4 OVERFØRING AV ANSVAR FOR SKYSSUTGIFTER I HJEMMESYKEPLEIETJENESTEN FRA FOLKETRYGDEN TIL KOMMUNENE. FOLKETRYGDLOVEN § 2-6

4.1 Innledning

Departementet foreslår å overføre ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleietjenesten fra folketrygden til kommunene. Kommunene finansierer i dag skyssutgifter i forbindelse med hjemmehjelpstjenester. De fleste kommunene organiserer hjemmehjelpstjenester og hjemmesykepleietjenester i en samlet pleie- og omsorgstjeneste. Etter departementets mening bør finansieringsansvaret for skyssutgiftene samles ved at kommunene også overtar ansvaret for skyssutgiftene i hjemmesykepleien.

4.2 Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 2-6 nr 3 har helsepersonell som foretar undersøkelse eller behandling rett til skyssgodtgjørelse når pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet. Rett til skyssgodtgjørelse ved hjemmebesøk har også helsepersonell ansatt i hjemmesykepleien, helsepersonell knyttet til helsestasjon og helsepersonell ansatt ved familievernkontor.

Departementet har gitt forskrift om godtgjørelse av utgifter til skyss i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Det er kun godkjent helsepersonell som har rett til skyssgodtgjørelse fra folketrygden.

Skyssutgifter for behandlingspersonell dekkes kun når pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte opp på behandlingsstedet. Unntak gjelder for hjemmesykepleien. Det er imidlertid bare skyssutgifter i forbindelse med hjemmebesøk som dekkes av folketrygden. Skyssutgifter for henting og bringing av dagpasienter eller reise i forbindelse med informasjon, kursvirksomhet, etterutdanning m v som de ansatte deltar i, dekkes ikke av folketrygden.

4.3 Departementets vurdering og forslag

Fram til 1984 dekket folketrygden 75 prosent av lønnsutgiftene i hjemmesykepleietjenestene. Kommunene dekket resten. Etter at kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft i 1984 har kommunene hatt fullt ansvar for avlønning av hjemmesykepleietjenestene på lik linje med øvrige tjenester i de hjemmebaserte tjenestene.

I motsetning til skyss av hjemmehjelpere har skyssutgiftene i forbindelse med hjemmesykepleien hele tiden blitt finansiert av folketrygden. Denne ordningen ønsker departementet nå å endre slik at kommunene får ansvaret for å finansiere alle skyssutgiftene i hjemmetjenestene, dvs både hjemmesykepleietjenesten og hjemmehjelpstjenesten.

Folketrygden refunderer i dag kommunenes utgifter til skyss i hjemmesykepleien, mens kommunene finansierer skyssutgiftene i forbindelse med hjemmehjelpstjenester. De fleste kommunene organiserer i dag hjemmehjelpstjenester og hjemmesykepleietjenester i en samlet pleie- og omsorgstjeneste. Ulik finansiering av skyssutgiftene kan bidra til en unødig oppsplitting av tjenestene, og skaper generelt uryddige forhold.

Samordning av tjenestene er hensiktsmessig fordi en stor del av brukerne er avhengig av både sykepleietjenester og hjemmehjelpstjenester. For å utnytte ressursene på en fleksibel måte kan det være hensiktsmessig å myke opp skillet mellom hvem som utfører hvilke oppgaver. Dersom pasientens helsetilstand er slik at vedkommende ikke har behov for den kompetanse hjemmesykepleien tradisjonelt representerer kan f eks hjemmehjelpere utføre enkle oppgaver som hjemmesykepleien tradisjonelt har utført, f eks hjelp til å stå opp, dusje m v. Oppmyking av det tradisjonelle skillet mellom sykepleietjenester og øvrige hjemmetjenester aktualiseres ytterligere ved at omsorgsarbeidere kommer inn som nye yrkesutøvere i hjemmetjenesten.

Omsorgsarbeideren har ikke status som godkjent helsepersonell, og omsorgsarbeiderens arbeidsoppgaver er ikke helsetjenester i tradisjonell forstand. Omsorgsarbeiderens arbeidsoppgaver vil delvis være sykepleietjenester på linje med hjelpepleieren, og delvis oppgaver som hjemmehjelpen ellers utfører.

På grunn av at skyssgodtgjørelsen fra folketrygden er avhengig av at personellet er godkjent helsepersonell, vil ikke kommunene få refundert skyssutgiftene til omsorgsarbeideren. Kommunene vil derimot få refundert skyssutgiftene for tjenester utført av hjelpepleiere. Selv om ulike personellgrupper til dels utfører de samme tjenestene vil finansieringen av skyssutgiftene bli forskjellig. Dette er etter departementets vurdering uheldig. Det gir svært uryddige forhold og ingen logisk avgrensning av trygdens engasjement. Ordningen kan også bidra til en mindre fleksibel bruk av personellressursene.

Etter departementets mening bør derfor finansieringsansvaret for skyssutgiftene samles ved at kommunene overtar ansvaret også for skyssutgiftene i hjemmesykepleien. Det foreslås derfor en overføring av ansvar for skyssutgiftene i hjemmesykepleien fra folketrygden til kommunene.

Det vises til § 2-6 nr 3 i lovforslaget.

4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleietjenesten overføres til kommunene fra 1. januar 1997.

Reiseutgifter for reiser som har funnet sted i 1996 skal dekkes av folketrygden selv om kravet fremmes for trygdeetaten først i 1997. Alle skyssutgifter for reiser foretatt i 1997 og senere, skal være kommunenes ansvar.

Folketrygdens refusjon av skyssutgifter føres ikke på ulike konti for de ulike personellgruppene. For å få et anslag for skyssutgiftene i hjemmesykepleien har derfor Rikstrygdeverket gjennomført en undersøkelse ved et representativt utvalg trygdekontorer. Det er 81 trygdekontorer, som dekker 26 prosent av landets befolkning, som har gitt opplysninger om utgiftene til skyss i hjemmesykepleien for 1995. På dette grunnlaget anslås utgiftene for hele landet i 1995 til 132 millioner kroner og for 1997 til 145 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett for 1997 er 145 millioner kroner foreslått overført fra kap 2750 post 71 Skyssvederlag for leger m v til rammetilskuddet til kommunene (kap 571 post 60).

Administrativt vil forslaget innebære en forenkling både for kommuneadministrasjonen og trygdeetaten.