Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2019: 4

Organisering av norsk naturskadeforsikring — Om Norsk Naturskadepool

Til innholdsfortegnelse

11 Organisasjon og forholdet til offentligheten

11.1 Norsk Naturskadepool som eget rettssubjekt

11.1.1 Dagens regler

Hverken naturskadeforsikringsloven eller instruksen inneholder i dag regler som fastsetter Norsk Naturskadepools rettslige karakter.

Norsk Naturskadepool må oppfattes som et rettssubjekt sui generis, altså et rettssubjekt som er særegent og noe for seg selv, og som ikke uten videre lar seg sammenligne med andre rettssubjekter. Poolen har eget styre, men har ikke noe økonomisk formål utover å fordele påløpte kostnader til poolens medlemmer etter en gitt fordelingsnøkkel. Kostnadsfordelingen gjelder både skadekostnader, gjenforsikringskostnader og administrasjonskostnader. Poolen har heller ikke egenkapital, og årets resultat blir således regnskapsført som et tilgodehavende fra, eller som gjeld til, poolens medlemmer.

Poolens medlemmer er økonomisk ansvarlige for alle kostnader knyttet til de årgangene de selv har vært medlem i poolen. Dette ansvaret løper i inntil ti år etter at selskapet har sluttet å tegne brannforsikring i Norge. Ansvaret skal fremkomme i selskapenes regnskaper. Poolen åpner imidlertid for at selskap som har vært borte fra markedet i noen år kan kjøpe seg ut av det nevnte ansvaret. Etter et par år vil de fleste skadene være gjort opp, og poolen har dermed en forholdsvis god oversikt over gjenstående ansvar. I praksis har selskapene kjøpt seg ut av ansvaret ved å innbetale selskapets naturskadekapital til poolen.

11.1.2 Drøftelse

Som fremstillingen under punkt 11.1.1 viser, er poolen i dag å betrakte som en ren utligningspool. Den vil ikke fundamentalt skifte karakter ved den ordningen utvalgets flertall legger opp til. I tillegg til å utligne kostnadene mellom medlemsselskapene, vil poolen få ansvaret for å kreve inn naturskadekapital fra selskapene i overskuddsår, og utbetale slik kapital i underskuddsår. Poolen vil også få ansvaret for å sikre en forsvarlig forvaltning av den naturskadekapitalen som bygges opp i poolen. Det enkelte selskap vil ikke ha rettigheter til midlene eller en andel av dem, ut over den retten et selskap etter forskriften har til å få dekket underskudd av poolens naturskadekapital. I tillegg kan selskapene benytte en forholdsmessig andel av poolens naturskadekapital som en risikoreduserende effekt ved beregning av solvenskapitalkravet, se nærmere punkt 7.1.1. Poolen driver ikke egen ervervsmessig virksomhet og vil ikke ta forsikringsrisiko. Utvalget antar at poolen ikke vil være skattepliktig eller tilsynspliktig, men dette må det være opp til relevante myndigheter å vurdere.

Utvalget har funnet det riktig å fastslå Norsk Naturskadepools rettslige karakter i forskriften, i tilknytning til en bestemmelse om formålet med poolen. Bestemmelsen må sees i sammenheng med det som er sagt ovenfor, og det som følger av forskriften for øvrig, jf. særlig kapittel 2.

11.1.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at forskriften om Norsk Naturskadepool gis en egen bestemmelse (§ 1-1), der poolens rettslige karakter og dens formål fastlegges. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forskriften for øvrig, og særlig reglene om organisasjon (kapittel 2).

11.2 Medlemskap i Norsk Naturskadepool

11.2.1 Dagens regler

Naturskadeforsikringsloven § 4 første ledd bestemmer at de skadeforsikringsselskaper som etter loven § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles naturskadepool. Instruksen § 1, som har overskriften Deltakere, følger opp dette ved å fastslå at alle skadeforsikringsselskaper som dekker naturskade i henhold til loven § 1 jf. § 4 er medlemmer av Norsk Naturskadepool. Det følger av loven § 4 første ledd at det tvungne medlemskapet i poolen gjelder uten hensyn til hvor selskapet har sitt hovedsete. Både selskaper registrert i Norge og i utlandet vil følgelig være pliktige medlemmer såfremt de dekker brannskade – og dermed naturskade – på ting i Norge.

