12 Lov og etikk. Håndbok for Bergens Tidende

Verktøy for BT-journalistikk

Pålitelighet, Presisjon, Punktlighet - det er Bergens Tidendes redaksjonelle konkurransevåpen i kampen om lesernes tillit. Høyt saklighetsnivå og korrekte faktainformasjoner er fundamentalt for å oppnå troverdighet. De ideelle resultater er imidlertid avhengige av klare «kjøreregler» i den journalistiske arbeidsprosess. Norsk presse har opp gjennom årene utarbeidet regler som blant annet er nedfelt i Vær Varsom-plakat, i Redaktørplakat og gjennom det faglige utvalgs praksis, i tillegg til det allmenne publikumsansvar som gjøres gjeldende i norsk lovverk. Bergens Tidende har dessuten utarbeidet et sett etiske regler spesielt beregnet for avisens redaksjonelle medarbeidere. Det er mitt håp at disse vil være til praktisk hjelp både under arbeid ute i felten og i vurderingssituasjoner på desk og i reportasjegrupper. Sammen med våre interne habilitetsregler og avisens grunnsyn utgjør dette regelverket det vi kan karakterisere som Bergens Tidendes etiske kulturfundament. I dette heftet har vi samlet de hovedprinsipper som gjelder for norsk presse generelt og de som i tillegg forplikter BT-medarbeiderne spesielt. Heftet er ment som et nyttig arbeidsredskap. Bruk det til beste for Bergens Tidendes redaksjonelle standard.

September 1989 Einar Eriksen sjefredaktør

Bergens Tidendes etiske regler

Grunnregler

Bergens Tidendes journalistikk skal bygge på:

  • Avisens grunnsyn.

  • BTs egne, utarbeidete etiske regler.

  • BTs interne retningslinjer for habilitet.

  • Pressens Vær Varsom-plakat.

  • Redaktørplakaten.

  • Redaktørforeningens redaksjonsinstruks

Avisen Bergens Tidendes redaksjonelle grunnsyn

(utformet 26. mai 1978)

Bergens Tidende er og skal være en frittstående liberal, borgerlig (ikke sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn bygger på et sunt, progressivt og menneskelig samfunnssyn. Radikalt når det er nødvendig, konservativt når forholdene tilsier det, og alltid ubestikkelig hederlig. Redaksjonens arbeid skal være basert på best mulig faglig utdannelse, journalistisk dyktighet og på et presse-etisk nivå. Den redaksjonelle ledelse og medarbeiderne har som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt, påvirker utviklingen i positiv retning og gir klare kommentarer til dagens viktigste spørsmål. Bergens Tidende skal være en avis med meninger.

Redaksjonsledelsens integritet er uavkortet såvel utad som innad. Avisens spalter skal være åpne for forskjellige syn, men uten at avisens eget grunnsyn og standpunkt kan trekkes i tvil. Det er en klar forskjell mellom trykkefrihet og trykkeplikt.

Ansvarlig redaktør skal ved ansettelser påse at avisens redaksjonelle medarbeidere til enhver tid kjenner og lojalt tar konsekvensen av avisens grunnsyn som også den ansvarlige redaktør er bundet av. Bokmål er avisens hovedmål. Nynorsk skal nyttes når stoffet eller leserkretsen gjør det naturlig. Det er av stor betydning at redaks jonens sammensetning og arbeidsform blir best mulig, og at redaksjonens indre samarbeid, og samarbeidet med andre avdelinger (teknisk, marketing og administrasjon), er smidig og tillitsfullt. Ansvarlig redaktør, redaksjonens administrasjon og bedriftens toppledelse, skal i samarbeid legge til rette de kontormessige og praktiske gjøremål, et arbeid som daglig ivaretas av redaksjonens administrative redaksjonssjef. Det må være løpende kommunikasjon og samarbeid mellom den ansvarlige redaktør - som personlig har det fulle ansvar for avisens innhold og bedriftens styre og øvrige toppledelse.

