5 TEKNISKE HJELPEMIDLER TIL FUNKSJONSHEMMEDE SKOLEELEVER - OVERFØRING AV FINANSIERINGSANSVAR FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER TIL FOLKETRYGDEN. FOLKETRYGDLOVEN § 5A-8

5.1 Innledning

Departementet foreslår at finansieringsansvaret for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever overføres fra kommuner og fylkeskommuner til folketrygden. I dag er ansvaret delt på flere forvaltningsnivåer. Dette skaper uheldige gråsoner, lite rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser til hjelpemidler og ulik behandling av funksjonshemmede skoleelever. Etter departementets mening vil en utnytte de samlede ressursene på en bedre måte og dessuten sikre funksjonshemmede skoleelever lik behandling ved å overføre finansieringsansvaret for skolehjelpemidler fra kommunesektoren til folketrygden.

5.2 Gjeldende rett

For funksjonshemmede skoleelever har kommuner og fylkeskommuner etter gjeldende regler ansvaret for å finansiere hjelpemidler til bruk i grunnskolen og i videregående opplæring, jf grunnskoleloven § 37, jf §§ 7, 8, 10 og 13, lov om videregående opplæring § 35, jf §§ 4, 7, 8 og 12 og lov om voksenopplæring § 17, jf §§ 3, 4, 5, 7 og 17A.

Etter lov 23 mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 10 femte ledd skal funksjonshemmede kunne få kontraktsvilkår som lærlinger.

Kommunesektorens ansvar gjelder hjelpemidler som benyttes på skolen for at den funksjonshemmede skal være i stand til å ta imot undervisningen. Ansvaret gjelder også for hjelpemidler som utelukkende benyttes til hjemmelekser.

Det er kommunene som har ansvaret for hjelpemidler som funksjonshemmede benytter i grunnskolen. Fylkeskommunene har ansvaret for hjelpemidler i videregående skole.

Folketrygden har på sin side ansvaret for hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet og i forbindelse med yrkesrettet attføring og arbeid, jf folketrygdloven §§ 5A-3 og 5A-8.

Fra 1. januar 1994 er ansvaret for hjelpemiddelsentralene overført fra fylkeskommunene til staten og knyttet til trygdeetaten. Rikstrygdeverket foretar sentrale prisforhandlinger på hjelpemiddelområdet, mens hjelpemiddelsentralene står for innkjøp og sørger for resirkulering.

5.3 Bakgrunn, vurdering og forslag

Oppsplittingen av ansvaret for hjelpemidler på flere forvaltningsnivåer skaper uheldige gråsoner, lite rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser til hjelpemidler og ulik behandling av funksjonshemmede skoleelever.

En undersøkelse i 1988 utført av Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede v/sekretariatet (RTF-S), viste at kommunene hadde mangelfulle rutiner for innkjøp, varehåndtering og resirkulering, noe som antakelig medfører dårlig ressursutnyttelse.

Med dagens ansvarsfordeling er det mulig å skyve ansvaret «fram og tilbake» mellom ulike forvaltningsorganer. Når et funksjonshemmet barn har fått støtte til et spesialtilpasset hjelpemiddel, f eks datamaskin til bruk i skolen, må saken gjennom en ny søknadsrunde for å få et tilsvarende hjelpemiddel fra folketrygden til hjemmebruk. Hvis foreldre flytter til en annen kommune mens det funksjonshemmede barnet går i grunnskolen, må utstyret leveres tilbake til den tidligere bostedskommunen og den funksjonshemmede må gjennom en ny søknadsrunde. Salg/utleie av hjelpemidler mellom kommunene forekommer sjelden.

Tilsvarende gjelder ved overgang fra grunnskolen til videregående skole. Finansieringsansvaret for hjelpemidler på den videregående skolen ligger hos fylkeskommunen. Prosedyren gjentar seg med tilbakelevering av utstyr til bostedskommunen og ny søknad til fylkeskommunen.