Inngår en forsikringstaker avtale om dekning av brannskade med et selskap som ikke er medlem av poolen, pålegger loven § 4a forsikringstakeren å betale en avgift til poolen og å gi poolen melding om avtalen. Vedkommende selskap blir altså ikke medlem av poolen i en slik situasjon. Det typiske eksemplet er der selskapet ikke driver virksomhet i Norge, men kunden henvender seg til og tegner forsikring i selskapet på eget initiativ. Gjennom avgiftsbetalingen beskyttes imidlertid poolen og dens medlemmer mot at en forsikringstaker søker å omgå lovens løsning, og sikrer at alle som eier brannforsikrede ting i Norge deltar i den solidariske ordningen.

11.2.2 Drøftelse

Reglene om medlemskap i poolen synes ikke å ha skapt problemer. Selv om det ikke fremgår uttrykkelig hverken av lov eller instruks, må bestemmelsene forstås slik at medlemskapet gjelder fra det tidspunkt vedkommende selskap starter å tegne brannskadeforsikring i Norge. Det opphører når selskapet ikke lenger står solidarisk ansvarlig for skadekostnadene, i praksis enten senest ti år etter at selskapet sluttet å tegne slik forsikring eller fra det tidspunkt det har kjøpt seg ut av sitt ansvar, jf. det som er sagt ovenfor i punkt 11.1.1.

Heller ikke reglene om tegning av brannskadeforsikring hos ikke-medlemmer synes å ha skapt problemer.

11.2.3 Utvalgets forslag

Utvalget går inn for å videreføre dagens regler om medlemskap i poolen, men å utdype og klargjøre dem på enkelte punkter, se § 2-1. Selskaper som har slik status at de skal være medlem av poolen, pålegges å gi poolen melding om dette, samtidig som daglig leder pålegges å føre fortegnelse over hvilke selskaper som til enhver tid er medlem. Utvalget foreslår også å videreføre reglene om tegning av brannskadeforsikring på ting i Norge i et selskap som ikke er medlem av poolen, se kapittel 10.

11.3 Årsmøte

11.3.1 Dagens regler

Regler om årsmøtet og andre medlemsmøter finnes i instruksen § 14. Bestemmelsen forutsetter at årsmøtet og andre medlemsmøter skal bestå av deltakerne/medlemmene av poolen, dvs. av skadeforsikringsselskaper som dekker naturskade i henhold til naturskadeforsikringsloven. Den fastslår at årsmøtet og andre medlemsmøter er poolens øverste myndighet og at hvert selskap på disse møtene skal ha en stemmeandel som tilsvarer deres markedsandel pr. 1. juli året forut for møtet.

Årsmøtet holdes hvert år innen 30. juni og innkalles til av styret med minst tre ukers skriftlig varsel til hvert medlem. Årsmøtet skal behandle poolens årsberetning og regnskap, velge styre, styreformann, nestformann og revisor samt behandle andre saker som forelegges.

Andre medlemsmøter kan innkalles til med minst en ukes varsel til behandling av spesielle saker når enten styret eller minst en fjerdedel av medlemmene krever det.

11.3.2 Drøftelse

Reglene om årsmøte har som sådan fungert greit og ikke skapt spesielle problemer. Utvalget har imidlertid ment at det er nødvendig å styrke forsikringstakernes innflytelse i poolen for å sikre at forsikringsordningen oppnår sitt formål, nemlig en fullt tilfredsstillende naturskadedekning til en rimeligst mulig premie. Utvalget har antatt at dette først og fremst oppnås ved å gi forsikringstakerne plass i styret, se nedenfor punkt 11.4.2. Dette reiser imidlertid spørsmålet om hvilken stilling – om noen – et årsmøte skal ha i organiseringen av poolen, og hvilken innflytelse – direkte eller indirekte – forsikringstakerne kan sikres i årsmøtet.

