de årskullene forslagene her gjelder, skal divideres med et forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Alderspensjonen fra Statens pensjonskasse skal tidligst levealdersjusteres fra fylte 67 år, se kapittel 4. Det innebærer at levealdersjusteringen skal skje fra denne alderen også dersom alderspensjonen er utbetalt fra en tidligere alder fordi medlemmet har aldersgrense lavere enn 70 år (særaldersgrense).

Det vises til lovforslaget § 24 første til tredje ledd.

Forslaget om levealdersjustering foranlediger enkelte presiseringer i loven. I § 22 om regler for beregning av alderspensjon er det tatt inn en presisering om at pensjonen skal levealdersjusteres, se forslag til nytt tredje ledd. Tilsvarende presisering for oppsatt pensjon foreslås tatt inn i § 23 nytt tredje ledd. Det foreslås også en presisering av at barnetillegg skal beregnes av alderspensjonen etter levealdersjustering, se § 22 fjerde ledd første og annet punktum.

Alderspensjonen til et medlem av Statens pensjonskasse som for eksempel er født i 1949, og som tar ut alderpensjon ved fylte 67 år, skal divideres med et forholdstall som blir fastsatt i løpet 2010. De første årskullene som kan ta ut pensjon etter 1. januar 2011 vil i noen grad skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de senere årene ved at levealdersjusteringen fases gradvis inn. For eksempel skal forholdstallet ved 67 år for årskullene fra 1943 til og med 1949 ikke øke mer enn 0,5 prosent fra et årskull til det neste, se folketrygdloven § 19-7. Forholdstallet for 1949-kullet ved 67 år er anslått til 1,030. Dersom brutto alderspensjon for en person i 1949-kullet er 250 000 kroner før levealdersjustering, vil forholdstallet føre til at pensjonen reduseres til 242 718 kroner ved 67 år.

Det følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i stilling ut over 67 år. Som utgangspunkt skal det ved beregning av pensjonen benyttes forholdstallet ved den alderen vedkommende fratrer stillingen. Departementet foreslår imidlertid at det ikke kan benyttes et lavere forholdstall enn 1, se kapittel 4. Medlemmet i eksempelet over kan for eksempel velge å utsette uttaket av pensjon til fylte 68 år da forholdstallet er anslått til 0,974. Vedkommendes alderspensjon skal likevel divideres med forholdstallet 1 slik at pensjonen blir 250 000 kroner. Dette tilsvarer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget slik at det er kompensert for levealdersjusteringen.

Det vises til lovforslaget § 24 fjerde ledd.

Reglene for levealdersjustering må tilpasses de tilfeller der en fratrer stillingen delvis og tar ut pensjon i forhold til den stillingsandelen som er fratrådt. Det foreslås at den delen av pensjonen som tas ut, beregnes med forholdstallet ved alder for uttaket. Tilsvarende skal den resterende delen av pensjon som tas ut senere, beregnes med forholdstallet som da er aktuelt. Det foreslås en hjemmel i loven, slik at departementet kan gi forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.

Det vises til lovforslaget § 24 sjette og sjuende ledd.

5.3 Individuell garanti

Hovedinnholdet i den individuelle garantien følger av avtalen i tariffoppgjøret i 2009. Det vises til avsnitt 4.3 der departementet foreslår hvordan garantien nærmere skal utformes. I dette avsnittet foreslår departementet at bestemmelsen om individuell garanti tas inn i ny § 24 a i lov om Statens pensjonskasse.

Garantien gjelder for alle årskull som er omfattet av lovforslagene her, det vil si årskullene til og med 1953-kullet. Garantien skal sikre et garantert pensjonsnivå for personer som pr. 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, jf. forslaget til § 24 a første ledd.

Garantien, som tidligst gjelder fra 67 år, skal anvendes på summen av den alderspensjonen som utbetales fra Statens pensjonskasse og alderspensjonen fra folketrygden, jf. forslag til § 24 a annet ledd. Brutto tjenestepensjon vil da være levealdersjustert og samordnet med folketrygden. Som det framgår av kapittel 7 vil også samordningsfradragene være levealdersjustert. Det samme gjelder alderspensjon fra folketrygden.

