Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 30 (2015–2016)

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Til innholdsfortegnelse

1 Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Denne meldingen tar utgangspunkt i migrasjonsbildet i Europa og Norge 2015 og 2016. Den tar for seg hvordan integreringspolitikk og tiltak bør organiseres slik at flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn raskere kommer i arbeid eller utdanning og får en fast tilknytning til arbeidslivet.

Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Det er avgjørende for samfunnet at nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn raskt kommer i arbeid og ikke blir stående utenfor arbeidslivet og blir avhengig av kontantytelser. Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra til å gjøre det lite lønnsomt, eller direkte ulønnsomt, å delta i arbeidslivet. For innvandrere med kort botid i Norge og uten tilknytning til arbeidslivet, kan ytelser som for eksempel kontantstøtte svekke incentivene til å delta i arbeidslivet. Regjeringen jobber derfor med en bred gjennomgang av hele trygdesystemet.

Integreringsarbeid har ingen raske løsninger. Det er grunn til å anta at det vil ta noe tid før de som får opphold i landet på bakgrunn av beskyttelsesbehov, kommer inn i arbeidslivet. Samtidig bidrar den demografiske utviklingen til at det blir en redusert andel yrkesaktive i befolkningen framover. Dette kan stille velferdssystemet overfor flere utfordringer med hensyn til bærekraft og legitimitet. Regjeringen ønsker derfor å føre en integreringspolitikk som legger til rette for at de som får opphold i landet, raskt kan bidra ved å komme ut i arbeid.

Integrering er et samspill mellom mange parter. Regjeringen legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt, at bosetting i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold, at kvalifisering til arbeidslivet er målrettet og at medbrakt kompetanse og utdanning skal brukes. Det er en selvfølge at det stilles krav til kunnskaper om norsk språk og det norske samfunnet for de som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en særlig innsats fra hver enkelt av de som skal leve i Norge. De som skal inn i det norske samfunnet, må gis incentiver og muligheter til å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsats fra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidsliv og næringsliv, og ikke minst av den enkelte innvandrer selv.

Integreringspolitikken må fortløpende utvikles for å svare på samfunnets behov for en målrettet politikk på området. Med denne meldingen angir regjeringen en retning på det videre arbeidet.

1.1 Asylsøkere til Norge

FNs høykommissær for flyktninger rapporterte at det ved utgangen av 2014 var 56 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. Dette har også berørt Europa i større grad enn tidligere. I 2015 opplevde Europa at det kom et historisk høyt antall flyktninger og migranter.

Ved inngangen til 2016 var det 700 000 innvandrere og 150 000 født i Norge av innvandrede foreldre. Av den totale befolkningen i Norge har nå vel 16 prosent innvandrerbakgrunn. De hadde bakgrunn fra over 200 nasjoner. I underkant av 20 prosent av innvandrerne i Norge hadde pr. januar 2016 fluktbakgrunn, som utgjør 188 000 mennesker. De tre største gruppene med fluktbakgrunn i Norge er fra Somalia, Irak og Eritrea.1

Høsten 2015 endret migrasjonsbildet i Norge seg. Fra at det kom om lag 11–12 000 asylsøkere til Norge per år de siste to årene, ble det registrert 31 145 asylsøkere i 2015, de fleste i løpet av noen få måneder på høsten. Disse kom i hovedsak fra Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea, og Iran. Mens det i 2013 og 2014 var henholdsvis 1 070 og 1 204 enslige mindreårige som registrerte seg som asylsøkere i Norge, kom det i 2015 hele 5 297 enslige mindreårige asylsøkere til landet.

Sverige tok imot 162 450 asylsøkere i 2015, Danmark 20 935 og Finland 32 345.2 Dette er det høyeste antallet asylsøkere landene har tatt imot i løpet av noen få måneder.

Boks 1.1 Begrepsbruk

En asylsøker er en person som søker om beskyttelse (asyl) i Norge, og som ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Når personen har fått endelig svar på søknaden sin, er han eller hun ikke lenger asylsøker.

En utlending har etter gjeldende regelverk rett til asyl og bli anerkjent som flyktning dersom han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av en eller flere av konvensjonsgrunnene i utlendingsloven § 28, jf. FNs flyktningkonvensjon (1951), artikkel 1A og protokoll 31. januar 1967. En utlending har dessuten rett til å bli anerkjent som flyktning dersom han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling ved tilbakevending til hjemlandet.

