10 Kommentarer til programregler for Norsk Rikskringkasting

NRKs programreglar med kommentarane til dei einskilde paragrafane er eit viktig dokument. For å kunne leve opp til dei strenge kvalitetskrav som NRK arbeider under, er det nødvendig at dette dokumentet er i dagleg bruk i verksemda i NRK. I tillegg har vi registrert stor interesse også frå folk utanfor institusjonen til å gjere seg kjent med dette regelverket. Reglane er resultatet av eit grundig arbeid og ein brei debatt i institusjonen. Reglane og kommentarane har vore handsama av NRKs styre. Den endelege utforminga er fastsett av Kringkastingssjefen.

I denne utforminga av regelverket er det gjort fleire endringar i forhold til tidlegare revisjonar i 1975 og 1982. Systematikken er og endra i forhold til tidlegare. Ein del dokumentasjon som lovtekstar og føresegner av ulik art er tatt ut i denne utgåva. Denne dokumentasjonen finst i NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

Oslo, 5. januar 1990 Einar Førde (sign.)

1 NRKs oppgave

NRKs oppgave er å formidle informasjon og kultur til hele Norges befolkning. Gjennom stor allsidighet i programtilbudet skal NRK vekke interesse for samfunnsspørsmål og gi mulighet for opplevelse og underholdning. NRK har også en selvstendig rolle som skapende kulturinstitusjon. NRK skal gjennom variert, upartisk og kritisk journalistikk sette søkelyset på det norske og internasjonale samfunn. Det er en viktig oppgave å hevde menneskeverd og demokratiske verdier.

Programmene skal være preget av kvalitet i innhold, form, presentasjon og teknisk utførelse.

Kommentarer:

NRK skal tjene hele nasjonen og må som nasjonal kringkasting forsøke å dekke behov for informasjon og kultur i ulike lag av befolkningen. Programmene bør ta sikte på å interessere flest mulig. Grupper som har en begrenset adgang til informasjon, kultur- og underholdningstilbud bør tilgodeses med spesielle program. NRK skal søke å imøtekomme interessene til mindre - «smale» - grupper.

Informasjons- og kulturformidlingen må være så omfattende og av en slik kvalitet at publikum i størst mulig utstrekning blir orientert om det som skjer og får del i kulturlivet. Programmene må fremme forståelse og innsikt og øke muligheten for opplevelse, vekke interesse for samfunnsspørsmål og stimulere til debatt.

Det forventes av institusjonen at den skal forsøke å tilfredsstille de fleste kulturbehov og på en gang være skole, avis, kirke, teater, kino, konsertsal og idrettsplass. Som nasjonal kringkasting må NRK ha respekt for interesser og underholdningsbehov i de ulike lag av befolkningen.

Det er en viktig oppgave å hevde menneskeverd og demokratiske verdier. Dette er spesielt viktig i et samfunn som mer og mer får et flerkulturelt preg. De demokratiske verdier vil bl.a. omfatte ytringsfrihet, tanke- og trosfrihet, rettssikkerhet, rett til å bestemme i frie valg og også visse allment anerkjente etiske verdier og respekten for menneskeverd. Det innebærer avvisning av diktatur og undertrykkelse, kjønns- og rasediskriminering, diskriminering av minoriteter og underpriviligerte og bruk av vold. Det bør vises varsomhet ved bruk av vold i underholdning og når voldsinnslag kan komme på tale for å avsløre og motvirke vold. Slike virkemidler kan ha utilsiktede virkninger.

I nyhetssammenheng må NRK likevel kunne vise eller omtale vold (krigshandlinger, attentater etc.) som ledd i formidling av den vold som faktisk forekommer i samfunnet. Voldsscener i seriøs, kunstnerisk sammenheng, i litterære eller andre kunstneriske programmer, kan heller ikke avvises. Men det må legges vekt på tidspunkt for sending og på kravet om dekkende forhåndsorientering til publikum om innslagets karakter.

2 Ansvar

Kringkastingssjefen har det endelige ansvar for at programmene har et innhold som er i samsvar med NRKs programregler og vedtatte linje for programvirksomheten.

Oppstår det tvil om noe som skal sendes, skal saken forelegges programredaktøren/distriktssjefen. Dersom disse er i tvil legges spørsmålet fram for programdirektør, eventuelt kringkastingssjef.

Programmedarbeider som utformer stoffet har ansvar for at programmet ikke bryter norsk lov. Dette gjelder også dem som godkjenner et program for sending.

I tillegg gjelder et spesielt strafferettslig ansvar (redaktøransvar) for kringkastingssjef, programdirektør, programredaktør og distriktssjef. At en opplysning er offentliggjort andre steder, fritar ikke for straff- og erstatningsansvar.

Kommentarer:

I regelens 1. og 2. ledd er det snakk om det en kan kalle et kringkastingspolitisk ansvar. Hvis en medarbeider lager et innslag eller et program som er i strid med NRKs programregler, er det institusjonen som helhet og særlig institusjonens ledelse som må hefte for kritikk.

Det skal være en naturlig del av arbeidet med programmene å søke råd hos overordnede. Programmedarbeiderne må gi rimelig plass for tvil. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.

3. og 4. ledd omhandler det straffe- og erstatningsrettslige ansvar. En rettsregel som særlig vil kunne få betydning for sendinger i radio og fjernsyn er straffelovens bestemmelse om ærekrenkelse (§ 247). Bestemmelsen rammer i første rekke en usann injurie. En usann injurie kan bli straffri dersom den er fremsatt av en som har uttalt seg for å ivareta egne eller andres berettigede interesser. Det er en forutsetning at det på alle måter er vist tilbørlig aktsomhet.

En injurie er straffbar, selvom den er sann, hvis den er fremsatt uten at det var noen aktverdig grunn til det, eller hvis den er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner. Et aktuelt spørsmål kan være om en person som omtales på en krenkende måte er tilstrekkelig anonymisert. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig å unnlate å bruke navn, dersom vedkommende kan gjenkjennes f.eks. ved bruk av tittel og bosted hvor det er få med samme yrke. (Se også kommentarene til 15 d) Lovbrudd/rettsreportasjer.)