Et første spørsmål vil være om det overhodet trengs et eget årsmøte, eller om de oppgaver årsmøtet hittil har utøvet i poolen, like gjerne kan overlates til et bredt sammensatt styre. Utvalget har foran (punkt 7.2.2) konkludert med at medlemmene i poolen – de enkelte skadeforsikringsselskapene – fortsatt vil være bærere av risiko under den nyordningen som utvalget vil foreslå. Selv om risikoen vil være betydelig mindre enn under dagens system, tilsier dette i seg selv at det fortsatt er grunn til å ha et årsmøte. I tillegg kommer at et årsmøte vil dekke medlemmenes behov for informasjon om virksomheten og gi dem mulighet for å påvirke den gjennom valg av styremedlemmer mv. Poolen har for tiden vel 100 medlemmer, og særlig de mange mindre selskapene vil ønske og trenge en kanal som årsmøtet for kunnskap og innflytelse.

Det neste spørsmålet er om forsikringstakerne skal få en formell rolle i årsmøtet på linje med medlemmene av poolen. Teknisk sett reiser dette flere spørsmål: Hvor mange medlemmer skal forsikringstakerne ha i årsmøtet; hvem skal oppnevne dem; hvilken stemmemessig tyngde skal de utgjøre. Trolig er det viktigere at forsikringstakerne er godt representert i styret, og at årsmøtet har begrenset eller ingen innflytelse på vedtak fra styret i sentrale anliggender, se nedenfor. Utvalget har derfor ikke vurdert nærmere hvordan de tekniske spørsmålene som er nevnt kunne ha vært løst, om man hadde ønsket å gå videre langs denne linjen.

Det tredje spørsmålet er hvordan det kan sikres at forsikringskundenes innflytelse i styret i sentrale anliggender ikke blir tilsidesatt ved vedtak i årsmøtet som går på tvers av styrets vedtak. Selv om årsmøtet fremstår som den øverste myndighet i poolen, har utvalget ment at det er nødvendig å begrense denne myndigheten på enkelte sentrale områder. Dette sikrer forsikringskundene den innflytelsen utvalget mener de bør ha, samtidig som det demper den negative virkningen av at forsikringskundene ikke har samme formelle stilling i poolen og årsmøtet som medlemmene. Premiefastsettelse, gjenforsikring og forvaltning av naturskadekapitalen peker seg ut som områder der det er viktig at ikke vedtak truffet av et bredt sammensatt styre kan settes til side av et årsmøte som bare består av medlemmene.

Et fjerde spørsmål gjelder valg av styremedlemmer. Dette ville normalt ha vært en oppgave som helt og fullt skulle ha tilligget årsmøtet. Med mindre det treffes særskilte tiltak, risikerer man at de store og etablerte selskapene i så fall vil kunne dominere årsmøtet og sørge for at personer som representerer deres interesser besetter (de fleste) styreplassene. Utvalget har derfor sett det som vesentlig å sørge for tiltak som sikrer at to andre grupperinger enn de største selskapene alltid er representert i styret, se nærmere om dette nedenfor i punkt 11.4.2.

Et siste spørsmål er muligheten for ekstraordinære årsmøter og hvilke vilkår som skal være oppfylt for å kunne be om et slikt årsmøte. Selv om ekstraordinære årsmøter neppe vil spille noen stor praktisk rolle, er det viktig å beholde denne muligheten også i fremtiden. At styret må kunne be om ekstraordinært årsmøte er uten videre klart. I tillegg bør det også være mulighet for at revisor og et visst antall av medlemmene kan gjøre det.

