Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Midtre Gauldal - innsigelse til kommuneplan - område for fritidsbebyggelse i Singsås - Brennvollen/Almås

Miljøverndepartementet mener det er viktig å ta vare på de sammenheng¬ende inngrepsfrie naturområdene som strekker seg fra Melhus til Tydalen. Disse områdene er viktige av hensyn til landskap, i tillegg til friluftsliv og reindrift. Planene for ny fritids¬bebyggelse ligger i utkanten av disse områdene, og departementet har derfor redusert området for fritidsbebyggelse i størrelse og antall hytter. Innsigelsene tas dermed delvis til følge.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev av 16. mars 2011, for avgjørelse etter § 20-5 femte ledd i plan- og bygningsloven av 1985. Da planen ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn før ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli 2009, behandles saken etter tidligere plan- og bygningslov.

Miljøverndepartementet mener det er viktig å ta vare på de sammenheng¬ende inngrepsfrie naturområdene som strekker seg fra Melhus til Tydalen. Disse områdene er viktige av hensyn til landskap, i tillegg til friluftsliv og reindrift. Planene for ny fritids¬bebyggelse ligger i utkanten av disse områdene, og departementet har derfor redusert området for fritidsbebyggelse i størrelse og antall hytter. Innsigelsene tas dermed delvis til følge.

Bakgrunn
Kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal ble vedtatt den 26. april 2010 av kommunestyret med rettsvirkning, med unntak av byggeområde for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås fordi det foreligger innsigelse til dette området både fra Fylkes-mannen i Sør-Trøndelag og fra Områdestyret for reindrift i Sør-Trønde¬lag/Hedmark.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen fremmet i brev av 15. februar 2008 innsigelse til byggeområdet fordi de mente at en videre vegbygging østover i forbindelse med planlagt hyttebygging vil medføre en reduksjon i det sammenhengende inngrepsfrie naturområdet som strekker seg fra Melhus i vest, via Midtre Gauldal og Selbu, til Holtålen og Tydal i øst. Fylkesmannen mener at dette området har stor verdi fordi det er et av få områder i Sør-Trøndelag hvor det er mulighet til å gå over lange strekninger uten å oppleve større tekniske inngrep i naturen, noe som gir en egen naturopplevelse.

Fylkesmannen satte som vilkår for å trekke innsigelsen at byggeområdet ble redusert eller tatt ut av planen slik at det inngrepsfrie naturområdet ikke ble redusert. Ved ny høring av planforslaget ble byggeområdet utvidet i nordvestlig retning og fylkesmannen opprettholdt innsigelsen i brev av 27. oktober 2008.

Områdestyret for reindrift i Sør-Trøndelag/Hedmark fremmet den 29. februar 2008 innsigelse til området for fritidsbebyggelse fordi området er nær barmarksbeite og oppsamlingsplass for rein. Områdestyret opprettholdt innsigelsen i brev av 24. oktober 2008.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har i sin uttalelse fra 27. oktober 2008 frarådet byggeområdet da det vil redusere INON-området, men har ikke varslet innsigelse.

Mekling i saken fant sted 6. mars 2009 uten at partene kom til enighet.

Midtre Gauldal kommune vedtok kommuneplanen 26. april 2010. Kommunestyret tok ikke innsigelsene til område for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås til følge, men ga de øvrige deler av planen rettsvirkning.

Kommunens begrunnelse for ikke å ta innsigelsene fra Områdestyret til følge, er at det meste av utfarten fra hyttene vil skje på vinteren, og derfor ikke vil forstyrre reindriften. Reindriften bruker områdene ved Mortensfjellet som oppsamlings¬område og høstbeite.

Kommunens begrunnelse for ikke å ta innsigelsen fra fylkesmannen til følge er at de mener at hyttene ikke vil medføre en reduksjon av INON-området, da det ikke skal bygges veg inn til de nye hyttene. Videre viser kommunen til at området alt er preget av oppdyrking og kraftutbygging, og at det alt er bygd tre hytter og anlagt veg inn i området.

Kommunen mener at det er viktigere å prioritere de store villmarkspregede INON-områdene sør for Gaula i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark, og at området ved Singsås er preget av små usammenhengende områder og er derfor mindre viktige.