Begrepet innvandrer med fluktbakgrunn omfatter overføringsflyktninger og alle som har søkt asyl i Norge og har fått opphold, uavhengig av hvilket oppholdsgrunnlag som er gitt, samt familiegjenforente med disse.

En enslig mindreårig asylsøker er et barn under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar og søker beskyttelse (asyl) i Norge, men som ikke har fått søknaden sin avgjort. Hvis den mindreårige asylsøkeren får opphold i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag, er det i denne meldingen brukt betegnelsen enslig mindreårig.

En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Begrepet innvandrer sier ikke noe om årsaken til innvandring. Innvandrerbakgrunn omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrede foreldre.

I denne meldingen er dagens utlendingslov og begreper lagt til grunn. Dersom forslagene i Prop. 90 L (2015–2016) vedtas kan innholdet i begrepene endres.

I en verden med mange millioner mennesker som søker et tryggere og bedre liv, er det sannsynlig at flere asylsøkere og innvandrere kommer til Norge også i tiden fremover. Mange vil få beskyttelse i Norge. Prognoser fra mars 2016 viser at det ventes å komme mellom 5 000 og 50 000 asylsøkere til landet i 2016. Prognosene er med andre ord svært usikre, både i Norge og i Europa for øvrig, og utviklingen i Europa vil få stor betydning for situasjonen i Norge fremover.

Dette er bakgrunnen for at en rekke land strammer inn sin innvandringspolitikk. Samtidig med at innvandringspolitikken blir strengere, må integreringspolitikken fornyes for å møte en ny situasjon. Et vanskeligere arbeidsmarked og sterkere press både på statlige og kommunale velferdstjenester, og der langt flere skal finne sin plass i lokalsamfunnene rundt om i landet, innebærer at politikken må endres for å møte en ny virkelighet. Regjeringen vil beholde ordninger som fungerer godt, men legge til rette for at ordningene blir mer fleksible og gir bedre incentiver for den enkelte. Målet er en mer effektiv integreringspolitikk, hvor flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere i arbeid og blir stående der.

Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) (www.regjeringen.no/JD) om endringer i utlendingsloven mv., innstramninger II. Proposisjonen omhandler ulike innstramninger på utlendingsfeltet som regjeringen mener er nødvendig for å sikre en bærekraftig politikk i en situasjon med potensielt svært høye ankomster av asylsøkere. Regjeringen mener at det er viktig med god kontroll på antallet som skal ha oppholdstillatelse i Norge. Integreringsfeltet er avhengig av at innvandringen til Norge håndteres på en slik måte at de som får oppholdstillatelse blir tatt i mot på en god måte og raskt kan komme inn i arbeids- og samfunnsliv. Denne meldingen må derfor ses i sammenheng med nevnte proposisjon.

Et av forslagene i proposisjonen går på at det, som en midlertidig ordning, skal innføres underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge (treårskravet), før familiegjenforening kan innvilges når referansepersonen har beskyttelse i Norge. Et annet forslag går ut på stille krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og om å beherske norsk muntlig før permanent opphold innvilges. Dette er noen av forslagene som etter regjeringens mening kan virke som incentiver for deltakelse i det norske samfunnet.

1.2 En effektiv integreringspolitikk

Integrering er et samspill mellom mange parter. Den enkelte innvandrer skal møtes med krav om å bidra og delta, og det forventes stor innsats fra den enkelte. Samfunnet må samtidig legge til rette slik at alle skal bruke sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv.

1.2.1 Utfordringer

Selv om mange innvandrere er i jobb, er det likevel for mange som står utenfor arbeidslivet.3 Innvandreres sysselsetting er lavere sammenliknet med hele befolkningen. 71 prosent av menn og 66 prosent av kvinnene i Norge mellom 15 og 74 år var sysselsatt ved slutten av 2014. Blant innvandrere var tallene 68 prosent og 58 prosent. Det er store forskjeller mellom ulike grupper og mellom kjønnene. Forskjeller i innvandringsgrunn, botid og utdanning betyr mye for forskjeller i sysselsetting, men også tradisjoner fra det landet de forlot, synes å spille en rolle for mange. Sysselsettingen øker med botiden for alle grupper. Flyktningers sysselsetting er 20 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge.

Det å stå utenfor arbeidslivet gir for mange en vanskelig familieøkonomi. Dette gjør at barn med innvandrerbakgrunn i dag utgjør over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. Det er bekymringsfullt dersom en større andel av befolkningen blir avhengig av offentlige overføringer, og at det er en forskjell langs etniske skillelinjer. Dette er negativt for den enkelte og deres familie, både økonomisk og sosialt, og gir samtidig lavere skatteinntekter og økt press på velferdsordningene.