Spesielle redaksjonelle arbeidsområder:

Ulykker og katastrofer

Grunnholdning

Ulykkes- og katastrofereportasjer stiller særlige krav tll varsomhet.

BTs etiske normer pålegger utvidet beskyttelse av privatlivets fred og strenge krav til saklighet og omtanke.

Bergens Tidende skal informere om større ulykker og katastrofer og reaksjonene på dem. Berettigete informasjonskrav omfatter ikke nærgående eksponering av den enkeltes private sorg-reaksjon.

BTs ulykkesreportasjer skal dekke informasjonsformål - ikke ha et underholdnings og opplagsmessig siktemål.

I prinsippet er de etiske krav til dekning av ulykker og katastrofer de samme enten de skjer i nærområdet, landet for øvrig eller i utlandet.

Det er viktig å skille mellom privat og «offentlig» sorg.

Redaksjonsledelsen skal, så langt det er mulig, sørge for å «de-briefe» medarbeidere som har dekket større ulykker/katastrofer.

Opptreden på ulykkesstedet

Medarbeidere må ikke forhindre redningsarbeidet på stedet. Heller ikke må de sjenere skadde eller pårørende. Vær varsom og kritisk når overlevende, pårørende og vitner intervjues, særlig hvis de er i sjokk eller tydelig ute av balanse. Let etter årsak, ansvar og forslag til forebygging av tilsvarende ulykker, med vekt på offentlige myndigheters medvirkning/ansvar. Unngå bombastiske 1øsninger og «domfellelse». Vær oppmerksom på at etterforskningsarbeid kan ta tid. Vurder hjelpeapparatets innsats, muligheter og ressurser.

Medarbeiderne på ulykkesstedet har ikke ansvar for å fremskaffe bilder av omkomne. Det skal hjemmeredaksjonen sørge for.

Publiseringsregler

Navn offentliggjøres først når de pårørende er varslet.

Vær forsiktig med å knytte sorg-reaksjoner til navn, særlig de pårørendes.

Utvis varsomhet ved bruk av bilder med gjenkjennelige personer som viser sterke følelsesutbrudd.

Unngå detaljerte og nærgående detaljer om enkeltmenneskers lidelser og reaksjoner.

Påberoper intervjuobjektet seg taushetsplikt (f. eks. en lege), avklar tydelig når han/hun er løst fra denne plikten.

Næringsliv og økonomi

Grunnholdning

Bergens Tidende skal være på vakt overfor økonomisk kriminalitet enten den knytter seg til offentlige eller private virksomheter og har samfunnsskadelige konsekvenser. BT skal påse at også enkeltmenneskers reteigheter og interesser ivaretas. I konfrontasjon mellom enkeltindivider, næringsinteresser og offentlige organer, skal motstridende synspunkter behørig presenteres. I konkurssaker, forretningstransaksjoner knyttet til børs- og aksjemarkedet, til omfattende skatteunndragelser og til saker direkte forbundet med økonomisk kriminalitet, påhviler det journalisten et særlig ansvar for å være kildekritisk og kildeuavhengig. Saker av denne karakter krever særskilt aktpågivenhet for å unngå ærekrenkelser. Ikke minst i slike saker må det skilles klart mellom hva som er opplysninger og hva som kan oppfattes som karakteristikk eller faktiske kommentarer.

Publiseringsregler

Vis respekt for menneskers identitet og legg vekt på saklighet. Avstå fra identifikasjon når det ikke er nødvendig for informasjonsverdien. I saker som berører forholdet mellom forbruker og produsent/selger, mellom bedrifter og offentlige kontrollinstanser (som for eksempel Kredittilsynet, politiets øko-krim-enhet, Pristilsynet og Forbrukerkontoret), bør alle parter identifiseres så langt som mulig. BT kan sitere fra offentlige beretninger, rapporter og fra rettssaker, selv om det fremsettes påstander om økonomiske misligheter eller det kommer fram person-karakteristikker. Det må imidlertid være sitat og ikke ekstra tolkninger. Avisen har også et selvstendig ansvar for de opplysninger den bringer videre, uavhengig av kilde. HUSK: Tittel må aldri gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Krim og ret

Grunnholdning

Bergens Tidende skal dekke alle typer kriminalsaker saklig og nøkternt, både straks forbrytelsen har skjedd og ved den etterfølgende rettssak. Gjennom rettssaken belyses ofte bakgrunnen for det som har skjedd. Det skal også legges vekt på skikkelig dekning av sivile rettssaker av allmenn interesse. Også her er det viktig å få fram de ulike parts-forklaringer.