Kommunen viser videre til at en av grunneierne som skal utvikle området, ønsker å drive aktiv næringsutvikling ved å kombinere utvikling av fritidsbebyggelse med utleie av laksevald og melkeproduksjon. Bygging av noen fritidsboliger på eiendommen vil styrke inntektsgrunnlaget.

Fylkesmannen viser i sin oversendelse av saken til departementet til Dialogprosjektet - Felles politikk for fjellområdene, som ble avsluttet i 2009. Der anbefales det at det utarbeides en regional plan for Røros-området med utgangspunkt i konflikten mellom reindriftsinteressene og utbygging til fritidsformål. Fylkesmannen tilrår at man avventer denne planen som grunnlag for å avklare muligheter for hyttebygging i området.

Befaring og møte ble holdt 28. september 2011 med representanter for kommunen, fylkesmannen, Områdestyret for reindrift i Sør-Trøndelag/Hedmark, Landbruks- og matdepartementet, Direktoratet for naturforvalting og Miljøverndepartementet. Berørte grunneiere og en representant fra reinbeitedistriktet var også til stede under befaringen.

Landbruks- og matdepartementet anbefaler i brev 24. oktober 2011 at innsigelsen fra Områdestyret ikke tas til følge. Landbruks- og matdepartementet er av den oppfatning at bygging av 10-15 hytter ved Brennvollen - Almås ikke vil medføre betydelig økt trafikk mot Mortensfjellet senhøstes og tidlig vinter når reindriften benytter området. Landbruks- og matdepartementet finner derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å støtte innsigelsen.

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler i brev av 17. november 2011 at innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tas til følge. Selv om byggeområdet ikke berører villmarkspregete naturområder, det vil si områder mer enn fem km fra tekniske inngrep, og selve reduksjonen av INON sone 2 og 1 ikke er omfattende, ser direktoratet dette som en del av den bit for bit reduksjonen som de inngrepsfrie naturområdene er utsatt for. Direktoratet mener store sammenhengende naturområder har verdi for både naturmang¬foldet og friluftslivet.

Direktoratet for naturforvaltning mener at kommunen har tilstrekkelig tilbud av fritidsboligtomter i denne delen av kommunen, og at det er viktig å sette en grense for ytterligere tiltak som vil bidra til å redusere det store sammenhengende naturområdet som strekker seg over flere kommuner.

Miljøverndepartementets vurdering
Miljøverndepartementet skal ta stilling til om område for fritidsbebyggelse ved Brennvollen/Almås kan godtas ut fra regjeringens politikk knyttet til reindrift og virkningen på reindriftsinteressene i det aktuelle området, samt hensynet til bevaring av inngrepsfrie naturområder.

Denne saken behandles etter plan- og bygningsloven av 1985. Etter loven § 20-5 femte ledd avgjør Miljøverndepartementet om planen skal godkjennes eller om innsigelsen skal tas til følge. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Saken skal også vurderes etter naturmangfoldloven. Etter § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.


Nasjonale føringer for inngrepsfrie naturområder
Kommunene skal planlegge fritidsbebyggelse slik at utbygging unngås i store sammenhengende inngrepsfrie naturområder uten større tekniske inngrep. Dette framgår av St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Nasjonale forventninger til den regionale og kommunale planleggingen av 24. juni 2011.

Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) ble etablert som en indikator på arealbruksutvikling over tid og er definert som områder som ligger 1-3 km (sone 2), 3-5 km (sone 1) eller mer enn 5 km (villmarkspregete områder) i luftlinje fra tyngre tek-niske inngrep. Tiltak og anlegg som defineres som tyngre tekniske inngrep omfatter blant annet offentlige veier og jernbanelinjer, traktor-, landbruks-, anleggs- og seter-veier, kraftlinjer, reguleringsmagasiner og regulerte elver og bekker med mer. Som tyngre teknisk inngrep regnes blant annet private veier med lengde over 50 meter.