Den individuelle garantien skal sikre et garantert samlet pensjonsnivå ved fylte 67 år på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full tjenestetid. Som omtalt i kapittel 4 foreslår departementet at det også gis en garanti til personer som ikke har full tjenestetid i Statens pensjonskasse. Det garanterte pensjonsnivået skal da utgjøre et forholdsmessig beløp avhengig av tjenestetiden.

Det vises til lovforslaget § 24 a tredje ledd.

Garantibestemmelsen kommer til anvendelse dersom samlet pensjon kommer under det garanterte nivået. I slike tilfeller skal det utbetales et garantitillegg slik at samlet pensjon inklusive garantitillegget kommer opp på garantinivået. Departementet foreslår at eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved anvendelse av garantiregelen.

Det vises til lovforslaget § 24 a fjerde ledd.

Fordi folketrygdens alderspensjon fra 2011 kan tas ut fleksibelt fra 62 år, vil folketrygden kunne være tatt ut før garantien skal prøves ved 67 år. Dette kan gjelde både for ordinær alderspensjon fra Statens pensjonskasse som tas ut ved 67 år og for alderspensjon fra Statens pensjonskasse som er tatt ut tidligere etter særaldersgrense. I slike tilfeller skal samordningen gjennomføres fra 67 år som om alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut ved 67 år, se kapittel 7. Dette gjennomføres ved at alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen beregnes som basispensjon og divideres med forholdstallet ved 67 år. Dette betyr at garantiberegningen gjennomføres som om både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen var tatt ut ved 67 år. For personer som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, må det foretas en særskilt beregning av garantibeløpet slik at tjenestepensjonsordningen ikke kompenserer for tidlig uttak av folketrygden. Både ved beregningen av samordningsfradragene, se kapittel 7, og ved fastsettelsen av den alderspensjonen fra folketrygden som inngår i garantiberegningen, divideres basispensjonen fra folketrygden med forholdstallet ved 67 år.

Det vises til lovforslaget § 24 a femte ledd.

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, gjennomføres garantiberegningen som om begge pensjonene var tatt ut ved uttaksalderen for tjenestepensjonen. Også i slike tilfeller kan alderspensjonen fra folketrygden være tatt ut tidligere enn tjenestepensjonen, slik at den faktiske alderspensjonen fra folketrygden vil være mindre enn den som inngår i garantiberegningen. Både ved beregningen av samordningsfradragene og ved fastsettelsen av den folketrygden som inngår i garantiberegningen, divideres basispensjonen fra folketrygden med forholdstallet ved uttaksalderen for tjenestepensjonen. For medlemmer av Statens pensjonskasse som går over fra uførepensjon til alderspensjon senere enn 67 år, benyttes likevel den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.

Det vises til lovforslaget § 24 a sjette ledd.

I forslaget til § 24 a sjuende ledd er det presisert at også oppsatt alderspensjon fra Statens pensjonskasse omfattes av garantibestemmelsen. I slike tilfeller vil full tjenestetid normalt være mer enn 30 år, maksimalt 40 år. Det garanterte nivået fastsettes i forhold til tjenestetidsbrøken.

5.4 Regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag

5.4.1 Innledning og gjeldende regler

Dersom Stortinget vedtar å endre lønningene til statens arbeidstakere, skal også spørsmålet om å regulere pensjonene fra Statens pensjonskasse legges fram for Stortinget. Dette følger av lov om Statens pensjonskasse § 42. Ved uttak av oppsatt pensjon skal pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet oppreguleres på samme måte som pensjoner fra arbeidstaker fratrådte stillingen. Tilsvarende gjelder pensjonsgrunnlaget for medlemmer av Statens pensjonskasse som har gått over fra et høyere til et lavere pensjonsgrunnlag. Det vises til loven § 15 fjerde ledd.