Regjeringen ønsker å unngå at større grupper av innbyggere står på utsiden av samfunnet. Det finnes eksempler på at byer i Europa har særlig utsatte områder med store levekårsutfordringer hvor mange står utenfor arbeidslivet og ikke deltar i storsamfunnet. Noen slike områder er preget av alvorlig kriminalitet som påvirker innbyggerne både direkte og indirekte. Slike områder kjennetegnes i tillegg av at innbyggerne har liten tillit til viktige samfunnsinstitusjoner. Dette kan føre til at for eksempel politiet har vanskelig for å utføre sitt arbeid. Områder i Gøteborg i Sverige blir i noen sammenhenger trukket fram som et eksempel. Dersom individer eller grupper ikke deltar eller har en opplevelse av ikke å høre til, kan det dannes parallellsamfunn hvor man utvikler egne regler og kodekser som i ytterste konsekvens bryter med norsk lov.

Dette vil kunne utgjøre en reell trussel mot samfunnet fordi tilliten til fellesskapet undergraves. Regjeringens integreringspolitikk skal bidra til at dette ikke blir utviklingen i Norge. Et samfunn hvor de fleste deltar i arbeidslivet og storsamfunnet, bidrar til å opprettholde et samfunn med høy tillit. Det er et mål at alle innbyggere i Norge har tilhørighet til det norske samfunn. Slik unngår man også et samfunn med polarisering mellom ulike grupper i befolkningen.

En effektiv integreringspolitikk skal bidra til et samfunn uten for store sosiale og økonomiske forskjeller, og hvor alle gis muligheter til å lykkes. Hverken samfunnet eller enkeltmennesket har råd til at det tar mange år før en nyankommet innvandrer blir kvalifisert for det norske arbeidslivet. Kvalifiseringen må i større grad skje ute på arbeidsplasser, og i samråd med lokalt næringsliv, slik at arbeidslivet kan sikres rett kompetanse. Krav til den enkelte om deltakelse, kvalifisering og arbeid er en tydelig linje i integreringspolitikken.

Introduksjonsloven gir rammer for at innvandrere med fluktbakgrunn kan kvalifisere seg til arbeid eller utdanning. De siste årene har om lag 70 prosent av menn som har deltatt i introduksjonsprogrammet gått over til arbeid og utdanning innen ett år etter avsluttet program.4 Resultatene for kvinner er lavere, 50 prosent er i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program. Samtidig er det stor variasjon mellom kommunene i resultater for deltakere i introduksjonsprogrammet og det er en utfordring at mange, både kvinner og menn, ikke får en stabil tilknytning til arbeidslivet.

Flere kommuner må bruke den fleksibiliteten som ligger i introduksjonsloven. Regjeringen vil bidra til mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammene og tidligere kompetansekartlegging av nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Frivillighetens og næringslivets rolle i integreringsarbeidet er viktig.

På bakgrunn av det høye antallet asylsøkere som kom til Norge sist høst, kan ventetiden for personer som bor i mottak bli lengre enn ønskelig. Regjeringen ønsker å ha tilbud i mottak som motvirker passivitet, og som er kompetansefremmende. Beboere i mottak må bruke tiden på å lære norsk og samfunnskunnskap, og lære om de grunnleggende verdiene det norske samfunnet er bygget på. Frivillige organisasjoner kan spille, og spiller, en viktig rolle i å skape kontakt mellom lokalsamfunn og nye innbyggere. Ikke minst kan de spille en viktig rolle for beboere i mottak.

1.2.2 Målet for integreringspolitikken

Regjeringen har som utgangspunkt at mennesker vil bidra. Integreringspolitikken skal legge til rette for dette gjennom incentiver for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Målet er at alle som skal leve og bo i Norge, kommer i jobb, blir skattebetalere og deltakende borgere. Dette er viktig for den langsiktige utviklingen, ikke minst for å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig velferdssamfunn. Alle skal som hovedregel forsørge seg og sine.

Den norske grunnloven sikrer demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene, herunder ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge. Alle som bor i Norge skal være kjent med sine plikter og rettigheter, samt verdier som er sentrale i det norske samfunn. Innenfor disse rammene er det mange måter å være norsk på.

