NOU 2016: 23

Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren — Utredning nr. 30 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

Del 4
Utkast til lovgivning

16 Lovutkastet

16.1 Lovutkastet kapittel 19. Innskuddsgaranti. Bankenes sikringsfond

Avsnitt I. Innskuddsgarantiordningen for banker

310

§ 19-1. Medlemskap

310

§ 19-2. Filialer av utenlandsk kredittinstitusjon

310

§ 19-3. Innskuddsgarantiordningen

310

§ 19-4. Innskudd

310

§ 19-5. Dekkede innskudd

311

§ 19-6. Garanterte innskudd mv.

311

§ 19-7. Beregning av utbetalinger

311

§ 19-8. Utbetaling. Utbetalingsfrist

312

§ 19-9. Innskuddsgarantifond mv.

312

§ 19-10. Bidrag til innskuddsgarantifondet

313

§ 19-11. Bruk av garantiordningens midler

313

§ 19-12. Regress

314

§ 19-13. Opptak og utelukkelse av medlemmer

314

§ 19-14. Opplysningsplikt overfor innskytere

314

§ 19-15. Forvaltning av garantiordningen

315

§ 19-16. Administrative krav. Medlemsmøte

315

Avsnitt II. Bankenes sikringsfond

315

§ 19-17. Organisatoriske forhold

315

§ 19-18. Styret

315

§ 19-19. Ansvarlig kapital

316

§ 19-20. Samarbeidsordninger

316

§ 19-21. Klagerett. Søksmål

316

Kapittel 19. Innskuddsgaranti. Bankenes sikringsfond

Avsnitt I. Innskuddsgarantiordningen for banker

§ 19-1. Medlemskap

(1) Banker med hovedsete her i riket som er gitt tillatelse etter § 2-7, skal være medlem av garantiordningen for banker.

(2) Innskuddsgarantiordningen omfatter også innskudd mottatt av banken gjennom filial etablert i annen EØS-stat og ved grensekryssende virksomhet innenfor EØS-området. Departementet kan bestemme at innskudd mottatt av banken gjennom filial i stat utenfor EØS-området også skal omfattes, og kan fastsette nærmere regler for slike innskudd.

(3) Departementet kan ved forskrift bestemme at annet finansforetak med hovedsete her i riket skal være medlem av garantiordningen, og kan fastsette nærmere regler for slike medlemmer.

§ 19-2. Filialer av utenlandsk kredittinstitusjon

(1) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmenheten gjennom filial her i riket, og som er medlem av garantiordning for bankinnskudd i hjemstaten, har ikke rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen for så vidt annet ikke følger av annet ledd. Innskuddsgarantiordningen skal foreta utbetaling av garanterte innskudd i henhold til garantiordningen i foretakets hjemstat på vegne av og i samsvar med instrukser fra garantiordningen der. Hjemstatens garantiordning skal stille de nødvendige midler til disposisjon og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.

(2) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmenheten gjennom filial her i riket, har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen for så vidt garantiordningen for bankinnskudd i hjemstaten ikke anses å gi filialens innskytere like god dekning som det som følger av kapitlet her. Departementet kan fastsette nærmere vilkår og regler for slikt medlemskap.

(3) Departementet kan bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS, skal være medlem av innskuddsgarantiordningen, og fastsette nærmere vilkår og regler for slikt medlemskap.

§ 19-3. Innskuddsgarantiordningen

(1) Banker og andre kredittinstitusjoner kan ikke motta innskudd her i riket uten å være medlem av innskuddsgarantiordningen etter reglene i §§ 19-1 og 19-2 eller av garantiordning i annen EØS-stat.

(2) Innskuddsgarantiordningen skal sikre at innskudd som er mottatt av medlemsforetak, blir utbetalt til innskyterne etter reglene i kapitlet her dersom foretaket må anses ute av stand til å tilbakebetale innskudd som er forfalt til utbetaling. Garantiordningen kan også sette i verk tiltak etter reglene i § 19-11 som gjelder medlemsforetak som nevnt i § 19-1 første ledd.

(3) Innskuddsgarantiordningen forvaltes av Bankenes sikringsfond etter reglene i kapitlet her. Garantiordningen skal ha et innskuddsgarantifond og andre finansielle ressurser som oppfyller kravene i § 19-9.

(4) Bankkunder skal etter regler gitt i eller i medhold av § 16-5 gis informasjon om hvilken garantiordning som gjelder for foretaket, og om hvilken innskuddsgaranti ordningen gir. Opplysningene skal inntas på foretakets hjemmeside.

§ 19-4. Innskudd

(1) Som innskudd regnes her enhver kredittsaldo i et medlemsforetak i henhold til en konto som lyder på navn, og som kan kreves tilbakebetalt etter de vilkår som gjelder for kontoen, herunder tidsavgrenset innskudd og innskudd på sparevilkår. Som innskudd regnes også ikke forfalte renter og tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring og andre vanlige betalingstjenester.

(2) Kredittsaldo i henhold til finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 regnes ikke som innskudd med mindre instrumentet er et spareprodukt registrert på navngitt person eller omfattet av et innskuddsbevis. Som innskudd regnes heller ikke kredittsaldo med hovedstol som ikke pliktes tilbakebetalt til pålydende verdi.

(3) Med «dekkede innskudd» menes innskudd som omfattes av garantiordningen etter reglene i § 19-5.

(4) Med «garanterte innskudd» menes summen av dekkede innskudd fra en innskyter i et medlemsforetak som ikke overstiger beløpsgrensen i § 19-6 annet ledd, samt innskudd omfattet av § 19-6 tredje ledd.

(5) Ved avvikling og annen krisehåndtering av et medlemsforetak etter reglene i kapittel 20 har garanterte innskudd og ulike andre innskudd prioritet etter reglene i § 20-29.

§ 19-5. Dekkede innskudd

(1) Innskuddsgarantiordningen skal omfatte samtlige typer av innskudd unntatt:

  • a) innskudd fra en annen kredittinstitusjon for egen regning og risiko,

  • b) innskudd av ansvarlig kapital,

  • c) innskudd av utbytte ved transaksjoner som etter rettskraftig dom er i strid med lovgivningen om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet,

  • d) innskudd fra andre finansforetak enn kredittinstitusjoner, herunder betalingsforetak, holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern,

  • e) innskudd fra verdipapirforetak, verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering,

  • f) innskudd fra innskyter med ukjent identitet,

  • g) innskudd fra forsikrings- og pensjonsforetak, herunder pensjonsfond, samt fra holdingforetak og annet morselskap i forsikringskonsern,

  • h) innskudd fra offentlig myndighet,

  • i) fordring etter foretakets gjeldsinstrumenter, gjeldsbrev og vekselforpliktelser.

(2) Garantiordningen omfatter likevel innskudd av midler som er knyttet til individuelle pensjonsordninger eller kollektive tjenestepensjonsordninger for små og mellomstore bedrifter.

(3) Dekkede innskudd skal til enhver tid være merket slik at det fremgår klart at innskuddene omfattes av garantiordningen.

(4) Innskudd som før kapitlet her er trådt i kraft, var dekket innskudd i henhold til tidligere gjeldende garantiordning for bankinnskudd, men som ikke er dekket innskudd etter reglene i paragrafen her, skal regnes som dekket innskudd inntil innskuddet tilbakebetales eller tilbys tilbakebetalt til innskyteren.

§ 19-6. Garanterte innskudd mv.

(1) Innskuddsgarantiordningen har ansvar for utbetaling av dekkede innskudd når foretaket er satt under offentlig administrasjon, eller Finanstilsynet har besluttet at et medlemsforetak ikke har tilbakebetalt innskudd som er forfalt til betaling, og at det ut fra foretakets økonomiske stilling må antas at foretaket verken er eller vil bli i stand til å foreta tilbakebetaling. Etter å ha fått kjennskap til at foretaket ikke har tilbakebetalt innskudd ved forfall, skal Finanstilsynet ta standpunkt til om dette er tilfellet så snart som mulig og senest innen fem arbeidsdager.

(2) Garantiordningens ansvar for de samlede dekkede innskudd fra en innskyter i ett medlemsforetak er begrenset til 2 millioner kroner. For innskudd mottatt av medlemsforetak med hovedsete her i riket gjennom filial etablert i annen EØS-stat, er ansvarsgrensen det beløp i norske kroner som tilsvarer 100 000 euro, omregnet ut fra kjøpskursen for euro den dag kapitlet her er trådt i kraft eller et senere tidspunkt fastsatt av departementet.

(3) Et innskudd, herunder innskudd på klientkonto, omfattes ikke av grensen i annet ledd og skal i sin helhet regnes som garantert innskudd i en periode på inntil 12 måneder fra det tidspunkt innskuddet er mottatt og kreditert i foretaket eller kunne rettslig overføres til andre, dersom:

  • a) innskuddet er foretatt i henhold til avtale om fast eiendom som gjelder erverv eller avhendelse av rett til private boliger eller fritidshus,

  • b) innskuddet ivaretar sosiale hensyn og er knyttet til særlige begivenheter i en innskyters livsløp, herunder ekteskap, samlivsbrudd, avslutning av arbeidsforhold, herunder ved pensjonering eller nedbemanning, samt uførhet eller død,

  • c) innskuddet er basert på utbetaling av forsikringsytelse, erstatning for skade voldt ved straffbare handlinger, eller erstatning for uriktig straffeforfølgning.

(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som dekket eller garantert innskudd, herunder regler om utbetaling av garanterte innskudd. Departementet kan også fastsette nærmere regler som innebærer at garantiordningen også skal omfatte forpliktelser i henhold til produkter som omfatter ikke bare innskudd, men også andre midler knyttet til pensjoner og andre ytelser til person ved eller etter uttak av alderpensjon.

§ 19-7. Beregning av utbetalinger

(1) Grensene i § 19-6 annet ledd skal gjelde de samlede innskudd for en innskyter i et medlemsforetak uavhengig av antall av innskudd, innskuddsvaluta og hvor i EØS-området innskuddene i medlemsforetaket er foretatt.

(2) Har flere personer felles innskuddskonto, skal hver av dem regnes som en innskyter og den enkeltes andel av kredittsaldoen legges til grunn ved anvendelsen av grensene i § 19-6 annet ledd. Det samme gjelder når flere personer har rett til midler som omfattes av samme innskuddskonto. Medlemmer av et partnerskap, forening eller lignende sammenslutning som ikke er en egen juridisk person, skal likevel anses som én innskyter.

(3) Innskudd som skal tilbakebetales til de enkelte innskytere skal beregnes på den dag det er truffet vedtak om å sette et medlem under offentlig administrasjon, eller Finanstilsynet har truffet vedtak etter § 19-6 første ledd. Dette gjelder også innskudd som filial av medlemsforetaket etablert i annen EØS-stat har mottatt i vertsstatens valuta, og som ikke er blitt omregnet til norske kroner.

(4) En innskyters forpliktelser overfor medlemsforetaket skal ikke motregnes ved beregningen av utbetalingsbeløpet. Dette gjelder ikke forpliktelse som er forfalt før beregningstidspunktet dersom det ved særskilt avtale inngått før tidspunktet for innskuddet er fastsatt at medlemsforetaket ved utbetaling har rett til å foreta oppgjør ved motregning, og innskyterens forpliktelse er bestemt angitt i avtalen.

(5) Dersom innskudd i medlemsforetaket som omfattes av garantiordningen er overdratt til et annet medlemsforetak, herunder en bro-bank, ved krisetiltak i henhold til §§ 20-32 eller 20-33, bestemmes garantiordningens ansvar etter reglene i § 20-70.

§ 19-8. Utbetaling. Utbetalingsfrist

(1) Garanterte innskudd utbetales i norske kroner. Beløpet skal gjøres tilgjengelig for innskyterne i et medlemsforetak innen syv arbeidsdager etter foretaket er satt under offentlig administrasjon eller den dag Finanstilsynet har truffet vedtak etter § 19-6 første ledd. Dersom garantiordningen av praktiske grunner er forhindret fra å gjøre dette, skal det treffes tiltak som så snart som mulig, og i alle tilfelle senest fem arbeidsdager etter påkrav, vil gi innskytere tilgang til en rimelig del av de garanterte innskudd.

(2) Utbetaling kan om nødvendig utsettes til etter fristen i første ledd dersom:

  • a) det er usikkert hvem som har rett til utbetaling av innskuddet,

  • b) det er reist søksmål om retten til utbetaling av innskuddet,

  • c) disponeringen av innskuddet er undergitt nasjonalt eller internasjonalt fastsatte begrensninger,

  • d) kredittsaldoen har stått uendret i løpet av de siste 24 månedene,

  • e) innskuddet omfattes av § 19-6 tredje ledd, likevel ikke i mer enn 3 måneder,

  • f) innskuddet skal utbetales etter tredje ledd.

(3) Garantiordningen skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen på beregningsdagen. Garantiordningen skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen i filialens hjemstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.

(4) Er filial her i riket av utenlandsk kredittinstitusjon medlem av garantiordningen etter § 19-2 annet eller tredje ledd, skal det ved utbetaling av garanterte innskudd gjøres fradrag for den del av innskuddene som er dekket av garantiordning for bankinnskudd i medlemsforetakets hjemstat.

(5) Dersom en innskyter eller person med interesse knyttet til en innskuddskonto er under straffeforfølgning for overtredelse av lovgivningen om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, kan garantiordningen utsette utbetalingen i påvente av rettskraftig dom.

(6) Garantiordningen kan unnlate å foreta utbetaling av garanterte innskudd dersom det ikke har vært endringer i kredittsaldoen i løpet av de siste 24 måneder, forutsatt at verdien av innskuddet er lavere enn de kostnader som må antas å påløpe ved utbetaling.

§ 19-9. Innskuddsgarantifond mv.

(1) Innskuddsgarantiordningen skal til enhver tid ha tilgjengelig et innskuddsgarantifond og andre finansielle ressurser som står i et rimelig forhold til antatt ansvar for utbetaling av garanterte innskudd. Krisefondet etter § 20-66 og bidrag til krisefondet medregnes ikke.

(2) Innskuddsgarantifondet består av de midler som er innbetalt til innskuddsgarantiordningen i henhold til hittil gjeldende lovgivning, jf. § 19-17 første ledd, samt de årlige bidrag og tilleggsbidrag som etter reglene i § 19-10 tilføres innskuddsgarantifondet av medlemsforetak som nevnt i §§ 19-1 og 19-2.

(3) For å sikre at størrelsen av fondet til enhver tid står i rimelig forhold til omfanget av garantiforpliktelsene, kan fondet tilføres midler fra andre kilder. Innskuddsgarantiordningen kan oppta lån i andre institusjoner for å sikre utbetaling av garanterte innskudd, og skal ha etablert trekkrettigheter av rimelig omfang i forhold til antatt likviditetsbehov.

(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om garantiordningens adgang til å yte lån til eller å ta opp lån i garantiordning i annen EØS-stat.

Forslag fra mindretall (Digranes, Hines Grape, Heldal, Kierulf Prytz og Forgaard Rukin) til nytt første ledd:

(1) Innskuddsgarantiordningen skal til enhver tid ha tilgjengelig et innskuddsgarantifond og andre finansielle ressurser som utgjør 2,5 prosent av de samlede garanterte innskudd.

§ 19-10. Bidrag til innskuddsgarantifondet

(1) Medlemmene av garantiordningen skal i det enkelte år tilføre innskuddsgarantifondet et samlet årlig bidrag fra banker med norsk konsesjon som utgjør 0,8 promille av summen av bankenes samlede garanterte innskudd. Departementet kan bestemme at årsbidraget skal være lavere eller høyere enn fastsatt i første punktum.

(2) Den enkelte banks andel av årsbidraget beregnes av Bankenes sikringsfond ut fra forholdet mellom bankens garanterte innskudd og summen av garanterte innskudd i samtlige banker i garantiordningen, og justeres deretter ut fra forholdet mellom risikoprofilen til den enkelte bank og de øvrige bankers risikoeksponering. Ved risikojusteringen kan det tas hensyn til retningslinjer som følges innenfor EØS-området.

(3) For filial som omfattes av § 19-2 annet eller tredje ledd skal det ved beregningen gjøres fradrag for den del av innskuddene som er dekket ved innskuddsgaranti i henhold til garantiordning i medlemsforetakets hjemstat.

(4) Er fondets midler blitt redusert til mindre enn to tredeler av ti ganger det siste årlige bidrag etter første ledd, skal årsbidraget settes slik at de midler som mangler, blir tilført garantiordningen senest i løpet av seks år.

(5) Dersom innskuddsgarantiordningens midler ikke er tilstrekkelige til å dekke utbetaling av garanterte innskudd etter reglene i § 19-8, skal departementet pålegge medlemsforetakene å innbetale et tilleggsbidrag per år på inntil 0,5 prosent av de garanterte innskudd i de enkelte foretak. I særlige tilfelle kan departementet fastsette høyere tilleggsbidrag. Finanstilsynet kan gi et medlemsforetak utsettelse på inntil 6 måneder med innbetaling av tilleggsbidrag hvis dette er begrunnet i hensynet til foretakets likviditet og soliditet.

(6) Departementet kan fastsette nærmere regler om beregningen og risikojustering av årlig bidrag etter paragrafen her, herunder regler om faste bidragsbeløp for medlemmer med samlet garanterte innskudd under visse terskelnivåer.

Forslag fra mindretall (Digranes, Hines Grape, Heldal, Kierulf Prytz og Forgaard Rukin) til endring av første ledd første punktum (markert i kursiv):

(1) Inntil innskuddsgarantiordningen har nådd det nivå som er fastsatt i § 19-9 første ledd, skal medlemmene av garantiordningen i det enkelte år tilføre innskuddsgarantifondet et samlet årlig bidrag fra banker med norsk konsesjon som utgjør 0,8 promille av summen av bankenes samlede garanterte innskudd.

§ 19-11. Bruk av garantiordningens midler

(1) Innskuddsgarantiordningens garantifond og andre midler skal i første rekke benyttes til utbetaling av garanterte innskudd etter § 19-8, samt til bidrag etter reglene i § 20-70 til finansiering av krisehåndtering av medlemsforetak som nevnt i § 19-1.

(2) Garantiordningens midler kan også benyttes til alternative tiltak for å unngå at medlemsforetak som nevnt i § 19-1 første ledd vil bli nødt til å innstille virksomheten og at innskuddsgarantiordningen må foreta utbetaling av garanterte innskudd, dersom:

  • a) krisehåndteringsmyndigheten ikke har truffet eller vil treffe vedtak etter § 20-23,

  • b) tiltaket kan gjennomføres på betryggende måte, og det må antas at innskuddsgarantifondets kostnader, dersom tiltaket gjennomføres, ikke vil overstige innskuddsgarantifondets kostnader dersom garanterte innskudd blir utbetalt til innskyterne,

  • c) det fastsettes vilkår blant annet for å sikre forsvarlig risikostyring og innskyternes tilgang til garanterte innskudd, og

  • d) Finanstilsynet finner at garantiordningen om nødvendig kan tilføres midler i tilfeller som nevnt i sjette ledd.

(3) Garantiordningens midler kan også benyttes til å finansiere tiltak for å sikre innskytere fortsatt tilgang til garanterte innskudd, herunder ved overføring av eiendeler og forpliktelser og av innskuddsporteføljer i sammenheng med insolvensbehandling av medlemsforetaket etter § 20-28, dersom det må antas at innskuddsgarantifondets kostnader, dersom tiltaket gjennomføres, ikke vil overstige innskuddsgarantifondets kostnader dersom garanterte innskudd blir utbetalt til innskyterne.

(4) Tiltak etter annet og tredje ledd, samt vilkår knyttet til tiltakene og virksomheten i tiltaksperioden, vedtas av styret i Bankenes sikringsfond etter § 19-18, og kan blant annet gjelde:

  • a) lån eller garanti for å sikre innskudd eller dekke tap på innskudd,

  • b) lån eller garanti for å sikre oppfyllelse av andre forpliktelser,

  • c) egenkapitalinstrumenter eller egenkapitalgaranti.

(5) Medlemsforetak som blir tilført midler etter fjerde ledd skal overholde fastsatte vilkår og gjennomføre bestemmelser som er fastsatt for å begrense risiko og tap, samt regelmessig gi opplysninger om utviklingen i foretaket. Finanstilsynet kan gi pålegg og fastsette retningslinjer for virksomheten i samsvar med § 20-13.

(6) Det kan ikke treffes vedtak om tiltak etter fjerde ledd med mindre innskuddsgarantiordningens gjenværende midler sammen med fremtidig innbetaling av årsbidrag til innskuddsgarantifondet og andre tilgjengelige midler, antas å være tilstrekkelige til å sikre forpliktelsene etter innskuddsgarantiordningen. Nødvendige midler skal i tilfelle tilføres innskuddsgarantifondet av de øvrige medlemsforetakene ved tilleggsbidrag etter § 19-10 femte ledd, dersom:

  • a) det blir nødvendig å foreta utbetaling etter § 19-8, og garantiordningens tilgjengelige midler er mindre enn to tredeler av ti ganger det siste årlige bidrag etter § 19-10 første ledd,

  • b) garantiordningens tilgjengelige midler blir mindre enn 25 prosent av ti ganger det siste årlige bidrag etter § 19-10 første ledd.

§ 19-12. Regress

(1) Når garantiordningen har utbetalt garanterte innskudd etter reglene i § 19-8, trer garantiordningen inn i innskyternes rett overfor medlemsforetaket. Medlemsforetaket er også ansvarlig for midler benyttet til tiltak etter § 19-11 annet til fjerde ledd og for bidrag ved avvikling eller krisehåndtering av foretaket i henhold til §§ 20-28 eller 20-70, jf. § 20-71.

(2) Regresskrav har ved avvikling og krisehåndtering av foretaket prioritet etter reglene i § 20-29 første ledd.

§ 19-13. Opptak og utelukkelse av medlemmer

(1) Foretak som opptas som medlem, skal betale bidrag for første driftsår beregnet ut fra tidspunktet for inntreden. Har foretaket drevet virksomhet før inntreden, kan det fastsettes et særlig inntredelsesbidrag som ikke skal overstige det bidrag foretaket ville ha betalt som medlem for hele året.

(2) For medlemsforetak som trer ut av garantiordningen i løpet av året, skal det foretas et forholdsmessig fradrag i medlemsforetakets årsbidrag etter § 19-10 for den del av året medlemsforetaket ikke har vært medlem av garantiordningen. For øvrig kan departementet fastsette hvilket bidrag som skal svares etter avvikling, sammenslåing eller deling av medlemsforetak, samt avvikling og overføring av innskuddsvirksomheten til annet medlemsforetak eller kredittinstitusjon i annen EØS-stat. Filial som nevnt i § 19-2 annet ledd, kan si opp medlemskapet med en frist på tolv måneder.

(3) Dersom et medlemsforetak ikke oppfyller sine plikter som medlem, skal garantiordningen gi melding til Finanstilsynet, som kan gi pålegg for å sikre at pliktene blir oppfylt. Etterkommes ikke pålegget, kan garantiordningen med samtykke fra Finanstilsynet gi foretaket varsel om at medlemskapet vil opphøre dersom foretaket ikke innen en frist på minst én måned har rettet på forholdet. Innskudd som er mottatt av foretaket før opphørstidspunktet, skal fortsatt være dekket av garantiordningen. Foretaket skal innen én måned gi melding til innskyterne om opphør av medlemskapet.

§ 19-14. Opplysningsplikt overfor innskytere

(1) Før et medlemsforetak inngår avtale om innskuddskonto skal kontohaveren gis opplysninger om at innskuddet er omfattet av innskuddsgaranti på skjema fastsatt av Finanstilsynet.

(2) Utskrift av innskuddskonti skal vise at innskudd som er dekkede innskudd, er omfattet av garantiordningen. En innskyter skal gis oppdatert skjema som nevnt i første ledd minst én gang i året.

(3) Ved sammenslåing, deling, omdanning og lignende transaksjoner som gjelder medlemsforetaket, skal innskyterne gis minst én måneds varsel før transaksjonen gjennomføres. Innskyterne har innen tre måneder deretter rett til å avslutte kontoavtalen og kreve dekkede innskudd utbetalt eller overført til annet medlemsforetak.

(4) Opplysninger skal gis på norsk, og ved innskudd i filial i annen EØS-stat på språket i vertsstaten, med mindre annet er avtalt. Er innskyter knyttet til nettbank, kan opplysninger gis elektronisk.

§ 19-15. Forvaltning av garantiordningen

(1) Bankenes sikringsfond skal forestå forvaltningen av innskuddsgarantiordningen og innskuddsgarantifondet. Styret i Bankenes sikringsfond skal være styre for innskuddsgarantiordningen og utøve den myndighet som følger av reglene i kapitlet her.

(2) Bankenes sikringsfond skal i samsvar med første ledd treffe beslutninger vedrørende:

  • a) beregning og innkreving av bidrag til innskuddsgarantifondet, herunder påse at minstekravet til innskuddsgarantifondet blir oppfylt ved tilføring av innbetalte bidrag,

  • b) forvaltningen av garantiordningens midler,

  • c) beregning og utbetaling av garanterte innskudd,

  • d) vedtak om tiltak overfor medlemsforetak etter § 19-11 annet til fjerde ledd,

  • e) inngåelse avtaler om lån og trekkrettigheter etter § 19-9 tredje ledd og disponeringen av innlånte midler,

  • f) andre forhold vedrørende innskuddsgarantiordningens virksomhet som skal avgjøres i henhold til de regler som gjelder for garantiordningen og Bankenes sikringsfond.