Ikke bare den som fremsetter en ærekrenkende beskyldning e.l. blir ansvarlig, men også den som godkjenner et program hvor en krenkelse skjer. Tvil om en uttalelse, visning av et bilde m.v. bør tas opp med nærmeste overordnet, eventuelt med Juridisk avdeling. Godkjennelse av overordnet fritar ikke den som ærekrenker for strafferettslig ansvar.

Hvis en rettskrenkelse forekommer i en direkte sending, f.eks. i et samtaleprogram eller i et intervju, hvor det ikke er anledning til å kontrollere programmet på forhånd, vil muligheten til å gripe inn være begrenset.

Helt fri for ansvar vil medarbeideren likevel ikke være. Det kan også her tenkes situasjoner hvor vedkommende har plikt til å gripe inn for å hindre videre krenkelser.

I tillegg til det alminnelige strafferettslige ansvar, har den overordnede programledelse et strafferettslig ansvar etter straffelovens § 431 (redaktøransvar). Etter denne bestemmelsen har kringkastingssjef, programdirektør og ansvarlig leder for programavdeling eller distriktskontor, ansvar for rettskrenkelser i et program, selv om de ikke er kjent med innholdet i programmet før sending. Programledelsen er bare straffri etter § 431 såfremt den godtgjør at det ikke kan legges den noe til last med hensyn til kontroll av programmene eller tilsyn med de underordnede.

I tillegg til det strafferettslige ansvar kommer et erstatningsrettslig ansvar.

I søksmål om rettskrenkelser i program vil det ofte være erstatningsspørsmålet som er det vesentlige. Etter erstatningslovgivningen vil den som gjør seg skyldig i en rettskrenkelse bli erstatningsansvarlig for den skade krenkelsen fører med seg.

Det er grunn til å merke seg at det ikke fritar for straff- og erstatningsansvar om en opplysning er offentliggjort annet sted, f.eks. om en feilaktig opplysning i pressen gjengis uendret i en nyhetssending.

Hvis en medarbeider blir erstatningsrettslig ansvarlig for en rettskrenkelse i et program, blir NRK medansvarlig.

Beskyttelse av kilder,se NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

Klagenemnda,se Lov om kringkasting, §§ 15-20 i NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

3 Saklighet

Saksfremstillingen skal være korrekt og det skal tas sikte på det som er vesentlig. Det forutsettes en kritisk holdning til kildene for de opplysninger som gis. At en opplysning er offentliggjort andre steder, fritar ikke NRK for plikt til aktsomhet. Dersom en opplysning bygger på kilder som ikke kan oppgis, må det vises særlig aktsomhet.

Kommentarer:

Kravet om at saksfremstillingen skal være korrekt går bl.a. ut på at dokumentasjon i form av lyd eller bilde skal være ekte og ikke utgi seg for noe annet enn det det virkelig er. Det vil f.eks. ikke kunne aksepteres at en i fjernsynet viser fram et bilde som gir seg ut for å være fra en krigsskueplass, mens det i virkeligheten er tatt opp et helt annet sted. Kravet til autentisitet er imidlertid bare den ene siden av saken. Ordvalget må ikke på en usaklig måte påvirke publikums oppfatning eller gi inntrykk av at NRK tar standpunkt.

I fjernsynet må man være like varsom med bildespråket som med ordvalget. Saksfremstillingen må ikke fortegnes ved bl.a. bildevalg, kameravinkler og lyssetting.

Det må vises særlig stor grad av varsomhet om man omtaler grupper av befolkningen (etniske grupper, yrkesgrupper etc.). Om f.eks. enkelte i en gruppe har gjort seg skyldig i klanderverdige forhold, må det ikke framstilles som det gjelder hele gruppen.

For å kunne gi en saklig fremstilling må programmedarbeideren være omhyggelig i sitt valg av kilder og sin bruk av kildene. Kildenes pålitelighet og motivene for at opplysningene gis må vurderes grundig og samvittighetsfullt.

Det hører med til oppgaven å tenke gjennom om det som er blitt fremlagt, virker sannsynlig, om materialet holder for en kritisk gransking. I presentasjonen av temaet og opplysningene er det særdeles viktig at programskaperen gjør oppmerksom på hva som er kilden. Hvis kilden ikke kan oppgis, bør publikum gjøres oppmerksom på dette.

Om bruk av opplysning som er offentliggjort annet sted vises til kommentarene til 2. Ansvar.

En skal være særlig aktsom overfor kilder som ikke ønsker å stå fram under fullt navn. Selvsagt kan det være helt legitime grunner for at kildene ikke vil bli presentert, men en skal ikke glemme at de dermed også slipper å ta ansvar for formidling av uriktige påstander.

Vareundersøkelser må kunne dokumenteres ved forsknings- og testingsresultater o.l. Framgangsmåten ved undersøkelsene bør oppgis og hvem som står bak undersøkelsene.

Navn skal ikke oppgis hvor utvalget av varer og tjenester er tilfeldig. Ved bruk av navn bør fortrinnsvis varemerket - ikke produsenten - nevnes. En må unngå å bruke varemerke som alminnelig varebetegnelse.

4 Upartiskhet og balanse

NRK skal være upartisk og må derfor ikke selv ta standpunkt i kontroversielle saker som behandles i sendingene.

Alle oppfatninger som har krav på allmenn interesse, må komme til uttrykk i en rimelig balanse i programmene. Dette gjelder programvirksomheten som helhet og ikke nødvendigvis det enkelte program. I program om særlig kontroversielle spørsmål skal man likevel tilstrebe balanse i samme program eller program som sendes over en kort tidsperiode.

Kravet om upartiskhet skal ikke hindre at det i programmene hersker en utstrakt ytringsfrihet og kunstnerisk frihet.

NRK må som en uavhengig institusjon avvise forsøk fra utenforstående på å dirigere programvirksomheten, se kringkastingslovens § 8.

Kommentarer:

NRK skal ha en rimelig balanse i programtilbudet. I det daglige arbeid har de enkelte avdelinger og medarbeidere et særlig ansvar for at kravet om upartiskhet oppfylles.

Kravet om upartiskhet skal ikke hindre ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. NRK skal ha rom for sterk meningsbrytning og også for de klare og sterke frimodige ytringer fra de medvirkendes side.