Pensjoner og pensjonsgrunnlag i Statens pensjonskasse har siden 1. mai 1986 blitt regulert i samsvar med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

Departementet foreslår at prinsippene for regulering av pensjoner under utbetaling og pensjonsgrunnlag i Statens pensjonskasse nå lovfestes og tas inn i § 42 som dermed får et nytt innhold. Departementet foreslår på denne bakgrunn at den særskilte reguleringsbestemmelsen i § 15 fjerde ledd oppheves. De nye reguleringsbestemmelsene som foreslås innebærer at det med virkning fra første regulering etter 1. januar 2011 ikke lenger vil være nødvendig å forelegge spørsmålet om regulering av statspensjonene for Stortinget. Forslaget innebærer at de årlige vedtak om regulering av pensjoner i folketrygden, som fra 2011 fastsettes ved kongelig resolusjon, får virkning også for Statens pensjonskasse.

5.4.2 Nye regler for regulering

Hvordan regulering av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal være fra 2011 følger av avtalen i tariffoppgjøret i 2009, der det blant annet framgår:

«I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger [...] reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.»

Det vises til kapittel 4 der departementet i samsvar med dette foreslår at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

I Statens pensjonskasse gjennomføres regulering av pensjon ved at pensjonsgrunnlaget reguleres. Departementet foreslår at det lovfestes at alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai ved at pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dermed vil all alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse bli regulert på denne måten. Reguleringen vil også omfatte alderspensjon etter særaldersgrenser og avtalefestet pensjon beregnet som alderpensjon etter lov om Statens pensjonskasse fra 65 år.

For å sikre at tjenestepensjon og samordningsfradrag reguleres likt etter uttak av pensjon, er det behov for særskilte regler for første regulering etter pensjonsuttak. Departementet foreslår at på samme måte som i folketrygdens alderspensjon skal fratrekket på 0,75 prosent settes ned forholdsmessig ved første regulering dersom pensjonen er tatt ut i månedene juni til april.

Det vises til lovforslaget § 42 første ledd.

I kapittel 4 foreslår departementet at uførepensjoner og etterlattepensjoner reguleres med lønnsveksten fram til 67 år, og senere med lønnsveksten som deretter fratrekkes 0,75 prosent. Det vil si at all regulering av pensjon fra Statens pensjonskasse fra 67 år blir den samme. Departementet foreslår at barnepensjoner reguleres med lønnsveksten.

Det vises til lovforslaget § 42 annet ledd.

Departementet foreslår i kapittel 4 at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon, skal omregnes ved 67 år ved at grunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten fra fratredelsesalderen og fram til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65 år for medlemmer med avtalefestet pensjon som fra 65 år får pensjonen beregnet som alderspensjon fra Statens pensjonskasse.

Det vises til lovforslaget § 42 tredje ledd.

I kapittel 4 er det foreslått at pensjonsgrunnlaget ved uttak av oppsatt pensjon skal oppreguleres med lønnsveksten fra det tidspunkt arbeidstaker fratrådte stillingen og fram til uttakstidspunktet. Det tilsvarer reguleringen av pensjonsrettigheter under opptjening i folketrygden. Det foreslås at pensjonsgrunnlaget til arbeidstakere som har gått fra et høyere til et lavere pensjonsgrunnlag reguleres på tilsvarende måte.

Det vises til lovforslaget § 42 fjerde ledd.

Lønnsvekst skal defineres på samme måte som i folketrygden. I tråd med dette skal forventet lønnsutvikling i reguleringsåret legges til grunn for reguleringen, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Dette gjennomføres ved at en benytter de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.

Det vises til lovforslaget § 42 femte ledd.

5.5 Overgang fra uførepensjon til alderspensjon

5.5.1 Innledning

Uførepensjonister i Statens pensjonskasse får alderspensjon fra og med måneden etter at vedkommende når aldersgrensen for stillingen, det vil si senest ved fylte 70 år. I folketrygden skjer overgangen til alderspensjon ved fylte 67 år.

I de fleste tilfellene vil alderspensjon fra Statens pensjonskasse være den samme som den uførepensjonen en tidligere hadde. I en del tilfeller der pensjonisten har hatt deltidsstilling vil imidlertid alderspensjon fravike fra uførepensjonen. Alderspensjonen kan i noen tilfeller bli høyere, og i andre tilfeller lavere.

5.5.2 Høringen

Departementet ba i høringsnotatet av 20. november 2009 om synspunkter på om overgangen fra uførepensjon til alderspensjon fortsatt skal skje ved aldersgrensen for stillingen, eller om alderen for overgangen skal skje senest ved 67 år. Departementet påpekte at en overgang ved 70 år kombinert med innføring av levealdersjustering, vil innebære at uførepensjonister får kompensert for levealdersjusteringen. Det skyldes at forholdstallet reduseres ved økt alder. En mulig løsning for å unngå en slik forskjellsbehandling av alderspensjonister kan være at en ved overgangen til alderspensjon ved 70 år gjennomfører levealdersjusteringen ved å benytte forholdstallet for det aktuelle årskullet ved 67 år. En annen løsning er å endre overgangsalderen fra 70 til 67 år.

KS, HSH, Spekter og Arbeids- og velferdsdirektoratet mener overgangstidspunktet fra uføre- til alderspensjon bør endres til 67 år, og peker på at dette vil gi sammenfallende regler i folketrygden og tjenestepensjonsordningene og på den måten sikre et enklere regelverk. Statens pensjonskasse (SPK) mener det ideelt sett skulle vært samme overgangstidspunkt fra uføre- til alderspensjon i tjenestepensjonsordningene som i folketrygden, men viser til at det pågår en prosess med gjennomgang av uføreordningen i folketrygden. SPK mener derfor at det vil være hensiktsmessig å avvente en eventuell tilpasning til denne prosessen er sluttført.

Arbeidstakerorganisasjonene ønsker å beholde dagens overgangsalder på 70 år, og gir uttrykk for at forholdstallet ved 67 år i så fall kan benyttes ved levealdersjusteringen. Arbeidstakerorganisasjonene og flere andre høringsinstanser peker på at en del uførepensjonister vil få sin pensjon redusert i perioden 67 til 70 år dersom overgangstidspunktet endres. Flere av høringsinstansene som uttaler seg om dette spørsmålet, herunder Kommunal Landspensjonskasse, påpeker at begge løsningene har fordeler og ulemper, og tar ikke stilling til valg av løsning.

5.5.3 Departementets vurdering og forslag

Forslagene i proposisjonen her innebærer at alderspensjon fra Statens pensjonskasse som tas ut etter 67 år, beregnes ved å benytte forholdstallet på uttakstidspunktet, men begrenset til 1, se avsnittene 4.2 og 5.2. En videreføring av dagens alder for overgang fra uførepensjon til alderspensjon vil, uten andre tilpasninger, innebære at uførepensjonister i offentlig sektor med aldersgrense 70 år får kompensert for levealdersjusteringen.

Departementet ser at det er gode grunner til at alder for overgang fra uførepensjon til alderspensjon er sammenfallende i de offentlige tjenestepensjonsordningene og i folketrygden. En endring av alderen for overgang vil imidlertid ha konsekvenser for pensjonen i en del tilfeller som må utredes nærmere. Det vises for øvrig til at departementet arbeider med forslag til ny uføreytelse i folketrygden. Departementet foreslår derfor at dagens alder for overgang fra uførepensjon til alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene opprettholdes inntil videre. Departementet foreslår videre at forholdstallet ved 67 år skal benyttes ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved 70 år for disse pensjonistene.

Det vises til lovforslaget § 24 femte ledd.

5.6 Justeringer i bestemmelsene om AFP beregnet som alderspensjon fra Statens pensjonskasse

5.6.1 Gjeldende regler

Avtalefestet pensjon (AFP) i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl., dels i lov om Statens pensjonskasse. Loven fra 1993 gjelder avtalefestet pensjon mellom 62 og 65 år. Lov om Statens pensjonskasse hjemler avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år. AFP-ordningen i statlig sektor er også regulert i hovedtariffavtalen i staten, jf. punkt 4.2 i någjeldende avtale (1. mai 2008 - 30. april 2010). Blant annet følger reglene om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt av tariffavtalen, som viser til lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon med forskrifter.

Etter avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 skal dagens AFP-ordning i offentlig sektor videreføres. Det følger av avtalen at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Dette må konkretiseres og dessuten lovfestes for statlig sektor. Det er også nødvendig å regulere forholdet mellom privat og offentlig AFP.