§ 19-16. Administrative krav. Medlemsmøte

(1) Bankenes sikringsfond skal etablere administrative systemer for beregningen av mulig ansvar for innskuddsforpliktelser. Det skal også treffe administrative tiltak for å forberede utbetaling av garanterte innskudd, og for å sørge for at medlemsforetakene elektronisk stiller til disposisjon og jevnlig holder oppdatert den informasjon om innskytere og dekkede innskudd som trengs. Det skal jevnlig og minst hvert tredje år gjennomføres stresstester av de administrative systemer.

(2) Medlemsforetakene skal merke innskuddskonti på en slik måte at det straks kan fastslås at innskuddene omfattes av garantiordningen. Foretakene skal også etter begjæring fremskaffe opplysninger om de samlede dekkede innskudd for hver innskyter. Det kan særskilt kreves opplysninger om innskudd som omfattes av § 19-6 tredje ledd. Opplysninger skal gis elektronisk i en form som er overførbar og tilpasset garantiordningens systemer.

(3) Bankenes sikringsfond kan kreve at medlemsforetakene regelmessig oversender sine ordinære kvartalsregnskaper til bruk i sikringsfondets virksomhet. Dersom den økonomiske utvikling i et medlemsforetak kan innebære økt risiko for garantiansvar, kan sikringsfondet be om opplysninger for å klargjøre situasjonen og vurdere risikoen for mulig ansvar overfor innskytere i foretaket, samt i tilfelle be om bistand fra Finanstilsynet.

(4) Bankenes sikringsfond skal holde medlemsforetakene orientert om virksomheten i garantiordningen. Det kan etter behov innkalles til medlemsmøte for å få behandlet forhold vedrørende garantiordningens virkemåte.

Avsnitt II. Bankenes sikringsfond

§ 19-17. Organisatoriske forhold

(1) Bankenes sikringsfond er et eget rettssubjekt. Sikringsfondet skal overta aktiva og passiva knyttet til garantiordningen for bankinnskudd i henhold til tidligere gjeldende lovgivning.

(2) Bankenes sikringsfond skal utføre forvaltningsoppgaver og administrative gjøremål som gjelder innskuddsgarantiordningen og innskuddsgarantifondet i samsvar med bestemmelsene i kapitlet her.

(3) Bankenes sikringsfond forestår forvaltningen av midlene i krisefondet og kan utføre andre administrative gjøremål som gjelder krisefondet i samsvar med bestemmelsene i kapittel 20 avsnitt IX, jf. § 20-72. Det samme gjelder for midlene i Verdipapirforetakenes sikringsfond så langt det passer. Krisefondet og Verdipapirforetakenes sikringsfond skal belastes kostnader som gjelder gjøremål for fondene.

(4) Bankenes sikringsfond skal ha et styre oppnevnt av departementet. Styret er sikringsfondets øverste myndighet og representerer sikringsfondet utad.

(5) Den daglige ledelse av virksomheten forestås av en forretningsfører tilsatt av styret og godkjent av departementet. Styret kan fastsette instruks for forretningsføreren.

(6) Bankenes sikringsfond skal meldes til Foretaksregisteret.

(7) Departementet kan fastsette nærmere regler om Bankenes sikringsfond og dets virksomhet, herunder regler om regnskaps- og revisjonsforhold.

§ 19-18. Styret

(1) Styret skal ha syv medlemmer. Leder og nestleder utpekes av departementet. Finanstilsynet og Norges Bank skal være representert i styret. Tre styremedlemmer skal ha ledende stillinger i banker som nevnt i § 19-1 første ledd og oppnevnes etter forslag fra banknæringen. Det kan oppnevnes et antall varamedlemmer.

(2) Oppnevningen av medlemmer og varamedlemmer til styret gjelder for to år. Departementet kan foreta suppleringsvalg og i særlige tilfelle endre sammensetningen av styret.

(3) Gyldig vedtak krever tilslutning fra minst fire medlemmer, herunder lederen eller i tilfelle nestlederen.

(4) Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. I protokollen skal minst angis tid og sted, deltakerne og styrets beslutninger, samt hvem som stemte for eller imot en beslutning.

(5) Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap for innskuddsgarantifondet som sendes til departementet, Finanstilsynet og Norges Bank.

(6) Departementet kan fastsette instruks for styret, herunder regler om saksbehandling, utsetting av arbeidsoppgaver og saker som skal forelegges departementet, Finanstilsynet eller Norges Bank før vedtak treffes.

§ 19-19. Ansvarlig kapital

(1) Bankenes sikringsfonds ansvarlige kapital består av midler tilført innskuddsgarantifondet etter reglene i § 19-17 første ledd og avsnitt I.

(2) Den samlede ansvarlige kapital skal til enhver tid minst tilsvare summen av kapital tilført sikringsfondet etter § 19-9 annet ledd og de samlede årlige bidrag som er innbetalt av medlemsforetakene etter reglene i § 19-10. Manglende beløp skal i tilfelle dekkes ved garanti fra bankene som er fordelt mellom dem etter reglene i § 19-10 første til tredje ledd, og som kan kreves innbetalt etter reglene i § 19-10 femte ledd, jf. sjette ledd.

§ 19-20. Samarbeidsordninger

(1) Bankenes sikringsfond skal etablere prosedyrer for samarbeid, samordning av virksomhet og informasjonsutveksling med Finanstilsynet, krisehåndteringsmyndigheten og Norges Bank. Departementet kan fastsette nærmere regler om slike samarbeidsordninger.

(2) Er Finanstilsynet, krisehåndteringsmyndigheten eller Norges Bank blitt kjent med forhold i et medlemsforetak som kan føre til ansvar for garantiordningen, skal det omgående gis melding om dette til Bankenes sikringsfond.

(3) Bankenes sikringsfond kan inngå samordningsavtale med garantiordning for bankinnskudd i annen EØS-stat.

§ 19-21 Klagerett. Søksmål

(1) Vedtak truffet av Bankenes sikringsfond om innskyters krav under garantiordningen kan påklages til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven. Tvister om et krav omfattes av innskuddsgarantien og retten til dekning under denne, kan prøves av domstolene etter tvisteloven.

(2) Vedtak truffet av Bankenes sikringsfond om de enkelte medlemsforetaks bidragsplikt kan påklages til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven, med mindre det gjelder fastsettelse av risikoprofil og risikojustering av medlemsforetakets andel av årsbidraget etter § 19-10. Med de begrensninger som følger av første punktum, kan tvister om medlemsforetaks bidragsplikt prøves av domstolene etter tvisteloven.

16.2 Lovutkastet kapittel 20. Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern

Avsnitt I. Alminnelige bestemmelser

319

§ 20-1. Virkeområde

319

§ 20-2. Konkursforbud. Offentlig administrasjon

319

§ 20-3. Krisehåndteringsmyndighet

319

§ 20-4. Forholdsmessighet. Forskrifter

319

§ 20-5. Definisjoner

320

Avsnitt II. Beredskapstiltak

320

§ 20-6. Beredskapsplan

320

§ 20-7. Krisetiltaksplan

321

§ 20-8. Vurdering av krisehåndtering

321

§ 20-9. Forskrifter

322

§ 20-10. Forenklede krav til beredskaps- og krisetiltaksplaner

322

§ 20-11. Avtaler om konsernintern støtte

322

Avsnitt III. Likviditets- og soliditetsvansker mv.

322

§ 20-12. Tiltaksplan ved soliditetssvikt

322

§ 20-13. Samråd

323

§ 20-14. Statusoppgjør mv.

323

§ 20-15. Vesentlig brudd på lovfastsatte krav

323

§ 20-16. Nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital

324

§ 20-17. Innkalling av generalforsamlingen

324

§ 20-18. Midlertidig administrator

324

§ 20-19. Finanstilsynets meldeplikt

325

§ 20-20. Vedtak om nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital ved solvenssvikt

325

§ 20-21. Gjennomføring av nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital

326

§ 20-22. Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser

326

Avsnitt IV. Offentlig administrasjon

327

§ 20-23. Vedtak om offentlig administrasjon

327

§ 20-24. Offentlig administrasjon av morselskap i finanskonsern mv.

328

§ 20-25. Administrasjonsstyre

328

§ 20-26. Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon

328

§ 20-27. Krisehåndtering av foretak

329

§ 20-28. Avvikling av foretak mv.

329

§ 20-29. Prioritetsregler for innskudd mv.

329

Avsnitt V. Krisehåndtering og krisetiltak

330

§ 20-30. Krisetiltak

330

§ 20-31. Alminnelige regler om anvendelse av krisetiltak

330

§ 20-32. Overdragelse av virksomhet til annet foretak

331

§ 20-33. Overdragelse av virksomhet til bro-bank

331

§ 20-34. Bro-bankens virksomhet

332

§ 20-35. Overføring av eiendeler og forpliktelser til forvaltningsforetak

332

§ 20-36. Nedskrivning og konvertering til egenkapital av fordringer

333

§ 20-37. Ansvarlige fordringer. Unntak

333

§ 20-38. Bidrag fra krisefondet

334

§ 20-39. Minstekrav til ansvarlige fordringer

335

§ 20-40. Minstekrav til ansvarlige fordringer i finanskonsern

335

§ 20-41. Omfanget av nedskrivning og konvertering av ansvarlige fordringer

336

§ 20-42. Sletting, utstedelse og overføring av aksjer mv.

336

§ 20-43. Prioritetsregler ved nedskrivning og konvertering

336

§ 20-44. Gjennomføring av nedskrivning og konvertering av kapital- og gjeldsinstrumenter

337

§ 20-45. Reorganiseringsplan

337

§ 20-46. Statlige tiltak

338

§ 20-47. Statlig oppkapitalisering og eierskap

338

Avsnitt VI. Tilleggsbeføyelser

339

§ 20-48. Overdragelse av eiendeler

339

§ 20-49. Forholdet til foretakets kontrakter

339

§ 20-50. Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter

339

§ 20-51. Suspensjon av hevingsrett mv.

340

Avsnitt VII. Vern for eiere, kreditorer og motparter

340

§ 20-52. Tapsgrenser for eiere og kreditorer i foretak under krisehåndtering

340

§ 20-53. Etterkontroll og ny verdivurdering

340

§ 20-54. Vern for motparter

341

§ 20-55. Sikrings-, motregnings- og nettingordninger

341

§ 20-56. Sikkerhetsrettigheter

341

§ 20-57. Strukturerte finansielle ordninger og obligasjoner med fortrinnsrett

341

§ 20-58. Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer

342

§ 20-59. Klage. Søksmål

342

Avsnitt VIII. Finanskonsern med grenseoverskridende virksomhet

342

§ 20-60. Beslutninger med virkning i annen EØS-stat

342

§ 20-61. Kriseutvalg

343

§ 20-62. Krisehåndtering av foretak med morselskap i annen EØS-stat

343

§ 20-63. Krisehåndtering av norsk morselskap for finanskonsern med virksomhet innenfor EØS-området

343

§ 20-64. Filial her i riket av utenlandsk foretak

344

Avsnitt IX. Finansieringsordning

344

§ 20-65. Krav til finansieringsordningen

344

§ 20-66. Krisefond

344

§ 20-67. Beregning av årlige bidrag

345

§ 20-68. Bruk av krisefondets midler

345

§ 20-69. Krisehåndtering av finanskonsern

345

§ 20-70. Bidrag fra innskuddsgarantifondet

346

§ 20-71. Regress

346

§ 20-72. Kapitalforvaltning. Administrative gjøremål

346

§ 20-73. Tvister mv

347

Kapittel 20. Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern

Avsnitt I. Alminnelige bestemmelser

§ 20-1. Virkeområde

(1) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder i tilfeller av soliditets- og solvenssvikt i:

  • a) banker og kredittforetak, samt verdipapirforetak som omsetter finansielle instrumenter for egen regning eller gir fulltegningsgarantier ved emisjon og tilbud om kjøp av finansielle instrumenter,

  • b) holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak og verdipapirforetak som nevnt, og som ikke er forsikringskonsern som nevnt i § 21-1 første ledd bokstav b).

(2) Ved soliditets- og solvenssvikt i forsikrings- og pensjonsforetak som inngår i finanskonsern (blandet finanskonsern) og for mellomliggende holdingforetak i konsernet som eier dette foretaket, gjelder bestemmelsene i kapittel 21.

(3) For andre finansforetak enn nevnt i første og annet ledd, som inngår i finanskonsern eller blandet finanskonsern, gjelder bare bestemmelsene i §§ 20-12 til 20-18, med mindre annet er fastsatt i kapitlet her. For verdipapirforetak som ikke omfattes av første ledd, gjelder særlige regler fastsatt i eller i medhold av verdipapirhandelloven.

§ 20-2. Konkursforbud. Offentlig administrasjon

(1) Gjeldsforhandling eller konkurs etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak som nevnt i § 20-1 første ledd.

(2) Inntrer solvenssvikt i foretak som omfattes av bestemmelsen i første ledd, skal foretaket settes under offentlig administrasjon etter reglene i avsnitt IV og undergis krisehåndtering etter reglene i avsnitt V med sikte på:

  • a) videreføring av kritiske finansielle tjenester og begrensning av virkninger til skade for kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien,

  • b) avvikling etter reglene i § 20-28 av foretaket eller av den virksomhet i foretaket som det ikke foreligger grunnlag for å videreføre.

(3) Dersom det treffes vedtak om offentlig administrasjon av holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som nevnt i § 20-1 første ledd, kan også andre foretak i finanskonsernet omfattes av vedtaket. § 20-1 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 20-3. Krisehåndteringsmyndighet

(1) Krisehåndteringsmyndighet etter reglene i kapitlet her er Finansdepartementet. Finansdepartementet skal være kompetent departement i henhold til reglene i kapitlet her.

(2) Finansdepartementet kan delegere krisehåndteringsmyndighet til Finanstilsynet og fastsette nærmere regler for Finanstilsynets utøvelse av delegert myndighet, herunder om organisatoriske skiller.

(3) Finanstilsynet skal i samsvar med fastsatte regler underrette departementet om utøvelse av delegert myndighet og forelegge vedtak til godkjennelse av departementet før vedtak settes i verk.

(4) Bestemmelsene i paragrafen her medfører ingen begrensninger i Finanstilsynets utøvelse av finansielt tilsyn i samsvar med ellers gjeldende regler eller av myndighet tillagt Finanstilsynet ved bestemmelser i kapitlet her.

§ 20-4. Forholdsmessighet. Forskrifter

(1) Ved anvendelsen av regelverket i kapitlet her med tilhørende forskrifter skal krisehåndteringsmyndigheten og Finanstilsynet legge vekt på at virkningen av de enkelte bestemmelser blir tilpasset og vil stå i rimelig forhold til foretakets størrelse, kapitalforhold og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering, og i hvilken grad soliditets- og solvenssvikt i foretaket kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller samfunnsøkonomiske forhold.

(2) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder regler til gjennomføring av bestemmelsen i første ledd. Slike forskrifter kan fravike reglene i konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII.

(3) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om samarbeid mellom norske tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter og de tilsvarende myndigheter innenfor den Europeiske Union og EØS-området for øvrig, herunder om anvendelsen av reglene i kapitlet her i tilfeller hvor:

  • a) norsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i annen EØS-stat,

  • b) utenlandsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial etablert her i riket.

§ 20-5. Definisjoner

(1) Med «myndigheten» menes krisehåndteringsmyndighet som er utpekt i eller i medhold av § 20-3.

(2) «Aksjer» omfatter også eierandeler i foretaket som nevnt i kapittel 10 avsnitt II.

(3) «Bro-bank» omfatter foretak som er opprettet og driver virksomhet etter reglene i §§ 20-33 og 20-34.

(4) «Kriseutvalg» omfatter kriseutvalg som nevnt i § 20-61 og i tilfelle tilsvarende kollegium nevnt i krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU) artikkel 88 som er opprettet i innenfor EØS-området.

(5) «Kritiske finansielle tjenester» omfatter virksomhet og finansielle tjenester som det er vesentlig å opprettholde tilgang til ut fra hensynet til markedsforhold, samfunnsøkonomi og finansiell stabilitet.

(6) «Norsk finanskonsern» omfatter finanskonsern som har morselskap med hovedsete og forretningskontor her i riket. Som «norsk foretak» regnes foretak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a) og som har hovedsete og forretningskontor her i riket.

(7) «Finanskonsern» i kapitlet her omfatter finanskonsern som ikke regnes som forsikringskonsern.

(8) «Offentlig finansiell støtte» omfatter finansiell støtte til foretak, herunder tilførsel av ansvarlig kapital og erverv av egenkapitalinstrumenter, som er påkrevd for å unngå at foretaket ved soliditets- eller solvenssvikt blir nødt til å innstille virksomheten, og som utgjør statsstøtte.

(9) «Soliditetssvikt» omfatter tilfeller hvor foretaket som følge av svekket økonomisk eller finansiell stilling har plikt til å utarbeide tiltaksplan etter § 20-12, samt tilfeller hvor vilkårene for Finanstilsynets adgang til å gi pålegg nevnt i § 20-15 er oppfylt.

(10) «Solvenssvikt» omfatter tilfeller hvor foretaket på grunn av sin økonomiske stilling oppfyller vilkårene for Finanstilsynets meldeplikt etter reglene i § 20-19.

(11) «Tilsynsutvalg» omfatter tilsynskollegium nevnt i kredittinstitusjonsdirektivet (2013/36/EU) artikkel 116 som er opprettet innenfor EØS-området.

Avsnitt II. Beredskapstiltak

§ 20-6. Beredskapsplan

(1) Et foretak skal ha en oppdatert beredskapsplan som for ulike tilfeller hvor dets økonomiske og finansielle stilling kan bli vesentlig svekket, angir hvilke tiltak foretaket kan sette i verk og få gjennomført for å sikre eller gjenopprette betryggende soliditet uten offentlig finansiell støtte. Planen skal bygge på foretakets vurderinger etter § 13-6 og omhandle kapital- og innlånsbehov, endringer i virksomhet og gjelds- og risikoeksponering.

(2) Beredskapsplanen skal behandles av styret og oversendes til Finanstilsynet for vurdering av om planlagte tiltak vil være tilstrekkelige til å sikre eller gjenopprette foretakets soliditet og lar seg gjennomføre uten virkninger til skade for kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien slik at finansiell stabilitet ikke påvirkes. Finanstilsynet kan kreve at planen revideres for å få avhjulpet mangler og, hvis dette ikke gjøres, gi foretaket pålegg som nevnt i § 14-6 tredje ledd bokstavene a) til g). Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal beredskapsplanen vurderes i samråd med tilsynsmyndigheten der.

(3) Morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert beredskapsplan etter første og annet ledd for konsernets samlede virksomhet som angir hvilke tiltak, herunder konserninterne støttetiltak nevnt i § 20-11, som kan settes i verk av morselskapet og de enkelte foretakene i konsernet for å sikre eller gjenopprette konsernets og konsernforetakenes soliditet. Finanstilsynet kan kreve at norsk konsernforetak som er bank eller kredittforetak, har egen beredskapsplan og, i samråd med tilsynsmyndighet i annet EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynet skal vurdere konsernets beredskapsplan i samråd med tilsynsutvalget for konsernet når datterforetak eller filial med vesentlig virksomhet er etablert i annet EØS-stat.

(4) Finanstilsynet kan kreve at de enkelte foretak skal ha oppdaterte lister over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig fremleggelse av oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern har oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.

§ 20-7. Krisetiltaksplan

(1) Krisehåndteringsmyndigheten skal for hvert foretak ha en oppdatert plan for hvilke tiltak som kan settes i verk etter reglene i avsnittene III til V for å sikre eller gjenopprette foretakets finansielle stilling og soliditet uten offentlig finansiell støtte eller sentralbankstøtte med særlige vilkår. Planen skal blant annet omhandle tiltak som kan styrke foretakets finansielle stilling eller redusere risiko- og gjeldsgrad i foretaket, hvordan foretakets kjernevirksomhet og kritiske finansielle tjenester om nødvendig kan utskilles rettslig og økonomisk fra foretakets øvrige virksomhet, samt angi om det foreligger hindringer for krisehåndtering i samsvar med § 20-8 første ledd, og hvordan disse kan avhjelpes. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal krisetiltaksplanen vurderes i samråd med krisehåndteringsmyndigheten der.

(2) Krisehåndteringsmyndigheten skal ha en oppdatert krisetiltaksplan i samsvar med første ledd for den samlede virksomhet i norsk finanskonsern som angir hvilke tiltak som kan settes i verk etter reglene i avsnittene III til V for å sikre eller gjenopprette konsernets finansielle stilling og soliditet uten offentlig finansiell støtte og sentralbankstøtte med særlige vilkår. Planen skal baseres enten på krisehåndtering av morselskapet og konsernet som en enhet, eller på oppsplitting av virksomheten i konsernet og krisehåndtering av de enkelte konsernforetak. Vurderingen av krisetiltaksplanen skal foretas i samråd med krisehåndteringsmyndighet i annen EØS-stat hvor datterforetak eller filial med vesentlig virksomhet er etablert. Myndigheten kan bestemme at det også skal lages krisetiltaksplan for norsk konsernforetak som er bank eller kredittforetak og, i samråd med myndigheten i annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der.

(3) Myndigheten kan kreve at de enkelte foretak skal ha oppdaterte lister over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig fremleggelse av oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern har oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn. Myndigheten kan kreve at foretak eller morselskap i finanskonsern skaffer til veie opplysninger som trengs ved utarbeidelsen av krisetiltaksplan.

(4) I krisetiltaksplan for et foretak eller et finanskonsern skal myndigheten etter reglene i §§ 20-39 og 20-40 fastsette et minstekrav til ansvarlige fordringer som ved krisehåndtering skal kunne nedskrives og konverteres til egenkapital etter reglene i §§ 20-36 til 20-44. Foretaket skal påse at nye fordringer i henhold til kontrakt som er undergitt loven i annen fremmed stat, inneholder bestemmelser som gir hjemmel for tilsvarende nedskrivning og konvertering.

§ 20-8. Vurdering av krisehåndtering

(1) Ved gjennomgang av krisetiltaksplan etter § 20-7 skal krisehåndteringsmyndigheten vurdere i hvilken utstrekning foretaket i tilfeller av soliditets- eller solvenssvikt kan og bør håndteres ved tidligtiltak etter reglene i avsnitt III eller ved krisetiltak etter reglene i avsnitt V for å få videreført kritisk finansiell virksomhet og begrenset virkninger til skade for kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien, eller om foretaket i stedet bør avvikles etter reglene i § 20-28. Vurderingen foretas i tilfelle i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat hvor foretaket har filial med vesentlig virksomhet.

(2) Myndigheten skal ved utarbeidelsen av krisetiltaksplan for norsk finanskonsern foreta en vurdering av om morselskapet og øvrige konsernforetak nevnt i § 20-1 første ledd i tilfelle av soliditets- eller solvenssvikt kan undergis tiltak som nevnt i første ledd, eller i stedet bør avvikles. Vurderingen foretas i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat hvor datterforetak eller filial med vesentlig virksomhet er etablert.

(3) Finner myndigheten at det foreligger vesentlige hindringer for krisehåndtering av et foretak etter reglene i avsnitt V, skal foretaket eller morselskapet underrettes, og gis en frist på inntil fire måneder for forslag om hvordan hindringene kan avhjelpes. Myndigheten skal også underrette krisehåndteringsmyndighet i annen EØS-stat hvor datterforetak eller filial med vesentlig virksomhet er etablert.

(4) Dersom de tiltak som er foreslått av foretaket eller morselskapet etter tredje ledd ikke anses tilstrekkelige til å fjerne hindringene for krisehåndtering etter reglene i avsnitt V, kan myndigheten gi foretaket eller morselskapet pålegg som nevnt i § 14-6 tredje ledd, og dessuten pålegg om:

  • a) inngåelse eller endring av avtale om konsernintern støtte etter § 20-11,

  • b) reduksjon av maksimalgrenser for risikoeksponering eller enkelte typer av engasjementer,

  • c) avhending av eiendeler, herunder deler av virksomheten,

  • d) begrensning, endring eller avslutning av særlige typer av eksisterende eller ny virksomhet,

  • e) organisatoriske endringer i foretaket eller konsernet slik at kritiske finansielle tjenester kan utskilles rettslig og økonomisk fra øvrig virksomhet ved krisetiltak etter reglene i avsnitt V,

  • f) minstekrav etter §§ 20-39 og 20-40 til ansvarlige fordringer som skal kunne nedskrives og konverteres etter reglene i §§ 20-36 til 20-44.

(5) Driver norsk foretak virksomhet gjennom datterforetak eller filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal pålegg etter fjerde ledd i tilfelle gis etter samråd med krisehåndteringsmyndigheten der.

(6) Foretak som har mottatt pålegg etter fjerde ledd, skal innen én måned sende Finanstilsynet en plan for gjennomføringen av pålegget.

§ 20-9. Forskrifter

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om beredskaps- og krisetiltaksplaner etter §§ 20-6 og 20-7, samt om forhold som krisehåndteringsmyndigheten skal legge vekt på ved vurdering av foretak og finanskonsern etter reglene i § 20-8.