Det følger av Prop. 1 S (2010–2011) for Miljøverndepartementet side 61 at:
”Slike naturområde utan tyngre tekniske inngrep er naturkvalitetar det er vanskeleg å finne i mange land elles i Europa, og dei gir grunnlag for unike naturopplevingar. Store samanhengande naturområde kan òg vere viktige leveområde for arter som er følsame for menneskelege forstyrringar og inngrep, og som spreiings- og vandrings¬korridorar for ulike arter. På grunn av menneskeskapte klimaendringar vil venteleg mange arter i framtida ha auka behov for slike spreiings- og vandringskorridorar for å finne eigna levestader. Natur med eit urørt preg og utan tyngre tekniske inngrep er ein viktig kvalitet som også etter-kommarane våre har rett til å oppleve. (…)Inngrepsfrie naturområde representerer verdiar som må takast med i vurderinga når det blir planlagt utbygging og andre inngrep i nye område. Det er oftast vanskeleg å reversere tyngre tekniske inngrep, og tap av inngrepsfri natur er permanent i dei fleste tilfella.”

Det framkommer av saken at det nye området for fritidsbebyggelse vil kunne påvirke og dermed redusere inngrepsfrie naturområder sone 2 og 1 dersom det bygges veg fram til hyttene. Dette er også grunnlaget for innsigelsen. En utleggelse av hyttefeltet må blant annet vurderes etter naturmangfoldloven §§ 8 og 10 om kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning i inngrepsfrie naturområder.

I Miljøstatus for Sør-Trøndelag står det at 41,9 prosent av fylkets areal inngrepsfri natur i 1988. I 2003 var dette redusert til 40,1 prosent. Hovedårsaken til tap av inngrepsfrie naturområder fra 1988 til 2003 var vegbygging i skogbruket. I forrige århundre var veg- og kraftutbygging de viktigste årsaker til tap av inngrepsfrie naturområder.

Miljøverndepartementet mener at for å ta vare på kvalitetene knyttet til inngrepsfri natur må det ved planlegging av fritidsbebyggelse legges vekt på å unngå ytterligere reduksjon av inngrepsfrie naturområder. I kommuneplanens arealdel for kommunen 2010 – 2022 er det avsatt 390 nye fritidsboliger i landbruks- natur- og friluftsområder hvor det kan tillates spredt fritidsbebyggelse. I tillegg kommer allerede godkjente byggeområder for fritidsbebyggelse som ikke er realisert. Dette er en stor arealreserve, og departementet anbefaler derfor at kommunen ved neste revisjon av kommuneplanen foretar en opp¬datert behovsvurdering og gjennomgang av områdene, med utgangspunkt i kommunens strategier for hyttebygging og hensyn til forhold som landskap, naturmangfold, frilufts¬liv, klima og reindrift.

Departementet mener at det i denne saken er viktig å ta vare på inngrepsfrie naturområder av hensyn til landskap og friluftsliv. Nye hytter bør derfor ikke lokaliseres slik at de går inn i inngrepsfrie naturområder. Samtidig er det i dette tilfelle klart at utviklingen av hytteområdet vil kunne bidra til å sikre en tilleggsaktivitet i tilknytning til gårdsdriften.

Det er vurdert om planen vil berøre annet naturmangfold enn landskap. I Direktoratet for naturforvaltings Naturbase og Artsdatabankens artskart er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter i planområdet. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle natur-typer i området. Det er ikke framkommet andre opplysninger i saken som tyder på at det er slike arter eller naturtyper i planområdet. Det er etter departementets oppfatning derfor ikke grunn til å tro at tiltaket vil påvirke truet eller verdifullt naturmangfold. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og til-gjengelig kunnskap er dermed oppfylt. Føre-var-prinsippet, som får betydning der kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, tillegges derfor liten vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9. I følge planforslaget er det ikke grunnlag for å pålegge tiltaks-haver å dekke kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet. Naturmang-foldloven § 11 vurderes derfor ikke nærmere.

Departementet viser til at fritidsboligene foreslås lokalisert til et område uten tyngre tekniske inngrep, og at det så langt departementet kjenner til ikke foreligger andre planer eller tiltak som medfører inngrep i det aktuelle området. Den samlete belastning på landskapet er derfor primært knyttet til planforslaget. Prinsippet om samlet belastning er vurdert og tillagt vekt i saken, jf. naturmangfoldloven § 10.

