10 Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet:
Som følge av kjennelsene avsagt av Høyesterett i storkammer 19. desember 2008 (Rt. 2008 side 1764, Rt. 2008 side 1783 og Rt. 2008 side 1786) gjelder det allerede et krav om at lagmannsrettens beslutninger om å nekte anker fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punktum skal begrunnes, og at lagmannsrettens beslutninger etter straffeprosessloven § 321 første ledd skal være begrunnet dersom særlige grunner tilsier det. Det gjelder også allerede et krav om at Høyesteretts ankeutvalg skal begrunne beslutninger om å nekte anke fra domfelte fremmet i tilfeller hvor den domfelte er frifunnet i tingretten. Forslaget om å lovfeste begrunnelsesplikten i disse tilfellene, jf. utkastet til endringer i straffeprosessloven §§ 321 og 323, medfører dermed ikke endringer i rettstilstanden. De økonomiske og administrative konsekvensene av begrunnelsesplikten ble redegjort nærmere for i St.prp. nr. 67 (2008-2009) og Prop. 1 S (2009-2010). Relevante bevilgninger ble styrket i forbindelse med Stortingets behandling, jf. Innst. S. nr. 355 (2008-2009) og Innst. 6 S (2009 - 2010).
På bakgrunn av høringsuttalelsene fra Domstoladministrasjonen og lagmannsrettene legger departementet til grunn at forslaget om nye regler i straffeprosessloven §§ 321 og 323 om plikt til å begrunne beslutninger om ikke å omgjøre beslutninger om å nekte anker fremmet i straffesaker, ikke vil medføre merarbeid av betydning for lagmannsrettene eller Høyesterett. Heller ikke for påtalemyndigheten forventes disse forslagene å medføre merutgifter av betydning. Eventuelle merutgifter som følge av dette forslaget dekkes innenfor gjeldende bevilgninger.
Også forslaget til endring i tvisteloven § 29-13 femte ledd om begrunnelseskrav for beslutninger om å nekte anker fremmet eller ikke gi samtykke til fremme av anke i sivile saker, gjelder lovfesting av regler som allerede gjelder som følge av Høyesteretts praksis, jf. Rt. 2009 side 1118, og bl.a. Rt. 2008 side 1281 og Rt. 2009 side 90. Under høringen, som ble gjennomført før begrunnelsesplikten ble innført ved Rt. 2009 side 1118, har Domstoladministrasjonen og lagmannsrettene uttalt at innføring av plikt til begrunnelse i disse sakene ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Merutgifter som følge av begrunnelseskravet i sivile saker dekkes innenfor gjeldende bevilgninger.
Nye regler om fjernmøte og fjernavhør i straffesaker
Forslaget om utvidet adgang til bruk av fjernmøte i saker om fengslingsforlengelse vil gi en innsparing av utgiftene til transport til rettsmøter og vakthold i den forbindelse. Det kan anslås en årlig besparelse for justissektoren på 8 mill. kr. hvis 25 % av fengslingsforlengelsene gjennomføres som videokonferanse etter de nye reglene. I forbindelse med St. prp. nr. 37 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 139 (2008-2009), ble det bevilget 10 mill. kroner til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene samt 20 mill. kroner til IKT-tiltak i kriminalomsorgen, hvorav deler gikk til investeringer i videokonferanseutstyr i fengslene. Med midlene som er bevilget har om lag 40 domstoler fått videokonferanseutstyr.
De nye reglene om bruk av fjernavhør av vitner og sakkyndige i straffesaker forventes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Forslagene nevnt i kapittel 7
Lovforslagene nevnt i kapittel 7 antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Når det gjelder forslaget til endring av straffeprosessloven § 100 annet ledd, gir ikke endringen utvidet rett til forsvarer sammenlignet med dagens regler. Tilsvarende gjelder for forslaget til ny bestemmelse i påtaleinstruksen om at politiet og påtalemyndigheten har en kontinuerlig plikt til å vurdere siktedes behov for forsvarer. Det vises til at de fleste som blir siktet må antas selv å være i stand til å se behov for og ytre ønske om bistand fra forsvarer. Dessuten er siktede i de alvorligste sakene ofte varetektsfengslet, og har fått oppnevnt forsvarer på det grunnlag.
Forslagene nevnt i kapittel 8 om tiltak for å effektivisere straffesaksbehandlingen:
En lovfesting av at siktede kan kreve sak avgjort ved prosessøkonomisk påtaleunnlatelse inn for retten, jf. punkt 8.9, forventes å medføre en meget beskjeden økning i domstolenes og påtalemyndighetens arbeidsbyrde. Antallet nye saker antas å bli så lite at lovendringen ikke vil ha kostnadsmessige konsekvenser av betydning.
Forslaget nevnt i punkt 8.10 om rutiner ved oversending av saksdokumenter i ankesaker forventes å redusere antallet oversendinger av saksdokumenter.
De øvrige forslagene nevnt i kapittel 8 antas å virke forenklende for straffesaksbehandlingen, men forventes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Etablering av ordning med faste bistandsadvokater:
Etableringen av ordningen med faste bistandsadvokater vil gi Domstoladministrasjonen et merarbeid med antakelse av faste bistandsadvokater. Domstoladministrasjonen har beregnet merarbeidet ved førstegangs antakelser av faste bistandsadvokater i alle rettskretser til ca. 0,5 årsverk. Arbeidet ved senere utskiftninger av faste bistandsadvokater vil bli av mindre omfang. Merutgiftene dekkes innenfor gjeldende bevilgninger.