§ 20-10. Forenklede krav til beredskaps- og krisetiltaksplaner

(1) Ved anvendelsen av reglene i §§ 20-6 til 20-8 og forskrift gitt i medhold av § 20-9, skal kravene til beredskaps- og krisetiltaksplaner tilpasses foretakets størrelse, kapitalforhold og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering, og i hvilken grad soliditets- og solvenssvikt i foretaket kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller samfunnsøkonomiske forhold.

(2) Departementet kan i samsvar med første ledd og for å begrense administrative kostnader, fastsette forskrift om forenklede krav til beredskaps- og krisetiltaksplaner for ulike grupper av foretak som er tilpasset foretakets størrelse, virksomhet og tilgjengelige administrative ressurser, samt om adgangen til å gjøre unntak i enkelttilfeller.

§ 20-11. Avtaler om konsernintern støtte

(1) Foretak i norsk finanskonsern eller blandet finanskonsern nevnt i § 20-1 som på avtaletiden ikke selv oppfyller vilkårene for tidligtiltak etter § 20-15, kan med tillatelse fra Finanstilsynet inngå avtale om å yte finansiell støtte til annen avtalepart som deretter kommer i en situasjon hvor vilkårene for tidligtiltak etter § 20-15 vil være oppfylt. Avtalen skal inneholde vilkårene for støtte og beregningen av vederlaget.

(2) Konsernintern finansiell støtte kan bare ytes dersom:

  • a) støtten kan ytes i form av lån, garanti eller sikkerhetsstillelse,

  • b) støtten ytes på forretningsmessige vilkår og mot vederlag,

  • c) det må antas at vederlaget blir betalt og at mottatt støtte vil bli tilbakebetalt,

  • d) støtten ikke utgjør en trussel mot yterens likviditet eller soliditet, og heller ikke mot finansiell stabilitet,

  • e) støtten blir ytet av konsernforetak som oppfyller fastsatte kapital- og likviditetskrav og grensen for store engasjementer i § 13-12, og som fortsatt vil gjøre det eller er gitt dispensasjon fra Finanstilsynet,

  • f) krisehåndtering av det foretak som yter støtten, ikke vanskeliggjøres.

(3) Utkast til avtale om konsernintern finansiell støtte med opplysninger om avtalepartene og forhold som nevnt i annet ledd, skal sendes til Finanstilsynet. Tillatelse skal ikke gis dersom avtaleutkastet har vilkår i strid med reglene i annet ledd.

(4) Etter at Finanstilsynet har godkjent avtaleutkastet, skal utkastet forelegges til godkjennelse for aksjonærene i hvert av de foretak som er avtaleparter. Avtalen er bindende bare for konsernforetak hvor godkjennelse er gitt og styret i foretaket deretter har truffet vedtak om å yte eller å motta finansiell støtte i henhold til avtalen.

(5) Vedtak i et konsernforetak om å yte eller motta finansiell støtte i henhold til avtalen, skal treffes av styret. Vedtaket skal begrunnes, angi formålet med støtten, og bekrefte at vilkårene i annet ledd er oppfylt. Før støtten ytes, skal foretaket gi melding med relevante opplysninger til Finanstilsynet som innen fem arbeidsdager skal avgjøre om støtten skal godkjennes eller forbys som i strid med vilkårene i annet ledd.

(6) Et konsernforetak skal offentliggjøre opplysninger om det er eller ikke er part i avtale om konsernintern finansiell støtte, etter regler fastsatt i eller i medhold av § 14-5.

Avsnitt III. Likviditets- og soliditetsvansker mv.

§ 20-12. Tiltaksplan ved soliditetssvikt

(1) Dersom et foretak nevnt i § 20-1 første ledd må anta at foretakets stilling er eller vil bli vesentlig svekket som følge av vesentlige endringer i dets finansielle stilling, risikoeksponering, gjeldsgrad eller evne til å oppfylle Finanstilsynets stresstester og opptrappingsplaner, skal foretaket med utgangspunkt i beredskapsplanen utarbeide en tiltaksplan for å klarlegge hvilke tiltak som trengs for å gjenopprette eller sikre betryggende soliditet i foretaket. Tiltaksplanen skal forelegges Finanstilsynet som underretter Norges Bank og Bankenes sikringsfond.

(2) Finanstilsynet kan gi et foretak pålegg om å utarbeide tiltaksplan dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets soliditet er blitt vesentlig svekket som følge av forhold som nevnt i første ledd.

(3) Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg etter reglene i § 20-15 dersom det fra foretakets side foreligger vesentlig brudd på krav til ansvarlig kapital, likvide midler eller betryggende virksomhet fastsatt i eller i medhold av loven her, eller det må ventes i nær fremtid å inntre vesentlig brudd på slike krav.

§ 20-13. Samråd

(1) Tiltaksplan etter § 20-12 skal drøftes i samråd mellom foretaket og Finanstilsynet for å avklare om det foreligger behov for tiltak fra foretakets side blant annet om:

  • a) endringer i virksomhet, strategi eller risikoeksponering,

  • b) etablering av skiller mellom ulike risiko- og virksomhetsområder, eller avvikling eller avhending av virksomhet,

  • c) sanering av gjeld, kapitalnedsettelse og tilførsel av ny likviditet og kapital, herunder konvertering av ansvarlig lånekapital til egenkapital,

  • d) endring i styret eller ledelsen i foretaket eller i dets styrings- og kontrollordninger,

  • e) oppdatering av beredskapsplan, og tidsplan for gjennomføring av tiltak.

(2) Finner Finanstilsynet at foretakets tiltak ikke er tilstrekkelige til å legge til rette for betryggende virksomhet og soliditet i foretaket, kan Finanstilsynet:

  • a) fastsette vilkår og retningslinjer for å sikre at videre virksomhet i foretaket vil bli drevet på betryggende grunnlag og for øvrig på forsvarlig måte,

  • b) pålegge foretaket å fremlegge statusoppgjør etter reglene i § 20-14 første ledd,

  • c) pålegge foretaket å engasjere uavhengige sakkyndige til å gjennomgå og vurdere foretakets situasjon etter reglene i § 20-14 annet ledd,

  • d) utøve myndighet som tilligger Finanstilsynet etter finanstilsynsloven og loven her.

§ 20-14. Statusoppgjør mv.

(1) Krever Finanstilsynet at det utarbeides et statusoppgjør, skal styret sørge for at det straks blir gjort. Finanstilsynet kan kreve at statusoppgjøret bekreftes av foretakets revisor eller sakkyndige personer. Godtgjørelse til revisor og sakkyndige betales av foretaket. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra revisorlovens uavhengighetsbestemmelser.

(2) Har Finanstilsynet pålagt foretaket å engasjere en eller flere sakkyndige personer til å gjennomgå foretakets situasjon, skal den sakkyndige vurdere hvilke tiltak som trengs for å sikre at videre virksomhet i foretaket vil bli drevet på betryggende måte. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om utførelsen av oppdraget, og fastsetter den godtgjørelse foretaket skal betale til de sakkyndige.

§ 20-15. Vesentlig brudd på lovfastsatte krav

(1) Dersom det fra foretakets side foreligger vesentlig brudd på krav til ansvarlig kapital, likvide midler eller betryggende virksomhet fastsatt i eller i medhold av loven her, eller dersom hurtig forverring av foretakets økonomiske stilling, herunder som følge av at ansvarlig kapital er lavere enn minstekravet etter § 14-1 tillagt 1,5 prosent, gir grunn til å vente at det i nær fremtid vil inntre vesentlig brudd på slike krav, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om at:

  • a) styret skal sette i verk tiltak i henhold til beredskapsplanen, krisetiltaksplanen og Finanstilsynets retningslinjer for å gjenopprette soliditeten og å sikre betryggende virksomhet, herunder pålegg etter § 14-6 tredje ledd,

  • b) styret skal undersøke om foretakets problemer kan løses ved forhandlinger med eiere, kreditorer og andre private parter om restrukturering av gjeld, tilførsel av kapital, overdragelse av porteføljer og andre private løsninger,

  • c) foretakets ansvarlige kapital skal nedskrives eller søkes konvertert etter reglene i § 20-16,

  • d) styret skal innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn fastsatt i vedtektene, for å få avgjort saker som Finanstilsynet krever å få behandlet, herunder valg av nytt styre og ledelse, jf. § 20-17. Etterkommes ikke pålegget, kan Finanstilsynet foreta innkalling,

  • e) det oppnevnes en midlertidig administrator etter reglene i § 20-18.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også i forhold til morselskap i finanskonsern og i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det gis pålegg, skal Finanstilsynet underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.

(3) Finanstilsynet skal underrette krisehåndteringsmyndigheten, Norges Bank og Bankenes sikringsfond om pålegg etter første eller annet ledd. Finanstilsynet kan kreve at foretaket gir de opplysninger som trengs til forberedelse av tiltak eller krisehåndtering, samt verdivurdering av eiendeler og forpliktelser etter § 20-22.

§ 20-16. Nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital

(1) Fremgår det av statusoppgjøret at foretaket har tapt en betydelig del av sin egenkapital, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om at egenkapitalen skal nedskrives i den utstrekning statusoppgjøret viser at kapitalen er tapt. Er det nødvendig for å sikre videre drift kan Finanstilsynet gi pålegg om at foretakets kapital skal søkes forhøyet ved nytegning og fastsette tegningsvilkår, herunder ved konvertering av godkjent kjernekapital.

(2) Fremgår det av statusoppgjøret at foretakets egenkapital utgjør en ren kjernekapitaldekning etter § 14-1 på mindre enn 5,125 prosent, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om at godkjent kjernekapital skal konverteres til ren kjernekapital i den utstrekning det er nødvendig for å øke ren kjernekapitaldekning inntil 5,125 prosent. Finanstilsynet kan gi pålegg om at godkjent kjernekapital skal nedskrives i den utstrekning statusoppgjøret viser at den er tapt.

(3) Finanstilsynet kan gi pålegg om at ansvarlig lånekapital som er godkjent tilleggskapital med fastsatt løpetid på minst fem år, skal nedskrives i den utstrekning statusoppgjøret viser at den er tapt.

(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om nedskrivning og kapitaltilførsel etter første til tredje ledd.

§ 20-17. Innkalling av generalforsamlingen

(1) Styret skal innkalle generalforsamlingen dersom en vesentlig del av egenkapitalen etter siste årsregnskap er gått tapt. Det samme gjelder dersom Finanstilsynet har gitt pålegg etter § 20-15 om at generalforsamlingen skal innkalles for å avgjøre saker som Finanstilsynet krever å få behandlet, herunder nytt valg av styre for foretaket som kan godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet skal underrette krisehåndteringsmyndigheten, Norges Bank og Bankenes sikringsfond.

(2) Styret skal forelegge generalforsamlingen en redegjørelse med styrets vurdering av foretakets finansielle stilling og soliditet. Rapport fra sakkyndige etter § 20-14 annet ledd, og styrets vurdering av tiltak anbefalt av de sakkyndige, skal i tilfelle også vedlegges.

(3) Generalforsamlingen skal ta stilling til om foretaket har, eller ved nytegning eller på annen måte kan skaffe, tilstrekkelig kapital til videre forsvarlig drift, samt om virksomheten helt eller delvis skal videreføres. Vedtak om videre drift treffes med flertall som ved vedtektsendring, og skal godkjennes av Finanstilsynet. Blir det ikke fattet vedtak om videre drift, kan generalforsamlingen med alminnelig stemmeflertall vedta at foretakets virksomhet skal overdras til ett eller flere andre finansforetak, jf. kapittel 12 avsnitt I.

(4) Fatter ikke generalforsamlingen vedtak etter tredje ledd, skal Finanstilsynet sørge for at foretaket avvikles, eller sende melding etter § 20-19 til krisehåndteringsmyndigheten. Det samme gjelder om vedtak om videre drift eller overdragelse av virksomheten ikke blir godkjent, eller dersom vilkår i godkjennelsen ikke blir oppfylt.

§ 20-18. Midlertidig administrator

(1) Er den økonomiske situasjonen i foretaket blitt vesentlig forverret, eller foreligger det vesentlig brudd på krav til ansvarlig kapital eller betryggende virksomhet fastsatt i eller i medhold av loven her, herunder vesentlige administrative svikt i foretaket, kan Finanstilsynet, dersom tiltak etter §§ 20-15 til 20-17 ikke anses tilstrekkelig til å rette på forholdene, oppnevne en midlertidig administrator for i en periode på inntil ett år til å forestå virksomheten i foretaket, enten i stedet for eller i samarbeid med det nye styret.

(2) Administratorens oppgaver og myndighet, herunder myndighet som ellers tilligger styret, fastsettes av Finanstilsynet i det enkelte tilfellet. Det kan fastsettes at vedtak i bestemte saker ikke kan treffes uten samtykke fra administratoren eller godkjennelse fra Finanstilsynet, herunder i saker som gjelder utbetaling av midler eller overtakelse av nye engasjementer. Hvis administrator skal overta styrets oppgaver og myndighet, skal dette meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

(3) Administratoren skal regelmessig gi Finanstilsynet rapport om utførelsen av sitt oppdrag. Finanstilsynet kan når som helst endre oppdraget eller bringe det til opphør. I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Administratoren er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.

(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder også i forhold til morselskap i norsk finanskonsern og i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det det treffes vedtak etter første eller annet ledd, skal Finanstilsynet underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.

§ 20-19. Finanstilsynets meldeplikt

(1) Finanstilsynet skal gi melding til krisehåndteringsmyndigheten dersom Finanstilsynet må anta at et foretak som følge av sin økonomiske stilling er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, og at det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tidligtiltak etter §§ 20-13 til 20-18 og andre private støttetiltak, eller ved tilsynstiltak som ikke innebærer offentlig finansiell støtte. Melding skal også gis til Norges Bank og Bankenes sikringsfond.

(2) Melding etter første ledd skal inneholde en vurdering av om det må antas at foretaket vil kunne videreføre virksomheten dersom det foretas nedskrivning eller konvertering av godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital etter reglene i §§ 20-20 og 20-21. Kan dette ikke antas, skal meldingen også gi en vurdering av om det er rimelig utsikt til at tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videreføring av virksomheten kan skaffes på annen måte, og en vurdering av om foretaket bør settes under offentlig administrasjon, og om offentlige interesser tilsier at foretaket bør undergis krisehåndtering.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet ut fra den økonomiske stilling i et holdingforetak eller annet morselskap i norsk finanskonsern må anta at foretaket eller konsernet er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, og at dette ikke kan forhindres ved tiltak som nevnt i første og annet ledd. Finanstilsynet skal underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom meldingen angår et norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.

§ 20-20. Vedtak om nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital ved solvenssvikt

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan beslutte at foretakets godkjente kjernekapital og godkjente tilleggskapital skal nedskrives eller konverteres til egenkapital etter reglene i § 20-21, dersom myndigheten må anta at foretaket ellers er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, som følge av at:

  • a) det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tidligtiltak etter §§ 20-13 til 20-18 og andre private støttetiltak eller ved tilsynstiltak,

  • b) foretaket vil trenge offentlig finansiell støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt når den offentlige støtten gis til et solvent foretak og er begrunnet i hensynet til samfunnsøkonomien og finansiell stabilitet.

(2) Godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital som er utstedt av holdingforetak eller annet morselskap i norsk finanskonsern eller av datterforetak i konsernet, og som medregnes i ansvarlig kapital for morselskapet eller konsernet på konsolidert basis, kan også besluttes nedskrevet eller konvertert til egenkapital etter reglene i første ledd dersom myndigheten må anta at morselskapet og konsernet ellers er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, og at det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tiltak som nevnt i første ledd. Godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital i konsernforetak skal ikke nedskrives eller konverteres i større grad enn instrumenter med samme prioritet utstedt av morselskapet. Er datterforetak etablert i fremmed stat, skal vedtak treffes etter samråd med krisehåndteringsmyndigheten der.

(3) Ved anvendelsen av første eller annet ledd skal det legges til grunn at et foretak, holdingforetak eller morselskap, er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten dersom det må antas at:

  • a) vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er oppfylt eller må ventes oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av tap eller forventet tap tilsvarende foretakets ansvarlige kapital eller en stor del av denne,

  • b) verdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere enn dets forpliktelser,

  • c) foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli ute av stand til å betale gjeld og andre forpliktelser ved forfall,

  • d) foretaket vil trenge offentlig finansiell støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt når den offentlige støtten gis til et solvent foretak og er begrunnet i hensynet til samfunnsøkonomien og finansiell stabilitet.

(4) Ved anvendelsen av tredje ledd skal det legges til grunn at et finanskonsern er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten dersom det foreligger eller må ventes i nær fremtid å foreligge vesentlige brudd på krav til ansvarlig kapital og betryggende virksomhet på konsolidert basis som vil utløse tiltak fra Finanstilsynet, herunder som følge av tap eller forventet tap tilsvarende konsernets ansvarlige kapital eller en stor del av denne.

(5) Dersom det før et foretak er satt under offentlig administrasjon, er fattet vedtak om nedskrivning eller konvertering etter paragrafen her, skal myndigheten få utarbeidet en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene i § 20-22. Verdivurderingen skal legges til grunn ved beregning av den nedskrivning som trengs for å dekke foretakets tap, og den konvertering som trengs til oppkapitalisering av foretaket.

(6) Det kan ikke foretas nedskrivning eller konvertering etter reglene i paragrafen her dersom eierne av nedskrevne eller konverterte kapitalinstrumenter dermed vil bli påført større tap enn ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28. Ved prøving av vedtak om nedskrivning eller konvertering etter paragrafen her, gjelder reglene i §§ 20-53 første og annet ledd og 20-59 første og annet ledd tilsvarende.

(7) Finanstilsynet og Norges Bank skal underrettes om vedtak etter paragrafen her.

§ 20-21. Gjennomføring av nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital

(1) Ved gjennomføring av nedskrivning eller konvertering til egenkapital av kapitalinstrumenter etter § 20-20, skal krisehåndteringsmyndigheten legge konkursrettslige prioritetsregler til grunn, herunder at:

  • a) Ren kjernekapital skal først reduseres i den utstrekning det er påkrevd for å dekke foretakets tap, enten ved sletting av eksisterende aksjer eller, hvis foretaket etter verdivurdering etter § 20-22 har positiv balanse, ved utvanning av eksisterende aksjer som følge av konverteringen av andre kapitalinstrumenter til nye aksjer.

  • b) Godkjent kjernekapital skal deretter nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital (aksjer) så langt den rekker og påkrevd for å videreføre virksomheten.

  • c) Godkjent tilleggskapital skal nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital (aksjer) så langt den rekker og påkrevd for å videreføre virksomheten.

(2) For nedskrivning av kapitalinstrumenter etter første ledd gjelder bestemmelsene i § 20-44 tilsvarende. Nedskrivningen er endelig, men er ikke til hinder for senere oppskrivning dersom nedskrivningsbehovet er satt for høyt fordi det er basert på en foreløpig verdivurdering etter § 20-22 tredje ledd.

(3) Nye aksjer til eiere av kapitalinstrumenter som konverteres etter første ledd, skal uten ugrunnet opphold og med myndighetens samtykke utstedes etter reglene i § 20-42 av foretaket eller av morselskapet i det finanskonsern foretaket inngår i, eller av myndigheten på vegne av foretaket. Det kan benyttes forskjellig konverteringskurs for ulike typer av kapitalinstrumenter. Kursen skal settes slik at eierne får rimelig erstatning for det tap som oppstår som følge av nedskrivningen og konverteringen.

(4) Bestemmelsene om utstedelse og nedskrivning av aksjer og egenkapitalbevis i aksjeloven og allmennaksjeloven og i kapittel 10 avsnitt II, med unntak av regler om registrering i Foretaksregisteret, gjelder ikke ved nedskrivning eller konvertering av kapitalinstrumenter etter reglene i § 20-20 og paragrafen her. Myndigheten kan kreve at foretak nevnt i tredje ledd til enhver tid har nødvendig forhåndstillatelse til å utstede det nødvendige antall av nye aksjer eller egenkapitalbevis. Erverv av kvalifisert eierandel kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse fra departementet etter reglene i kapittel 6.

(5) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital av godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital etter reglene i § 20-20 og paragrafen her gjelder også kapitalinstrumenter som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Foretaket skal påse at kapitalinstrumenter som er undergitt loven i annen fremmed stat, inneholder bestemmelser som gir hjemmel for tilsvarende nedskrivning og konvertering.

(6) Departementet kan fastsette nærmere regler om nedskrivning og konvertering av kapitalinstrumenter etter reglene i § 20-20 og paragrafen her.

§ 20-22. Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser

(1) Krisehåndteringsmyndigheten skal sørge for at det blir foretatt en forsvarlig og nøktern verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser før myndigheten treffer vedtak etter §§ 20-20 og 20-21 om nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital, vedtak etter § 20-27 om at et foretak skal undergis krisehåndtering, eller vedtak om krisetiltak etter reglene i avsnitt V. Verdivurderingen skal utføres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av paragrafen her, av en eller flere sakkyndige som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter.

(2) Ved verdivurderingen skal det påses at tap på eiendeler, tas i betraktning fullt ut, og at de forutsetninger som legges til grunn, herunder om forventede mislighold, tap og kostnader ved krisetiltak, er forsvarlige. I vurderingen skal det så vidt mulig inntas en gruppering av kreditorer i samsvar med prioritetsrekkefølgen i konkurs, og et overslag over kreditorenes og eieres stilling ved en avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28. Verdivurderingen kan suppleres med informasjon som fremgår av oppdatert statusoppgjør og av bokførte verdier. Det skal ikke tas hensyn til mulig offentlig finansiell støtte eller sentralbankstøtte med særlige vilkår til foretaket.

(3) Verdivurdering etter første ledd skal legges til grunn og utgjøre en del av de vedtak om krisehåndtering av foretaket som deretter treffes av myndigheten. Er det ikke mulig å få utført verdivurdering etter første ledd, eller det som følge av behovet for en rask avklaring ikke er mulig å følge retningslinjene i annet ledd, kan det foretas en foreløpig verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser, hensett også til risikoen for at ytterligere tap kan oppstå. En foreløpig verdivurdering skal så snart som mulig bli erstattet av en verdivurdering i samsvar med kravene i første og annet ledd. Settes foretakets nettoverdi ved denne vurderingen høyere enn i den foreløpige verdivurderingen, kan myndigheten endre vedtak basert på en lavere nettoverdi, herunder forhøye vederlag som nevnt i §§ 20-33 og 20-35. For øvrig gjelder første punktum tilsvarende også for en foreløpig verdivurdering.

(4) Verdivurderingen etter første til tredje ledd kan bare overprøves:

  • a) etter reglene i § 20-59 om klage over eller søksmål om gyldigheten av myndighetens vedtak om nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital, om offentlig administrasjon, krisehåndtering eller om anvendelse av krisetiltak i henhold til reglene i avsnitt V,

  • b) ved en etterfølgende vurdering etter § 20-53 av om eiere eller kreditorer er påført et større tap ved krisehåndteringen av foretaket enn det tap som ville ha oppstått ved avvikling av foretaket etter § 20-28 på tidspunktet for vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering etter reglene i avsnitt V.

(5) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om verdivurderinger etter paragrafen her.

Avsnitt IV. Offentlig administrasjon

§ 20-23. Vedtak om offentlig administrasjon

(1) Har krisehåndteringsmyndigheten mottatt melding fra Finanstilsynet som nevnt i § 20-19 første og annet ledd, skal myndigheten etter samråd med Finanstilsynet treffe vedtak om at foretaket settes under offentlig administrasjon dersom myndigheten må anta:

  • a) at foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, jf. annet ledd,

  • b) at det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tidligtiltak etter §§ 20-13 til 20-18 og andre private støttetiltak, eller ved tilsynstiltak og tiltak etter §§ 20-20 og 20-21, og

  • c) at det ikke er rimelig utsikt til at et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videreføring av virksomheten kan skaffes på annen måte.

(2) Ved anvendelsen av første ledd skal det legges til grunn at et foretak er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten dersom det må antas at:

  • a) vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er oppfylt eller må ventes oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av vesentlig brudd på krav til betryggende virksomhet eller av tap eller forventet tap tilsvarende foretakets ansvarlig kapital eller en stor del av denne,

  • b) verdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere enn dets forpliktelser,

  • c) foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli ute av stand til å betale gjeld og andre forpliktelser ved forfall,

  • d) foretaket vil trenge offentlig finansiell støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt når offentlig støtte gis til et solvent foretak og er begrunnet i hensynet til samfunnsøkonomien og finansiell stabilitet.

(3) Selv om myndigheten ikke har mottatt melding fra Finanstilsynet etter § 20-19, kan myndigheten etter samråd med Finanstilsynet treffe vedtak etter reglene i første ledd om at et foretak settes under offentlig administrasjon.

(4) Vedtak om offentlig administrasjon skal meddeles Finanstilsynet, Bankenes sikringsfond og Norges Bank. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Vedtaket skal også registreres i et verdipapirregister og tinglyses hos registerføreren for tinglysning i fast eiendom.

(5) Etter at vedtaket om offentlig administrasjon er truffet, skal foretaket føye til sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».

§ 20-24. Offentlig administrasjon av morselskap i finanskonsern mv.

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan treffe vedtak om at et holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern skal settes under offentlig administrasjon dersom det må antas at vilkårene i § 20-23 er oppfylt både for morselskapet og for ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a). Inngår datterforetak som nevnt i et blandet forsikringskonsern, regnes her som morselskap bare et mellomliggende holdingforetak som eier datterforetaket.

(2) Selv om vilkårene for offentlig administrasjon i § 20-23 ikke er oppfylt for et morselskap i finanskonsern, kan dette settes under administrasjon dersom vilkårene for offentlig administrasjon av ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a) er oppfylt, og dette må antas å innebære at finanskonsernet i sin helhet er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, herunder som følge av vesentlig brudd på krav til ansvarlig kapital og betryggende virksomhet på konsolidert basis.

(3) Treffer krisehåndteringsmyndigheten vedtak om offentlig administrasjon av holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern, kan også øvrige finansforetak som inngår i konsernet, settes under offentlig administrasjon. For konsernforetak som er forsikrings- og pensjonsforetak gjelder reglene i kapittel 21.

(4) Bestemmelsene i § 20-23 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 20-25. Administrasjonsstyre

(1) Har krisehåndteringsmyndigheten truffet vedtak etter §§ 20-23 eller 20-24 om å sette foretaket under offentlig administrasjon, skal myndigheten oppnevne et administrasjonsstyre med minst tre medlemmer med personlige varamedlemmer til å fungere som styre for foretaket i en periode på inntil ett år. Revisor oppnevnes av myndigheten. Bestemmelsene i § 20-23 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(2) Administrasjonsstyret utøver den myndighet som overføres fra foretakets styrende organer til krisehåndteringsmyndigheten etter § 20-26 første ledd bokstav a), likevel slik at beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal godkjennes av krisehåndteringsmyndigheten før de iverksettes. Myndigheten fastsetter nærmere regler om administrasjonsstyrets og revisors oppgaver og arbeid, og fastsetter deres godtgjørelse.

(3) Administrasjonsstyret skal så hurtig som mulig klarlegge om foretakets virksomhet kan drives videre på forsvarlig økonomisk grunnlag, om foretaket eller dets virksomhet kan slås sammen med eller overdras til andre foretak, eller om foretaket må avvikles etter reglene i § 20-28. Styrets oppgaver omfatter også gjennomføringen av krisetiltak i samsvar med de vedtak myndigheten treffer i henhold til reglene i avsnittene V og VI.

(4) Myndigheten kan når som helst endre eller avslutte administrasjonsstyrets oppdrag. I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Medlem av administrasjonsstyret er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.

§ 20-26. Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon

(1) Når vedtak om offentlig administrasjon er truffet, inntrer følgende virkninger:

  • a) Den myndighet i foretaket som tilligger foretakets styrende organer overføres til krisehåndteringsmyndigheten. Styret kan likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt.

  • b) Medlemmene av styret og revisor skal gi krisehåndteringsmyndigheten og administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet.

  • c) Foretaket kan ikke ta imot innskudd og innlån, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer, med mindre annet er fastsatt eller godkjent av krisehåndteringsmyndigheten.

  • d) Foretaket kan ikke foreta utbetaling til innskytere og andre kreditorer, med mindre annet er fastsatt eller godkjent av krisehåndteringsmyndigheten.

  • e) Kreditorer med krav som er stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon, kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører foretaket.

  • f) Dekningsloven og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende, for så vidt ikke annet følger av § 20-29. Fristdagen er dagen for vedtaket om offentlig administrasjon av foretaket.

(2) Innskudd, innlån og andre forpliktelser som er stiftet under administrasjonen, skal anses som massegjeld.

(3) Krisehåndteringsmyndigheten kan innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte innskudd i bank og skattekrav. Myndigheten fastsetter proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding av krav til Finanstilsynet.

§ 20-27. Krisehåndtering av foretak

(1) Etter at krisehåndteringsmyndigheten har besluttet å sette et foretak under offentlig administrasjon, skal myndigheten så snart som mulig vurdere om offentlige interesser tilsier at foretaket undergis krisehåndtering etter reglene i avsnitt V med sikte på å unngå alvorlige virkninger for finansiell stabilitet, videreføre kritisk finansiell virksomhet og å begrense virkningene til skade for kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien, eller om foretaket i stedet skal avvikles etter § 20-28.

(2) Krisehåndtering av foretaket skal anses å være i offentlig interesse dersom dette utgjør nødvendige og rimelige tiltak for å oppnå ett eller flere av formålene nevnt i første ledd, herunder formål som nevnt i § 20-31, og en avvikling av foretaket etter § 20-28 ikke vil ivareta disse formålene i samme grad.

(3) Før myndigheten treffer vedtak om at foretaket skal undergis krisehåndtering, skal myndigheten sørge for at det foretas en forsvarlig og nøktern verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene i § 20-22.

(4) Vedtaket skal meddeles til Finanstilsynet, Bankenes sikringsfond og Norges Bank.

§ 20-28. Avvikling av foretak mv.

(1) Beslutter krisehåndteringsmyndigheten etter § 20-27 at foretaket ikke skal undergis krisehåndtering etter reglene i avsnitt V, skal administrasjonsstyret forestå avvikling av foretaket og dets virksomhet. Det samme gjelder dersom det innen ett år etter at foretaket ble satt under administrasjon, ikke er sannsynlig at virksomheten i foretaket kan bli videreført eller overført til ett eller flere andre foretak ved krisetiltak i henhold til reglene i avsnitt V.

(2) Avviklingsboet skal meldes til Enhetsregisteret. Oppgjør til fordringshaverne foretas etter reglene i dekningsloven, med mindre annet følger av § 20-29. Ved booppgjøret og avviklingen gjelder reglene i konkursloven kapittel VIII følgende tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet tar de avgjørelser som skal treffes i medhold av konkursloven med unntak av fordringsprøvelse som foretas av tingretten.

(3) Ved avviklingen skal administrasjonsstyret etter samråd med garantiordningen så vidt mulig sikre at garanterte innskudd blir overført til annet medlemsforetak og fortsatt vil være fullt tilgjengelig for innskyterne. Garantiordningens regresskrav etter § 19-12 for finansiell støtte ytet ved overdragelsen etter § 19-11 tredje ledd, kan meldes i avviklingsboet. Garanterte innskudd som er gjort tilgjengelig i annet medlemsforetak kan ikke kreves utbetalt av garantiordningen etter § 19-8 eller meldes i avviklingsboet.

(4) Når avviklingen er gjennomført, legger administrasjonsstyret frem sluttregnskap med forslag til utlodding til godkjenning av Finanstilsynet, som gir påbud om kunngjøring av utloddingen og sender melding til Foretaksregisteret om sletting av foretaket.

(5) Bestemmelsene i første til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved avvikling av virksomhet i et foretak som det ved krisehåndtering av foretaket etter reglene i avsnitt V ikke foreligger grunnlag for å videreføre eller å overdra til annet foretak.

§ 20-29. Prioritetsregler for innskudd mv.

(1) Innskudd som er garantert av garantiordningen etter reglene i kapittel 19, har prioritet foran alminnelige usikrede fordringer uten særskilt prioritet. Det samme gjelder fordringer etter §§ 19-12 eller 20-70 tredje ledd som tilkommer innskuddsgarantiordningen fordi den har utbetalt garanterte innskudd eller gitt bidrag vedrørende garanterte innskudd ved krisehåndteringen av foretaket, og derved har trådt inn i og overtatt fordringene mot foretaket.

(2) Den del av innskudd fra fysiske personer og små eller mellomstore bedrifter som er dekket under innskuddsgarantiordningen etter § 19-5, men som overstiger garantibeløpet etter § 19-6, har prioritet etter fordringer som omfattes av første ledd, men foran alminnelige usikrede fordringer uten særskilt prioritet. Samme prioritet tilkommer innskudd i foretak etablert innenfor EØS-området som ikke skal regnes som dekkede innskudd fordi innskuddene er foretatt gjennom filial som foretaket har etablert i stat utenfor EØS-området.

Avsnitt V. Krisehåndtering og krisetiltak

§ 20-30. Krisetiltak

(1) Har krisehåndteringsmyndigheten besluttet etter § 20-27 at foretaket skal undergis krisehåndtering, kan myndigheten treffe vedtak om anvendelse av følgende krisetiltak:

  • a) Overdragelse av virksomheten i foretaket eller deler av denne til annet foretak etter reglene i § 20-32.

  • b) Overdragelse av deler av virksomheten i foretaket til en bro-bank som er opprettet for å drive overtatt virksomhet etter reglene i §§ 20-33 og 20-34.

  • c) Deling av eiendelene i foretaket, herunder i en bro-bank, og overføring av eiendeler eller forpliktelser til ett eller flere forvaltningsforetak, etter reglene i § 20-35.

  • d) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlige fordringer som tilkommer foretakets kreditorer etter reglene i §§ 20-36 til 20-44.

  • e) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital av kapitalinstrumenter utstedt av foretaket etter reglene i §§ 20-20 og 20-21 eller i § 20-41.

  • f) Avvikling etter reglene i § 20-28 av virksomhet i et foretak som det ved krisehåndtering av foretaket ikke foreligger grunnlag for å videreføre eller å overdra til et annet foretak.

  • g) Statlige tiltak begrunnet i hensynet til finansiell stabilitet etter reglene i §§ 20-46 og 20-47.

(2) Tiltak nevnt i første ledd kan anvendes enkeltvis eller i kombinasjon, likevel slik at overdragelse av eiendeler eller forpliktelser til et forvaltningsforetak bare kan foretas sammen med et annet tiltak.

(3) Er bare en del av foretakets virksomhet overdratt til annet foretak eller til en bro-bank, skal foretaket og den gjenværende del av virksomheten avvikles etter reglene i § 20-28, med mindre gjenværende eiendeler eller forpliktelser skal overdras til et forvaltningsforetak.

(4) Vedtak om anvendelsen av krisetiltak skal uten ugrunnet opphold meddeles Finanstilsynet, administrasjonsstyret, Bankenes sikringsfond og Norges Bank.

§ 20-31. Alminnelige regler om anvendelse av krisetiltak

(1) Før krisehåndteringsmyndigheten treffer vedtak om anvendelse av krisetiltak som nevnt i § 20-30, skal myndigheten sørge for at det er foretatt en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene i § 20-22.

(2) Ved valg av krisetiltak skal krisehåndteringsmyndigheten legge vekt på hensynet til finansiell stabilitet og til videreføring av kritiske finansielle tjenester, samt å begrense virkninger til skade for kundegrupper, herunder beskytte garanterte innskudd og klientmidler mot tap, og virkninger til skade for det offentlige og samfunnsøkonomien.

(3) Ved anvendelsen av krisetiltak skal krisehåndteringsmyndigheten sørge for at:

  • a) aksjeeierne i foretaket først bærer tap,

  • b) kapitalinstrumenter som omfattes av reglene i §§ 20-20 og 20-21, blir nedskrevet for å dekke tap og i tilfelle konvertert til egenkapital før eller samtidig med anvendelsen av krisetiltak som vil medføre tap for kreditorer som nevnt i bokstav c), herunder tap som følge av at fordringer nedskrives eller konverteres til egenkapital,

  • c) foretakets kreditorer deretter tar udekket tap i samsvar med prioritetsrekkefølgen ved konkurs, med mindre annet er særskilt fastsatt i kapitlet her,

  • d) ingen kreditor blir påført større tap enn det tap som ville ha oppstått ved beslutning om avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28 på det tidspunkt myndigheten treffer vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering etter reglene i avsnitt V,

  • e) kreditorer innenfor samme gruppe så vidt mulig behandles likt,

  • f) garanterte innskudd er beskyttet fullt ut,

  • g) reglene i avsnitt VII om vern blir fulgt,

  • h) myndigheten så vidt mulig har underrettet arbeidstakerne før krisetiltak settes i verk, og har gjort seg kjent med deres synspunkter.

(4) Reglene i kapittel 12 avsnitt I og III og reglene om fusjon og fisjon i aksjelovgivningen gjelder ikke ved krisetiltak som medfører sammenslåing, deling eller omdanning av foretaket eller virksomhet i foretaket. Erverv av aksjer i henhold til krisetiltak medfører ikke tilbudsplikt etter reglene i verdipapirhandelloven kapittel 8.

(5) Reglene i dekningsloven kapittel 5 om omstøtelse av disposisjoner som er til skade for et foretaks kreditorer, gjelder ikke overføringer av virksomhet, eierandeler, eiendeler eller forpliktelser som foretas i henhold til tiltak som nevnt i § 20-30 første ledd.

§ 20-32. Overdragelse av virksomhet til annet foretak

(1) Krisehåndteringsmyndigheten har rett til helt eller delvis å overdra foretakets virksomhet med eiendeler og forpliktelser ved salg på kommersielle vilkår til et foretak som har tillatelse etter kapittel 12 til å overta og drive den virksomhet som overdras. Vederlag fra erververen tilfaller foretaket. Foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter kan ikke utøve noen rett i forhold til de eiendeler og forpliktelser som overdragelsen omfatter.

(2) Overdragelsen av foretaket og dets virksomhet som nevnt i første ledd, kan også skje ved at myndigheten selger aksjer utstedt av foretaket. Salg kan foretas uten samtykke fra aksjeeiere, foretakets kreditorer eller tredjeparter, og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller verdipapirlovgivningen blir overholdt. Vederlag fra kjøperen tilfaller eierne av aksjene. Erverv av kvalifisert eierandel kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse fra departementet etter reglene i kapittel 6. Departementet kan ved forskrift fastsette regler om virkningene av salg, herunder for stemmerett knyttet til aksjene, inntil slik tillatelse er gitt.

(3) Etter overdragelse som nevnt i første og annet ledd, har erververen adgang til å tilby finansielle tjenester i annen stat innenfor EØS-området i henhold til foretakets konsesjon, herunder gjøre bruk av etableringsrett. Erververen har også rett til fortsatt medlemskap i og tilgang til betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer, regulerte markeder for finansielle instrumenter, og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse dersom erververen oppfyller medlemskaps- og deltakervilkårene. Er dette ikke tilfellet, kan myndigheten fastsette at erververen skal ha rett til medlemskap og tilgang til systemer og ordninger som nevnt for en periode på inntil 24 måneder, med adgang til å søke om fornyelse av slik rett.

(4) Med samtykke fra erververen kan myndigheten beslutte å tilbakeføre til foretaket virksomhet, eiendeler og forpliktelser som omfattes av overdragelse etter første ledd, eller å tilbakeføre aksjer og annet som salg etter annet ledd omfatter, til de opprinnelige eiere.

§ 20-33. Overdragelse av virksomhet til bro-bank

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan opprette en bank som helt eller delvis eies av staten og undergis myndighetens kontroll, og som skal overta utstedte aksjer eller virksomhet med eiendeler og forpliktelser fra ett eller flere foretak under krisehåndtering, med sikte på å opprettholde tilgang til finansielle tjenester og virksomhet av vesentlig betydning for realøkonomien og finansiell stabilitet. Kapitalen i en bro-bank kan etableres ved nedskrivning eller konvertering til egenkapital av kapitalinstrumenter og ansvarlige fordringer etter §§ 20-20 og 20-21 og etter § 20-36, jf. § 20-41, samt ved bidrag fra krisefondet etter § 20-68.

(2) Bro-banken kan drive virksomhet i henhold til tillatelse etter reglene i kapittel 2, og for øvrig i samsvar med de regler og krav til virksomheten som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Dersom hensyn til krisehåndtering tilsier det, kan tillatelse gis selv om ikke alle vilkårene for tillatelse med unntak av soliditetskrav er oppfylt, forutsatt at det blir fastsatt særskilt frist for oppfyllelsen. Bro-banken skal være undergitt tilsyn etter ellers gjeldende lov- og forskriftsverk, likevel slik at Finanstilsynet kan gjøre unntak fra regler om tilsyn på konsolidert grunnlag.

(3) Overdragelse av aksjer eller virksomhet i foretaket etter første ledd kan foretas uten samtykke fra eierne eller fra tredjeparter, og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller verdipapirlovgivningen blir overholdt. Vederlag for aksjer overdratt til bro-banken tilfaller aksjeeierne. Overdras virksomhet med eiendeler og forpliktelser fra foretaket til bro-banken, skal verdien av overførte forpliktelser ikke overstige verdien av overførte eiendeler og tilskudd fra andre kilder. Det vederlag slik overføring betinger, tilfaller foretaket.

(4) Bro-bankens virksomhet skal drives i samsvar med reglene i § 20-34 uten ansvar i forhold til eiere og kreditorer i foretaket under krisehåndtering. Foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter kan ikke utøve noen rett i forhold til de aksjer, eiendeler og forpliktelser som overdragelsen til bro-banken omfatter.

(5) Myndigheten kan etter søknad fra bro-banken overdra bro-bankens aksjer, eiendeler og forpliktelser til en tredjepart i henhold til ellers gjeldende regler. Myndigheten kan også etter søknad fra bro-banken beslutte å tilbakeføre til foretaket eiendeler og forpliktelser som er overtatt, eller å tilbakeføre overtatte aksjer til de opprinnelige eiere, dersom overdragelsen til bro-banken inneholder forbehold om dette.

(6) Etter overdragelse som nevnt i tredje ledd, har bro-banken adgang til å tilby finansielle tjenester i annen stat innenfor EØS-området i henhold til foretakets konsesjon, herunder gjøre bruk av etableringsrett. Bro-banken har også rett til fortsatt medlemskap i og tilgang til betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer, regulerte markeder for finansielle instrumenter, og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse dersom erververen oppfyller medlemskaps- og deltakervilkårene. Er dette ikke tilfellet, kan myndigheten fastsette at bro-banken skal ha rett til medlemskap og tilgang til systemer og ordninger som nevnt for en periode på inntil 24 måneder, med adgang til å søke om fornyelse av slik rett.

(7) Bestemmelsene om bro-bank i paragrafen her og i § 20-34 gjelder tilsvarende så langt de passer ved krisehåndtering av verdipapirforetak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a).

§ 20-34. Bro-bankens virksomhet

(1) Bro-bankens vedtekter, samt styret og dets godtgjørelse og arbeidsoppgaver, forretningsstrategi og risikoprofil skal være godkjent av myndigheten. Myndigheten kan fastsette nærmere regler for virksomheten.

(2) Bro-banken skal drive sin virksomhet med sikte på å opprettholde tilgang til kritiske finansielle tjenester og virksomhet, og å legge til rette for salg av bro-banken eller overtatte eiendeler og forpliktelser på kommersielle vilkår til en eller flere private parter før utløpet av den tidsfrist som følger av tredje ledd bokstav e).

(3) Myndigheten skal treffe vedtak om at en bro-bank ikke kan fortsette sin virksomhet som bro-bank dersom:

  • a) bro-banken blir slått sammen med en annen bank etter reglene i kapittel 12 avsnitt I,

  • b) bro-banken ikke lenger oppfyller vilkår i § 20-33 første ledd,

  • c) bro-bankens eiendeler og forpliktelser er i alt vesentlig overdratt til en eller flere private parter,

  • d) bro-bankens eiendeler er avviklet og dens forpliktelser oppfylt fullt ut,

  • e) det er gått mer enn to år etter at det sist ble foretatt en overdragelse til bro-banken fra et foretak under krisehåndtering, med mindre to-årsfristen forlenges med ett eller flere år for at bro-bankens virksomhet skal opphøre som nevnt i bokstavene a) til d), eller for å sikre videreføring av kritiske finansielle tjenester og virksomhet.

(4) Er den virksomhet som bro-banken har overtatt etter § 20-33 avsluttet som nevnt i tredje ledd bokstavene c) eller e), skal bro-banken, eller i tilfelle en tilsvarende del av overtatt virksomhet, avvikles etter reglene i § 20-28. Overskudd ved avviklingen skal tilfalle eierne av bro-banken.

§ 20-35. Overføring av eiendeler og forpliktelser til forvaltningsforetak

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan beslutte at det skal foretas en deling av eiendelene og forpliktelsene i et foretak under krisehåndtering, og at eiendeler og forpliktelser skal overføres til ett eller flere forvaltningsforetak som er opprettet for å overta overførte eiendeler og forpliktelser, og som er helt eller delvis eiet av staten og undergitt myndighetens kontroll. Et forvaltningsforetak kan tilføres kapital ved nedskrivning eller konvertering til egenkapital av kapitalinstrumenter og ansvarlige fordringer etter §§ 20-20 og 20-21 og etter § 20-36, jf. § 20-41, samt ved bidrag fra krisefondet etter § 20-68. Forvaltningsforetakets vedtekter, samt styret og dets godtgjørelse og arbeidsoppgaver skal være godkjent av myndigheten.

(2) Overføringen av eiendeler og forpliktelser i foretaket til et forvaltningsforetak kan foretas uten samtykke fra foretakets eiere, kreditorer eller fra tredjeparter, unntatt en bro-bank, og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller verdipapirlovgivningen blir overholdt. Et vederlag fra forvaltningsforetaket ved overføring av eiendeler og forpliktelser, tilfaller i tilfelle foretaket og fastsettes av myndigheten etter reglene § 20-22.

(3) Forvaltningsforetaket skal uten ansvar overfor eiere og kreditorer i foretaket under krisehåndtering forvalte overførte eiendeler og forpliktelser med sikte på å oppnå best mulig resultat ved salg eller avvikling i samsvar med forvaltningsstrategi godkjent av myndigheten. Etter overføringen kan foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter ikke utøve noen rett i forhold til de eiendeler og forpliktelser som er overført til forvaltningsforetaket. Myndigheten kan beslutte at eiendeler og forpliktelser skal tilbakeføres fra forvaltningsforetaket til foretaket dersom det ved overdragelsen er tatt forbehold om dette.

(4) Myndigheten kan treffe vedtak etter første ledd dersom:

  • a) avvikling etter § 20-28 av virksomhet som blir overført til forvaltningsforetaket, kan få negative virkninger for ett eller flere finansmarkeder,

  • b) overføring av eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak er nødvendig av hensyn til foretakets eller bro-bankens virkemåte, eller for å oppnå best mulig avviklingsresultat.

(5) Når en bro-bank er opprettet etter § 20-33, gjelder bestemmelsene i paragrafen her ved overdragelse av eiendeler og forpliktelser fra bro-banken til et forvaltningsforetak.

§ 20-36. Nedskrivning og konvertering til egenkapital av fordringer

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan i samsvar med reglene i § 20-31 beslutte at fordringer mot foretaket skal nedskrives for å dekke tap og konverteres til egenkapital etter reglene i §§ 20-36 til 20-44 for å sikre:

  • a) at foretaket blir oppkapitalisert i den utstrekning dette er påkrevd for at foretaket skal være i stand til fortsatt å oppfylle vilkårene for konsesjon og videreføre virksomheten i henhold til konsesjonen, og at det i finansmarkedet vil foreligge tilstrekkelig tillit til foretakets soliditet,

  • b) at fordringer mot foretaket som overdras fra foretaket til en bro-bank etter § 20-33, blir nedskrevet og konvertert til egenkapital i den utstrekning som er påkrevd for å skaffe bro-banken kapital for å drive virksomhet overtatt fra foretaket,

  • c) at fordringer mot foretaket som overdras fra foretaket til annet foretak etter § 20-32 eller til et forvaltningsforetak etter § 20-35, blir nedskrevet og konvertert til egenkapital i den utstrekning som er påkrevd for å få gjennomført overdragelsen av eiendeler, forpliktelser og virksomhet fra foretaket.

(2) Det er et vilkår for oppkapitalisering som nevnt i første ledd bokstav a), at det er rimelig utsikt til at oppkapitaliseringen, sammen med tiltak i foretakets reorganiseringsplan etter § 20-45 og tiltak fra Finanstilsynet, vil gjenopprette og på sikt gi grunnlag for soliditet i foretaket. Er ikke dette tilfellet, kan myndigheten treffe tiltak i henhold til §§ 20-32 til 20-35, og beslutte nedskrivning eller konvertering av fordringer som nevnt i første ledd bokstavene b) eller c).

(3) Adgangen til nedskrivning eller konvertering av fordringer etter første og annet ledd gjelder bare fordringer som etter § 20-37 skal regnes som ansvarlige fordringer. Omfang av og rekkefølge ved nedskrivning eller konvertering av ansvarlige fordringer etter første ledd bestemmes etter reglene i §§ 20-41 og 20-43.

(4) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital av fordringer etter første til tredje ledd gjelder også fordringer mot foretaket som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Foretaket skal påse at nye fordringer i henhold til kontrakt som er undergitt loven i annen fremmed stat, inneholder bestemmelser som gir hjemmel for tilsvarende nedskrivning og konvertering.

(5) Departementet kan fastsette nærmere regler om nedskrivning og konvertering av fordringer mot foretaket etter reglene i §§ 20-36 til 20-44, herunder særlige regler for ansvarlige fordringer som er undergitt loven i fremmed stat som ikke er EØS-stat.

§ 20-37. Ansvarlige fordringer. Unntak

(1) Ansvarlige fordringer som nevnt i § 20-36 tredje ledd, omfatter alle fordringer mot foretaket, unntatt:

  • a) fordringer mot foretaket som omfattes av unntakene i annet ledd,

  • b) fordringer etter kapitalinstrumenter som inngår i foretakets ansvarlige kapital som godkjent kjernekapital eller godkjent tilleggskapital og omfattes av reglene i §§ 20-20 og 20-21.

(2) Fordringer unntatt fra nedskrivning og konvertering til egenkapital er:

  • a) innskudd som er dekket under innskuddsgarantiordning, unntatt den del av innskuddet som overstiger garantibeløpet,

  • b) fordringer sikret med pant, annen sikkerhetsrett eller ordninger for finansiell sikkerhet, herunder obligasjoner med fortrinnsrett utstedt etter kapittel 11 avsnitt II og fordringer etter derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen, men ikke den del av en sikret fordring som overstiger verdien av sikkerhetsretten,

  • c) fordringer på midler og verdier mottatt av foretaket til forvaltning som betrodde midler eller på vegne av klienter, herunder midler og verdier forvaltet på vegne av UCITS verdipapirfond eller alternative investeringsfond,

  • d) fordringer som tilkommer et annet foretak som er omfattet av § 20-1 første ledd bokstav a), men som ikke inngår i samme konsern som foretaket, og som har en opprinnelig løpetid på mindre enn syv dager,

  • e) fordringer med en gjenværende løpetid på mindre enn syv dager som tilkommer et betalingssystem, operatøren eller deltagere i et betalingssystem som omfattes av betalingssystemloven, og som er oppstått som følge av foretakets deltakelse i betalingssystemet,

  • f) fordringer på opptjent lønn, pensjonsytelser og annet fastsatt vederlag som tilkommer ansatte i foretaket, unntatt den variable del av godtgjørelsen som ikke er regulert ved kollektivavtale,

  • g) fordringer som tilkommer leverandører av varer og tjenester som foretaket trenger til daglig drift, herunder IT-tjenester, tjenester fra det offentlige, og leie, tjenester og vedlikehold som gjelder fast eiendom,

  • h) prioriterte fordringer på skatt eller trygdebidrag,

  • i) fordringer på bidrag til krisefondet etter § 20-67 eller til innskuddsgarantifond etter reglene i kapittel 19.

(3) Fordringer i henhold til derivatavtale regnes som ansvarlig fordring ved eller etter bortfall av derivatavtalen som følge av oppgjør. Myndigheten kan foreta oppgjør av derivatavtaler, men har ikke plikt til dette som følge av at fordringen etter kontrakten omfattes av unntak etter fjerde ledd. Verdien av derivatkontrakter, herunder kontrakter med nettingvilkår, fastsettes etter regler gitt i eller i medhold av § 20-22.

(4) I særlige tilfelle kan krisehåndteringsmyndigheten beslutte å gjøre helt eller delvis særskilt unntak for bestemte ansvarlige fordringer når dette er i samsvar med § 20-31 annet ledd og utgjør et nødvendig og rimelig tiltak:

  • a) for å oppnå kontinuitet i finansielle tjenester og virksomhet i foretaket som er av vesentlig betydning for realøkonomien eller finansiell stabilitet eller utgjør forretningsmessige kjerneområder, slik at foretakets evne til å videreføre sentrale tjenester, transaksjoner og virksomhet kan bli opprettholdt,

  • b) for å unngå spredning av uro, særlig i forhold til innskudd fra forbrukere eller små eller mellomstore bedrifter, som kan skape vesentlige forstyrrelser i finansmarkeder og samfunnsøkonomi,

  • c) for å forhindre nedskrivning eller konvertering av ansvarlige fordringer som vil medføre at verdier går tapt og dermed at andre kreditorer får større tap,

  • d) for å unnta ansvarlige fordringer som etter sin art ikke lar seg nedskrive eller konvertere innen rimelig tid.

(5) Har myndigheten etter fjerde ledd besluttet å unnta bestemte ansvarlige fordringer fra nedskrivning eller konvertering, kan omfanget av nedskrivningen eller konverteringen av andre ansvarlige fordringer økes tilsvarende for så vidt dette ikke vil være i strid med § 20-31 tredje ledd bokstav d). Er tap som skulle ha vært dekket ved nedskrivning eller konvertering av fordringer unntatt etter fjerde ledd, ikke blitt inndekket fullt ut ved nedskrivning eller konvertering av andre ansvarlige fordringer, gjelder reglene i § 20-38.

§ 20-38. Bidrag fra krisefondet

(1) Er tap som skulle ha vært dekket ved nedskrivning eller konvertering av ansvarlige fordringer som er unntatt etter § 20-37 fjerde ledd, ikke blitt inndekket fullt ut ved nedskrivning eller konvertering av andre ansvarlige fordringer etter § 20-37 femte ledd, kan krisehåndteringsmyndigheten yte bidrag til foretaket ved bruk av midler i krisefondet etter reglene i avsnitt IX, for å sørge for at:

  • a) foretakets nettoverdi vil være null, jf. § 20-41 første ledd bokstav a),

  • b) foretaket blir oppkapitalisert ved kjøp av aksjer eller andre kapitalinstrumenter utstedt av foretaket slik at foretaket eller i tilfelle bro-banken igjen vil oppfylle kravene til egenkapital og videre drift etter § 20-41 første ledd bokstav b).

(2) Bidrag etter første ledd kan bare ytes dersom:

  • a) eierne av aksjer, andre kapitalinstrumenter og ansvarlige fordringer til sammen har tatt tap og bidratt til oppkapitaliseringen av foretaket ved nedskrivning eller konvertering med et beløp som minst tilsvarer 8 prosent av summen av foretakets samlede forpliktelser og ansvarlige kapital, beregnet etter reglene i § 20-22,

  • b) bidraget ikke vil overstige 5 prosent av summen av foretakets samlede forpliktelser og ansvarlige kapital, beregnet etter reglene i § 20-22. Denne grensen gjelder ikke i særlige tilfelle hvor samtlige usikrede ansvarlige fordringer, unntatt dekkede innskudd, allerede er nedskrevet eller konvertert fullt ut, og ytterligere bidrag kan dekkes av krisefondets disponible midler.

(3) Bidrag etter annet ledd kan ytes selv om vilkåret i annet ledd bokstav a) ikke er oppfylt, dersom:

  • a) eierne av aksjer, andre kapitalinstrumenter og ansvarlige fordringer til sammen har tatt tap og bidratt til oppkapitaliseringen av foretaket ved nedskrivning eller konvertering med et beløp som minst tilsvarer 20 prosent av risikovektet verdi av foretakets eiendeler,

  • b) krisefondet har til disposisjon midler som til sammen utgjør minst 3 prosent av summen av garanterte innskudd i norske banker,

  • c) foretakets eiendeler beregnet på konsolidert grunnlag er mindre enn 900 milliarder euro.

§ 20-39. Minstekrav til ansvarlige fordringer

(1) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a), skal til enhver tid oppfylle det minstekrav til omfanget av ansvarlige fordringer som nevnt i § 20-37 første ledd som er fastsatt av krisehåndteringsmyndigheten. Minstekrav skal angis i prosent av summen av foretakets samlede forpliktelser og ansvarlige kapital. Forpliktelser etter derivatavtaler med nettingvilkår skal medregnes på nettet basis. Det kan kreves at minstekravet helt eller delvis skal bestå av ansvarlige fordringer som kan konverteres til egenkapital. Minstekravet skal være inntatt i oppdatert krisetiltaksplan etter reglene i § 20-7.

(2) Ved avgjørelsen av om et foretak oppfyller minstekravet etter første ledd, skal som ansvarlige fordringer bare medregnes fullt betalte fordringer mot foretaket som har en gjenstående løpetid på minst ett år, og som ikke er eiet, garantert eller sikret av foretaket selv, eller er ervervet ved kreditt fra foretaket. Fordringer som grunnes på derivatavtaler eller på innskudd med prioritet etter § 20-29, regnes ikke med.

(3) Ved fastsettelsen av minstekravet for et foretak skal det legges vekt på:

  • a) behovet for å sikre at foretaket kan undergis krisehåndtering ved tiltak som nevnt i § 20-30 første ledd,

  • b) behovet for å sikre at omfanget av ansvarlige fordringer er tilstrekkelig til at foretaket ved nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlige fordringer, kan få dekket tap og bli oppkapitalisert i den utstrekning som trengs for at foretaket vil være i stand til fortsatt å oppfylle vilkårene for konsesjon og videreføre virksomheten i henhold til konsesjonen, og at det i finansmarkedet vil foreligge tilstrekkelig tillit til foretakets soliditet,

  • c) behovet for å sikre at omfanget av ansvarlige fordringer vil være tilstrekkelig til å få dekket tap og oppkapitalisert foretaket som nevnt i bokstav b), selv om det legges til grunn at en del ansvarlige fordringer vil bli unntatt etter § 20-37 fjerde ledd eller overdratt til annet foretak etter § 20-32,

  • d) foretakets virksomhet, fundingopplegg og risikoeksponering,

  • e) i hvilken utstrekning innskuddsgarantiordningen kan bidra til finansiering av krisehåndteringen etter § 20-70,

  • f) i hvilken utstrekning det må antas å få negative virkninger for finansiell stabilitet eller for det finansielle system at foretaket blir nødt til å innstille virksomheten.

(4) Myndigheten kan i beslutning etter første ledd fastsette i hvilken utstrekning det minstekrav til ansvarlige fordringer som er fastsatt, vil være oppfylt ved fordringer som inneholder bestemmelser om:

  • a) at fordringen skal nedskrives eller konverteres til egenkapital etter § 20-36 så langt som påkrevd, før nedskrivning eller konvertering av andre ansvarlige fordringer, og

  • b) at fordringen ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28 skal ha prioritet etter andre ansvarlige fordringer og ikke kan tilbakebetales før ansvarlige fordringer med bedre prioritet har fått dekning.

(5) Myndigheten skal fastsette at kredittforetak som yter pantelån og finansierer sin virksomhet ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner med fortrinnsrett etter reglene i kapittel 11 avsnitt II, og som ikke har adgang til å motta innskudd, skal unntas fra reglene i paragrafen her når:

  • a) kredittforetaket ved solvenssvikt vil bli satt under offentlig administrasjon etter § 20-23, og avviklet etter § 20-28 eller ved krisehåndtering i samsvar med bestemmelsene i §§ 20-32, 20-33 og 20-35, og

  • b) dette vil sikre at foretakets kreditorer, herunder eierne av obligasjoner utstedt av foretaket, må ta tap i samsvar med prinsippene i § 20-31.

§ 20-40. Minstekrav til ansvarlige fordringer i finanskonsern

(1) Morselskap i norsk finanskonsern skal oppfylle minstekravet etter reglene i § 20-39 på konsolidert grunnlag. Har konsernet datterforetak i annen EØS-stat, skal minstekravet fastsettes i samråd med kriseutvalg for konsernet etter § 20-61.

(2) Minstekrav etter § 20-39 skal være oppfylt på foretaksnivå av norsk konsernforetak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstavene a) og b). Minstekrav for konsernforetak etablert i annen EØS-stat kan fastsettes av myndigheten i samråd med kriseutvalget for konsernet.

(3) Har utenlandsk foretak eller finanskonsern etablert datterforetak her i riket, skal det i samråd mellom de norske og utenlandske krisehåndteringsmyndigheter klarlegges om det skal fastsettes minstekrav på foretaksnivå for datterforetaket.

(4) Departementet kan ved forskrift etter § 20-4 fastsette nærmere regler om anvendelsen av reglene i § 20-39 i foretaks- og konsernforhold, og om samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter. Departementet kan i enkelttilfelle gjøre unntak fra minstekrav på foretaksnivå for foretak i finanskonsern.

§ 20-41. Omfanget av nedskrivning og konvertering av ansvarlige fordringer

(1) Ved nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlige fordringer etter reglene i § 20-36, jf. § 20-37, skal krisehåndteringsmyndigheten ut fra en oppdatert verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene i § 20-22 bestemme omfanget som summen av:

  • a) det beløp som ansvarlige fordringer må nedskrives med for at foretakets nettoverdi skal være null, og

  • b) det beløp som ansvarlige fordringer må konverteres til aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter for at foretaket eller bro-banken skal oppfylle kravet til ren kjernekapital og få tilstrekkelig tillit i finansmarkedet, samt i minst ett år være i stand til fortsatt å oppfylle vilkårene for konsesjon og videreføre virksomheten i henhold til konsesjonen. Ved vurderingen av kapitalbehovet skal mulig bidrag fra krisefondet tas i betraktning.

(2) Beslutter myndigheten at eiendeler og forpliktelser i foretaket skal overføres til et forvaltningsforetak etter § 20-35, skal det ved nedskrivningen av ansvarlige fordringer tas hensyn til forvaltningsforetakets kapitalbehov.

(3) Dersom nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlige fordringer etter første ledd er basert på en foreløpig verdivurdering etter § 20-22 som er for lav i forhold til en etterfølgende bindende verdivurdering etter § 20-22 tredje ledd tredje punktum, kan myndigheten endre vedtaket ved oppskrivning for å rette på forholdet, jf. §§ 20-21 annet ledd og 20-22 tredje ledd fjerde punktum.

§ 20-42. Sletting, utstedelse og overføring av aksjer mv.

(1) Ved nedskrivning eller konvertering av ansvarlige fordringer etter § 20-36, jf. § 20-41, eller av kapitalinstrumenter etter §§ 20-20 og 20-21 kan myndigheten beslutte:

  • a) hvis verdivurderingen etter § 20-22 viser at foretaket har negativ nettoverdi, at eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis skal slettes eller overføres til kreditorer som har fått sine ansvarlige fordringer konvertert til egenkapital, med mindre det skal utstedes nye egenkapitalinstrumenter til kreditorene, og

  • b) hvis verdivurderingen etter § 20-22 viser at foretaket har positiv nettoverdi, at eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis skal utvannes ved konvertering av godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital til egenkapital etter §§ 20-20 og 20-21 og i tilfelle ved konvertering av ansvarlige fordringer til egenkapital etter § 20-36, jf. § 20-41 første ledd bokstav b).

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også eksisterende aksjer og egenkapitalbevis utstedt ved konvertering av fordringer som omfattes av § 20-39 fjerde ledd, før det er truffet vedtak etter § 20-23 om offentlig administrasjon av foretaket. Det samme gjelder aksjer eller egenkapitalbevis utstedt før vedtak om offentlig administrasjon ved konvertering av godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital etter § 20-21.

(3) Nye aksjer eller egenkapitalbevis til eiere av ansvarlige fordringer og kapitalinstrumenter som nedskrives eller konverteres etter første og annet ledd, skal med myndighetens samtykke utstedes uten ugrunnet opphold av foretaket eller av morselskapet i det finanskonsern foretaket inngår i, eller av myndigheten på vegne av foretaket. Det kan benyttes ulik konverteringskurs for ulike typer av ansvarlige fordringer og kapitalinstrumenter. Kursen skal settes slik at eierne får rimelig erstatning for det tap som oppstår som følge av nedskrivningen eller konverteringen.

(4) Bestemmelsene om utstedelse, nedskrivning, sletting og overføring av aksjer eller egenkapitalbevis i aksjeloven og allmennaksjeloven eller i kapittel 10 avsnitt II, gjelder ikke ved nedskrivning eller konvertering som nevnt i første og annet ledd. Myndigheten kan kreve at et foretak som nevnt i § 20-1 første ledd til enhver tid skal ha forhåndstillatelse til å utstede det nødvendige antall av nye aksjer eller egenkapitalbevis. Erverv av kvalifisert eierandel kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse fra departementet etter reglene i kapittel 6. § 20-32 annet ledd femte punktum gjelder tilsvarende.

(5) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital etter reglene i paragrafen her gjelder også ansvarlige fordringer og kapitalinstrumenter som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Foretaket skal påse at ansvarlige fordringer og kapitalinstrumenter som er undergitt loven i annen fremmed stat, inneholder bestemmelser som gir hjemmel for tilsvarende nedskrivning og konvertering.

§ 20-43. Prioritetsregler ved nedskrivning og konvertering

(1) Ved nedskrivning eller konvertering av ansvarlige fordringer og kapitalinstrumenter etter reglene i §§ 20-36, 20-37, 20-41 og 20-42, skal følgende prioritetsregler legges til grunn:

  • a) ren kjernekapital skal først nedskrives i samsvar med § 20-21 første ledd bokstav a),

  • b) dersom nedskrivningen etter bokstav a) er mindre enn samlet behov for nedskrivning eller konvertering av foretakets ansvarlige kapital og ansvarlige fordringer beregnet etter annet ledd, skal godkjent kjernekapital nedskrives etter § 20-21 første ledd bokstav b),

  • c) dersom summen av nedskrivningen etter bokstavene a) og b) er mindre enn samlet behov for nedskrivning eller konvertering av foretakets ansvarlige kapital og ansvarlige fordringer beregnet etter annet ledd, skal godkjent tilleggskapital nedskrives etter § 20-21 første ledd bokstav c),

  • d) dersom summen av nedskrivningen etter bokstavene a) til c) er mindre enn samlet behov for nedskrivning eller konvertering av foretakets ansvarlige kapital og ansvarlige fordringer beregnet etter annet ledd, skal ansvarlig lånekapital som ikke er godkjent kjernekapital eller godkjent tilleggskapital, nedskrives i samsvar med innbyrdes prioritetsrekkefølge ved avvikling etter § 20-28 så langt som påkrevd for at samlet behov for nedskrivning eller konvertering blir dekket,

  • e) dersom summen av nedskrivningen etter bokstavene a) til d) er mindre enn samlet behov for nedskrivning eller konvertering av foretakets ansvarlige kapital og ansvarlige fordringer beregnet etter annet ledd, skal ansvarlige fordringer nedskrives i samsvar med innbyrdes prioritetsrekkefølge ved avvikling etter §§ 20-28 og 20-29 så langt som påkrevd for at samlet behov for nedskrivning eller konvertering blir dekket.

(2) Ved anvendelsen av første ledd bokstavene b) til e) skal det legges til grunn at samlet behov for nedskrivning eller konvertering tilsvarer summen av behovet for å nedskrive eller konvertere foretakets ansvarlige kapital etter §§ 20-20 og 20-21, og behovet for nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlige fordringer etter § 20-41 første ledd.

(3) Ved anvendelsen av reglene i første ledd, skal tap fordeles forholdsmessig mellom eiere av aksjer eller egenkapitalbevis, kapitalinstrumenter eller ansvarlige fordringer med samme prioritet. Ansvarlige fordringer med bedre prioritet kan ikke konverteres til egenkapital dersom etterstående ansvarlige fordringer ikke er nedskrevet eller konvertert.

(4) Kapital- og gjeldsinstrumenter som omfattes av første ledd bokstavene b) til d), og som inneholder vilkår om at instrumentet skal nedskrives eller konverteres i tilfeller hvor det inntrer en begivenhet knyttet til foretakets situasjon, soliditet eller ansvarlige kapital, skal være nedskrevet eller konvertert fullt ut i samsvar med vilkårene, før det foretas nedskrivning eller konvertering etter første ledd bokstav e).

§ 20-44. Gjennomføring av nedskrivning og konvertering av kapital- og gjeldsinstrumenter

(1) Når krisehåndteringsmyndigheten har truffet vedtak om at ansvarlige fordringer skal nedskrives eller konverteres etter reglene i §§ 20-36 til 20-43, eller at kapitalinstrumenter skal nedskrives eller konverteres etter reglene i §§ 20-20 og 20-21, jf. § 20-43, skal vedtaket tre i kraft straks og være bindende for foretaket og for de eiere av kapital- og gjeldsinstrumenter vedtaket angår. Det samme gjelder vedtak om avslutning av kontrakt, endring av forfallstid, rentefot og renteterminer for gjeldsinstrumenter, samt avvikling og oppgjør av finansielle kontrakter og derivatavtaler etter § 20-37 tredje ledd.

(2) Myndigheten kan kreve at et foretak som nevnt i § 20-1 første ledd til enhver tid skal ha forhåndstillatelse til å utstede det antall av nye aksjer eller egenkapitalbevis som vil være tilstrekkelig til å få gjennomført vedtak om konvertering av ansvarlige fordringer etter § 20-42 første til tredje ledd. Utstedelse av aksjer eller egenkapitalbevis skal kunne skje uten samtykke fra andre aksjeeiere og uten at formelle krav etter selskapslovgivningen blir overholdt.

(3) Myndigheten har kompetanse til å gjennomføre eller til å kreve gjennomført de administrative eller formelle tiltak som trengs for å iverksette vedtak som nevnt i første ledd, herunder:

  • a) nødvendige registreringer eller endringer i offentlige registre,

  • b) opptak til handel, strykning og endringer vedrørende noteringen av foretakets kapital- og gjeldsinstrumenter i regulerte markeder.

(4) Forpliktelser knyttet til den del av en ansvarlig fordring som er nedskrevet etter § 20-43 første ledd bokstavene d) eller e), skal anses bortfalt.

§ 20-45. Reorganiseringsplan

(1) Har krisehåndteringsmyndigheten besluttet etter § 20-36 første ledd bokstav a) at foretaket skal oppkapitaliseres, skal administrasjonsstyret etter § 20-25 innen én måned ha utarbeidet og forelagt for myndigheten en plan for reorganisering av foretaket og dets virksomhet. I planen kan inngå tiltak som reorganisering av virksomhetsområder, endringer i styrings- og kontrollordninger, og salg eller avvikling av virksomhetsområder, samt tiltak for å bedre konkurranseevnen. Kommer reglene om statsstøtte til anvendelse, skal planen være tilpasset den restruktureringsplan som kreves etter disse reglene.

(2) Reorganiseringsplanen skal redegjøre for de tiltak som antas å sette foretaket i stand til i fremtiden å drive virksomheten eller deler av den på forsvarlig grunnlag, basert på en realistisk vurdering av økonomiske og finansielle markedsutsikter. Det skal tas hensyn til positive og negative utviklingsbaner og til særlige risikoforhold knyttet til fremtidig virksomhet. I planen skal det gis en analyse av de forhold som fremkalte solvenskrisen i foretaket, og fastsettes en tidtabell for iverksetting av tiltakene.

(3) Myndigheten kan forlenge fristen etter første ledd med inntil to måneder. Innen én måned etter å ha mottatt planen, skal myndigheten ha foretatt en vurdering av planen og i tilfelle etter samråd med Finanstilsynet godkjenne den. Har myndigheten innvendinger, skal administrasjonsstyret etter § 20-25 underrettes og oppfordres til å foreta nødvendige endringer.

(4) Myndigheten kan beslutte at reorganiseringsplan for holdingforetak og annet morselskap i norsk finanskonsern skal omfatte norske konsernforetak og, etter avtale med krisehåndteringsmyndighet i fremmed stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert i utlandet. Har utenlandsk finanskonsern etablert datterforetak her i riket, skal det i samarbeid mellom de norske og utenlandske krisehåndteringsmyndigheter klarlegges om det skal utarbeides reorganiseringsplan for datterforetaket.

(5) Departementet kan ved forskrift etter § 20-4 fastsette nærmere regler om reorganiseringsplaner og deres behandling, samt om anvendelsen i konsernforhold av reglene i paragrafen her, og om samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter.

§ 20-46. Statlige tiltak

(1) Når departementet må anta at krisehåndteringen av et foretak ikke lar seg gjennomføre ved krisetiltak etter reglene i §§ 20-30 til 20-44, og at dette vil få negative virkninger for finansiell stabilitet, kan departementet for å oppnå at foretaket undergis krisehåndtering i samsvar med formålene i § 20-31 annet ledd, herunder for å forhindre avvikling av foretaket, yte offentlig finansiell støtte for å bidra til enten oppkapitalisering av foretaket ved tilførsel av ny ansvarlig kapital til foretaket, eller ved midlertidig erverv av statlig eierskap til foretaket etter reglene i § 20-47.

(2) Statlige tiltak som nevnt i første ledd kan bare besluttes dersom krisehåndteringsmyndigheten har truffet vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering, og departementet etter samråd med myndigheten, Finanstilsynet og Norges Bank er kommet til at andre krisetiltak ikke vil være tilstrekkelige til:

  • a) å unngå alvorlige virkninger for det finansielle system,

  • b) å ivareta samfunnsmessige interesser hvis foretaket tidligere har mottatt ekstraordinær likviditetsstøtte fra Norges Bank,

  • c) ved erverv av midlertidig statlig eierskap, å ivareta samfunnsmessige interesser hvis foretaket tidligere er tilført ny ansvarlig kapital som er statsstøtte.

(3) Offentlig finansiell støtte kan bare ytes etter første og annet ledd dersom:

  • a) eierne av aksjer, andre kapitalinstrumenter og ansvarlige fordringer til sammen har tatt tap og bidratt til oppkapitaliseringen av foretaket ved nedskrivning eller konvertering med et beløp som minst tilsvarer 8 prosent av summen av foretakets samlede forpliktelser og ansvarlige kapital, beregnet etter reglene i § 20-22,

  • b) tiltaket er i samsvar med de alminnelige regler om statsstøtte.

§ 20-47. Statlig oppkapitalisering og eierskap

(1) Departementet kan etter reglene i § 20-46 og i samsvar med selskapslovgivningen delta i oppkapitaliseringen av foretaket ved tilførsel av kapital som skal utgjøre ren kjernekapital, godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital i foretaket. Foretakets virksomhet skal drives i samsvar med kommersielle prinsipper. Ervervede kapitalinstrumenter skal overdras til privat eier når markedsforholdene tillater det.

(2) Staten kan erverve eierskap til foretaket eller dets virksomhet. Departementet kan overføre overtatte aksjer eller virksomhet til et foretak utpekt av departementet eller til et foretak eiet 100 prosent av staten. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Avsnitt VI. Tilleggsbeføyelser

§ 20-48. Overdragelse av eiendeler

(1) Ved anvendelsen av krisetiltak kan krisehåndteringsmyndigheten overdra eiendeler og rettigheter fri for andre forpliktelser som vil medføre begrensninger i erververens rettsstilling, herunder fortrinnsrett til aksjer, men med unntak av sikkerhetsrettigheter som nevnt i § 20-56. Ved overdragelse av virksomhet kan myndigheten pålegge foretaket å treffe tiltak på rimelige vilkår som det er behov for ved driften av overtatt virksomhet.

(2) Overdragelse av eiendeler og rettigheter som befinner seg i annen EØS-stat, eller av forpliktelser som er undergitt loven i annen EØS-stat, skal tillegges virkning her i riket.

(3) Myndigheten kan treffe de beslutninger som trengs for å sikre at kontraktsmessige og andre rettigheter som tilligger foretaket, blir videreført til erververen og kan utøves av denne, samt bestemme at erververen skal tre inn som kontraktspart. Dette er ikke til hinder for at en ansatt avslutter arbeidsforholdet, eller at en kontraktspart utøver rettigheter etter kontraktsvilkårene som følger av foretakets handlemåte før overdragelsen.

(4) Myndigheten kan ikke treffe beslutninger i henhold til første til tredje ledd som vil være i strid med reglene i §§ 20-52 til 20-58.

§ 20-49. Forholdet til foretakets kontrakter

(1) Ved anvendelsen av krisetiltak kan myndigheten avslutte kontrakter inngått av foretaket eller endre kontraktsvilkårene når dette er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av krisehåndteringen og ikke vil være i strid med reglene i §§ 20-54 til 20-58.

(2) I forhold til kontrakter inngått av foretaket skal tidligtiltak eller krisetiltak i henhold til reglene i kapitlet her ikke regnes som tvangsfullbyrdelse etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 5 eller insolvensbehandling etter betalingssystemloven § 4-2 dersom forpliktelsene etter kontrakten, herunder plikt til betaling, levering og sikkerhetsstillelse, fortsatt blir oppfylt. Det samme gjelder i forhold til kontrakt inngått av et datterforetak med garanti fra morselskapet eller et annet foretak i finanskonsernet, og kontrakt inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold. Tiltak i henhold til §§ 20-50 og 20-51 regnes her ikke som unnlatt oppfyllelse av en forpliktelse etter kontrakten.

(3) Dersom forpliktelsene etter en kontrakt fortsatt blir oppfylt, skal tidligtiltak eller krisetiltak i henhold til reglene i kapitlet her, ikke utgjøre et grunnlag for:

  • a) å utøve rett til heving og avslutning, suspensjon, endring, netting og annen motregning, herunder når det gjelder kontrakt inngått av et datterforetak med garanti fra et annet foretak i finanskonsernet, eller kontrakt inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold,

  • b) å oppnå besittelse av, kontroll over eller utøve sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører foretaket eller morselskapet i finanskonsernet, eller som tilhører et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold,

  • c) å innskrenke kontraktsmessige rettigheter som tilkommer foretaket eller morselskapet i finanskonsernet, eller et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold.

(4) Suspensjon av fordring, sikkerhetsrettighet eller hevingsrett mv. etter reglene i §§ 20-50 eller 20-51 utgjør ikke mislighold.

(5) Bestemmelsene i paragrafen her kan ikke settes til side ved avtale. Bestemmelsene er ikke til hinder for utøvelse av rettigheter som oppstår som følge av andre forhold enn tidligtiltak og krisetiltak.

§ 20-50. Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan gi foretak under krisehåndtering pålegg om ikke å foreta betaling og levering i henhold til foretakets kontrakter i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget og til midnatt ved utløpet av første arbeidsdag etter offentliggjøringen. Dette gjelder ikke innskudd som vil kunne være dekket av innskuddsgarantiordning eller ordning for investorbeskyttelse.

(2) Myndigheten kan gi kreditorer som har sikkerhetsrett i eiendeler til foretak undergitt krisehåndtering, pålegg om ikke å gjøre bruk av sikkerhetsretten i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget og til midnatt ved utløpet av første arbeidsdag etter offentliggjøringen.

(3) Første og annet ledd gjelder ikke betaling av krav som tilkommer betalingssystemer som omfattes av betalingssystemloven, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker, eller sikkerhet som foretak undergitt krisehåndtering har stilt for slike krav.

§ 20-51. Suspensjon av hevingsrett mv.

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan gi pålegg til part som etter kontrakt med foretaket har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget og til midnatt ved utløpet av første arbeidsdag etter offentliggjøringen dersom forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og sikkerhetsstillelse, fortsatt blir oppfylt.

(2) Pålegg etter første ledd kan også gis til part etter kontrakt med et datterforetak av foretak under krisehåndtering dersom:

  • a) foretaket under krisehåndtering har ved garanti eller på annen måte overtatt ansvar for forpliktelsene etter kontrakten,

  • b) retten til å heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller finansielle forhold i foretaket under krisehåndtering,

  • c) eiendeler og forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt eller skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets eiendeler og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras til og overtas av erververen, med mindre myndigheten treffer tiltak som sikrer de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.

(3) Pålegg etter første og annet ledd gjelder ikke i forhold til betalingssystemer som omfattes av betalingssystemloven, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter første og annet ledd gjelder heller ikke dersom myndigheten har bekreftet at eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten, ikke skal overdras til annet foretak, eller bli gjenstand for nedskrivning eller konvertering etter § 20-36. Myndigheten kan gjøre unntak fra pålegg etter første og annet ledd.

Avsnitt VII. Vern for eiere, kreditorer og motparter

§ 20-52. Tapsgrenser for eiere og kreditorer i foretak under krisehåndtering

(1) Krisehåndteringsmyndigheten har ikke adgang til å anvende krisetiltak etter avsnitt V som medfører at bare en del av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser blir overført til et annet foretak, herunder en bro-bank, dersom tiltaket innebærer at kreditorer og aksjeeiere med rettigheter som ikke er omfattet av overføringen, ikke vil oppnå en dekning av sine krav som minst tilsvarer den dekning de ville ha oppnådd ved en avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28 på tidspunktet for vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering.

(2) Myndigheten har ikke adgang til å foreta nedskrivning eller konvertering av kapitalinstrumenter og ansvarlige fordringer etter reglene i §§ 20-36 til 20-43, jf. §§ 20-20 og 20-21, dersom eierne av nedskrevne og konverterte kapitalinstrumenter og fordringer dermed vil bli påført et større tap enn ved en avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28 på tidspunktet for vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering.

§ 20-53. Etterkontroll og ny verdivurdering

(1) Etter at krisehåndteringsmyndigheten har gjennomført krisetiltak etter reglene i avsnitt V, skal myndigheten sørge for at en sakkyndig person som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter, foretar en ny vurdering av verdien av foretakets eiendeler og forpliktelser som er uavhengig av de verdivurderinger som er utført etter reglene i § 20-22, og som kan gi grunnlag for å bedømme om foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut ved en avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28 på tidspunktet for vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering.

(2) En verdivurdering etter første ledd skal klarlegge:

  • a) hvilket resultat ulike eiere og kreditorer, samt innskuddsgarantiordningen, ville ha oppnådd dersom foretaket var blitt avviklet etter reglene i § 20-28 på tidspunktet for vedtak etter § 20-27 om at foretaket skal undergis krisehåndtering, og uten at krisetiltak er satt i verk,

  • b) hvilket resultat som de ulike eiere og kreditorer faktisk oppnådde ved krisehåndteringen av foretaket, når det sees bort fra offentlig støtte begrunnet i hensynet til samfunnsøkonomien og finansiell stabilitet,

  • c) i hvilken utstrekning det er forskjell mellom resultatene under bokstavene a) og b).

(3) Dersom det fremgår av verdivurderingen at ulike eiere og kreditorer, herunder innskuddsgarantiordningen, er påført større tap ved krisehåndteringen av foretaket enn det tap som ville ha oppstått ved en avvikling av foretaket, skal differansene erstattes ved utbetaling av midler fra krisefondet.

(4) Verdivurderinger etter første til tredje ledd kan overprøves etter reglene om klage eller søksmål i § 20-59.

§ 20-54. Vern for motparter

(1) Paragrafen gjelder dersom krisehåndteringsmyndigheten:

  • a) med hjemmel i §§ 20-32 til 20-35 skal overdra en del av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser enten fra foretaket til et annet foretak, eller fra en bro-bank eller forvaltningsforetak til et annet foretak,

  • b) med hjemmel i § 20-49 første ledd skal treffe vedtak om å bringe til opphør en kontrakt inngått av foretaket, endre kontraktsvilkårene, eller bestemme at erververen skal tre inn som part i kontrakten.

(2) I tilfeller som omfattes av første ledd skal følgende ordninger og motparter ha vern etter bestemmelsene i §§ 20-55 til 20-58 med de unntak som følger av bestemmelsene i §§ 20-49 til 20-51:

  • a) sikkerhetsrettigheter knyttet til enkelte eller grupper av rettigheter eller eiendeler som omfattes av overdragelsen,

  • b) finansiell sikkerhetsstillelse som dekker forpliktelser oppstått ved overdragelse av eiendomsrett til eiendeler fra den som stiller sikkerheten og til den som erverver sikkerhetsretten, og medfører plikt for erververen til å overdra eiendeler når forpliktelsene oppfylles,

  • c) motregningsordninger hvoretter to eller flere fordringer mellom foretaket og en motpart kan avregnes mot hverandre,

  • d) nettingordninger, herunder etter avtale som nevnt i lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 6 og betalingssystemloven § 4-2,

  • e) obligasjoner med fortrinnsrett utstedt etter kapittel 11 avsnitt II, herunder fordringer etter derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen,

  • f) strukturerte finansielle ordninger, herunder verdipapiriserings- og derivatavtaler og finansielle sikringsinstrumenter.

§ 20-55. Sikrings-, motregnings- og nettingordninger

(1) Krisehåndteringsmyndigheten har ikke adgang til å treffe tiltak som omfattes av § 20-54 første ledd, og som innebærer at bare en del av de rettigheter og forpliktelser som er sikret under en ordning som nevnt i § 20-54 annet ledd bokstavene b), c) eller d), blir overdratt til et annet foretak eller blir endret eller bragt til opphør. I alle tilfelle skal parter som omfattes av slike ordninger, fortsatt ha adgang til å foreta oppgjør ved motregning eller netting av fordringer i samsvar med de vilkår som er fastsatt for ordningen.

(2) For å sikre tilgang til innskudd som er dekket av garantiordningen, har myndigheten likevel adgang til å overføre garanterte innskudd, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme ordning som nevnt i første ledd, og til å overføre, bringe til opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller forpliktelsene uten å overføre garanterte innskudd.

§ 20-56. Sikkerhetsrettigheter

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan ikke med virkning for forpliktelser med tilknyttede sikkerhetsrettigheter som omfattes av § 20-54 annet ledd bokstav a), gjennomføre:

  • a) overdragelse av eiendel som er stilt som sikkerhet, med mindre forpliktelsen også blir overdratt,

  • b) overdragelse av forpliktelsen, med mindre tilknyttet sikkerhet også blir overdratt,

  • c) overdragelse av retten til å utnytte sikkerhetsrettigheten, med mindre den sikrede forpliktelsen også blir overdratt,

  • d) endring eller opphør av sikkerhetsrettigheten med hjemmel i § 20-49 første ledd dersom virkningen er at forpliktelsen ikke lenger er sikret.

(2) For å sikre tilgang til innskudd som er dekket av garantiordningen, har myndigheten likevel adgang til å overføre garanterte innskudd som omfattes av sikkerhetsrettigheten, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme sikkerhetsrettighet, og til å overføre, bringe til opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller forpliktelsene uten å overføre garanterte innskudd.

§ 20-57. Strukturerte finansielle ordninger og obligasjoner med fortrinnsrett

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan ikke med virkning for strukturerte finansielle ordninger, herunder ordninger som nevnt i § 20-54 annet ledd bokstavene e) og f), gjennomføre:

  • a) overdragelse av en del av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket under krisehåndtering er part,

  • b) tiltak med hjemmel i § 20-49 første ledd som medfører opphør eller endring av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket under krisehåndtering er part.

(2) For å sikre tilgang til innskudd som er dekket av garantiordningen, har myndigheten likevel adgang til å overføre dekkede innskudd som omfattes av en strukturert finansiell ordning, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme ordning, og til å overføre, bringe til opphør eller endre disse forpliktelsene, rettighetene eller eiendelene uten å overføre dekkede innskudd.

§ 20-58. Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer

(1) Krisehåndteringsmyndigheten skal påse at driften av betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer etter betalingssystemloven og regelverket for slike systemer ikke blir påvirket dersom myndigheten:

  • a) overdrar en del av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering til et annet foretak,

  • b) med hjemmel i § 20-49 første ledd treffer vedtak om at kontrakter inngått av et foretak under krisehåndtering, skal bringes til opphør, endres eller overtas av en erverver som part.

(2) Overdragelse, opphør eller endring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av første ledd:

  • a) skal ikke medføre tilbakekall, endring eller bortfall av innlagt overføringsordre eller av avregning og oppgjør ved netting i et betalingssystem som vil være i strid med reglene i betalingssystemloven § 4-2,

  • b) skal ikke være til hinder for utnyttelse av sikkerhet som nevnt i betalingssystemloven § 4-4.

§ 20-59. Klage. Søksmål

(1) Den som har rettslig interesse knyttet til en beslutning av krisehåndteringsmyndigheten eller Finanstilsynet etter reglene i kapitlet her, har rett etter reglene i paragrafen her til å få beslutningen overprøvd ved forvaltningsrettslig klage og i tilfelle ved søksmål om gyldigheten av beslutningen. For overprøving av verdivurderinger gjelder reglene i §§ 20-22 og 20-53.

(2) Vedtak etter reglene i avsnittene II og III eller utøvelse av myndighet som ikke omfattes av tredje og fjerde ledd, kan overprøves ved klage etter forvaltningsloven og i tilfelle ved søksmål om gyldigheten av vedtaket.

(3) Krisehåndteringsmyndighetens vedtak om offentlig administrasjon av foretaket og om anvendelse av krisetiltak og utøvelse av annen myndighet etter reglene i avsnittene IV til VI, herunder reglene om vern i avsnitt VII, kan overprøves ved klage etter forvaltningsloven og i tilfelle ved søksmål om gyldigheten av vedtaket, likevel slik at:

  • a) en klage eller et søksmål ikke automatisk skal ha oppsettende virkning i forhold til vedtaket og dets virkninger,

  • b) vedtaket kan iverksettes umiddelbart, og gir grunnlag for en presumpsjon om at en utsettelse av gjennomføringen av vedtaket vil være i strid med offentlige interesser.

(4) I forhold til tredjemann som i god tro har ervervet aksjer, eiendeler, rettigheter eller forpliktelser i et foretak under krisehåndtering i henhold til vedtak av myndigheten som omfattes av tredje ledd, er opphevelse eller endring av vedtaket etter klage eller søksmål uten virkning for etterfølgende administrative handlinger eller transaksjoner som myndigheten har foretatt på grunnlag av vedtaket. I så fall kan person som myndighetens uriktig vedtak har virket til skade for, bare kreve erstatning for det tap som skyldes vedtaket.

(5) Ved klage etter reglene i paragrafen her gjelder forvaltningsloven § 27b tilsvarende.

Avsnitt VIII. Finanskonsern med grenseoverskridende virksomhet

§ 20-60. Beslutninger med virkning i annen EØS-stat

(1) Ved krisehåndtering av norsk foretak som driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen EØS-stat, skal krisehåndteringsmyndigheten legge tilbørlig vekt på hvilke virkninger beslutninger i henhold til reglene i kapitlet her må antas å få i slik stat, særlig når det gjelder finansiell stabilitet, midler i krisefond og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse. Det samme gjelder dersom slik virksomhet drives gjennom datterforetak som er morselskap i finanskonsern etablert i EØS-staten.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom myndigheten treffer beslutninger som gjelder virksomhet som drives her i riket av filial av foretak eller av datterforetak av foretak som er etablert i annen EØS-stat. Det samme gjelder dersom slik virksomhet drives gjennom datterforetak som er morselskap i et finanskonsern etablert her i riket.

(3) Beslutninger omfattet av første eller annet ledd treffes av krisehåndteringsmyndigheten så vidt mulig etter forhåndsvarsel, utveksling av relevant informasjon og samråd med krisehåndteringsmyndigheten i den eller de EØS-stater som berøres.

(4) Nærmere regler om informasjonsutveksling og samarbeid mellom norsk og utenlandsk krisehåndteringsmyndighet fastsettes ved forskrift etter § 20-4 tredje ledd.

§ 20-61. Kriseutvalg

(1) Dersom finanskonsern med morselskap her i riket omfatter foretak nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a) som driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen EØS-stat, skal krisehåndteringsmyndigheten opprette et kriseutvalg for konsernet som også omfatter krisehåndteringsmyndigheter i EØS-stat hvor slik virksomhet drives. Drives virksomheten i EØS-staten gjennom datterforetak som er morselskap i et finansielt delkonsern i denne staten, skal krisehåndteringsmyndigheten også være representert i kriseutvalg opprettet der.

(2) Kriseutvalg skal også opprettes av krisehåndteringsmyndigheten dersom norsketablert morselskap i finansielt delkonsern som driver virksomhet her i riket, er et datterforetak i et finanskonsern etablert i annen EØS-stat. Krisehåndteringsmyndigheten skal også være representert i kriseutvalg opprettet i den EØS-stat hvor morselskapet for hele konsernet er etablert.

(3) Kriseutvalg opprettet etter første eller annet ledd skal virke som et forum for behandling av spørsmål som gjelder krisehåndtering av morselskapet i konsernet og av konsernforetak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a). Krisehåndteringsmyndigheten skal koordinere utveksling av informasjon mellom medlemmene i utvalget. Kriseutvalget skal utføre de oppgaver som er tillagt krisehåndteringsmyndigheten etter bestemmelsene i §§ 20-7, 20-8, 20-39, 20-40, 20-62, 20-63 og 20-69.

(4) Nærmere regler om kriseutvalg, dets sammensetning og oppgaver fastsettes ved forskrift etter § 20-4 annet ledd.

§ 20-62. Krisehåndtering av foretak med morselskap i annen EØS-stat

(1) Dersom krisehåndteringsmyndigheten beslutter at norsketablert foretak som er datterforetak i finanskonsern etablert i annen EØS-stat, oppfyller vilkårene for offentlig administrasjon og krisehåndtering etter §§ 20-23 og 20-27, skal myndigheten gi underretning om dette til krisehåndteringsmyndigheten i EØS-staten og til medlemmene i kriseutvalget for dette konsernet. Tilsvarende gjelder for norsketablert morselskap i finansielt delkonsern som er datterforetak i et finanskonsern etablert i EØS-staten.

(2) I underretningen skal myndigheten opplyse om vedtak truffet etter §§ 20-23 og 20-27, og i tilfelle om hvilke krisetiltak som planlegges gjennomført. Dersom krisehåndteringsmyndigheten i EØS-staten antar at tiltakene ikke vil ha slike virkninger for finanskonsernet at det må ventes at konsernforetak etablert i EØS-staten vil oppfylle vilkårene for krisehåndtering, kan tiltakene gjennomføres. Dette gjelder ikke dersom krisehåndteringsmyndigheten i EØS-staten senest 24 timer etter at underretningen er mottatt, har oversendt forslag til en krisehåndteringsplan til kriseutvalget for finanskonsernet som omhandler krisetiltak i forhold til de enkelte konsernforetak og samordning av tiltakene.

(3) Krisehåndteringsplan etter annet ledd fastsettes i fellesskap av krisehåndteringsmyndighetene for de konsernforetak som omfattes av planen. Foreligger uenighet, kan de myndigheter som er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene i deres EØS-stater.

§ 20-63. Krisehåndtering av norsk morselskap for finanskonsern med virksomhet innenfor EØS-området

(1) Dersom krisehåndteringsmyndigheten beslutter at norsk morselskap i finanskonsern som omfatter de konsernforetakene som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a) som driver virksomhet innenfor EØS-området, oppfyller vilkårene for offentlig administrasjon og krisehåndtering etter §§ 20-23 eller 20-24, jf. § 20-27, skal myndigheten gi underretning om dette til de andre medlemmene i kriseutvalget for finanskonsernet. Er morselskapet i konsernet et norsketablert datterforetak i finanskonsern etablert i annen EØS-stat, gjelder § 20-62.

(2) I underretningen skal myndigheten opplyse om vedtak truffet etter §§ 20-23 eller 20-24, jf. § 20-27, og i tilfelle om hvilke krisetiltak som etter myndighetens vurdering bør settes i verk. Underretningen kan inneholde en krisehåndteringsplan for finanskonsernet som omhandler krisetiltak i forhold til de enkelte konsernforetak og samordningen av tiltakene, dersom:

  • a) det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre at vilkårene for krisehåndtering av konsernforetak i annen EØS-stat også vil være oppfylt,

  • b) det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet alene ikke vil være tilstrekkelige til å stabilisere situasjonen,

  • c) myndigheten ansvarlig for konsernforetak i annen EØS-stat har besluttet at vilkårene for krisehåndtering av foretaket der er oppfylt,

  • d) krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre særlige fordeler for enkelte av konsernforetakene.

(3) Dersom underretningen etter første ledd ikke inneholder et forslag til krisehåndteringsplan for finanskonsernet i samsvar med annet ledd, kan myndigheten treffe sin beslutning etter samråd med medlemmene i kriseutvalget for konsernet. Inneholder underretningen forslag til krisehåndteringsplan, skal planen fastsettes i fellesskap av krisehåndteringsmyndigheten og myndighetene for de konsernforetak som omfattes av planen. Foreligger uenighet, kan de myndigheter som er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene i deres EØS-stater.

§ 20-64. Filial her i riket av utenlandsk foretak

(1) Krisehåndteringsmyndigheten kan beslutte at filial av foretak etablert utenfor EØS-området, kan undergis krisehåndtering her i riket når offentlige interesser tilsier dette, samt at:

  • a) filialen ikke oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til virksomheten som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers gjeldende lov- og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det innen rimelig tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil bli etterlevet,

  • b) myndigheten må anta at det utenlandske foretaket ikke kan eller vil være ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller,

  • c) det er innledet insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.

(2) Ved krisehåndtering av filialen etter første ledd gjelder bestemmelsene i §§ 20-23, 20-26, 20-27, 20-28, 20-31 og 20-49, samt bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Når hensyn til finansiell stabilitet og andre hensyn som skal ivaretas etter finanslovgivningen tilsier det, kan departementet bestemme at filialer etablert her i riket av utenlandske foretak, skal settes under offentlig administrasjon og krisehåndtering, og fastsette nærmere regler om dette.

Avsnitt IX. Finansieringsordning

§ 20-65. Krav til finansieringsordningen

(1) Finansieringsordningen skal sikre at krisehåndteringsmyndigheten har til disposisjon de midler som trengs for å få gjennomført krisetiltak etter reglene i kapitlet her på en effektiv måte.

(2) Finansieringsordningen omfatter krisefondet etter § 20-66, samt bidrag fra innskuddsgarantifondet etter § 20-70. For å sikre at midlene er tilstrekkelige til å få gjennomført krisetiltak, kan krisefondet inngå avtale om lån eller trekkrettigheter av rimelig omfang i forhold til antatt kapitalbehov. Fondet kan tilføres midler fra andre kilder.

(3) Krisefondet er ikke et eget rettssubjekt. Beslutninger vedrørende finansieringsordningen og dennes midler treffes av krisehåndteringsmyndigheten. Administrative gjøremål utføres etter reglene i § 20-72.

(4) Midlene i finansieringsordningen kan bare benyttes ved gjennomføringen av krisehåndtering av foretak i samsvar med reglene i §§ 20-30 og 20-31. Etter at myndigheten har truffet beslutning etter reglene i §§ 20-23, 20-24 og 20-27, om at et foretak skal settes under offentlig administrasjon, og at det er i offentlig interesse at foretaket undergis krisehåndtering etter reglene i avsnittene V og VI, kan finansieringsordningens midler benyttes til tiltak som nevnt i § 20-68.

(5) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om finansieringsordningen, herunder om bidrag til krisefondet og låneavtaler. Departementet kan fastsette regler om krisefondets adgang til å yte lån til eller å ta opp lån i krisefond i annen EØS-stat.

§ 20-66. Krisefond

(1) Krisefondet skal i det enkelte år tilføres et samlet bidrag fra banker og kredittforetak med norsk konsesjon til å drive virksomhet her i riket, som tilsvarer 1 promille av summen av garanterte innskudd i banker med norsk konsesjon. Departementet kan bestemme at årsbidraget skal være lavere eller høyere enn fastsatt i første punktum.

(2) Krisehåndteringsmyndigheten skal fastsette hvor stor del av det samlede bidragsbeløp som skal dekkes ved samlet bidrag fra henholdsvis banker og kredittforetak. Myndigheten kan fastsette at foretak etablert utenfor EØS-området som driver virksomhet her i riket, skal betale et bidrag til krisefondet, og fastsette størrelsen av bidraget.

(3) Er fondets midler blitt redusert til mindre enn to tredeler av ti ganger det siste årlige bidrag etter første ledd, skal årsbidraget settes slik at de midler som mangler, blir tilført fondet senest i løpet av seks år.

(4) Er fondets midler ikke tilstrekkelige til å dekke utbetalinger ved krisetiltak, skal tilleggsbidrag innkreves etter reglene i § 20-67 femte ledd.

§ 20-67. Beregning av årlige bidrag

(1) Den enkelte banks andel av det årlige bidragsbeløp for et enkelt år som etter krisehåndteringsmyndighetens vedtak etter § 20-66 annet ledd skal innbetales av banker, fastsettes ved:

  • a) en beregning av bankens årlige grunnbidrag ut fra forholdet mellom bankens samlede forpliktelser fratrukket bankens ansvarlige kapital og garanterte innskudd, og summen av samtlige bankers forpliktelser fratrukket bankenes ansvarlige kapital og garanterte innskudd. Ved beregningen skal det gjøres fradrag for konserninterne forpliktelser og ulike andre forpliktelser etter reglene i forordning (EU) 2015/63 artikkel 5, og

  • b) en justering av bankens årlige grunnbidrag beregnet etter reglene i bokstav a) ut fra bankens risikoprofil beregnet etter reglene i forordning (EU) 2015/63 artiklene 6 til 9.

(2) For banker hvor samlede forpliktelser fratrukket bankens ansvarlige kapital og garanterte innskudd ikke overstiger 300 millioner euro og verdien av eiendelene ikke overstiger 1 milliard euro, skal årlig bidrag fastsettes til et bestemt beløp beregnet ut fra de terskelverdier knyttet til samlede forpliktelser som forordning (EU) 2015/63 artikkel 10 fastsetter.

(3) Den del av det årlige bidrag som etter krisehåndteringsmyndighetens vedtak etter § 20-66 annet ledd skal innbetales av kredittforetak, fordeles mellom kredittforetakene etter reglene i første og annet ledd. Det årlige bidrag til krisefondet fra kredittforetak som finansierer sin virksomhet ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett etter kapittel 11 avsnitt II, og som ikke har adgang til å motta innskudd, jf. § 20-39 femte ledd, skal likevel beregnes på grunnlag av 50 prosent av foretakets årlige grunnbidrag beregnet etter reglene i første ledd bokstav a), med mindre krisehåndteringsmyndigheten treffer vedtak etter forordning (EU) 2015/63 artikkel 11 nr. 2 eller foretakets risikoprofil tilsier noe annet.

(4) Departementet fastsetter nærmere regler om innkreving av årlige bidrag fra verdipapirforetak og fra morselskap i finanskonsern hvor bank, kredittforetak eller verdipapirforetak er datterforetak.

(5) Dersom krisefondet ikke har nok midler til å dekke utbetalinger ved krisetiltak etter reglene i § 20-68, skal foretakene pålegges å innbetale tilleggsbidrag for å dekke manglende beløp. Tilleggsbidrag beregnes etter reglene i første til fjerde ledd, og skal for det enkelte foretak ikke overstige tre ganger det årlige bidraget. Et foretak kan for en periode på inntil seks måneder gis utsettelse med innbetaling av tilleggsbidrag hvis dette er begrunnet i hensynet til foretakets likviditet og soliditet.

§ 20-68. Bruk av krisefondets midler

(1) Når det vil bidra til effektiv anvendelse av krisetiltak etter reglene i avsnittene V og VI, kan krisehåndteringsmyndigheten benytte midler i krisefondet til følgende formål:

  • a) lån til eller garanti for eiendeler og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering, dets datterforetak, en bro-bank etter § 20-33 eller et forvaltningsforetak etter § 20-35,

  • b) erverv av eiendeler fra foretak under krisehåndtering,

  • c) bidrag til en bro-bank etter § 20-33 eller et forvaltningsforetak etter § 20-35,

  • d) dekning av tap for eiere og kreditorer etter § 20-53 tredje ledd,

  • e) bidrag til krisehåndteringen av et foretak etter § 20-38,

  • f) disposisjoner nevnt i bokstavene a) til e) til fordel for foretak som erverver virksomhet etter § 20-32.

(2) Første ledd omfatter ikke disposisjoner som innebærer direkte dekning av tap i et foretak under krisehåndtering, eller en umiddelbar oppkapitalisering av foretaket. Ved bruk av midler som indirekte medfører en overføring av foretakets tap til krisefondet, gjelder reglene i §§ 20-37 og 20-38.

§ 20-69. Krisehåndtering av finanskonsern

(1) Ved krisehåndtering av norsk morselskap i finanskonsern etter reglene i § 20-63 og norsketablert konsernforetak i henhold til reglene i § 20-62, skal de nasjonale finansieringsordninger for hvert av foretakene eller datterforetakene, herunder krisefondet etter § 20-66, yte bidrag til finansieringen av krisehåndteringen.

(2) Den myndighet som er ansvarlig for krisehåndtering som nevnt i første ledd, skal i samråd med kriseutvalget for finanskonsernet utarbeide en finansieringsplan for krisehåndteringen som angir fordelingen mellom de nasjonale finansieringsordningene det gjelder. Finansieringsplanen vedtas etter reglene i §§ 20-63 tredje ledd og 20-62 tredje ledd. Departementet kan fastsette nærmere regler om finansieringsplan og fordelingen av bidrag.

§ 20-70. Bidrag fra innskuddsgarantifondet

(1) Dersom krisehåndteringsmyndigheten beslutter å gjøre bruk av krisetiltak etter reglene i avsnitt V som sikrer at innskytere i foretaket under krisehåndtering som er medlem av garantiordning etter kapittel 19 fortsatt har tilgang til sine innskudd, skal garantiordningen tilføre krisefondet følgende beløp:

  • a) Ved anvendelsen av nedskrivning eller konvertering av ansvarlige fordringer etter reglene i §§ 20-36 til 20-44, det beløp som innskudd omfattet av innskuddsgaranti ville være nedskrevet med for å dekke foretakets tap som nevnt i § 20-41 første ledd bokstav a), dersom de garanterte innskudd var blitt nedskrevet i samme grad som fordringene til kreditorer med samme prioritet ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28. Beløp som nevnt i § 20-41 første ledd bokstav b) regnes ikke med.

  • b) Ved anvendelsen av andre krisetiltak nevnt i § 20-30, det tap som innskyterne vil ha lidt hvis garanterte innskudd var blitt påført tap i samme grad som fordringene til kreditorer med samme prioritet ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28.

(2) Innskuddsgarantiordningens ansvar etter første ledd skal beregnes ut fra en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene gitt i eller i medhold av § 20-22, og skal gjøres opp ved kontant betaling. Ansvaret skal ikke i noe tilfelle overstige det tap garantiordningen ville blitt påført ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28. Fremgår det av den nye verdivurderingen etter reglene i § 20-53 at dette er tilfellet, har garantiordningen rett etter § 20-53 tredje ledd til å få dekket differansen av krisefondet.

(3) Garantiordningens bidrag til krisehåndteringen i henhold til første og annet ledd fastsettes av krisehåndteringsmyndigheten i samråd med Bankenes sikringsfond. Medfører bidraget at innskuddsgarantifondet blir mindre enn to tredeler som nevnt i § 19-10 fjerde ledd, skal det innkreves bidrag til fondet for å bringe fondet opp til fastsatt nivå innen seks år.

(4) Dersom innskudd i foretaket som omfattes av garantiordningen er overdratt til et annet foretak ved krisetiltak i henhold til §§ 20-32 eller 20-33, og omfanget av midler overdratt til det annet foretak eller til bro-banken minst tilsvarer summen av garantibeløpene for de overførte innskudd etter § 19-6 annet og tredje ledd, kan innskyterne ikke kreve dekning for den del av innskuddene som ikke omfattes av overdragelsen.

§ 20-71. Regress

(1) Innskuddsgarantiordningen kan kreve bidrag etter reglene i § 20-70 tilbakebetalt av foretaket under krisehåndtering eller i tilfelle ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28.

(2) Har krisefondet foretatt utbetaling etter reglene i §§ 20-68 eller 20-69 ved krisehåndtering av et foretak, kan beløpet kreves tilbakebetalt av foretaket eller i tilfelle ved avvikling av foretaket etter reglene i § 20-28.

(3) Regresskrav etter første og annet ledd har ved krisehåndtering eller avvikling av foretaket prioritet etter reglene i § 20-29 første ledd.

§ 20-72. Kapitalforvaltning. Administrative gjøremål

(1) Midlene i krisefondet forvaltes av Bankenes sikringsfond, i tilfelle sammen med midler knyttet til innskuddsgarantiordningen.

(2) Bankenes sikringsfond kan utføre administrative oppgaver som gjelder krisefondet og finansieringsordningen for krisehåndtering, og som etter reglene i avsnittet her ikke skal avgjøres ved vedtak av krisehåndteringsmyndigheten. Administrative oppgaver omfatter blant annet:

  • a) beregning av årlige bidrag og tilleggsbidrag til krisefondet,

  • b) innkreving og innbetaling av bidrag herunder å påse at krav til størrelsen av krisefondet vil bli oppfylt,

  • c) beregning av utbetalinger etter §§ 20-68 eller 20-69,

  • d) beregning og overføring til krisefondet av bidrag fra innskuddsgarantifondet etter § 20-70,

  • e) utarbeiding av låneavtaler etter § 20-65 annet ledd og overføring til krisefondet av innlånte midler.

(3) Nærmere regler om arbeidsoppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond, fastsettes ved avtale mellom krisehåndteringsmyndigheten og sikringsfondet.

(4) Bankenes sikringsfond forbereder saker hvor vedtak etter reglene i kapitlet her skal treffes av krisehåndteringsmyndigheten når dette følger av avtale eller av regler fastsatt av departementet.

(5) Bankenes sikringsfond skal utarbeide årsmelding og årsregnskap for krisefondet som sendes til departementet, krisehåndteringsmyndigheten, Finanstilsynet og Norges Bank. Departementet kan fastsette nærmere regler om regnskaps- og revisjonsforhold.

§ 20-73. Tvister mv.

Tvister som gjelder foretakenes bidrag til krisefondet kan påklages etter forvaltningsloven.

17 Administrative og økonomiske konsekvenser

17.1 Innledning

1) Denne utredningen er en del av Banklovkommisjonens arbeid med å utarbeide en ny samlet finanslovgivning og inneholder vurderinger av behovet for modernisering og revisjon av lovgivningen om innskuddsgarantiordning, samt reglene om soliditetssvikt i og offentlig administrasjon av finansforetak og finanskonsern. I samsvar med Finansdepartementets føringer er lovutkastet til nye kapitler 19 og 20 i finansforetaksloven tilpasset de krav til nasjonal lovgivning som følger av EUs nye direktiver om innskuddsgarantiordninger (innskuddsgarantidirektivet 2014/49/EU) og om krisehåndtering av banker mv. (krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU) siden direktivene er EØS-relevante.

Tilpasningen til EUs innskuddsgaranti- og krisehåndteringsdirektiver medfører i begrenset utstrekning vesentlige materielle endringer, men gjør det nødvendig med en omfattende utbygging av gjeldende lovverk på dette området i finansforetaksloven kapitlene 19 og 21. Gjeldende regelverk om soliditetssvikt og offentlig administrasjon er i hovedsak utformet som fellesregler for banker, forsikringsforetak og finanskonsern. Krisehåndteringsdirektivet gjelder imidlertid bare banker og finanskonsern og dette medfører at det må utarbeides atskilte regler for banker og forsikringsforetak på dette området. Banklovkommisjonen vil fremlegge forslag til regler om krisehåndtering av forsikringsforetak i egen utredning på et senere tidspunkt, etter foreliggende arbeidsprogram første halvår 2017.

Selv om finanssektoren allerede er en konsesjonspliktig bransje som er underlagt en forholdsvis omfattende regulering og som omfatter både en innskuddsgarantiordning for bank og regler om håndtering ved soliditetssvikt, samt regler om offentlig administrasjon i stedet for konkurs, så innebærer tilpasningen til innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet en klar økning av regelverkets omfang og kompleksitet sett i forhold til dagens regelverk. Dette vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser både for det offentlige og for banker og finanskonsern.

Banklovkommisjonen har i de vurderingene som er gjort i delene I, II og III i utredningen, ved siden av å sikre tilpasning til innskuddsgaranti- og krisehåndteringsdirektivene så langt det er hensiktsmessig og nødvendig, lagt vekt på å ivareta og videreføre bestemmelser og tiltak i gjeldende lovgivning som er utarbeidet på grunnlag av tidligere bankkriser og som har visst seg effektive i løsning av disse uten at man tvinges til å iverksette offentlig administrasjon. Det er også lagt vekt på at sentrale konkursrettslige prinsipper gjøres gjeldende også ved offentlig administrasjon der offentlige interesser ikke i tilstrekkelig grad tilsier at disse prinsippene bør fravikes. Dette gjelder blant annet dekningslovens prioritetsregler. Prinsippene for utformingen av den nye norske lovgivningen fremgår av kapittel 5 foran. Det er lagt vekt på at hovedlinjene i det nye regelverket fra EU skal være reflektert i norsk lov, og lovutkastet er lovteknisk og formelt i hovedsak blitt utformet i samsvar med systematikken i innskuddsgaranti- og krisehåndteringsdirektivene. Utfyllende regler forutsettes fastsatt ved forskrift, herunder ved videreføring av gjeldende forskrifter.

2) Lovutkastet til nytt kapittel 19 i finansforetaksloven om innskuddsgarantiordning for banker er basert på gjeldende regler i finansforetaksloven kapittel 19, men er redaksjonelt vesentlig bygget ut for å gjennomføre innskuddsgarantidirektivet. Dette innebærer blant annet at ordningen fortsatt organiseres i Bankenes sikringsfond. Lovutkastet kapittel 19 inneholder følgende hovedpunkter:

  • Hovedformålet med innskuddsgarantiordningen er å sikre at innskudd som er mottatt av medlemsforetak, blir utbetalt dersom banken er ute av stand til å tilbakebetale innskudd ved forfall, jf. lovutkastet § 19-3.

  • Banker med hovedsete her i riket, skal være medlemmer av innskuddsgarantiordningen, jf. utkastet § 19-1. Dette omfatter også innskudd mottatt av banken gjennom filial etablert i annen EØS-stat og ved grensekryssende virksomhet innenfor EØS-området. Kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat som er etablert her i riket gjennom filial, kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen i den grad hjemstatens garantiordning ikke gir innskyterne like god dekning som den norske ordningen, jf. lovutkastet § 19-2 annet ledd.

  • Innskuddsgarantiordningen skal forvaltes av Bankenes sikringsfond og styret i sikringsfondet skal også være styre i innskuddsgarantiordningen, jf. lovutkastet § 19-15 første ledd. Dette styret skal oppnevnes av departementet og bestå av syv medlemmer, der tre styremedlemmer skal ha ledende stillinger i medlemsbanker og oppnevnes etter forslag fra banknæringen. I tillegg skal Finanstilsynet og Norges Bank være representert i styret, jf. lovutkastet § 19-18. Disse reglene gir Bankenes sikringsfond en profil som offentlig rettssubjekt i større grad enn tidligere.

  • I lovutkastet skilles det mellom dekkede innskudd og garanterte innskudd etter mønster av innskuddsgarantidirektivet. Dekkede innskudd er innskudd som omfattes av garantiordningen, jf. lovutkastet § 19-5. Garanterte innskudd er begrenset til to millioner kroner av de dekkede innskudd fra den enkelte innskyter. Etter innskuddsgarantidirektivet kan denne grensen videreføres inntil 31. desember 2018, med mindre det ved inkluderingen av direktivet i EØS-avtalen fastsettes noe annet. Denne grensen er derfor videreført, selv om direktivet har en lavere fullharmoniserende grense på 100 000 euro. For en rekke innskudd, blant annet innskudd knyttet til klientkonto, overdragelse av fast eiendom, erstatningsutbetalinger mv., gjelder ikke den fastsatte beløpsgrensen. Disse innskuddene regnes som garanterte i sin helhet i en periode inntil 12 måneder fra innskuddet er mottatt, jf. lovutkastet § 19-6 tredje ledd.

  • Innskuddsgarantiordningens ansvar oppstår når foretaket er satt under offentlig administrasjon eller Finanstilsynet har besluttet at en bank ikke har tilbakebetalt et forfalt innskudd og banken er i en slik økonomisk stilling at den hverken er eller vil bli i stand til å foreta slik tilbakebetaling. Hovedregelen er at Bankenes sikringsfond skal gjøre garanterte innskudd tilgjengelig for innskyterne innen syv arbeidsdager etter dette – noe som må regnes som en kort frist i en slik sammenheng, jf. lovutkastet § 19-8.

  • Innskuddsgarantifondets midler skal etter utkastet § 19-9 annet ledd, jf. utkastet § 19-17 første ledd, omfatte eksisterende midler i Bankenes sikringsfond. I tillegg skal fondet tilføres samlet årlig bidrag fra bankene med norsk konsesjon på 0,8 promille av summen av bankenes samlede garanterte innskudd, jf. lovutkastet § 19-10. Når det gjelder fastsettelsen av størrelsen på innskuddsgarantifondet og de årlige bidrag, vises det til drøftelsene og flertalls- og mindretallsoppfatningen i Banklovkommisjonen på dette punkt i avsnittene 7.2 og 7.3 foran. Den enkelte banks årlige bidrag skal beregnes av Bankenes sikringsfond ut fra forholdet mellom den enkelte banks garanterte innskudd og summen av garanterte innskudd i samtlige banker i ordningen. Det skal deretter skje en risikojustering etter blant annet retningslinjer som gis innenfor EØS-området. Denne risikojusteringen gjør beregningen av den enkelte banks årlige bidrag til ordningen mer komplisert enn tidligere.

  • Innskuddsgarantiordningens midler kan foruten å brukes til dekning av garanterte innskudd, blant annet benyttes til alternative tidligtiltak, dersom dette vil gjøre at den aktuelle banken ikke trenger å innstille sin virksomhet, jf. lovutkastet § 19-11 annet ledd. Det er i tråd med innskuddsgarantidirektivet knyttet en rekke vilkår og begrensninger til slik bruk av ordningens midler.

  • Ved utbetaling fra garantiordningen vil ordningen tre inn i innskyternes rett overfor medlemsforetaket i samsvar med det garanterte innskudd og med samme prioritet som innskyteren, jf. lovutkastet § 19-12.

Lovutkastet til nytt kapittel 20 i finansforetaksloven om soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern er som følge av kompleksiteten og omfanget av krisehåndteringsdirektivet som det gjennomfører, langt mer omfattende enn regelverket i finansforetaksloven kapittel 21. Krisehåndteringsdirektivets regelverk om offentlig administrasjon og krisehåndtering er langt mer omfangsrikt og detaljert enn gjeldende lovverk, men bygger i meget stor grad på de samme prinsippene som loven i dag. Når det gjelder tidligtiltak er direktivet mer begrenset, men her har Banklovkommisjonen, som følge av den helt sentrale betydningen disse reglene erfaringsmessig har hatt ved tidligere bankkriser, valgt å videreføre en god del av gjeldende bestemmelser. Lovutkastet kapittel 20 inneholder følgende hovedpunkter:

  • Lovutkastet § 20-2 viderefører gjeldende konkursforbud for banker og kredittforetak ut fra samfunnsmessige hensyn. Ved insolvens skal disse underlegges offentlig administrasjon og myndighetsstyrt krisehåndtering for blant annet å sikre videreføring av kritiske finansielle tjenester og begrense skadevirkninger for kunder og det offentlige.

  • Nytt som følge av krisehåndteringsdirektivet er at den offentlige administrasjonen skal gjennomføres av en egen krisehåndteringsmyndighet. Etter lovutkastet § 20-3 er det Finansdepartementet som er krisehåndteringsmyndigheten, men denne myndigheten kan delegeres videre til Finanstilsynet. Det forutsettes imidlertid da at det etableres organisatoriske skiller mellom Finanstilsynets tilsynsmessige virksomhet og dets utøvelse av oppgaver som krisehåndteringsmyndighet. Krisehåndteringsmyndigheten er også gitt oppgaver og ansvar knyttet til forebyggende og beredskapsmessige tiltak i form av utarbeidelse av krisetiltaksplaner for de enkelte foretak og vil således også være i virksomhet forut for krisesituasjoner.

  • Krisehåndteringsdirektivet inneholder en del beredskapstiltak som er gjennomført i lovutkastet kapittel 20 avsnitt II. Disse innebærer blant annet at hvert foretak og finanskonsern skal utarbeide beredskapsplan som angir hvilke tiltak som kan iverksettes og gjennomføres ved ulike tenkte tilfeller av svekket økonomisk og finansiell stilling for å gjenopprette foretakets soliditet uten offentlig finansiell støtte. Det siste forbeholdet er for øvrig et formål som krisehåndteringsdirektivet legger betydelig vekt på. Beredskapsplanen skal oversendes Finanstilsynet for vurdering av om de planlagte tiltakene vil være tilstrekkelige for å gjenopprette foretakets soliditet. Om nødvendig kan Finanstilsynet kreve revidering av planen, jf. lovutkastet § 20-6.

  • I tillegg til beredskapsplanene skal krisehåndteringsmyndigheten ha en krisetiltaksplan for det enkelte foretak som omfatter tiltak som kan iverksettes for å gjenopprette foretakets finansielle stilling uten offentlig støtte eller sentralbankstøtte på særlige vilkår, jf. lovutkastet § 20-7. I sammenheng med krisetiltaksplanen skal krisehåndteringsmyndigheten gjøre en vurdering av foretakets egnethet med tanke på en krisehåndtering etter lovutkastet avsnitt V. Dersom det foreligger vesentlige hindringer for en gjennomføring av en krisehåndtering skal det gis en frist for å rette på disse forholdene, eventuelt med påfølgende pålegg, jf. lovutkastet § 20-8. Det er lagt opp til at kravene om beredskapsplan og krisetiltaksplan kan fravikes gjennom forenklede krav ut i fra blant annet foretakets størrelse, jf. lovutkastet § 20-10. I tillegg til dette inneholder beredskapstiltakene i krisehåndteringsdirektivet kompliserte regler om avtaler om konsernintern støtte. Disse deler av regelverket er forsøkt gjennomført så enkelt som mulig i lovutkastet § 20-11.

  • Lovutkastet kapittel 20 avsnitt III inneholder regler om tidligtiltak som kan iverksettes når et foretak har likviditets- og soliditetsvansker, men før foretaket er insolvent, og som i stor grad bygger på reglene i finansforetaksloven §§ 21-1 til 21-6 supplert med bestemmelsene i krisehåndteringsdirektivet Del III. Disse reglene er i stor grad basert på at det skal skje et samråd mellom foretaket og Finanstilsynet knyttet til vurdering og iverksettelse av de ulike tiltakene. Det er også foretaket som i utgangspunktet skal gjennomføre tiltakene. Det er lagt til grunn en gradering av tiltakene slik at jo alvorligere inngrep et tiltak er for foretaket og dets eiere, jo alvorligere må foretakets situasjon være. Reglene om tidligtiltak er på denne bakgrunn knyttet til tre ulike stadier av soliditets- og solvenssvikt. For det første, dersom foretakets stilling må antas å være vesentlig svekket, skal foretaket utarbeide en tiltaksplan som kartlegger hvilke tiltak som er nødvendige for å gjenopprette foretakets soliditet, jf. lovutkastet § 20-12. Tiltaksplanen vil være knyttet til den konkrete foreliggende økonomiske og finansielle situasjonen i foretaket og de problemer som dette skaper. Dersom foretaket ikke gjør dette på eget tiltak kan Finanstilsynet pålegge at tiltaksplan utarbeides. Finanstilsynet og foretaket skal deretter i samråd drøfte planen og finne ut hvilke tiltak som skal iverksettes, jf. lovutkastet § 20-13.

    Finanstilsynet kan også kreve at det skal utarbeides et statusoppgjør, jf. lovutkastet § 20-14. Dette statusoppgjøret vil gi en oppdatert status for foretakets aktiva og forpliktelser og vil danne et viktig utgangspunkt for videre tiltak. For det andre vil ytterligere tiltak kunne være aktuelle dersom det viser seg at det foreligger vesentlig brudd på lovfastsatte krav til ansvarlig kapital, likvide midler eller betryggende virksomhet, jf. lovutkastet § 20-15 supplert av utkastet §§ 20-16 til 20-18. Finanstilsynet kan da pålegge at styret iverksetter tiltak i henhold til blant annet beredskapsplan og krisetiltaksplan, undersøke muligheter for forhandlingsløsninger med eiere, kreditorer og andre private parter, sørger for nedskrivning eller konvertering av foretakets ansvarlige kapital og kaller inn foretakets generalforsamling etter de nærmere reglene som er beskrevet i de supplerende paragrafene. I tillegg kan Finanstilsynet sørge for oppnevning av midlertidig administrator, jf. lovutkastet § 20-18. Det er ikke noe krav om at alle tidligtiltak skal forsøkes. Dette vil bero på en hensiktsmessighetsvurdering fra Finanstilsynets side.

  • Dersom det ikke lykkes å gjenopprette en betryggende soliditet i foretaket gjennom tidligtiltak eller det ikke er rimelig utsikt for at dette vil lykkes og Finanstilsynet antar at foretaket som følge av sin økonomiske stilling er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille sin virksomhet, skal Finanstilsynet, som det tredje stadiet, gi melding om dette til krisehåndteringsmyndigheten, jf. lovutkastet § 20-19. Meldingen skal inneholde en vurdering av om foretaket skal undergis myndighetsstyrt krisehåndtering etter lovutkastet avsnittene IV til VI. Den videre håndteringen av foretaket vil deretter være opp til krisehåndteringsmyndigheten.

  • Krisehåndteringsmyndigheten kan beslutte at det skal foretas en nedskrivning eller en konvertering til egenkapital av godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital i foretaket dersom dette er tilstrekkelig til å unngå at foretaket ellers må antas å måtte innstille sin virksomhet, jf. lovutkastet §§ 20-20 og 20-21.

  • Før myndigheten treffer vedtak etter utkastet §§ 20-20 og 20-21 om nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital, skal krisehåndteringsmyndigheten sørge for å få gjennomført en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser, jf. lovutkastet § 20-22. Denne vil være et sentralt grunnlag for krisehåndteringsmyndighetens videre vurderinger og beslutninger i saken.

  • Dersom det ikke er rimelig utsikt til at tidligtiltak, private støttetiltak, tilsynstiltak eller nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlig kapital, kan forhindre at foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille sin virksomhet, skal krisehåndteringsmyndigheten sette foretaket under offentlig administrasjon, jf. lovutkastet § 20-23. Det er en forutsetning for vedtaket at det ikke er rimelig utsikt til at økonomisk grunnlag for videre virksomhet kan skaffes på annen måte.

  • Krisehåndteringsmyndigheten skal oppnevne et administrasjonsstyre som vil fungere som et styre for foretaket, jf. lovutkastet § 20-25. De nærmere virkninger av vedtaket om offentlig administrasjon fremgår av lovutkastet § 20-26. Dette innebærer blant annet at foretakets organer mister sine fullmakter og myndighet og at banken skal stoppe innskudd og utbetalinger, med mindre annet fastsettes eller godkjennes av krisehåndteringsmyndigheten. Dette forbeholdet er svært viktig fordi det innebærer at krisehåndteringsmyndigheten kan bestemme at kritisk virksomhet i banken kan videreføres inntil man får vurdert situasjonen nærmere. Dette gir således et viktig rom for fleksibilitet.

  • Krisehåndteringsdirektivet skiller mellom krisehåndtering gjennom iverksettelse av krisetiltak og vanlig insolvensbehandling som har til formål å avvikle banken. Krisehåndteringsmyndigheten skal beslutte om det foreligger offentlige interesser som tilsier at banken skal underlegges krisehåndtering etter lovutkastet avsnitt V eller om foretaket i stedet skal avvikles etter lovutkastet § 20-28, jf. lovutkastet § 20-27. En avvikling vil i all hovedsak følge konkursrettslige regler og prinsipper, herunder dekningslovens prioritetsregler.

  • Blant krisetiltakene inngår overdragelse av virksomhet til annet foretak, en bro-bank eller et forvaltningsforetak, nedskrivning eller konvertering til egenkapital av kapitalinstrumenter utstedt av foretaket, nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlige fordringer («bail-in»), delvis avvikling av virksomheten eller statlige tiltak begrunnet i hensynet til finansiell stabilitet, jf. lovutkastet § 20-30 med supplerende regler i utkastet §§ 20-32 til 20-47. Det er opp til krisehåndteringsmyndigheten å avgjøre hvilke krisetiltak som skal anvendes i det enkelte tilfellet og krisetiltakene er i hovedsak de samme som i gjeldende lov.

  • Direktivets regler om «bail-in» er imidlertid meget omfattende, og gjør nedskrivning av alminnelige fordringer og konvertering av fordringene til egenkapital til viktige tiltak ved krisehåndteringen.

  • Et sentralt prinsipp og begrensning i krisehåndteringen er at det ikke kan anvendes krisetiltak som medfører at kreditorer og eiere oppnår en dårligere dekning av sine krav enn den dekning de ville ha oppnådd om banken hadde blitt avviklet etter lovutkastet § 20-28, jf. lovutkastet § 20-52 («no creditor worse off»-prinsippet). Dersom en etterfølgende verdivurdering viser at så er tilfelle skal differansen erstattes ved utbetalinger fra krisefondet, jf. lovutkastet § 20-53. Ytterligere regler for sikring av rettsvern for eiere, kreditorer og motparter, herunder rett til å klage og gå til søksmål, er regulert i lovutkastet kapittel 20 avsnitt VII.

  • Direktivet krever at det etableres et nasjonalt krisefond ved årlige bidrag fra foretakene, og det er fastsatt et måltall for fondets størrelse etter ti års innbetaling. Krisefondet skal utgjøre en finansieringsordning for krisehåndteringsmyndigheten til å gjennomføre krisetiltak. Krisefondet skal bygges opp ved bidrag fra banker og kredittforetak med norsk konsesjon. Det samlede årlige bidraget skal utgjøre 1 promille av summen av garanterte innskudd i bankene, jf. lovutkastet § 20-66. Når det gjelder størrelsen på bidraget mv. vises det til drøftelsene i avsnittene 7.2 til 7.4 foran. Beregningen av de enkelte bankenes bidrag skal skje etter forholdsvis kompliserte regler i samsvar med krisehåndteringsdirektivets krav og kommisjonsforordning gitt i medhold av dette, jf. lovutkastet § 20-67. Midlene i krisefondet skal forvaltes av Bankenes sikringsfond, jf. lovutkastet § 20-72, men disponeres av krisehåndteringsmyndigheten.

17.2 Likestillingsmessige konsekvenser

Utredningen har ingen likestillingsmessige konsekvenser da den retter seg mot banker og kredittforetak, samt statlige organer, og ikke mot enkeltpersoner.

17.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Både Finansdepartementet og Finanstilsynet har vært representert ved medlemmer i Banklovkommisjonen, samt i arbeidsgruppen som har gjort det forberedende arbeid for utarbeidelse av forslag til Banklovkommisjonen. De er således godt kjent med det lovutkast som Banklovkommisjonen fremmer i utredningen.

En gjennomføring av lovutkastet vil ha en rekke virkninger for det offentlige sammenlignet med gjeldende lovgivning i finansforetaksloven kapitlene 19 og 21. Disse virkningene skyldes i det alt vesentlige krav som følger av innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet og som gjennomføres i lovutkastet.

1) Når det gjelder virkningene av en gjennomføring og iverksettelse av lovutkastet for det offentlige, vil regelverket for det første kreve innsats fra medarbeiderne i både Finansdepartementet og Finanstilsynet til å sette seg inn i regelverket. På flere områder er det allerede klart at det må utarbeides forskrifter, blant annet knyttet til nærmere beregning av de enkelte bankers bidrag til innskuddsgarantifondet siden dette er basert på retningslinjer fra EU som er under løpende utvikling. Her antas det at administrasjonen i Bankenes sikringsfond vil kunne yte viktig bistand, se nedenfor avsnitt 17.4.2. Også på flere andre områder vil Finansdepartementet måtte bruke ressurser på å vurdere om det skal utarbeides, og eventuelt til å utarbeide, nærmere regler i forskrift. Dette blant annet som følge av at lovomfanget i lovutkastet er så stort at det ikke er forsvarlig å øke dette vesentlig ved å ta inn flere detaljer i loven.

Videre vil endringene av styret i innskuddsgarantiordningen medføre at innskuddsgarantiordningen blir å anse som et offentlig organ med de virkninger dette medfører.

Når det gjelder virkningene av en gjennomføring av lovutkastet kapittel 20, vil det måtte etableres en krisehåndteringsmyndighet. Hvilke ressurser dette vil kreve, vil bero på hvordan dette gjøres. Avhengig av hvor mye som legges til Finanstilsynet, vil Finanstilsynet måtte tilføres midler ut over det de har tilgang til i dag, for å kunne etablere og organisere ressurser til oppgaver tillagt krisehåndteringsmyndigheten og som delegeres til Finanstilsynet. Som følge av kravet om utarbeidelse av krisetiltaksplan for hvert enkelt foretak og vurdering av disse, vil kompetansen og ressurser knyttet til dette måtte være operativt til enhver tid. Finansiering av disse økte ressursene vil eventuelt kunne vurderes gjennomført ved økt tilsynsavgift fra tilsynsenhetene.

Etablering av en egen krisehåndteringsmyndighet gir også et behov for en nærmere gjennomgang av arbeidsfordelingen mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet. Når det gjelder etableringen av krisefondet legger lovutkastet forvaltningen og administrasjonen av dette til Bankenes sikringsfond. Ut over en oppfølging av Bankenes sikringsfond vil ikke dette legge beslag på særlige ressurser hos krisehåndteringsmyndigheten etter iverksettelse.

Iverksettelse av regelverket vil videre belaste Finansdepartementet og Finanstilsynet gjennom behov for informasjon både i forhold til banker, investorer og EU-/EØS-myndigheter.

2) Når det gjelder den løpende oppfølging av regelverket fra det offentliges side når iverksettelse av lovutkastet er gjennomført, vil dette i en normalsituasjon medføre at Finanstilsynet har en løpende oppfølging i forhold til foretakenes beredskapsplaner, samt eventuelle avtaler om konsernintern støtte, og krisehåndteringsmyndigheten vil ha det samme i forhold til krisetiltaksplanene. Det siste vil sannsynligvis innebære en delegasjon til Finanstilsynet. Det vil kunne være mulig å begrense noen av disse virkningene gjennom bruk av adgangen til å gi forenklede krav for en del foretak i samsvar med lovutkastet § 20-10. Den totale belastningen hos myndighetene vil i stor grad avhenge av hvor mange foretak som underlegges forenklede krav i denne sammenheng.

Man bør også så langt det er mulig knytte disse planene til allerede eksisterende rapporteringssystemer, herunder tilrettelegge for elektronisk innsendelse. Så langt som mulig bør det også skapes standarder som gjør vurdering av beredskapsplaner og krisetiltaksplaner så lite arbeidskrevende som mulig, men så lenge disse planene skal knyttes til de konkrete forhold i det enkelte foretak, vil man ikke komme utenom at man må foreta en individuell vurdering av den enkelte plan. En slik bruk av ressurser må imidlertid sees i sammenheng med at formålet med, og forhåpentlig virkningene av, gjennomføring av krav om beredskapsplan og krisetiltaksplan, er at flere foretak vil være bedre rustet til å møte økonomiske og andre svekkelser i markedet, slik at det vil bli mindre behov for å gjennomføre ressurskrevende tidligtiltak og offentlig administrasjon. En slik effekt vil imidlertid bero på realismen i de forutsetninger som bankene selv legger til grunn i sine beredskapsplaner blant annet i forhold til avsetninger i forhold til ulike typer risiko. Effekten av beredskapsplanene vil således være helt avhengig av hvor godt utgangspunkt som er lagt til grunn i planene med hensyn til realistiske vurderinger av bankens foreliggende situasjon og de utfordringer og endringer som kan skje i fremtiden. Tilsvarende vil også effekten av krisetiltaksplanene bero på hvilke forutsetninger og vurderinger som myndighetene gjør av de situasjoner som det legges til grunn at det enkelte foretak vil kunne møte.

I samsvar med krisehåndteringsdirektivet legger også lovutkastet på flere punkter opp til et samarbeid og informasjonsutveksling med myndigheter i andre EØS-stater, særlig knyttet til datterforetak og filialer. Dette er forhold som vil legge beslag på ressurser først og fremst hos Finanstilsynet. Nye forskrifter og retningslinjer som vil komme fra EU-kommisjonen og EBA på området vil også måtte følges opp og innarbeides i regelverk og prosedyrer.

Hvilket ressursbehov dette medfører hos offentlige myndigheter, sett i forhold til dagens regelverk, er vanskelig å konkretisere nærmere. Banklovkommisjonen legger til grunn at kompetansen er på plass i både Finansdepartementet og Finanstilsynet, men at kommunikasjon med foretakene og nye retningslinjer og samarbeid innenfor EU-/EØS-området vil legge beslag på en del mer ressurser enn tidligere. Det vises for øvrig til avsnitt 12.1 punkt 7) foran med en foreløpig oversikt over allerede vedtatte forordninger og retningslinjer fra EU-kommisjonen og EBA med hjemmel i krisehåndteringsdirektivet.

3) Dersom det skulle oppstå behov for å treffe tidligtiltak eller det går så langt at det må treffes vedtak om offentlig administrasjon, vil ikke behovet for ressurser og virkninger av dette avvike spesielt i forhold til dagens regelverk. Det er ikke foreslått at det organisatorisk etableres en egen krisehåndteringsmyndighet. Virkningene av lovutkastet og ressursbehovet i den sammenheng, vil derfor bero på en krises omfang og hyppigheten av slike på samme måte som i dag. Det nye er at Finansdepartementet utpekes som krisehåndteringsmyndighet, men det er usikkert om dette også vil medføre behov for nye ressurser. Både en tidligtiltaksfase og særlig en offentlig administrasjon, uansett om det skal skje en avvikling eller en krisehåndtering av banken, vil imidlertid legge beslag på betydelige ressurser både i departementet og Finanstilsynet. Krisehåndteringsmyndigheten vil sannsynligvis måtte tilføres ressurser langt ut over det den besitter i en normalsituasjon. En god del ressurser og kompetanse vil ved en offentlig administrasjon måtte hentes fra Finanstilsynet og man vil da måtte sørge for ivaretakelse av krisehåndteringsmyndighetens uavhengighet i forhold til tilsynsmyndigheten. Som nevnt ovenfor i punkt 2) må målet med beredskapstiltakene og bruk av ressurser i den sammenheng være at man så langt det er mulig kan unngå å måtte bruke ressurser på tidligtiltak og krisehåndtering.

17.4 Økonomiske og administrative konsekvenser for det private

17.4.1 Konsekvenser for banker og kredittforetak

Representanter fra finansnæringens egen organisasjon, Finans Norge, har vært representert ved medlemmer i Banklovkommisjonen, samt i arbeidsgruppen som har gjort det forberedende arbeid for utarbeidelse av forslag til Banklovkommisjonen. Også andre viktige organisasjoner har vært representert i Banklovkommisjonen. Disse er således godt kjent med det lovutkast som Banklovkommisjonen fremmer i utredningen.

For private vil virkningene av lovutkastet først og fremst få konsekvenser for banker, kredittforetak og finanskonsern. I forhold til krisehåndtering vil imidlertid lovutkastet også ha betydning for foretakets eiere, kreditorer og andre med rettigheter i forhold til foretaket som settes under offentlig administrasjon.

1) Når det gjelder lovutkastet i finansforetaksloven kapittel 19 om innskuddsgarantiordning vil den direkte betydningen være krav om innbetaling av bidrag til fondet. Det vises i denne sammenheng til de vurderinger både et flertall og et mindretall i Banklovkommisjonen har gjort i avsnittene 7.2 og 7.3 foran, herunder spørsmål knyttet til betydningen av den nye to-fondsordningen. Flertallet foreslår at det samlede årlige bidraget til fondet settes til 0,8 promille av bankenes garanterte innskudd, og at det samtidig fastsettes et samlet årsbidrag til krisefondet på 1 promille av garanterte innskudd. Et mindretall som omfatter representanter fra finansnæringen ønsker at innskuddsgarantifondet skal ha et tak på 2,5 prosent av garanterte innskudd. Siden fondet i dag utgjør ca. 2,7 prosent av garanterte innskudd, vil dette føre til en reduksjon av bankenes samlede bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet. Et tak på innskuddsgarantifondet vil i perioder kunne medføre at bankenes bidragsplikt til fondet bortfaller eller reduseres, og således vil utgjøre en økonomisk besparelse, samtidig vil dette redusere verdien av det «andrelinjeforsvaret» som fondet innebærer. Dette vil etter Banklovkommisjonens flertalls mening kunne gi en svekket troverdighet for næringen som sådan og svekke kundenes tillit til næringen.

2) Når det gjelder konsekvensene av lovutkastet kapittel 20 og krisehåndtering, vil gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivets krav om beredskapsplan for det enkelte foretak, medføre at foretakene må bruke ressurser i form av beslag av arbeidskraft, endringer av rutiner og eventuelt innleide tjenester for å utarbeide disse. På den annen side er håpet at dette vil spare samfunnsøkonomiske ressurser og kanskje hindre tap for foretak, eiere, kreditorer og kunder i den andre enden ved at foretakene vil være bedre i stand til å takle risiko i fremtiden, og behovet for å gjennomføre tidligtiltak og krisehåndtering blir mindre. Som nevnt foran i avsnitt 17.3 vil denne evnen i stor grad være beroende på den realisme som den enkelte bank legger til grunn ved vurdering av den til enhver tid foreliggende situasjon og de forutsetninger som gjøres med hensyn til hvilke situasjoner som kan oppstå i fremtiden.

Foretakene og konsernene vil også måtte påregne og bruke ressurser på oppfylle sin opplysningsplikt overfor Finanstilsynet og krisehåndteringsmyndigheten ved utarbeidelse og vurdering av planene.

De økonomiske og administrative konsekvensene av beredskapstiltakene for enkeltforetak, kan reduseres gjennom aktiv bruk av adgangen til å utarbeide forenklede krav i samsvar med lovutkastet § 20-10 i forhold til blant annet foretakets størrelse, kapitalforhold, art og omfang. Dette vil blant annet kunne være aktuelt for Kommunalbanken og andre tilsvarende banker som driver en avgrenset type virksomhet mot et avgrenset marked. Det vil også kunne gjøres i forhold til mindre banker rettet mot privatmarkedet. Forenklede krav vil kunne redusere belastningen på disse bankenes begrensede administrative ressurser, men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at disse bankene kanskje kan være særlig utsatt for markedsmessige svingninger og kriser, og kanskje derfor vil ha særlig behov for rutiner for vurdering av beredskap og evne til å møte kriser.

Som påpekt foran i avsnitt 17.3 vil det være mulig at myndighetenes økte kostnader ved håndtering av beredskapsplaner og utarbeidelse av krisetiltaksplaner, bør resultere i en vurdering av om tilsynsavgiften bør økes. Dette vil i så fall medføre en direkte økonomisk kostnad for tilsynsenhetene.

3) Når det gjelder lovutkastets regler om tidligtiltak, innebærer ikke disse vesentlige endringer i forhold til gjeldende bestemmelser i finansforetaksloven kapittel 21. Banklovkommisjonen har sett det som sentralt at de tiltak som tidligere har vist seg å fungere ved bankkriser i Norge videreføres slik at mulighetene og fleksibiliteten i tiltakene med hensyn til å bringe norske banker og kredittforetak helskinnet igjennom kriser bibeholdes så langt det er mulig, samtidig som krisehåndteringsdirektivets noe begrensede bestemmelser om tidligtiltak gjennomføres. Dette er etter Banklovkommisjonens vurdering til fordel for foretakene, eiere, kreditorer og kunder, samt for ivaretakelse av bankers samfunnsviktige tjenester. Vernet av disse forholdene begrunner og forsvarer både regelverkets omfang og det vil være helt sentralt ved fremtidig effektiv håndtering og praktisering av reglene.

4) Når det gjelder konsekvensene av reglene om offentlig administrasjon vil utgangspunktet være at det gjennom en insolvensbehandling, uansett i hvilken form, vil konstateres og stadfestes tap for eiere, kreditorer, kunder mv. Offentlig administrasjon vil kunne skje gjennom en krisehåndtering og bruk av krisetiltak eller ved en avvikling av foretaket. Når det gjelder de ulike krisetiltakene er det knyttet enkelte vilkår til bruk av de ulike tiltakene, men i utgangspunktet vil krisehåndteringsmyndigheten her ha forholdsvis stor fleksibilitet og utvise skjønn. Krisetiltakene vil i større eller mindre grad medføre tap for eiere, kreditorer og avtaleparter til banken som er satt under offentlig administrasjon. Størrelsen på tapet vil avhenge av hvilke krisetiltak som iverksettes og rettighetshavers prioritet mv. Gjennom regler om rettsvern for eiere, kreditorer og motparter er det for øvrig lagt inn et prinsipp om at disse ikke skal komme dårligere ut ved gjennomføring av krisehåndtering enn det som hadde blitt resultatet ved en avvikling av foretaket. Dersom krisehåndteringsmyndigheten feilberegner dette vil eiere og kreditorer kunne få dekket differansen i tap som en etterfølgende verdivurdering viser, gjennom krisefondet. Ut over dette er eiere og kreditorer gitt begrensede muligheter til å angripe krisehåndteringsmyndighetens beslutninger under en offentlig administrasjon gjennom forvaltningsrettslig klage eller søksmål. Slike begrensninger er nødvendig for å sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av en krisehåndtering.

Et krisetiltak som er nytt i lovutkastet, og som følger av krisehåndteringsdirektivet, er såkalt «bail-in» av kreditorkrav. Dette innebærer en adgang til nedskrivning eller konvertering til egenkapital av visse fordringer, dersom egenkapitalen er tapt og ansvarlig kapital er blitt nedskrevet fullt ut. Reglene om dette i direktivet og i lovutkastet er forholdsvis omfattende og komplekse. Hvor effektivt et slikt krisetiltak vil kunne være vil bero på krisens årsak og omfang. På den annen side gjenstår det også å se om slike regler vil kunne få virkning i en normal driftssituasjon for banker og kredittforetak, som følge av begrensninger i foretakenes muligheter for innlån eller at dette blir dyrere. At reglene uansett vil kunne få virkninger for kreditorer, er uansett åpenbare.

5) Når det gjelder konkurransemessige konsekvenser av lovutkastet, kan ikke Banklovkommisjonen se at det har noen direkte betydning for konkurransesituasjonen for banker og kredittforetak. Det bemerkes for øvrig at som følge av at kredittforetak er omfattet av bidragsplikt til krisefondet, uavhengig av om de er knyttet til bankgruppe eller er frittstående, vil dette medføre at bankenes samlede bidragsplikt til krisefondet vil bli tilsvarende mindre.

17.4.2 Konsekvenser for Bankenes sikringsfond

Bankenes sikringsfond vil få et økt forvaltningsvolum gjennom oppbygging av krisefondet som de vil forvalte i tillegg til innskuddsgarantifondet. I tillegg vil sikringsfondet kunne få en del administrative gjøremål i tilknytning til krisefondet. Det vil blant annet bli sittende med ansvaret for å beregne og innkreve ikke bare bidrag til innskuddsgarantifondet, men også til krisefondet. Reglene i innskuddsgarantidirektivet og krisefondet legger også opp til en mer komplisert beregning av bidragene enn det som hittil har vært tilfelle for bidraget til gjeldende innskuddsgarantiordning. Det er sannsynlig at dette vil kreve økte administrative ressurser i Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond har imidlertid bistått Banklovkommisjonen i beregninger av bidragsplikten og har dermed allerede gjort et betydelig arbeid med å sette seg inn i detaljene i direktivene, samt det utfyllende regelverk i form av forordning og retningslinjer på området.

I tillegg kommer enkelte formelle endringer i form av sammensetning av styre i Bankenes sikringsfond og nærmere tilknytning til det offentlige enn hva som hittil har vært tilfelle.

17.4.3 Konsekvenser for kundegrupper

Private kundegrupper i bankene og næringslivskunder vil oppleve få eller ingen direkte konsekvenser av lovutkastene. Disse kundegruppene vil blant annet omfatte private kunder med innskudd eller lån, næringslivskunder med innskudd, næringslivslån eller pensjonsordning, brukere av valutatjenester eller betalingstjenester og ulike grupper med innlån til banken.

Så lenge det ikke skjer noen endring av grensen for de garanterte innskudd på to millioner kroner, vil kundenes vern i den sammenheng være som tidligere. I tillegg er det i lovutkastet tatt inn klare regler om visse innskudd som er vernet i sin helhet over en viss periode og som således ikke er underlagt beløpsgrensen på to millioner kroner. Dersom oppbyggingen av innskuddsgarantifondet opprettholdes slik som flertallet i Banklovkommisjonen har foreslått i avsnitt 7.3.1 foran, vil også kundenes vern ved kriser øke. Dette vil kunne virke tillitsskapende i forhold til bankenes kunder ved at man får et forsterket «andrelinjeforsvar».

Når det gjelder konsekvensene av lovutkastet kapittel 20 om krisehåndtering vil forhåpentligvis beredskapstiltakene ha den virkning av det vil oppstå færre kriser som medfører behov for iverksettelse av krisehåndtering. Det knytter seg likevel usikkerhet til i hvilken grad dette faktisk vil skje. Dette vil være med på å sikre kundenes forhold og tillit til bankene. Fokuset på ivaretakelse av samfunnsøkonomiske interesser og kritiske tjenester i lovutkastet, både i forbindelse med tidligtiltak og ikke minst ved selve krisehåndteringen, vil også ivareta kundenes behov for eksempelvis utføring av betalingstjenester.

Fordeling mellom kundegrupper av tap som følge av krisehåndtering av insolvente foretak vil skje i hovedsak etter dekningslovens regler på samme måte som etter gjeldende lovverk. Private innskudd vil imidlertid bli dekket av garantiordningen innenfor dets begrensninger.

Til dokumentets forside