11.3.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at årsmøtet på samme måte som i dag bare skal bestå av poolens medlemmer og at årsmøtet som utgangspunkt skal ha den øverste formelle myndigheten i poolen. Utvalget foreslår samtidig at styrets vedtak i visse sentrale spørsmål som premiefastsettelse, gjenforsikring og forvaltning av naturskadekapitalen, skal være bindende for årsmøtet. For å sikre styreinnflytelse for forsikringskundene og for medlemmer med lav medlemsandel i poolen, foreslår utvalget også at de alltid skal være representert i styret ved styremedlemmer som de selv har utpekt. Utvalget foreslår endelig at både styret og en fjerdedel av medlemmene gis mulighet til å kreve et ekstraordinært årsmøte. Utvalgets forslag er nedfelt i § 2-2.

11.4 Styret

11.4.1 Dagens regler

Regler om styret finnes i instruksen § 15. Styret består av åtte medlemmer med personlige varamedlemmer. Det enkelte styremedlem velges for en periode på to år. Styret leder poolens virksomhet og skal herunder legge frem årsberetning og regnskap, fastsette premier, inngå gjenforsikringsavtaler og oppnevne skadeutvalg.

Styret er beslutningsdyktig når formannen eller nestformannen og minst fem styremedlemmer eller varamedlemmer er til stede.

Styret har senest 11. oktober 2017 vedtatt en egen styreinstruks for poolen.

11.4.2 Drøftelse

Reglene om styret har som sådan fungert greit. Samtidig er det klart at styret vil være det viktigste organet dersom man ønsker å styrke forsikringskundenes og de mindre selskapenes innflytelse i Norsk Naturskadepool. Drøftelsen av styret reiser tre hovedspørsmål: omfanget og sammensetningen av styret; styrets oppgaver; regler om beslutningsdyktighet og avstemmingsregler for styret. Drøftelsen av disse spørsmålene må sees i sammenheng med drøftelsen foran under punkt 11.3.2 om muligheten for årsmøtet til å overprøve visse typer av styrevedtak.

Når det gjelder styrets omfang, har utvalget ment at antallet styremedlemmer må kunne reduseres fra åtte til seks medlemmer, uten at det vil gå på bekostning av styrets arbeid og legitimitet hos medlemmene. En reduksjon av antallet styremedlemmer har også sammenheng med utvalgets forslag om styrets sammensetning og balansen mellom ulike interessegrupperinger i styret, se nedenfor. Utvalget har sett det som viktig at styrets basis utvides og styrkes i forhold til det som er dagens situasjon. I dag har styret alltid medlemmer fra de fire største selskapene, samtidig som de mindre selskapene har tre medlemmer og administrasjonen i Finans Norge ett medlem. Utvalget mener det er nødvendig å sikre forsikringskundene representasjon i styret, og foreslår at de får to styremedlemmer. Disse styremedlemmene vil alene og sammen med det ene styremedlem fra medlemmer med lav medlemsandel i poolen (se nedenfor) både sikre forsikringskundene en betydelig innflytelse i styret og balansere de store selskapenes makt. Det formelle valget av forsikringskundenes styremedlemmer kunne man i og for seg godt tenke seg at foregikk i årsmøtet, men etter innstilling fra (representanter for) denne grupperingen. Utvalget har imidlertid kommet til at det vil være bedre om disse styremedlemmer utpekes direkte av representanter for forsikringskundene. Siden de relevante gruppene først og fremst vil være forbrukerne og næringslivet, mener utvalget at henholdsvis Forbrukerrådet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som representanter for disse gruppene hver for seg kan utpeke ett medlem av styret. Når det gjelder medlemmene med en lav medlemsandel i poolen, har de som nevnt i og for seg god representasjon i dagens styre. Når styret reduseres til seks samtidig som to plasser reserveres for forsikringskundene, er det imidlertid fare for at de vil stå uten representasjon i styret med mindre det treffes særskilte tiltak. Utvalget foreslår derfor at ett medlem av styret alltid skal velges fra medlemmene med lav medlemsandel i poolen etter innstilling fra og i samråd mellom dem. Utvalget har valgt ikke å definere uttrykket «medlemmer med lav medlemsandel i poolen», men det er ment som en henvisning til alle andre medlemmer av poolen enn de fire største medlemmene. I dag har hvert av disse mindre medlemmene bortsett fra ett en andel i poolen på mindre enn fem prosent. I antall omfatter de omtrent 95 prosent av medlemmene, hvorav de aller fleste (omtrent 85 prosent av medlemmene) har andeler på under én prosent.

For så vidt angår styrets oppgaver, er det for det første naturlig å videreføre de oppgaver som styret allerede har i den nåværende instruksen. Samtidig medfører utvalgets forslag om at poolen skal bygge opp en egen naturskadekapital at det er nødvendig å tenke gjennom ansvarsfordelingen for forvaltning mv. av denne kapitalen. Utvalget finner det klart at det er styret som må fastlegge strategien og de overordnede prinsippene for forvaltningen av denne kapitalen. Styret må også ta stilling til om forvaltningen skal skje i organisasjonen selv ved daglig leder eller hos en engasjert forvalter, og fastlegge nærmere retningslinjer for hvordan kapitalen skal plasseres ut fra kryssende hensyn som sikkerhet og avkastning. Styret må også ha ansvaret for å føre kontroll med at forvaltningen har det innhold og den kvalitet som styret har lagt til grunn. Selv om styret har det overordnede ansvaret for forhold som nå er nevnt, vil likevel daglig leder kunne forestå mye av dag til dag-beslutningene med grunnlag i en egen forvaltningsinstruks fastsatt av styret.

I dagens organisasjon er det Finans Norge Forsikringsdrift som forestår daglig leder-funksjonen. Selv om dette så vidt utvalget forstår har vært gjort på utmerket vis, må det fremtidige regelverket etter utvalgets oppfatning på en nøytral måte fastslå at det vil være en av styrets oppgaver å utpeke og føre tilsyn med daglig leder.

Å gi forsikringskundene og medlemmene med lav medlemsandel i poolen representasjon i styret sikrer at styret treffer sine avgjørelser på et bredere og forhåpentligvis bedre grunnlag. Forsikringsordningen og det konkrete innholdet i og gjennomføringen av den har vesentlig betydning for disse grupperingene, og ved å gi dem innflytelse over de beslutninger som treffes, sikrer man ordningens legitimitet og transparens. Det er på den annen side viktig at ikke innslaget i styret av mange stemmer hindrer styrets mulighet til å komme frem til hensiktsmessige og effektive løsninger i løpet av en rimelig tidsramme. Utvalget har søkt å finne en balanse både når det gjelder krav til styrets beslutningsdyktighet og til tilslutning til sentrale avgjørelser. I denne balanseringen er det først og fremst viktig at forsikringskundene får en reell innflytelse.

For at styret skal være beslutningsdyktig har utvalgets flertall lagt til grunn at minst ett styremedlem som representerer forsikringskundene må være til stede. For sentrale avgjørelser er det tilsvarende et naturlig krav for gyldighet at minst ett slikt styremedlem har stemt for beslutningen. Hva som utgjør slike relevante avgjørelser er i noen grad et skjønnsspørsmål. Utvalget har for sin del kommet til at premierater, gjenforsikring og retningslinjer for forvaltningen av naturskadekapitalen er tre vesentlige områder der det er naturlig at forsikringskundene har en betydelig innflytelse. Premierater har en særlig interesse for forsikringskundene, siden dette er et område som slår direkte inn på deres økonomi. Selv om premiefastsettelsen i de senere år har hatt en bedre forankring i aktuarmessige betraktninger enn tidligere, viser erfaring at premiefastsettelsen spiller en betydningsfull rolle for forsikringskundenes oppfatning av rimeligheten i ordningen. Gjenforsikring er viktig, både fordi de store direkte-tegnende forsikringsselskapene også i fremtiden vil kunne være store gjenforsikrere av risiko, jf. punkt 10.2 og fordi utforming av gjenforsikringsprogram har sammenheng med premiefastsettelse og hvor mye risiko ordningen skal stå. Med den oppbygging av naturskadekapital som må forventes i poolen i tiden fremover med utvalgsflertallets opplegg, sier det seg selv at poolens forvaltning av denne kapitalen vil kunne få betydelig innvirkning på de økonomiske resultatene for ordningen og dermed også for premienivået fremover.

Det kunne også ha vært aktuelt å gi forsikringskundene avgjørende innflytelse når det gjaldt oppnevnelse av og kontroll med Skadeutvalget. Når utvalget ikke har villet foreslå dette, skyldes det at utvalget mener at Skadeutvalgets rolle er av mer teknisk art og bare indirekte berører forsikringskundene.

I dagens styreinstruks heter det at «Styret skal søke å oppnå konsensus i alle saker som behandles og kun unntaksvis gjøre avstemming ved beslutninger». Utvalget mener at dette gir en god retningslinje for hvordan arbeidet i styret også bør foregå i fremtiden. Det er viktig at det ikke oppstår mistillit mellom de ulike grupperingene, og at én gruppering utnytter den makt som ligger i utvalgets forslag til regler. Forsikringskundene har i realiteten, om ikke formelt, fått en vetorett i styret og årsmøtet for så vidt angår viktige beslutninger. Samtidig vil de store selskapene ha den makt som ligger i å ha et flertall av styremedlemmene samt, må det legges til grunn, styreleder med dobbeltstemme ved uenighet på andre viktige områder. I tillegg kommer den makt de store selskapene vil ha på årsmøtet, der de sammen vil representere om lag to tredjeparter av stemmene. For å sikre at ikke den makt en gruppering har fått utnyttes på utilbørlig måte, foreslår utvalget at det tas inn en generell regel om «misbruk av posisjon» i regelverket. En slik regel vil kunne sikre mot at forsikringskundene saboterer vedtak i styret ved ikke å delta i styremøtet eller ved å trenere arbeidet frem mot vedtak, og mot at de store selskapene gjennom samordnet opptreden på årsmøtet treffer vedtak som i urimelig grad begunstiger dem.

11.4.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår regler som sikrer forsikringskundene og medlemmene med en lav medlemsandel i poolen representasjon og innflytelse i styret. Utvalget foreslår i tillegg at styremedlemmene som representerer forsikringskundene skal ha avgjørende innflytelse på sentrale spørsmål som premiefastsettelse, gjenforsikring og forvaltning av poolens naturskadekapital. Utvalget foreslår også bestemmelser som klargjør styrets oppgaver i forbindelse med nyordningen utvalget har lagt opp til, først og fremst forvaltningen av poolens naturskadekapital. Regler om styret finnes i § 2-3. Utvalget går dessuten inn for at det skal være en generell regel om «misbruk av posisjon i poolen», se § 2-7.

Mindretallet, utvalgsmedlem Hodnesdal deler ikke flertallets vurdering, se punkt 15.4.

11.5 Daglig leder

11.5.1 Dagens regler

Instruksen § 16 fastslår at Finans Norge er forretningsfører for Norsk Naturskadepool, og også har det daglige ansvaret for skadeavregningen. Forretningsfører er pålagt å føre særskilt regnskap for administrasjonskostnader som belastes de enkelte skadeårganger.

Det fremgår av styreinstruksen at styret har inngått en såkalt SLA-avtale (Service level agreement) med Finans Norge Forsikringsdrift.

11.5.2 Drøftelse

Innledningsvis peker utvalget på at det virker uheldig at instruksen knytter stillingen som daglig leder til Finans Norge. Det er riktignok ingen ting som tyder på at Finans Norge ikke har gjort en god jobb som forretningsfører for poolen. Utvalget ser da heller ikke noe umiddelbart behov for et skifte. Likevel virker det mer ryddig om instruksen nøyer seg med å beskrive daglig leders arbeidsoppgaver, uten å foreta en sammenknytning mellom stillingen og en bestemt organisasjon. Det vil da fremstå som en av styrets oppgaver å utpeke og føre tilsyn med daglig leder, se for så vidt drøftelsen under punkt 11.4.2. Når det gjelder terminologi, mener utvalget at «daglig leder» er et bedre og mer naturlig uttrykk å anvende enn «forretningsfører» og også er i bedre samsvar med den språkbruk vi i dag finner på andre sammenlignbare områder.