Innvandrere som kommer til Norge, må tilpasse seg en helt ny situasjon, nytt språk, nye væremåter og nytt samfunn. De som kommer må selv ta ansvar for å skape seg et liv, noe som krever stor egeninnsats. Samtidig må stat, kommune, fylkeskommune, næringsliv og frivilligheten legge til rette for at nye innbyggere blir bidragsytere. I arbeidet med meldingen har regjeringen innhentet innspill fra KS og kommuner, frivillige organisasjoner, næringslivet og partene i arbeidslivet.

1.3 Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av innvandring

Høyt antall ankomster av asylsøkere fører til økt offentlig forbruk og økte offentlige investeringer. De største utgiftene knytter seg til opphold i mottak og omsorgssentre, samt integreringstilskuddet til kommunene for de som får opphold. I tillegg påløper det utgifter til en rekke andre statlige tilskudd og overføringer til kommunene, blant annet tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er også økte kostnader i kommunesektoren til offentlige tjenester når befolkningen blir større, blant annet til økt kapasitet i barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester og infrastruktur. Størrelsen på disse kostnadene avhenger av hvilken alder flyktningene er i, utdanningsnivå, hvilken kompetanse de har med seg, omfang av helseproblemer og en rekke andre faktorer.

En avgjørende faktor for de samfunnsøkonomiske virkningene av økt innvandring er innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet. Høyere arbeidsdeltakelse fører til økt produksjon, økte skatteinntekter og et redusert behov for offentlige stønader. Innvandrere med fluktbakgrunn har i dag lavere deltakelse i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Dette har negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Norskfødte med innvandrerforeldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig. Dette reduserer de negative samfunnsøkonomiske konsekvensene over tid.

Boks 1.2 Making Integration Work: Refugees and others in need of protection

OECD har i rapporten Making Integration Work – Refugees and other in need of protection fra 2016 oppsummert OECD-landenes erfaringer på integreringsområdet.1 Rapporten gir en oversikt over rammeverket for arbeid med flyktninger og eksempler på god praksis.

Ti lærdommer utheves:

  1. Det er viktig med tidlig innsats, særlig der barn er involvert. Det bør vurderes å gi språk- og jobbrelatert trening, opplæring om samfunnet, og registrere medbrakt utdanning og kompetanse i søknadsbehandlingstiden for asylsøkere som med stor sannsynlighet vil få opphold.

  2. Det bør gjøres enklere for asylsøkere som med stor sannsynlighet vil få opphold, å få adgang til å arbeide.

  3. Det bør tas mer hensyn til muligheter for arbeid lokalt når flyktninger skal bosettes i kommunene.

  4. Flyktningers kvalifikasjoner, arbeidserfaring og ferdigheter fra opprinnelseslandet må utnyttes bedre. Disse bør derfor registreres og vurderes kjapt.

  5. Det er store variasjoner i utdanningsnivå, familiesituasjon og alder blant flyktningene. Det bør derfor være ulike integreringsløp for høyutdannede og lavutdannede flyktninger, for mindreårige barn på flukt (se punkt 7) og for alvorlig traumatiserte flyktninger som følge av konflikt og flukt (se punkt 6).

  6. Flyktninger har oftere dårlig helse enn andre migranter, og befolkningen forøvrig. Dårlig mental helse finnes oftere blant familier som er atskilt, blant mindreårige og foreldreløse som har opplevd flukt og konflikt. Mottakerland bør derfor tidlig vurdere nykommeres helse og følge tilstrekkelig opp.

  7. Blant asylsøkerne har det vært mange enslige mindreårige de senere år. De fleste kommer i alderen 14 – 17 år og de har ofte liten eller ingen formell grunnutdanning. Det bør være programmer særlig lagt til rette for enslige mindreårige som kommer til oppholdslandet etter grunnskolealder.

  8. Integrering er en toveis prosess som krever innsats fra flyktningene og fra samfunnet. Det sivile samfunn må være en partner i arbeidet med å integrere flyktninger.

  9. Flyktningene må ha lik tilgang til programmer og tiltak over hele landet. Det er behov for å identifisere effektive integreringstiltak, og følge med på om lokale myndigheter benytter dem. Det bør vurderes å sette felles standarder og følge med på om disse etterleves.

  10. Et ikke ubetydelig antall flyktninger har lite eller ingen medbrakt utdanning. Det tar lengre tid for denne gruppen å tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter for å oppnå fast arbeid. OECD anbefaler at det investeres i trening og støtte over lengre tid for denne gruppen flyktninger og argumenterer for at dette er en investering som er lønnsom i et generasjonsperspektiv.

1 http://www.oecd.org/migration/making-integration-work-humanitarian-migrants

Denne meldingen tar utgangspunkt i behovet for å øke arbeidsdeltakelsen særlig blant innvandrere med fluktbakgrunn. Dette skal oppnås både gjennom skjerpede krav til den enkelte og bedre innretting av opplæringstilbudet og introduksjonsprogrammet. Å øke arbeidsdeltakelsen vil redusere de økonomiske utgiftene både på kort og lang sikt.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal se på hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet.5 Utvalgets innstilling vil være et viktig grunnlag for de beslutningene som må tas for å sikre den norske velferdsmodellen i fremtiden. Konsekvensene av innvandringen avhenger blant annet av omfanget og sammensetningen av innvandringen, utviklingstrekk i arbeidsmarkedet og i norsk økonomi, framtidige kompetansebehov, innretning av velferdsordninger og -tjenester og av forhold knyttet til økt ulikhet, fellesskapsfølelse og tillit.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. februar 2017. Utvalgets arbeid vil også gi innspill til regjeringens perspektivmelding som legges fram i 2017.

1.3.1 Anmodningsvedtak fra Stortinget

Meldingen om integreringspolitikk presenterer politikk og tiltak som skal legge grunnlaget for at nye innvandrere med fluktbakgrunn så raskt som mulig kommer i jobb, i utdanning og deltar i samfunnet.

Med denne meldingen responderer regjeringen på anmodningsvedtakene fra Stortinget – Et felles løft for god integrering. Det refereres til anmodningsvedtakene løpende i meldingsteksten. Vedlagt meldingen følger også en oversikt over alle anmodningsvedtakene med henvisning til meldingens kapitler.

1.4 Sammendrag og oppsummering

Det er mange områder i samfunnet som har betydning for integreringsprosesser og for innvandreres liv i Norge. Denne meldingen fokuserer primært på perioden etter at tillatelse om opphold i Norge er gitt, og på politikk og tiltak som hovedsakelig gjelder for innvandrere med fluktbakgrunn sine første år i landet.

Kapittel 2 Perioden i mottak

Motivasjonen for å komme i gang med det nye livet er ofte stor den første tiden i et nytt land. Lange mottaksopphold uten målrettede aktiviteter fører til passivitet og gjør det vanskeligere å komme i arbeid og forsørge seg selv.

Aktiviteter som norsktrening, informasjon om det norske samfunnet og kvalifisering skal starte allerede i mottak. Regjeringen legger vekt på frivillige organisasjoners rolle i dette arbeidet. For å prøve ut ulike løsninger for aktivitet i mottak vil regjeringen etablere integreringsmottak, de første skal starte opp i løpet av 2016.

Kapittel 3 Bosetting i kommunene

Kommunene har de siste par årene gjort en historisk god innsats med bosetting. Det skal fremdeles være opp til kommunene om og hvor mange de vil bosette. En økning i antall personer som skal bosettes i år og neste år, stiller krav til kapasitet i det kommunale tjenesteapparatet. Samtidig kan en mer effektiv og fleksibel integreringspolitikk, med rask overgang til arbeid for nye innbyggere, gi kommunene både nødvendig arbeidskraft og skatteinntekter.

Regjeringen har et godt samarbeid med kommunesektoren. Det er inngått en ny samarbeidsavtale med KS.

Kapittel 4 Enslige mindreårige

I 2015 var det en stor økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge. Regjeringen prioriterer saker knyttet til enslige mindreårige, både når det gjelder søknad om beskyttelse og for bosetting. Det er en investering i framtiden at de unge får utdanning og trygghet og blir en del av et lokalmiljø. Slik vil de også få mulighet til å komme i jobb og bli selvforsørget i fremtiden.

Kapittel 5 Kvalifisering, utdanning og arbeid

Innvandrere må ofte starte forfra med utdanning og karriere i sitt nye land. Kartlegging av kompetanse, språkopplæring og kvalifisering for arbeid er for mange nødvendig for å komme inn i jobb. Alle må lære norsk. Etablerte ordninger som introduksjonsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak skal brukes, men bli mer effektive. Innvandreres medbrakte utdanning eller kompetanse skal brukes i det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen vil forenkle dagens ordninger og gi raskere godkjenning av medbrakt kompetanse.

Det offentlige må spille på lag med næringslivet og frivilligheten for å kunne lykkes i integreringsarbeidet, og for å skape nye arbeidsplasser.