I saken framgår det at det ikke blir tap av inngrepsfrie naturområder dersom parkeringen legges inntil eksisterende veg. På befaringen kom det fram at området er myrlendt. Departementet vil derfor anta at det må opparbeides gangveger. For å redusere omfang av inngrep og press for å få fram en kjøreveg, bør derfor fritids-boligene lokaliseres slik at avstanden til eksisterende veg bli kort. Dette er i samsvar med naturmangfoldloven § 12 om lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater for å unngå eller begrense skader på naturmangfold.

Nasjonale føringer for reindrifta
Regjeringen har i flere stortingsmeldinger og proposisjoner vektlagt at det må tas særlig hensyn til reindriftsnæringen. I denne saken vil føringer nedfelt i St.meld. 28 (2007-2008) Samepolitikken, Reindriftsloven § 22 om at reinens flyttleier skal sikres og St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand være spesielt viktig. I St.meld. nr. 26 understrekes at reindriften er en svært arealkrevende næring, både på grunn av marginale beiteområder og reinens behov for ulike sesongbeiter og flyttleier mellom dem. Reindriftens interesser og behov skal derfor synliggjøres og ivaretas i arealpolitikken. Disse signalene er videreført i de nasjonale forventningene av 24. juni 2011 til den regionale og kommunale planleggingen.

Det foreslåtte området for fritidsbebyggelse ligger ca 2 km fra et oppsamlingsområde som brukes av reindrifta. Videre brukes Mortensfjellet som barmarksbeite. Departementet viser til uttalelsene fra Landbruks- og matdepartementet som tilsier at det vil være mulig å tillate 10-15 hytter i området uten at dette svekker næringsgrunnlaget for reindriften.

Miljøverndepartementet mener at ved å begrense størrelsen på området og omfang, vil virkningen for reindrifta for dette konkrete området bli liten, men at det er viktig å se på den samlede belastingen fritidsbebyggelsen har for reindrifta i forbindelse med revisjon av kommuneplanen.

Miljøverndepartementet mener på denne bakgrunn at det er grunnlag for å kunne godkjenne deler av området Brennvollen/Almås ved at arealet og antall hytter reduseres og at størrelsen på boligene begrenses. Kommuneplanbestemmelsene for dette byggeområdet endres derfor ved at antall fritidsboliger begrenses til fem, med et maksimalt bruksareal (T-BRA) på 80 m2 inkludert anneks.  Dette vil bidra til å begrense presset om å få kjøreveg fram til hyttene. Bestemmelsene forutsettes fulgt opp i kommende reguleringsplan.

I tillegg legges det inn en bestemmelse om at det ikke tillates kjøreveg fram til hyttene og at parkering skal skje på felles parkeringsplass ved eksisterende veg. Avstand fra parkeringsplassen til hyttene skal maksimalt være 200 meter. Ved at veg til hyttene ikke tillates, vil ikke verdiene for inngrepsfrie naturområder endres i forhold til dagens situasjon.

Innsigelsene fra Områdestyret for reindrift og fylkesmannens miljøvernavdeling tas dermed delvis til følge.


      Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven av 1985 § 20-5 femte ledd, godkjenner Miljøverndepartementet byggeområde for fritidsbebyggelse Brennvollen/Almås i kommuneplan for Midtre Gauldal kommune med reduksjon i byggeområdet og endringer i kommuneplanbestemmelsene som angitt nedenfor.

Følgende kommuneplanbestemmelser gjelder for byggeområdet;
• Antall fritidsboliger begrenses til fem.
• Størrelsen på fritidsboligene begrenses til 80 m2 (T-BRA) inklusiv anneks.
• Parkeringen til fritidsboligene lokaliseres til en felles parkeringsplass inntil eksisterende veg.
• Hyttene plasseres maksimalt 200 meter fra nevnte felles parkeringsplass.
• Det er ikke tillatt med kjøreveg inn til fritidsboligene.
• Det er ikke tillatt med vinterbrøyting til området.
• Tilpasning til landskapet skal sikres i detaljreguleringen.


Miljøverndepartementet ber om at kommunen gjør endringer i plankart og bestemmelser i samsvar med dette.

For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 20-5 åttende ledd.

Kommunen er orientert om vedtaket ved at de mottar kopi av dette brevet.


Med hilsen


Erik Solheim

 

Kopi:
Midtre Gauldal kommune, 7290 Støren
Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag og Hedmark, Postboks 121, 7361 Røros
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postuttak, 7004 Trondheim
Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo
Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim