§ 7 – Havne- og farvannsloven § 7: forskrift om fartsgrenser på sjøen – Er dykking og snorkling "bading" etter forskriften § 3?

Havne- og farvannsloven § 7: forskrift om fartsgrenser på sjøen – Er dykking og snorkling "bading" etter forskriften § 3?

1. Innledning

Forskrift om fartsgrenser på sjøen ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. april 2021. Forskriften inneholder blant annet ferdselsregler ved badeplasser, jf. forskriften § 3. Etter denne bestemmelsen skal fartøy ikke gå med høyere fart enn 5 knop nærmere enn 50 meter "fra steder hvor bading pågår eller fra merkebøyer som er utlagt ved offentlige badeplasser". Fartsgrensen gjelder dermed ved ethvert sted hvor noen bader. Denne regelen er videreført fra tidligere fartsforskrift. Spørsmålet er om dykking, fridykking og snorkling anses som "bading" etter forskriften.

2. Vurdering

Begrepet "bading" er ikke definert i havne- og farvannsloven eller i forskriften. Etter en alminnelig språklig forståelse er bading en aktivitet som innebærer at en person oppholder seg i vannet, oftest i rekreasjonsøyemed, som trening eller lignende. Ordlyden "fra steder hvor bading pågår eller fra merkebøyer" må forstås slik at bading kan pågå både på offentlige badeplasser og i farvannet lengre fra land.

Dykking er en aktivitet som innebærer at en person oppholder seg på eller under vann i rekreasjonsøyemed eller som yrkesdykking. Dykking omfatter fridykking uten lufttilførsel og dykking ved hjelp av tilført pustegass. En dykker har også gjerne våt- eller tørrdrakt, dykkemaske og svømmeføtter. Dykking gjøres enten fra båt eller fra land. En snorkler bruker et rør som går opp til overflaten, slik at den som snorkler kan puste mens snorkleren er under vann.

Departementet antar at mange vil oppfatte dykking som noe annet enn bading. En alminnelig språklig forståelse kan dermed tilsi at dykking ikke er bading.

I havne- og farvannsloven er "dykking" en aktivitet som kommunen kan regulere i eget sjøområde av hensyn til sikker ferdsel, jf. havne- og farvannsloven § 9 bokstav d). Bading er derimot ikke nevnt som en aktivitet som kommunen kan regulere i medhold av § 9. Også dette kan tale imot at en dykker er en bader. Samtidig mener departementet at dykking kan anses som en form for bading, uten at bading må anses som dykking.

En person som svømmer vil åpenbart være en som bader. Dersom personen dykker under vann vil dette, etter departementets vurdering, ikke medføre at den svømmende opphører å være badende. Tilsvarende mener departementet at den svømmende ikke opphører å være badende dersom personen har på eller med seg utstyr for å kunne oppholde seg kortere eller lengre tid under vann. For eksempel vil det at en person bruker snorkel for å kunne puste under vann, ikke gjøre at personen ikke lenger anses som badende. Departementet ser heller ikke noen grunn for at mer avansert utstyr skal medføre at en person ikke skal kunne anses som badende. Hva en person har på eller med seg av utstyr, får dermed ikke betydning for om en person som oppholder seg i vannet anses som badende. Dette taler for at snorkling og dykking er "bading" i forskriftens forstand.

Formålet med regelen om en fartsgrense 5 knop 50 meter fra badende er å beskytte personer fra å bli påkjørt av fartøy. Det at en person bruker en snorkel, våt- eller tørrdrakt, dykkemaske eller luftflaske er etter departementets vurdering uten betydning for om personen i vannet har behov for at fartøy som passerer holder lav fart. En dykker vil ha et like stort beskyttelsesbehov fra fartøy, som en som svømmer eller utøver en aktivitet som ellers ligger nærmere opp mot den språklige forståelsen av ordet "bading". Formålet med bestemmelsen taler dermed for at dykking og snorkling skal forstås som "bading" etter forskriften.

For båtføreren er det i utgangspunktet heller ingen forskjell på om personen i vannet er på en alminnelig svømmetur eller om personen har på eller med seg utstyr for å kunne holde seg under vann i lengre eller kortere tid. Dette er helt klart når snorkleren, fridykkeren eller dykkeren befinner seg på vannoverflaten. Når personen er under vann, vil det derimot være utfordrende for båtføreren å vite at det er en person i vannet, med mindre det brukes flagg eller annen merking for å markere dykkingen eller snorklingen. Likevel vil dykkingen eller snorklingen fortsatt "pågå", jf. ordlyden i forskriften § 3, og det synes lite hensiktsmessig at en person skal opphøre å være badende fordi personen ikke er synlig fra vannoverflaten.

På bakgrunn av ovennevnte vurdering er snorkling, fridykking og dykking "bading" etter forskrift om fartsgrenser på sjøen, også når personen er under vann.

3. Konklusjon

Snorkling, fridykking og dykking regnes som "bading" i forskrift om fartsgrenser på sjøen § 3. Regelen om at fartøy skal holde 5 knop 50 meter fra badende gjelder dermed i en sone på 50 meter fra steder der dykking, fridykking eller snorkling pågår.