Med bestemmelsen om at NRK ikke må ta standpunkt i kontroversielle saker, menes ikke bare at institusjonen må unnlate å ta standpunkt. Den betyr også at medarbeiderne i programvirksomheten i alminnelighet ikke får forfekte egne standpunkter.

Det er likevel en viktig del av NRKs oppgave at NRKs medarbeidere kan gi vurderinger på sine fagområder. Det er et vilkår at det er en saklig, kunnskapspreget og tilstrebet objektiv analyse, som står for kommentatorens egen regning.

Programlederen skal likevel ha rett og plikt til å bringe fram relevante motforestillinger med sikte på å holde balanse i programmet eller innslaget. Balanse er her ikke bare et spørsmål om tallmessig likhet, men også om jevnbyrdighet i evnen til å formulere sine standpunkter. Programlederen har derfor en viss plikt til å hjelpe en lite talefør eller uerfaren debattant/intervjuobjekt, slik at hans/hennes synspunkter kommer klart nok fram.

Dersom NRK i enkelte særlig viktige kontroversielle saker ikke har hatt full frihet til å innhente et balansert og dekkende materiale, kan det være nødvendig å gjøre publikum oppmerksom på hvilke journalistiske begrensninger man har funnet å måtte akseptere.

NRK har fastlagt særlige regler for politikeres og NRK-medarbeideres medvirkning i programmer i periodene foran valg eller folkeavstemninger. Det er også utarbeidet egne retningslinjer for selve valgprogrammene, se NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

Medarbeidere som vurderer f.eks. film, bildende kunst, teater og litteratur tillates friere spillerom. Kravet til upartiskhet vil heller ikke begrense medarbeidernes mulighet til å lage satiriske innslag og kåserier.

I forhold til den kunstneriske frihet kan millimetermål på balanse ikke komme på tale. Men allsidighet må være et mål innenfor rammen av kvalitet og verdi i dagens situasjon. NRKs egen skapende virksomhet innenfor kunstnerisk pregede programområder bør ikke begrenses av andre hensyn enn de som følger av norsk lov eller NRKs allmenne kulturpolitiske linje.

Som uavhengig institusjon må NRK avvise forsøk fra utenforstående, enkeltpersoner og grupper, på å dirigere programvirksomheten. Institusjonen må selv bestemme om et program skal sendes eller ikke.

Kringkastingslovens § 8 har denne bestemmelsen om forhåndsvurdering av program:

«Den som ikke har medvirket eller som ikke har programansvar i NRK, kan ikke kreve å få se eller høre et program før sending. Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller å beslutte og iverksette tvangstiltak etter rettergangsloven.»

Se for øvrig 8. Avspilling og utlevering av NRK-materiale.

5 Språket

NRK skal være et forbilde i korrekt språkbruk.

Medarbeidere i NRK skal som hovedregel bruke den offisielle rettskriving for bokmål/nynorsk. Dette gjelder uavkortet for nyhetsprogram og hallotjeneste.

I fri muntlig fremføring har medarbeiderne adgang til å bruke dialekt, men bør unngå ord og uttrykk som er lite kjent blant folk flest.

Offisiell tellemåte skal brukes.

Kommentarer:

Begge de norske normalmålene skal brukes. Ved siden av bokmål og nynorsk kan ansatte og andre bruke dialekt i samsvar med reglene om språkbruk. NRK skal således se det som en oppgave å speile den språklige mangfoldighet i landet. Medarbeiderne skal legge vekt på å bruke en muntlig uttrykksform som er lett å skjønne for alle.

Språkbruken er fastlagt i regler vedtatt av NRKs styre.

Reglene med kommentarer er tatt inn i NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

Personer utenfor NRK som er med i program har rett til å bruke den språkform de ønsker.

I meldinger fra offentlige institusjoner legges den offisielle rettskriving til grunn uansett om meldingen leses av egne medarbeidere eller utenforstående.

6 Avtale om medvirkning

Enhver med virkning i programmene forutsetter en form for avtale mellom NRK og den medvirkende. En slik avtale inngås før medvirkning finner sted. Kunstnerisk medvirkning bør avtales skriftlig.

Den medvirkende skal i forbindelse med avtalen i store trekk gjøres kjent med den sammenheng et opptak skal brukes i, innholdet i programmet og så vidt mulig hvem som skal medvirke.

Kommentarer:

En avtale kan inngås skriftlig eller muntlig. En avtale kan også inngås stilltiende.

At avtale er inngått kan således fremgå av omstendighetene. Når en person f.eks. innlater seg i samtale med en annen som åpenbart akter å bruke mikrofon/kamera under samtalen, må dette anses som en stilltiende avtale om medvirkning.

Hvis programmet utvikler seg som planlagt, er den medvirkende i prinsippet bundet av avtalen.

Skjer det en endring av betydning i programopplegget, skal den medvirkende gjøres kjent med dette og i tilfelle ha anledning til å vurdere sin medvirkning på ny, eventuelt trekke seg.

Den medvirkende må også ha anledning til å trekke seg fra prosjektet hvis det kommer til nye momenter av betydning for programmet, f.eks. at en person som vedkommende har uttalt seg om er avgått ved døden. Det må i slike tilfelle foretas en avveining av på den ene side den medvirkendes ønske om å bli løst fra avtalen, på den annen side de problemer dette kan skape for programvirksomheten, NRKs forpliktelser til å dekke sentrale spørsmål og almenhetens krav på informasjon.

Hvis den medvirkende ved avtalens inngåelse forbeholder seg rett til å se eller høre det ferdige innslaget før samtykke til sending blir gitt, må man godta at uttalelsen blir trukket tilbake dersom den medvirkende etter å ha sett eller hørt det ferdige resultat finner grunn til dette. Det er NRK som bestemmer over programinnholdet, men argumentene som blir fremført kan være så tungtveiende at NRK på fritt grunnlag bestemmer seg for å forandre eller sløyfe et programinnslag.

Hvis representanter for bedrifter eller institusjoner setter som vilkår for opptak at de får anledning til å se/høre programmet før sending, må NRK etter omstendighetene kunne akseptere dette. Se kringkastingslovens § 8 som er sitert i kommentarene til 4. Upartiskhet og balanse og 8. Avspilling og utlevering av NRK-materiale.

