Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2019: 4

Organisering av norsk naturskadeforsikring — Om Norsk Naturskadepool

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Flertallets forslag om å legge om naturskadeforsikringsordningen slik at naturskadekapital bygges opp i poolen og ikke i selskapene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for skadeforsikringsselskapene som er medlemmer av Norsk Naturskadepool. De økonomiske konsekvensene for selskapene vil i stor grad avhenge av om selskapene i dag har naturskadekapital, og da særlig i overgangsperioden hvor utvalget foreslår at medlemsselskapenes adgang til å kunne trekke på poolens naturskadekapital skal avhenge av hvorvidt medlemsselskapene har naturskadekapital i egne regnskap.

Skadeforsikringsselskaper med liten, eller ingen naturskadekapital antas med utvalgets forslag å komme bedre ut sammenlignet med dagens situasjon både i overgangsperioden og i den permanente ordningen. I overgangsperioden vil selskaper uten naturskadekapital trekke på poolens naturskadekapital ved underskudd i ordningen. Med dagens ordning måtte selskapene ha dekket sin andel av underskuddet med egenkapital. Dersom poolens naturskadekapital i overgangsfasen ikke er tilstrekkelig til å dekke et eventuelt underskudd, foreslår utvalget at disse medlemmene selv skal dekke sin andel. I slike tilfeller vil utvalgets forslag ikke innebære en endring fra dagens situasjon der medlemmene selv må dekke sin andel av et eventuelt underskudd med naturskadekapital eller annen egenkapital

Skadeforsikringsselskapene som har betydelig naturskadekapital, eller naturskadekapital som er stor i forhold til deres markedsandel, antas med utvalgets forslag å komme dårligere ut enn med dagens ordning, både i absolutte tall og sammenlignet med selskaper uten naturskadekapital. Selskaper med naturskadekapital fratas i overgangsperioden muligheten til å bygge opp naturskadekapital i overskuddsår, men må samtidig dekke sin andel av et eventuelt underskudd gjennom å trekke på avsatt naturskadekapital. Etter utløpet av overgangsfasen vil både selskaper med naturskadekapital, og selskaper uten naturskadekapital kunne trekke på poolens kapital, og det vil ikke være en forskjellsbehandling av selskapene.

Naturskadekapitalen som er avsatt i selskapene i dag kan regnes med som ansvarlig kapital i kapitalgruppe («tier») 2 til dekningen av solvenskapitalkravet. Utvalgets foreslåtte modell for ordningen innebærer at det ikke vil skje en oppbygging av naturskadekapital i selskapene, hverken i overgangsperioden eller etter overgangsperiodens slutt. For selskaper med naturskadekapital vil utvalgets forslag medføre konsekvenser for deres kapitalsituasjon. I overgangsperioden kan disse selskapene ikke trekke på poolens kapital, og poolkapitalen vil derfor ikke ha en risikoreduserende effekt for disse selskapene. Gitt at selskapene ønsker å opprettholde samme solvenskapitaldekning som i dag i overgangsperioden, vil selskapene måtte erstatte naturskadekapitalen som brukes i underskuddsår med annen egenkapital, f.eks. gjennom tilbakeholdte overskudd eller innskutt egenkapital. Dette vil i så fall få økonomiske konsekvenser for disse selskapene og deres eiere.

For selskaper med liten eller ingen naturskadekapital vi utvalgets forslag kunne ha en positiv virkning på deres kapitalsituasjon, ved at retten til å trekke på poolens kapital i underskuddsår gir en risikoreduserende effekt ved beregningen av solvenskapitalkravet for naturkatastroferisiko. Dette vil redusere disse selskapenes behov for annen egenkapital som i dag dekker naturkatastroferisiko.

Etter utløpet av overgangsperioden vil alle medlemsselskapene med utvalgets forslag behandles likt. Naturskadekapitalen i poolen vil ikke kunne regnes med som ansvarlig kapital, men vil ha en risikoreduserende effekt ved beregningen av solvenskapitalkravet for naturkatastroferisiko.

Flertallets forslag antas ikke å ha særskilte konsekvenser for mindre skadeforsikringsselskaper utover konsekvensene som er redegjort for ovenfor. Hvorvidt et selskap vil komme dårligere ut med utvalgets forslag avhenger i hovedsak av om selskapet har vært medlem i poolen over lang tid og har kunnet bygge opp naturskadekapital, og ikke av selskapets størrelse.

Flertallets forslag vil innebære administrative konsekvenser for pooladministrasjonen og medfølgende økte kostnader, blant annet som følge av at administrasjonen vil få nye oppgaver knyttet til forvaltningen av poolens naturskadekapital. På spørsmål fra utvalget har administrasjonen i Norsk Naturskadepool anslått økte administrasjonskostnader for poolen i størrelsesordenen 3 til 4,2 millioner kroner.

Flertallets forslag antas ikke å ha direkte økonomiske og administrative konsekvenser for kundene av forsikringsselskapene. Omleggingen av ordningen ventes i seg selv ikke å medføre økte naturskadepremier. Utvalgets forslag innebærer i tråd med utvalgets mandat ingen endringer i solidaritetsprinsippet eller endringer i hva som kan kreves erstattet etter naturskadeforsikringen. Kundene, representert ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Forbrukerrådet, vil med utvalgets forslag få økt innflytelse over ordningen gjennom representasjon og vetorett i poolens styre.

Flertallets forslag kan tenkes å få indirekte økonomiske konsekvenser for kundene gjennom endret konkurranse i markedet for skadeforsikring i Norge. Det potensielle kapitalbehovet i overgangsperioden for skadeforsikringsselskaper med naturskadekapital, vil kunne få konsekvenser for kundene dersom disse selskapene øker marginene på andre forsikringsprodukter.

Flertallets forslag tillegger Finanstilsynet enkelte mindre oppgaver, men disse antas å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalgets forslag antas ikke å medføre andre økonomiske eller administrative konsekvenser for statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning.

Mindretallet, utvalgsmedlem Hodnesdal deler ikke flertallets vurdering, se punkt 15.24.

Til toppen
Til dokumentets forside