Dagens regler om forretningsfører (daglig leder) er temmelig kortfattede, og utvalget har sett det som nødvendig å utpensle dem nærmere. Spesielt gjelder dette hvilke arbeidsoppgaver som tilligger daglig leder. Oppgavene faller i to deler, dels forberedelse av særskilt angitte saker for vedtak i styret, dels særskilt angitte forvaltningsmessige oppgaver, som å forestå skadeavregningen mellom medlemmene. Når det spesielt gjelder forvaltningen av poolens naturskadekapital har utvalget antatt at normalordningen vil være at det oppnevnes en egen forvalter utenfor daglig leders administrasjon, og at daglig leders oppgaver i så fall først og fremst vil knytte seg til oppfølgning og kontroll under styrets nærmere overvåkning. Utvalget har likevel villet åpne for at styret kan treffe en ordning der det er daglig leder som selv forestår forvaltningen av naturskadekapitalen.

11.5.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår regler som i noe større utstrekning enn i dag angir og detaljerer daglig leders oppgaver og forholdet til styret, uten at det er ment å medføre prinsipielle forskjeller fra dagens ordning, se § 2-4.

11.6 Skadeutvalg og andre utvalg

11.6.1 Dagens regler

Instruksen § 17 har regler om skadeutvalg. Utvalget skal ha fem medlemmer, og medlemmene tjenestegjør i tre år. Skadeutvalget har som oppgave å føre nødvendig kontroll med de skadene som selskapene krever å få fordelt. Utvalget skal også ta nødvendig initiativ ved store naturskader til koordinert takseringsarbeid og informasjon der flere selskaper og/eller Statens naturskadefond er involvert i samme skade. Styret i poolen har fastsatt nærmere regler for utvalget i Mandat for Skadeutvalget, datert 9. desember 2015. I Skadeutvalget er i dag ett av fem medlemmer representant for de mindre selskapene, uten at dette synes å være formalisert.

Instruksen har ikke regler om andre utvalg enn Skadeutvalget. Styret i poolen har imidlertid oppnevnt to andre utvalg, nemlig Reassuranseutvalget og Vilkårsutvalget. Reassuranseutvalget er rådgiver for poolens styre når det gjelder tegning av gjenforsikring. Det utarbeider informasjon til gjenforsikrerne og ordlyd i gjenforsikringsavtalene, innhenter premietilbud, utarbeider forslag til gjenforsikringsprogram og fremmer forslag om meglere. Utvalget har dessuten fullmakt til å gi retningslinjer for valg av gjenforsikrere og har ansvaret for godkjennelse av disse før dekningen begynner. Vilkårsutvalget utarbeider forslag til retningslinjer for premieberegning og vilkår for avregning mellom selskapene. Utvalget er også et konsultativt organ for styret ved vurdering av endringer i retningslinjer og vilkår.

11.6.2 Drøftelse

I det store og hele synes de ulike utvalgene i poolen å ha fungert godt, og det er som sådan ikke nødvendig å gjøre vesentlige endringer i dagens system. Utvalget mener imidlertid at det er på sin plass med tre tiltak.

For det første spiller de ulike utvalgene en så viktig rolle i poolens virksomhet at de må være sammensatt på en bredere måte enn i dag. Det må ved uttrykkelige bestemmelser sikres at forsikringskundene er representert i alle de utvalg som det gis regler for i forskriften (se nærmere nedenfor) eller som styret senere måtte oppnevne. Når det gjelder medlemmene med en lav medlemsandel i poolen, er de representert i Skadeutvalget og Reassuranseutvalget i dag. Utvalget forutsetter at det bør være løsningen også i fremtiden, og går inn for å forskriftsfeste dette uttrykkelig.

Selv om instruksen i dag bare inneholder regler om Skadeutvalget, antar utvalget at også Reassuranseutvalget (som i tråd med terminologien for øvrig kalles Gjenforsikringsutvalget) og Vilkårsutvalget bør forskriftsfestes. Oppgavene deres forutsettes i hovedsak å være som i dag. For Gjenforsikringsutvalget fastslås det likevel uttrykkelig at utvalget er ment som et utvalg styret og daglig leder kan innhente råd fra i sitt arbeid og at gjenforsikringsmegleren vil ha en sentral rolle i arbeidet med gjenforsikringen, se § 3-3.

Hensett til at utvalget går inn for at naturskadekapital for fremtiden skal bygges opp i poolen, mener utvalget at det også vil være nødvendig med et eget Investeringsutvalg. Dette utvalget vil ha som oppgave å rådgi styret og daglig leder i forvaltningen av poolens naturskadekapital.

11.6.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at Skadeutvalget forskriftsfestes i § 2-5, og at de øvrige særlige utvalg poolen skal ha, nemlig Gjenforsikringsutvalget, Investeringsutvalget og Vilkårsutvalget, forskriftsfestes i § 2-6. Styret får samtidig hjemmel til å oppnevne ytterligere utvalg. I alle de nevnte utvalgene skal forsikringskundene være representert, mens medlemmene med en lav medlemsandel i poolen sikres representasjon i Skadeutvalget og Gjenforsikringsutvalget.

11.7 Offentlighet og informasjon

11.7.1 Dagens regler

Instruksen inneholder i dag ingen regler om offentlighet rundt Norsk Naturskadepool eller om de regler som styrer virksomheten og de vedtak som treffes av poolens organer.

Som nevnt under punkt 11.6.1 fastsetter instruksen § 17 at det ved store naturskader skal skje en koordinering av informasjon til berørte skadelidte, der Skadeutvalget deltar på møter initiert av vedkommende kommune, NVE eller lignende.

11.7.2 Drøftelse

Naturskadeforsikringsordningen, herunder Norsk Naturskadepool, utgjør et viktig element i det sikkerhetsnettet som eksisterer for forbrukere og næringsliv ved naturskader. Det tilsier etter utvalgets oppfatning at det bør være størst mulig offentlighet omkring ordningen og om virksomheten til poolen. Allerede de tiltak som er foreslått ovenfor og som sikrer forsikringskundene og i noen utstrekning medlemmene med lav medlemsandel i poolen deltagelse i styre og utvalg, vil gi de representanter som oppnevnes et godt innblikk i og en god forståelse av virksomheten. Utvalget mener imidlertid at også allmenheten som sådan har behov for innsyn og kontroll av virksomheten, og at det derfor bør forskriftsfestes at poolen i størst mulig utstrekning skal ha offentlighet om sin virksomhet. Spesielt gjelder dette poolens årsberetning og årsregnskap, herunder styresammensetning, og poolens årlige naturskaderegnskap. Utvalget har også drøftet om skadehåndboken bør være et offentlig dokument. Som utgangspunkt virker dette som en naturlig løsning, siden den inneholder opplysninger som vil kunne gi allmenheten et bedre bilde av hele ordningen og av hvilke skadekostnader den kan omfatte. Siden samspillet mellom det enkelte selskaps forsikringsvilkår og poolens vilkår for utligning kan oppleves krevende for en forsikringskunde, vil en objektiv forklaring av disse reglene i en skadehåndbok være oppklarende og nyttig.

Utvalget mener at den praksis Skadeutvalget og daglig leder har med å delta med koordinert og nødvendig informasjon på møter mv. ved større naturhendelser med mange sikrede, er hensiktsmessig og bør fortsette med hjemmel i forskriftens regler om offentlighet og informasjon.

11.7.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det forskriftsfestes i § 2-9 at virksomheten i poolen i størst mulig utstrekning skal være offentlig, med uttrykkelig angivelse av at dette særlig gjelder årsberetning, årsregnskap, naturskaderegnskap og skadehåndbok. Plikt til koordinert og nødvendig informasjon til sikrede mv. ved større naturhendelser fastslås uttrykkelig.

Til toppen
Til dokumentets forside