Dersom det er grunn til å tro at samtykke til medvirkning er gitt av en som ikke forstår konsekvensene av dette, kan samtykke ikke betraktes som gyldig. Også hensynet til den medvirkendes familie bør her veie tungt.

Også ved enqueter gjelder plikten til å redegjøre for hensikten med programmet. En må være særlig nøye med dette i tilfelle hvor mennesker blir provosert til uttalelser som i programsammenheng kan virke latterlige, jf. i denne forbindelse også 13. Opptak og vising av fjernsynsbilder og 14. Retningslinjer for bruk av skjult kamera/mikrofon.

7 Redigering

De som er med i et program, skal på forhånd være kjent med at det kan bli redigert.

Gjør den medvirkende ikke innsigelser mot dette, må rett til redigering anses avtalt. Det forutsettes at de medvirkende er kjent med hva redigering innebærer.

Ved redigering må ikke meningen bli fordreid.

Ved bruk av arkivopptak må det vises særlig aktsomhet av hensyn til personvernet.

Kommentarer:

Når avtale med den medvirkende inngås må det så vidt mulig gjøres klart hvordan en eventuell redigering skal foregå. Den medvirkende må underrettes hvis det under programmets gang skjer vesentlige avvik fra dette.

Dette gjelder alle former for redigering, men kanskje i særlig grad kryssklipping. Dette er en akseptabel redigeringsmetode når hensikten er å komprimere og systematisere en rekke uttalelser som er innhentet hver for seg, men som omhandler de samme temaer eller sider av et tema. I andre sammenhenger kan metoden virke uheldig. Redigeringen må ikke fordreie det ferdige program slik at bildeformen kan være med på å endre meningsinnholdet, f.eks. ved systematisk bruk av «uheldige» eller «dårlige» bilder, sett fra den medvirkendes side.

Dersom det er grunn til å tro at en medvirkende ikke forsto at programmet kan redigeres, kan samtykke ikke betraktes som gyldig.

Ved bruk av arkivmateriale, f.eks. bilde eller filmklipp fra et annet program, må en være på vakt mot krenkelse av personvernet. Et tidligere innhentet samtykke til å bruke et personbilde ifølge fotografiloven, kan en ikke gå ut fra skal gjelde dersom bildet brukes i en annen sammenheng. Nytt samtykke må i alminnelighet innhentes.

Personbilder av aktuell og allmenn interesse kan brukes i nyhetssammenheng uten samtykke.

8 Avspilling og utlevering av NRK-materiale

Ingen andre enn medvirkende kan kreve å få høre/se et programinnslag før sending.

Lyd- eller videokopier og avskrifter av kringkastede programinnslag kan som hovedregel utleveres til privat bruk i den grad NRKs tekniske kapasitet tillater det. Kopi/avskrift av kringkastede nyhetsinnslag kan også utleveres til dokumentasjon. En forutsetning er at utlevering ikke bryter vernet om anonymitet eller krenker privatlivets fred.

Utlevering av programkopi til annen bruk forutsetter samtykke av rettighetshaverne.

Ingen - verken medvirkende eller andre - kan kreve å få avspilt eller utlevert kopi av ikke-kringkastet programmateriale (råopptak).

Kommentarer:

Kringkastingslovens § 8: «Forhåndsvurdering av program» har bestemmelse om at den som ikke har medvirket eller ikke har programansvar i NRK ikke kan kreve å få se eller høre et program før sending. Bestemmelsen må forstås slik at en medvirkende kan kreve å få sitt programbidrag avspilt før sending når det er praktisk mulig. Når det gjelder rettigheter til å se programmene vises til 6. Avtale om medvirkning. Hvor bidraget inngår i et program med flere innslag og sammenhengen har betydning for vurderingen av bidraget, bør hele programmet avspilles hvis vedkommende ønsker det.

Andre enn medvirkende kan ikke kreve å få se/høre program før sending. Hvor en medvirkende må antas ute av stand til å ivareta hensynet til egen person og omdømme, bør imidlertid programdirektøren etter skriftlig søknad kunne gi adgang til påsyn for pårørende eller offentlig oppnevnt verge.

Søknad om avspilling for en medvirkende og søknad om utlevering av kopi/avskrift av program til privat bruk behandles av vedkommende avdeling eller distriktskontor. Med privat bruk menes personlig bruk og bruk i familie- og omgangskrets. For øvrig sendes søknad om avspilling/kopi/avskrift av program til Juridisk avdeling til behandling i samråd med programredaktør/distriktssjef. Den endelige avgjørelse ligger hos programdirektøren, eventuelt kringkastingssjefen.

9 Beriktigelser

Har NRK brakt gale opplysninger, skal disse beriktiges så snart som mulig hvis opplysningene kan føre til nevneverdig skade for noen.

Kommentarer:

Nærmere regler om når beriktigelse skal foretas og fremgangsmåten ved beriktigelser er gitt av NRKs styre.

Dersom NRK ikke imøtekommer krav om beriktigelse fullt ut, kan den som direkte berøres av NRKs beslutning påklage avgjørelsen til NRKs klagenemnd i henhold til kringkastingslovens §§ 15-20.

Reglene om beriktigelse med kommentarer finnes i NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

10 Imøtegåelse

Har NRK offentliggjort angrep på personer eller institusjoner, skal den part som er angrepet etter rimelig skjønn få mulighet til å svare. Eventuelt skal offentlig svar omtales.

Kommentarer:

Personer eller institusjoner som blir angrepet i NRK-program skal ha en rimelig mulighet til å svare eller imøtegå angrep i en NRK-sending. Det samme gjelder om angrepet er offentliggjort annet sted, f.eks. i pressen og gjengitt i NRK.

Angrepet kan være formet som beskyldninger eller uttalelser om vedkommendes meninger, vurderinger m.v. Det må være NRKs sak å vurdere om det er tilstrekkelig grunnlag for å akseptere krav om imøtegåelse. Spørsmålet må avgjøres på et mest mulig objektivt grunnlag. Det må legges vekt på om krav om imøtegåelse kan sies å være rimelig etter vanlig skikk og bruk.

Det gis ikke noen bestemt tidsfrist for reaksjon eller krav om offentlig svar. Det bør imidlertid reageres hurtig etter at angrepet foreligger og en eventuell imøtegåelse kringkastes så snart som mulig.

11 Reklame/sponsing/ekstern finansiell og produksjonsmessig støtte til program

Ingen programmer må inneholde innslag med komersiell reklame.

Programmer som helt eller delvis er produsert med finansiell eller annen støtte utenfra, må utformes slik at NRKs styringsrett og integritet opprettholdes fullt ut. NRK må stå fritt i spørsmålet om bruk eller ikke bruk. NRK har det endelige ansvar for programmenes innhold og utforming. Særlig aktsomhet må utvises når det gjelder nyhets- og samfunnsprogrammer, barneprogrammer og livssynsprogrammer.

Kommentarer:

Kringkastingslovens § 7 har bestemmelse om at NRKs virksomhet ikke kan finansieres ved reklamesendinger. For øvrig er det ikke i lov m.v. gitt noe generelt forbud mot reklame i NRK.

Som alminnelig regel gjelder at stoff som kan være av reklameverdi for bestemte varer eller firmaer bare bør brukes hvis det etter en inngående vurdering menes å ha så stor allmenn interesse at reklamemomentet må anses som en bisak. Det er medarbeidernes plikt å redusere reklameverdien mest mulig. En bør unngå å nevne/vise varemerker og firmanavn.

Kåsører, intervjuobjekter og andre medvirkende må gjøres kjent med at reklame skal unngås mest mulig. Tilbud fra firmaer om gratis levering av klær og andre gjenstander til bruk i fjernsynsproduksjoner skal avvises.

På det kunstneriske område må det være en naturlig oppgave for NRK å bringe omtale og vurderinger av bøker, grammofonplater, teaterforestillinger, konserter m.v.

Lovforbudet mot reklame for legemidler, tobakk og alkohol krever skjerpet aktsomhet for å hindre at programmene kan inneholde snikreklame for slike produkter.

Ved overføringer og reportasjer fra idrettsstevner og andre arrangementer hvor kommersiell reklame forekommer i ulike sammenhenger, bør man, i samsvar med retningslinjer utarbeidet av NRK/EBU, i størst mulig utstrekning unngå å formidle reklameinnslagene.

Retningslinjer vedrørende reklame i forbindelse med idrettsoverføringer er tatt inn i avtaler med idrettsorganisasjonene.

Når det gjelder programforslag basert på hel eller delvis ekstern finansiering må en først og fremst ivareta NRKs styringsrett og integritet. Det må alltid slås fast at NRK står fritt i spørsmål med hensyn til bruk eller ikke-bruk og at institusjonen har det endelige ansvar for programmenes innhold og utforming.

NRK vil i tiden framover måtte ta stilling til mange typer samarbeidsprosjekter og støtteordninger, hvor sponsing kan være en del av opplegget. Sponsing kan anta mange former, fra tilbud om gratis varer og tjenester til kontantbidrag. Slike tilbud fremsettes vanligvis ut fra et ønske om å oppnå - direkte eller indirekte - en fordelaktig virkning for en selv. Det er i og for seg ikke galt at NRK samarbeider med utenforstående institusjoner eller organisasjoner om gjennomføring av programideer, men dette bør foregå i full åpenhet, slik at publikum ikke kan få mistanke om at det foreligger former for uheldig og skjult påvirkning.

Ved vurdering av hvilke typer finansiell eller annen støtte NRK kan akseptere skal følgende prinsipper legges til grunn:

  • Under forutsetning av at programmet ikke kommer til å inneholde åpen eller skjult reklame for bidragsyternes varer, tjenester eller ideologiske synspunkter, kan NRK produsere og sende program som er finansiert eller støttet eksternt. Midlene kan komme fra offentlige eller private kilder.

  • Når hensikten er å bidra til å ta vare på vesentlige nasjonale eller allmennkulturelle verdier bør NRK aktivt kunne søke støtte til programmer eller opptak.

  • NRK kan dekke arrangementer og begivenheter som har fått finansiell eller annen støtte fra tredje-partsom ikke er en kringkastingsorganisasjon, dersom arrangementet har stor nyhetsmessig eller kulturell interesse og begivenheten har en egenverdi uten dekning i radio eller fjernsyn.

  • NRK kan som hittil delta i samproduksjoner med eksterne produksjonsselskaper som har støtte fra tredjepart, under forutsetning av at alle sider av finansieringsgrunnlaget er kjent før avtalen inngås.

Forslag til avtaler om ekstern støtte skal forelegges programdirektøren før noe er gjort som kan binde NRK. De berørte avdelinger og medarbeidere skal i god tid ha klarlagt eventuelle former for gjenytelser, f.eks. bruksrett til filmopptak, kopier av programmene. Enkeltmedarbeidere må aldri på eget initiativ ta kontakt med finansieringskilder utenfor NRK.

En bidragsyter (sponsor) som har gitt en vesentlig støtte kan eventuelt angis i forbindelse med inn- eller utannonsering av programmet dersom en derved bedre markerer NRKs integritet.

Kringkastingsloven tar ikke stilling til utnyttelse av program i kommersiell sammenheng utenfor NRK. Spørsmålet om slik utnyttelse skal tillates avgjøres i det enkelte tilfelle. Et moment som må tillegges vekt er om bruken vil være forenlig med NRKs frie og uavhengige stilling. Det bør tas hensyn til om kulturelle eller allmenne interesser taler for slik videre bruk. Dersom NRK gir sitt samtykke bør som hovedregel NRK ikke utnyttes i markedsføringen (den salgsmessige lansering). For øvrig bør NRK krediteres dersom NRK finner at dette er i institusjonens interesse.

12 Opphavsrett og fotografirett

NRK må som hovedregel innhente samtykke til å bruke stoff som er beskyttet av opphavsrett i sin virksomhet. Unntatt fra regelen er bruk av sitater og utdrag i nyhetsreportasje.

Ved bruk av fotografier må som hovedregel fotografens samtykke innhentes.

NRK har inngått avtaler med organisasjoner av opphavsmenn som gir generell adgang til bruk av opphavsrettslig beskyttet stoff i programmene.

Kommentarer:

Opphavsmenn

Med åndsverk menes litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, uansett uttrykksmåte og uttrykksform (åndsverklovens § 1). Loven nevner en rekke eksempler på åndsverk, bl.a. skrifter av alle slag, muntlige foredrag, musikkverk, sceneverk, malerier, filmverk. Av andre verk som kan være åndsverk, men ikke er tatt med i eksempelsamlingen, kan nevnes intervju og samtale, f.eks. i et kringkastingsprogram. Vanlig journalistisk nyhetsreportasje fyller i allminnelighet ikke kravet til åndsverk, og kan derfor siteres fritt, men med kildeanvisning etter god skikk. Lyd og bildereportasjer fra aktuelle begivenheter kan imidlertid inneholde stoff som er belagt med restriksjoner når det gjelder videre distribusjon og utnyttelse.

Opphavsmannens enerett til å råde over sitt verk innebærer at han alene har rett til å endre det og til å utnytte verket økonomisk.

Har NRK fått adgang til å endre verket eller offentliggjøre et verk, kan det ikke gjøres på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart (§ 3).

Opphavsmannen har også rett til å bli navngitt «slik som god skikk tilsier» når verket offentliggjøres eller på annen måte gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Av unntakene fra opphavsmannens enerett nevnes dem som er av størst betydning fra et kringkastingssynspunkt:

Rett til å sitere fra et offentligjort verk (§ 13).

Rett til å gjengi åndsverk i forbindelse med (§ 19) nyhetsreportasje.

Rett til å offentligjøre forhandlinger i Stortinget, kommunestyrene m.v. (§ 22).

§§ 13 og 19 er sitert og kommentert i NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

For å kunne bruke opphavsrettslig beskyttede verk i sin programvirksomhet, har NRK inngått avtaler med organisasjoner av opphavsmenn og fastsatt nærmere vilkår for bruken på grunnlag av de regler som gjelder ifølge opphavsrettsloven. Avtalene finnes i NRKs avtalebok.

Ifølge opphavsrettslovens § 20 gir disse avtaler NRK ikke bare rett til å bruke utgitte verk av organisasjoners medlemmer, men også av norske opphavsmenn som ikke er medlemmer, utenlandske opphavsmenn og avdøde opphavsmenn, uten særskilt samtykke fra rettighetshaverne. Sceneverk er unntatt.

Utøvende kunstnere

Opphavsrettsloven gir også en viss beskyttelse til utøvende kunstnere d.v.s. til musikere, skuespillere, sangere, dansere o.a. som gjennom sin kunst fremfører et åndsverk offentlig (§ 42).

En utøvende kunstner har på samme måte som en opphavsmann krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier når fremføringen gjøres tilgjengelig for allmennheten.

NRK har også inngått avtaler med utøvende kunstneres organisasjoner m.v. om medvirkning og bruken av opptak.

Avtalene er tatt inn i NRKs avtalebok.

Lov om opphavsrett, se NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

Fotografer

Fotografens rettigheter er regulert i fotografiloven, se NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.

Hovedregelen er at fotografen har enerett til å råde over sine bilder. Unntak gjelder for offentliggjorte fotografier som kan brukes i fjernsyn uten fotografens samtykke, men mot vederlag.

«Retningslinjer for bruk av fotografier i NRK» som er tatt inn i NRK-permen: Lover, forskrifter m.v. gir bl.a. veiledning om vederlag.

13 Opptak og visning av fjernsynsbilder

Fjernsynets bruk av levende bilder gir mediet spesielle muligheter som må utnyttes aktivt både til journalistisk dokumentasjon og i kunstnerisk sammenheng.

Ved opptak av fjernsynsbilder må det vises respekt for privatlivets fred. Opptak av aktuelle hendinger på offentlige steder og av bygninger er fullt lovlige.

Fotografering på steder som allmennheten normalt ikke har adgang til vil oftest forutsette at man har fått tillatelse på forhånd av rette vedkommende.

Ingen enkeltpersoner bør fotograferes uten at de har gitt samtykke, dersom det ikke foreligger et sterkt allment informasjonsbehov.

Kommentarer:

Fjernsynets formidling av levende bilder skal sikre en bredest og mest mulig autentisk beskrivelse av dagens samfunns- og kulturliv, samtidig som institusjonen selv kan utvikle bildets kunstneriske muligheter i egen skapende virksomhet.

Bilder som avslører personlige forhold kan ikke vises uten vedkommendes samtykke. Dette gjelder uansett om visningen vil være injurierende eller ikke (straffelovens § 390).

Bilde av person kan - uten vedkommendes samtykke - vises dersom bildet har aktuell og allminnelig interesse, når bildet av personen er mindre viktig etter hovedinnholdet i bildet og når bildet viser forsamlinger, folketog eller forhold og begivenheter av alminnelig interesse, se NRK-permen: Lover, forskrifter m.v., fotografiloven (§ 15). For øvrig må det innhentes samtykke til visning av personbilde.

For at et samtykke skal betraktes som gyldig, må det være gitt av en person som forsto konsekvensene av sitt samtykke.

For å kunne utføre journalistisk virksomhet og sikre et bredt og mest mulig autentisk bilde av samtiden kan det være behov for å gjøre opptak på steder som allmenheten normalt ikke har adgang til. Det kan f.eks. gjelde nyhets- og dokumentarreportasje innenfor den offentlige sektor og i privat næringsvirksomhet. Det forutsettes i slike tilfelle samtykke fra ledelsen, fra de ansatte, fra pasienter o.s.v. Hvis det ikke lykkes å få innhentet samtykke fra alle berørte personer på forhånd, må dette gjøres så raskt som mulig etter at fotografering har skjedd. Det må være tillatt å vise pågåenhet for å sikre seg adgang til bedrifter og institusjoner som er av stor informasjonsverdi.

Bilder som brukes som dokumentasjon må nære ekte. Saksfremstillingen må ikke fortegnes ved bildevalg, kameravinkel og lyssetting.

Visning av bilder av mistenkte/dømte personer er omhandlet i 15 d. lovbrudd, rettsreportasjer.

Bruk av skjult kamera/mikrofon, se regel 14.

Klage over utilbørlig behandling eller krenkelse av privatlivets fred ved visning av bilder i fjernsynet behandles av Klagenemda se 2. Ansvar.

14 Retningslinjer for bruk av skjult kamera/mikrofon

Deltakerne skal gjøres kjent med at det foretas opptak.

Dette gjelder både telefonsamtaler og andre samtaler.