Har en funksjonshemmet ungdom behov for høyere utdanning eller annen form for yrkesrettet attføring (f eks arbeidstrening), så kan ikke den funksjonshemmede beholde utstyret fra videregående skole. Utstyret må leveres tilbake til fylkeskommunen og krav om nytt utstyr må fremmes for trygdeetaten.

For å bøte på noen av disse problemene har det siden 1. juli 1989 eksistert en leieordning for skolehjelpemidler. Leieordningen er imidlertid lite brukt i praksis. Regnskapstall viser (1995) at kommuner/fylkeskommuner bare har betalt ca 5 millioner kroner i leie til trygdeetaten.

I Budsjett-innst S nr 11 for 1995-96 under kap 2601, Hjelpemiddelsentraler m m uttaler sosialkomiteen følgende:

«Komiteen vil peke på at ansvaret for tildeling av hjelpemidler i dag er fordelt på forskjellige instanser og forvaltningsnivåer. Dagens regelverk innebærer bl a at når en elev går over fra grunnskole til videregående skole, følger ikke hjelpemidlene automatisk med eleven. Eleven må i dag igjennom en ny søknadsrunde med tilhørende tilpasning av hjelpemidler på grunn av at grunnskole og videregående skole ligger på to forskjellige forvaltningsnivåer.

Komiteen mener det er nødvendig med en bedre samordning når det gjelder all tildeling av hjelpemidler, også ved overgang til universitet/høyskole og videre ut i arbeidslivet. En større samordning vil gi store kostnadsbesparelser og bedre tilbudet for brukerne. Det er betenkelig at saksbehandlingsutgiftene i flere tilfeller kan bli større enn investeringen.»

For å utnytte de samlede ressursene på en bedre måte og for å sikre funksjonshemmede elever lik og enklere behandling foreslår departementet å overføre finansieringsansvaret for skolehjelpemidler (herunder hjelpemidler til barnehagebarn) fra kommunesektoren til folketrygden.

Hjelpemidlene vil da kunne følge skoleelevene ved flytting fra en kommune til en annen og ved overgang fra grunnskole til videregående skole eller fra videregående skole til høyskole. I enkelte tilfeller vil samme hjelpemiddel kunne brukes både i skolen, som lærling i bedrift og i hjemmet.

Hjelpemiddelsentralene har et felles datasystem med oversikt over hjelpemidler og brukere. Dette gjør det mulig å resirkulere hjelpemidler over kommune- og fylkesgrenser. Spesielt i forhold til dyre hjelpemidler kan dette gi en bedre ressursutnyttelse.

Samtidig vil skolehjelpemidler bli omfattet av Rikstrygdeverkets sentrale prisforhandlinger.

Departementet vil understreke at kommuner og fylkeskommuner fortsatt skal ha alt ansvar for diagnostisering og tilrettelegging av undervisning av funksjonshemmede elever. Videre skal ansvaret for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset de funksjonshemmede, fortsatt være plassert på henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Selv om hjelpemidlene vil bli skaffet til veie gjennom folketrygden, vil formidling, opplæring og oppfølgning av hjelpemidler i undervisningen være et ansvar for kommunesektoren. Hjelpemiddelsentralen vil imidlertid fungere som en ressurs for kommuner/fylkeskommuner i forhold til råd og veiledning i enkeltsaker.

Et sentralt prinsipp i Reform 94 er at det legges opp til en likebehandling av elever og lærlinger. For den enkelte er opplæring i skole og lærlingebedrift alternativer til videregående opplæring.

Det er ingen forhold ved det forvaltningsmessige ansvaret for øvrig som tilsier forskjellig ansvar for finansiering av hjelpemidler til elever og lærlinger.