5.6.2 Departementets forslag til justeringer

Departementet viser til at det følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Dette spørsmålet behandles i kapittel 6 om forslag til ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, og departementet viser til drøftingen der. Departementet viser også til at forholdet mellom privat og offentlig AFP behandles kapittel 6.

Departementet viser til forslag til § 3 bokstav e annet til fjerde punktum i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, se punkt 6.2.6. Bestemmelsene skal regulere forholdet mellom AFP i statlig sektor og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden og privat AFP. Departementet foreslår at det tas inn tilsvarende bestemmelser i lov om Statens pensjonskasse § 21 nytt femte ledd. For øvrig foreslår departementet en forenkling i § 21 tredje ledd og at henvisningen i § 21 fjerde ledd endres til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

5.7 Enkelte mindre justeringer

5.7.1 Delvis alderspensjon

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse ytes som hovedregel når medlemmet fratrer stillingen ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Dette følger av lov om Statens pensjonskasse § 21 første ledd. Det følger av langvarig praksis at det ytes pensjon også når stillingen fratres delvis. Pensjonen beregnes da i forhold til hvor stor stillingsandel som fratres. På bakgrunn av innspill fra Statens pensjonskasse foreslo departementet i høringsnotatet at lov om Statens pensjonskasse presiseres på dette punkt. Ingen av høringsinstansene hadde merknader. Departementet foreslår at det klargjøres i lov om Statens pensjonskasse at medlemmet får alderspensjon også når stillingen ikke fratres helt.

Det vises til lovforslaget § 21 første ledd.

5.7.2 Tidspunktet for når oppsatt alderspensjon kan utbetales

Oppsatt alderspensjon fra Statens pensjonskasse utbetales fra aldersgrensen for stillingen, men likevel tidligst fra fylte 65 år. For medlemmer med aldersgrense 70 år kan oppsatt alderspensjon utbetales fra 67 år under forutsetning av at vedkommende får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Dette er i dag regulert i lov om Statens pensjonskasse § 24 første ledd og § 26 første ledd. Statens pensjonskasse har påpekt at tidspunktet for når en oppsatt alderspensjon kan komme til utbetaling første gang bør presiseres i § 26 første ledd. En slik presisering er nødvendig når folketrygden gis en fleksibel utforming med mulighet for uttak av alderspensjon fra 62 år. Departementet foreslo i høringsnotatet at bestemmelsen gis en presis utforming, og ingen av høringsinstansene hadde merknader til dette.

Departementet foreslår at lov om Statens pensjonskasse § 26 første ledd endres slik at det uttrykkelig går fram av bestemmelsen at oppsatt alderspensjon (for dem med aldersgrense 70 år) utbetales fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden.

Det vises til lovforslaget § 26 første ledd første punktum.

5.7.3 Justering av enkelte bestemmelser om uførepensjon

Uførepensjon fra Statens pensjonskasse beregnes i utgangspunktet som en alderspensjon på grunnlag av pensjonsgrunnlaget på uføretidspunktet og tjenestetid medregnet fram til aldersgrensen. Det vises til forslag til ny § 24 om levealdersjustering og ny § 24 a om garantert pensjonsnivå i avsnittene 5.2 og 5.3. Bestemmelsene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå skal ikke anvendes ved beregning av uførepensjon. Som noen høringsinstanser har påpekt, må dette reguleres i loven. Departementet foreslår at bestemmelser om dette tas inn i § 28.

Det vises til lovforslaget § 28 første ledd første punktum.

5.7.4 Skrivemåten av Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse har i sin høringsuttalelse opplyst at Språkrådet har anbefalt at Statens pensjonskasse skal skrives med liten p i pensjonskasse. Dette er i tråd med gjeldende rettskrivingsregler. Pensjonskassen har besluttet å følge anbefalingen og har iverksatt dette fra og med inneværende år. Departementet foreslår at pensjonsordningens navn endres både i lov om Statens pensjonskasse og i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse i samsvar med Språkrådets anbefaling.

Det vises til lovforslaget.

Til dokumentets forside