Det kan gjøres unntak fra denne regelen,

  1. i forbindelse med research, når det foreligger et spesielt behov for å sikre seg faktiske opplysninger om viktige begivenheter, f.eks. ved avdekking av kriminelle forhold,

  2. i forbindelse med sending, når opptak foretas under den forutsetning at vedkommende skal få høre/se opptaket og utsendelse er avhengig av hans/hennes samtykke, f.eks. underholdningsinnslag med skjult kamera, når bruk av skjult opptak er den eneste mulighet for å avdekke et forhold av stor allmenn interesse og det dreier seg om et forhold som vanskelig lar seg avdekke på annen måte, f.eks. et lovbrudd.

Både ved research og sending forutsettes samtykke fra programdirektør/kringkastingssjef.

Kommentarer:

Etter straffelovens § 145 a er det straffbart å gjøre hemmelig opptak av samtaler mellom andre. Dette gjelder både telefonsamtaler og andre samtaler mellom utenforstående. Det straffbare forholdet knytter seg til opptaket, og er ikke avhengig av at opptaket offentliggjøres. Opptak av samtaler som man selv deltar i kommer ikke inn under § 145 a. For slike tilfeller gjelder reglene ovenfor.

I forbindelse med samtykke under punkt 2 må det for en umyndiggjort innhentes samtykke av verge. For barn under 15 år innhentes samtykke av foreldre (vergen). Det samme bør i alminnelighet gjelde for ungdom mellom 15—18 år. Samtykke fra personer som er under påvirkning av noen form for berusende midler kan ikke betraktes som bindende.

15 Bestemmelser som særlig gjelder nyhetstjenesten og andre aktualitetsprogram

  1. Nyhetstjenestens formål Nyhetstjenestens formål er å drive formidling av vesentlige nyheter, informere om faktiske hendinger og gjennom analyser, kommentarer og annet bakgrunnsstoff sette enkeltbegivenheter inn i en sammenheng. Nyhetstjenesten skal bringe alle vesentlige nyheter så hurtig som mulig, uten at hurtigheten går ut over riktigheten. Nyhetene må ikke holdes tilbake uten at det foreligger helt spesielle omstendigheter.

    Kommentarer:

    I anstrengelsene for å få en nyhet med i en sending må ikke hurtigheten gå ut over riktigheten. En kan ikke under henvisning til tidspress fravike de alminnelige krav om kontroll av innholdet. Heller ikke kan en unskylde seg med tidspress om nyheten ikke har vært grundig nok vurdert. En må være nøyaktig selv om en arbeider under et visst tidspress.

    Nyheter skal bare unntaksvis holdes tilbake og bare under helt spesielle omstendigheter. Beslutninger i slike tvilstilfelle bør tas i samråd med avdelingsledelsen, eventuelt med programdirektøren eller kringkastingssjefen. Slike spesielle omstendigheter kan foreligge når det gjelder nyheter som har med rikets sikkerhet eller militære hemmeligheter å gjøre. Videre kan det dreie seg om nyheter eller meldinger som rammes av straffeloven, som f.eks. ærekrenkelser. Det kan også være krenkende å gjengi faktiske opplysninger, se kommentarer til 2. Ansvar. I slike situasjoner kan det tenkes en kollisjon mellom straffelovens bestemmelser og NRK's informasjonsoppgave. Men avveiningen mellom to slike hensyn er under alle omstendigheter en sak som skal forelegges for ledelsen. Det kan også tenkes tilfelle hvor de personlige skadevirkninger er store, selv om en ikke kommer i konflikt med straffelovens bestemmelser. Særlig kan dette gjøre seg gjeldende i forbindelse med ulykker eller med kriminelle handlinger.

  2. Presseetiske prinsipper

    Nyhetstjenesten må bygge på en selvstendig og aktiv journalistisk virksomhet i samsvar med aksepterte presseetiske prinsipper.

    NRK må være på vakt mot meldinger som kan røpe militære eller andre hemmeligheter av betydning for rikets sikkerhet.

    Kommentarer:

    I dette punkt utfylles kravet som stilles til nyhetstjenesten i NRK med sikte på en fyllesgjørende og forsvarlig service overfor publikum. Når nyhetstjenesten pålegges å utføre en «selvstendig og aktiv journalistisk virksomhet», må det forstås dithen at nyhetstjenesten ikke bare passivt skal formidle andres nyhetsmateriale, enten det dreier seg om telegrambyråenes meldinger eller klipp fra avisene. Selvsagt skal det heller ikke bare være en videreformidling av offisielle dokumenter, en slags offentlig informasjonstjeneste som ekspederer myndighetenes proklamasjoner. I ordet «selvstendig» ligger nettopp det at ikke myndighetene skal styre nyhetsvirksomheten — eller andre utenforstående for den saks skyld 11. «Journalistisk» inneholder her den begrensning som ligger i at det er nyhetsverdien i en melding som skal avgjøre om den kommer med i nyhetssendingene — og ingen andre hensyn.

    Når det vises til «aksepterte presseetiske prinsipper», siktes det til Norsk Presseforbunds «Vær Varsom-plakat» og til den yrkeskodeks som har utviklet seg innenfor presseyrket. En NRK-reporter bringer ikke videre sladder og en lyver ikke eller lurer folk for å få dem til å røpe nyheter. Som hovedregel holder en ikke skjult for dem det vedkommer, at han/hun er ute i oppdrag for NRK. Regelen kan bare fravikes når det dreier seg om et forhold som vanskelig lar seg avdekke på annen måte, f.eks. et lovbrudd.

    Det er også et etisk prinsipp at opplysninger som er gitt i fortrolighet, ikke brukes. Men her skal en også være klar over at en på en måte bindes ved å motta slike fortrolige opplysninger. I enkelte situasjoner kan det derfor være riktig å nekte å motta fortrolige opplysninger, for at en skal kunne stå fritt til å drive sin journalistiske jakt på opplysningene.

    Det er intet kategorisk forbud om å bringe meldinger som røper militære eller andre hemmeligheter av betydning for rikets sikkerhet. Men det skal ytterst sterke grunner til for å bringe slike meldinger. Slike meldinger må godkjennes av NRK's øverste ledelse.