Publiseringsregler

Det vises til Vær Varsom-plakatens kap. 4, særlig pkt. 4,5 og 6. Ved forbrytelser offentliggjøres gjerningsmannens navn/bilde bare når det foreligger siktelse med tilståelse, og/eller sterke allmenne hensyn taler for det. Vern om offeret og dets identitet, særlig i voldtekts- og sedelighetssaker, og i drapssaker der offeret stilles i et spesielt dårlig lys (fylleslagsmål o.lign.). Få fram om involverte i straffesaker avhøres som vitne, mistenkt eller siktet. Vær oppmerksom på at avisen hefter for gjengivelse av mistanker, ikke for korrekt sitat fra siktelser. Unngå forhåndsprosedyre. Få alltid klart fram at siktelse og tiltale bare gir uttrykk for politiets/påtalemyndighetens syn på saken.

Habilitetsregler

Regler om interessekonflikter for redaksjonen i Bergens Tidende

Bergens Tidendes lesere skal aldri være i tvil om at avisen driver reportasje uten binding til økonomiske, politiske og andre interessegrupperinger i samfunnet. Medarbeidere i Bergens Tidendes redaksjon skal unngå sammenblanding av journalistiske arbeidsoppgaver og privat engasjement. Våre regler bygger på Vær Varsom-plakaten, redaktørplakaten og journalistavtalen. I særdeleshet skal medarbeidere i redaksjonen iaktta følgende regler: Redaksjonelle medarbeidere i Bergens Tidende skal ikke skrive om selskaper de har eierinteresser i. Unntatt er interesser/andeler som er uvesentlige for den personlige økonomi. Medarbeidere skal ikke skrive om organisasjoner de har tillitsverv i. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke arbeide fast for andre kommersielle foretak, heller ikke for massemedier som konkurrerer med Bergens Tidende.

Redaksjonelle medarbeidere i Bergens Tidende skal som hovedregel ikke ta i mot invitasjoner til reiser som betales av private eller offentlige virksomheter, selskaper eller etater. Unntak er når viktig reportasjestoff, informasjon eller nyheter ikke er tilgjengelig på annen måte enn gjennom opplegg finansiert gjennom en annen part. En slik avgjørelse skal taes i samråd med ansvarlig reportasjeledelse. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta ytelser eller gaver i forbindelse med arbeidet. Unntatt er effekter av symbolsk karakter. Dersom en medarbeider er i tvil om hvordan disse reglene skal praktiseres, skal han/hun konferere med sjefredaktøren.

Vær Varsom-plakaten

1 Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.1.

1.2. Som samfunnsinstitusjon ivaretar pressen viktige oppgaver ved formidling av informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har derfor et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.1.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten og trykkefriheten. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre fri informasjonsformidling, fri adgang til kildene og åpen debatt om ethvert spørsmål av samfunnsmessig betydning.1.

1.4. Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.1.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

2 Integritet og ansvar

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens/bladets innhold, og skal fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.2.

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.2.

2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.2.

2.4. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å skrive eller gjøre noe som strider mot egen overbevisning.2.

2.5. Oppretthold et klart skille mellom annonser og redaksjonell tekst. Avvis annonser som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle integritet og avisens/bladets uavhengighet.2.

2.6. Gi aldri tilsagn om redaksjonell motytelse for annonser. Pressen må kunne gå god for at det som publiseres er et resultat av en redaksjonell vurdering.2.

2.7. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

3 Forholdet til kildene

3.1. Vern om pressens kilder. Oppgi aldri navn på hjemmelsmann for opplysninger som er gitt under løfte om anonymitet, hvis ikke vedkommende selv samtykker. Det samme gjelder for forfattere som opptrer under pseudonym.3.

3.2. Det bør klart fremgå at uttalelser som gis, kan bli offentliggjort.3.

3.3. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningene av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.

4 Publiseringsregler

4.1. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis og uttalelser som gjengis, er korrekte.4.

4.2. Gjør det klart for leseren hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.4.

4.3. Vis respekt for menneskers identitet, privatliv, rase, nasjonalitet eller livssyn. Fremhev ikke personlige avvik når dette er saken uvedkommende.4.

4.4. Legg vekt på saklighet og omtanke i all reportasje. Sørg for at titlene ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.4.

4.5. Legg særlig vekt på saklighet og omtanke i rettsreportasje, såvel i sivilsaker som i straffesaker. Skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt er først avgjort når rettskraftig avgjørelse foreligger. Gjør det klart at det som kommer fram i anmeldelser, siktelser, tiltalebeslutninger, stevning o.l. ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet av retten.4.

4.6. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i retts- og kriminalreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.4.

4.7. Selvmord og selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.4.

4.8. Vær varsom med å røpe barns identitet i omtale av familietvister eller saker som behandles av barnevernet.4.

4.9. Vær varsom med bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige. Unngå bearbeidelse som endrer et bildes karakter og skaper et feilaktig inntrykk. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for det skrevne ord.4.

4.10. Beklag snarest feil dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk.4.1

4.11. Gi snarest mulig plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utstyr ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.

5 God presseskikk

5.1. Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer, og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND

(Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966 og 1975. Siste gang revidert 2. desember 1987.)

Redaktørens plikter og rettigheter

En redaktør skal alltid ha pressens ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sin avis skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for leseren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er avisens egne meninger og vurderinger. En redaktør forutsettes å dele sitt blads grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme avisens meninger, selv om de i enklere spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med avisens grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter. Avisen kan utpeke flere redaktører, også redaktør for annonsestoffet.

Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom

Norske Avisers Landsforbund og Norsk Redaktørforening,

vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953,

NORSKE AVISERS LANDSFORBUND

Olaf A. Olsen

NORSK REDAKTØRFORENING

Reidar Hirsti

Norsk Redaktørforenings redaksjonsinstruks

I 1961 vedtok Norsk Redaktørforenings årsmøte enstemmig et mønster for en redaksjonsinstruks. Her ble det gjort inngående rede for avisens og redaktørens ansvar og medarbeidernes plikt til å vise aktsomhet og ansvarsfølelse. Konklusjonen i instruksen lød:

  1. En avis hefter juridisk for alt stoff den bringer: nyheter, redaksjonelle meningsytringer, innlegg (også under fullt navn) og annonser.

  2. Hvis noe stoff er egnet til å skade personer eller institusjoner, kan både straffe- og erstatningsansvar bli gjort gjeldende, så vel mot avisen som mot den ansvarlige redaktør.

  3. Alt stoff som ikke er av helt kurant art og uomtvistelig harmløs natur, skal derfor passere en ansvarlig instans i redaksjonen (redaktør, redaksionssekretær, nattredaktør o.l.) før det går til setting. Er det tale om stoff som en medarbeider mener kan bringe avisen i ansvar, skal det spesielt gjøres oppmerksom på det overfor den ansvarlige redaksjonsledelse, slik at den kan ta avgjørelse om stoffet skal brukes eller ikke.

  4. Medarbeiderne plikter å kjenne og skal respektere de retningslinjer for ansvarlig journalistikk og god presseskikk som er uearbeidet av Norsk Presseforbund, og som under tittelen «Vær varsom!» er heftet inn i forbundets medlemskort. Her er også medtatt de viktigste av de spesielle retningslinjer som er vedtatt for behandling av stoff fra politi og domstoler.

Til dokumentets forside