Ot.prp. nr. 35 (1996-97)

Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager

Til innholdsfortegnelse

5 Departementets vurderinger

Hovedinnvendingen fra de fire private eierorganisasjonene var som nevnt ovenfor, at kommunen ville kunne få en uheldig styringsmulighet overfor disse. Departementet kan imidlertid ikke se at en hjemmel for kommunen og fylkesmannen til å føre tilsyn med bruken av de statlige tilskuddene, skal innebære en styringsmulighet utover det som er nødvendig og ønskelig for å sikre en forsvarlig kontroll med statlige midler. Barnehagene mottar betydelige beløp i statlige tilskudd. Dette tilsier at det er nødvendig å kunne føre systematisk kontroll.

Departementet er heller ikke enig med den høringsinstans som mener at kontrollfunksjonen bør ligge hos fylkesmannen. Etter barnehageloven § 10 har en kommune plikt til å føre tilsyn med alle barnehager i kommunen. Tilsynsplikten er den samme enten barnehagene er kommunale eller private. Det samme prinsippet bør gjelde for tilsynet med statlige tilskudd. Kommunen vil være den instans som er nærmest til å føre tilsyn med tilskuddene. Kommunene har opparbeidet seg kompetanse og kunnskap om barnehagene gjennom sine andre tilsynsoppgaver. Fylkesmannen skal imidlertid veilede kommunene og kan av eget tiltak føre tilsyn med tilskuddene. Det er også et viktig rettsikkerhetsprinsipp at fylkesmannen er klageinstans i eventuelle klagesaker vedrørende tilskudd.

Etter nærmere vurdering har imidlertid departementet kommet til at det opprinnelige forslaget bør endres, slik at kommunens tilsyn avgrenses til å gjelde forvaltningen og tilsynet med bruken av tilskuddene i de private barnehagene. Dette er, som tidligere nevnt, begrunnet med at tilsynet på dette området må anses tilstrekkelig ivaretatt for de kommunale virksomheter gjennom kommunelovens bestemmelser om internt tilsyn og kontroll, og statens nye økonomireglement. En hjemling av tilsynet med tilskuddene til de kommunale barnehagene i barnehageloven ville derfor bety en dobbelthjemling som synes lite hensiktsmessig. Videre anser departementet det for uhensiktsmessig og uheldig å ha en egen hjemmel til å gi forskrifter om statens driftstilskudd, siden disse forskriftene bare ville gjelde for private barnehager. Inntil videre vil derfor departementet fortsatt gi retningslinjer for tilskuddene i rundskriv på bakgrunn av Stortingets behandling av de årlige budsjettproposisjoner. Det anses ikke hensiktsmessig å ha ulike ordninger for private og kommunale barnehager her.