Kapittel 6 Hverdagsintegrering og frivillighet

Det er i dagliglivet, i nabolaget, på skolen, i butikken, i barnehagen og i lokalmiljøene at folk møtes. For å lykkes i integreringspolitikken kreves innsats fra alle parter: myndigheter, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidslivet og næringsliv. Ikke minst krever det en særlig innsats av de som er nyankomne i lokalsamfunnet og som må lære nye skikker, et nytt språk og et nytt samfunn. Frivilligheten, idretten, kulturlivet og trossamfunnene kan spille en særlig viktig rolle i å skape kontakt mellom lokalsamfunn og personer som nylig har kommet til Norge.

Kapittel 7 Offentlige tjenester som gir like muligheter

Innvandrere som kommer til Norge vil relativt raskt møte offentlige tjenester som for eksempel barnehage, skole og helsetjenester. Tjenestetilbudet som gis vil påvirke mulighetene til hver enkelt, og dermed også forutsetninger for å delta i samfunnet. Offentlige tjenester skal gi like muligheter til alle.

Sektoransvarsprinsippet tilsier at den enkelte myndighet har ansvar for tjenestetilbudet til alle innenfor sine områder. Dette innebærer at alle sektorer har ansvar for å bidra til integreringspolitikkens overordnede mål, om at innvandrere og barna deres skal bidra til og delta i fellesskapet.

Kapittel 8 Deltakelse i fellesskapet

Regjeringen vil at alle som bor i Norge skal oppleve at de blir akseptert for den de er og føle seg hjemme, trygge og rettferdig behandlet. Demokratiet og norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge.

Å skape trygge individer og samfunn, og å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, handler om å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, bekjempe fattigdom og å jobbe for at alle, uavhengig av bakgrunn, skal oppleve tilhørighet og beskyttelse mot diskriminering.

Kapittel 9 Statsborgerskap

Et statsborgerskap kan defineres som et rettslig bånd mellom stat og borger. Norske statsborgere har ubetinget rett til opphold i Norge, rett til norsk pass, vern mot utvisning, rett til å stemme ved stortingsvalg og verneplikt. Regjeringen mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at vilkårene skal bidra til at nye norske borgere deltar i det norske samfunnet. Derfor foreslås det skjerpede krav for å få norsk statsborgerskap.

Regjeringen vil

  1. starte opp integreringsmottak

  2. lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak

  3. benytte økonomiske incentiver og/eller bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering

  4. innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak

  5. gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer

  6. forebygge vold gjennom tilskudd til dialogrupper i mottak

  7. fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast.

  8. legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak

  9. organisere lærerpoolen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket

  10. ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på

  11. utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid

  12. øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak

  13. kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester

  14. gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017

  15. gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige i 2017

  16. inngå ny samarbeidsavtale med KS

  17. bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommunene åpner for det

  18. gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen til kommunene

  19. utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv

  20. gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven med forskrifter

  21. ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell

  22. at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig

  23. etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold

  24. rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats

  25. ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017

  26. gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige

  27. følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.

  28. kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen

  29. gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging

  30. gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøk med unntak fra introduksjonsloven

  31. endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan

  32. etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet

  33. sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling av individuell plan

  34. videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser

  35. samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT

  36. gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet

  37. etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker

  38. etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemlandet

  39. gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning

  40. samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet

  41. at IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere

  42. videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner

  43. gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring, innenfor rammen av Jobbsjansen

  44. øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen

  45. styrke tilskuddsordnigen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016

  46. foreslå endringer i trygdelovgivningen

  47. innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte

  48. gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid

  49. øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor

  50. videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet

  51. gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet

  52. legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet

  53. styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017

  54. øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid

  55. sette i gang kurs for skoleledere og lærere for å styrke og målrette opplæringen av barn og unge asylsøkere og andre nyankomne

  56. vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever, og som har fått nye mottak eller mange nye bosatte elever.

  57. videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse

  58. fastsette Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016 – 2017

  59. utvikle informasjonsmateriell om skole – plikter og rettigheter – på de mest aktuelle språkene

  60. spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene

  61. legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020

  62. sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden

  63. legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016

  64. lansere digitale verktøy til bruk i skolen for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger

  65. utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i lærerutdanningene

  66. kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap

  67. heve botidskrav for statsløse og norskgifte

  68. heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap

  69. innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven

Fotnoter

1.

https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

2.

http://ec.europa.eu/eurostat

3.

https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

4.

http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv

5.

www.regjeringen.no/inko-utvalget

Til toppen
Til dokumentets forside