En opprettholdelse av et skille vil på tilsvarende måte skape uheldige gråsoner, lite rasjonell utnyttelse av de samlede ressursene til hjelpemidler og ulik behandling av elever/lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

Departementet foreslår derfor at finansieringsansvaret for tilskudd til tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av læreplassen også overføres fra staten til folketrygden fra 1. januar 1997. Departementet presiserer samtidig at kommunen og fylkeskommunen fortsatt har ansvaret for tolkehjelp i undervisningen.

Etter folketrygdloven § 5A-8 nr 1 første ledd kan det ytes stønad som er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre evnen til å klare dagliglivets situasjoner, til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Det kan bl a ytes stønad i form av utlån av eller tilskott til hjelpemidler, jf andre ledd.

Det foreslås at det i lovens § 5A-8 nr 1 andre ledd bokstav a tas inn en tilføyelse etter «hjelpemidler» om «herunder skolehjelpemidler». En tilsvarende tilføyelse er ikke nødvendig i § 5A-3 om attføringshjelp, fordi hjelpemidler i undervisningen på høyskoler eller annen yrkesrettet utdanning som er en del av et attføringstiltak, allerede er omfattet av bestemmelsen.

Det vises til lovutkastet.

5.4 Ikrafttredelse

Det foreslås at ordningen trer i kraft 1. januar 1997. Leieordningen opphører med virkning fra samme dato.

Søknader om skolehjelpemidler som er fremmet og behandlet før 1. januar 1997 er kommunesektorens ansvar. Søknader som er fremmet før 1. januar 1997, men ikke behandlet før dette tidspunktet, er folketrygdens ansvar.

Eksisterende leieavtaler sies opp pr 31. desember 1996. Der hjelpemidlet fremdeles vil være nødvendig og hensiktsmessig for skoleeleven må det søkes trygdeetaten om utlån.

Det legges opp til at kommunene ikke kan kreve dekning for utgifter til utstyr som er tildelt elever før omleggingen trer i kraft. Elevene bør beholde dette utstyret ut skoletiden.

Det foreslås at skolehjelpemidlene overføres vederlagsfritt til hjelpemiddelsentralene når elevene etter hvert ikke lenger har brukt for hjelpemidlene, med mindre kommunen/fylkeskommunen har behov for hjelpemidlene for å ivareta sitt ansvar i forhold til «befolkningens» midlertidige behov for hjelpemidler.

5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Sekretariatet for Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede (RTF-S) ved SINTEF REHAB foretok i 1988 og i 1993 kartleggingsundersøkelser i et utvalg av kommuner og fylkeskommuner av utgiftene til tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede innen skoleverket, samt kartla organiseringen av hjelpemiddelformidlingen til skoleelever.

SINTEF REHAB anslo i 1993- undersøkelsen at kommunene brukte ca 14 millioner kroner og fylkeskommunene brukte ca 6 millioner kroner årlig til innkjøp/leie av skolehjelpemidler.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har latt foreta en undersøkelse om kommunenes og fylkeskommunenes kostnader til hjelpemidler for funksjonshemmede elever gjennom Statistisk sentralbyrå. I følge denne undersøkelsen viser kostnadene seg å være omtrent 22 millioner kroner for kommunene og nær 8 millioner kroner for fylkeskommunene (1995-tall). Som varslet i St prp nr 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 m v, skal kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til skolehjelpemidler trekkes ut fra rammetilskuddet og overføres til folketrygden. Det foreslås at 35 millioner kroner overføres til folketrygden. Beløpet er basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelse, justert for en viss pris- og volumøkning.

I tillegg kommer utgifter til lærlinger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har siden 1994 hatt budsjettansvaret for ordningen med ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Utgiftene er beregnet til 66 000 kroner som foreslås overført fra kap 0234, post 70 til folketrygden kap 2663, post 75.

Forslaget om overføring av finansieringsansvaret for skolehjelpemidler får ingen særlige administrative konsekvenser. Det vil ikke være behov for overføring av stillinger fra kommuner og fylkeskommuner til trygdeetaten.