  3. Ulykker

    Ved omtale av ulykker må det tas særlige hensyn. Ulykker omtales når NRK's informasjonsplikt tilsier det, se punkt a). Det er viktig at slike meldinger utformes med tanke på at de ikke skal spre unødig frykt og angst.

    Ved melding om ulykker skal en ikke bruke navn på omkomne før de nærmeste pårørende er underrettet.

    Kommentarer:

    Det er viktig at NRK ikke gjennom sine meldinger sprer unødig frykt og angst i befolkningen. Videre må NRK ta hensyn til de pårørende. Det er en stor påkjenning å motta et dødsbudskap gjennom radio eller fjernsyn.

    Om det skal gis melding om en ulykke vil bero på hvilken betydning meldingen vil ha for lyttere/seere. En ulykke eller hendelse bør meldes når den på annen måte må antas å være kjent av et stort antall mennesker.

  4. Lovbrudd, rettsreportasjer

    Nyhetstjenesten skal dekke lovbrudd og rettssaker som gjelder så vel enkeltpersoners handlinger som bedrifters og organisasjoners virksomhet i forhold til norsk lov som helhet. Meldinger og reportasjer om saker som er under etterforskning av politiet eller andre offentlige instanser, må behandles med varsomhet. Bruk av navn og bilde må vurders med særlig aktsomhet.

    I omtale av forbrytelser må en unngå detaljer som kan virke særlig oppskakende eller opprørende. Særlig varsomhet må vises i omtale av seksualforbrytelser.

Kommentarer:

Nyhetstjenesten skal på dette feltet ikke bare rette seg mot den type lovbrudd som kan karakteriseres som tradisjonelle som drap, ran, voldtekt o.l., men også dekke andre typer lovbrudd, f.eks. de som skjer innenfor miljø, arbeidsliv, økonomi osv.

Meldinger og reportasjer som omhandler saker som er under etterforskning av politiet eller andre offentlige instanser, eller som kan bli gjenstand for slik etterforskning, må behandles med varsomhet. I omtalen av slike saker må det aldri fastslås at forhold er «ulovlige».

Vær kritisk overfor opplysninger fra politi, påtalemyndighet og andre etterforskningsorganer om saker som er under etterforskning. Prøv alltid å innhente kommentarer fra den part etterforskningen retter seg mot, før du går ut med slike opplysninger.

Vær tilbakeholden med å omtale politianmeldelser og søksmål. Trusler om anmeldelser og søksmål skal som hovedregel ikke omtales.

Meldinger om forbrytelser må håndteres med varsomhet. Unngå å offentliggjøre unødvendige detaljer om forbrytelser, særlig detaljer som kan virke krenkende for offeret eller for de pårørende. Dette gjelder spesielt ved seksualforbrytelser.

Bruk av navn og eventuelt bilde må vurderes med særlig aktsomhet. Ved vurdering om navn skal brukes må skadevirkningene overfor mistenkte/siktede og de pårørende veies i forhold til muligheten av at uskyldige kan bli utsatt for mistanke fra publikum. NRK må ikke kunne mistenkes for at avgjørelsen er tatt ut fra vedkommendes sosiale posisjon.

I saker der personer i fremskutte offentlige stillinger og verv er mistenkt for lovbrudd vil det ofte være rimelig å oppgi navn, hvis lovbruddet har sammenheng med vedkommendes funksjon.

Personer som er siktet eller tiltalt for alvorlige forbrytelser kan navngis hvis nyhetsverdien ved bruk av navnet taler for det. Personer som er mistenkt, men ikke siktet skal som hovedregel ikke navngis.

Lovbrytere under myndighetsalderen skal ikkenavngis med mindre det er nødvendig av helt spesielle grunner.

En må være ytterst varsom med å trekke fram igjen eldre, sonte lovbrudd.

Selvmord og selvmordsforsøk omtales ikke, dersom ikke helt spesielle omstendigheter gjør det forsvarlig, f.eks. ved at handlingen er knyttet til alvorlige lovbrudd, eller ved at saken har store samfunnsmessige konsekvenser.

Ved omtale av påtalemyndighetenes siktelser, tiltalebeslutninger o.l. må det gjøres klart at innholdet ikke kan tas som kjensgjerninger før de er prøvd i retten. Høyesterett har slått fast at man kan gjengi ordlyden i en siktelse eller en tiltale, men at man skal være varsom med alle former for skildringer som går ut over innholdet i disse.

Reportasjer som sendes under etterforskningen og før domstolsbehandlingen tar til må bygge på et bredest mulig materiale og må ikke ta stilling til skyldspørsmål eller omstridte faktiske forhold. Rekonstruksjoner av antatte eller påståtte handlingsforløp må ikke gi inntrykk av at dette er autentiske opptak.

Nyhetsredaksjonene bør normalt avstå fra å bringe intervjuer med sakkyndige eller vitner i en kriminalsak i tiden etter at tiltale er reist og før rettsforhandlingene tar til. Under rettssaken kan man gjengi intervjuer med aktor, forsvarer og vitner hvor vedkommende gjentar ting som er sakt i rettssalen.

Under domstolsbehandlingen skal referater og reportasjer gi et balansert bilde av rettsforhandlingene. NRK's medarbeidere må være omhyggelig med å få fram begge parters fremstilling, helst så autentisk som mulig ved bruk av lyd- og bildeopptak, innenfor de begrensninger retten setter. (Se regler om fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn under hovedforhandling i straffesak, fastsatt ved kgl. res. 15.11.85, NRK-permen: Lover, forskrifter m.v.) En bør ikke lage egne rekonstruksjoner som bildedekning til rettsforhandlingene, hvis ikke helt spesielle grunner taler for det.

Mens domstolsbehandlingen pågår bør for øvrig nyhetsredaksjonene avholde seg fra å bringe kommentarer og ytringer som kan være egnet til å påvirke retten på en måte som strir mot rettssikkerhetens grunn-prinsipper. NRK skal på vanlig måte kunne rette et kritisk søkelys mot rettsapparatets egen virkemåte i den enkelte sak.

Intervjuer med dømte personer kan finne sted etter vurdering i hvert enkelt tilfelle. En innsatt skal ikke gis anledning til å prosedere egen sak.

Fotnoter

1.

Se kringkastingslovens § 8 om forhåndsvurdering av program og regel 8 om avspilling og utlevering av NRK-materiale.

Til dokumentets forside