Ot.prp. nr. 4 (1996-97)

Om lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd og i enkelte andre lover (Samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

7 MERKNADER TIL DE ENKELTE PARAGRAFER I LOVFORSLAGET

7.1 Endringer i lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd

Til § 2-6 nr 3

Bestemmelsen gjelder dekning av reiseutgifter for behandlingspersonell. Endringen i første ledd tredje punktum består i at trygden ikke lenger skal dekke skyssutgifter for helsepersonell ansatt i hjemmesykepleie. (Se punkt 4.) Til § 3-1 nr 2

Bestemmelsen gir adgang til å gi reisetilskott til dekning av transportutgifter som et alternativ til sykepenger. Endringen i andre ledd går ut på at reisetilskott til arbeidstakere først kan gis etter tre uker mot tidligere etter to uker. Dette er en konsekvens av forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden. For andre medlemmer av trygden kan det fortsatt gis reisetilkott etter to uker. (Se punkt 2.1.4.6.)

Til § 3-2 nr 1 andre ledd

Bestemmelsen hjemler rett til sykepenger ved ulike typer behandling, undersøkelser og tiltak som gjør fravær fra arbeidet nødvendig. Det tas inn en ny bokstav g som gir rett til sykepenger ved arbeidsuførhet etter steriliseringsinngrep. (Se punkt 2.2.)

Til § 3-5 nr 2

Bestemmelsen regulerer den perioden sykepenger skal ytes av arbeidsgiveren, den såkalte arbeidsgiverperioden. Endringen består i at denne perioden forlenges fra to uker til tre uker. (Se punkt 2.1.4.2.)

Til § 3-5 nr 4

Endringen i denne bestemmelsen går ut på at trygdens ansvar for feriepenger justeres fra 10 til 9 uker av de første stønadsukene i opptjeningsåret. (Se punkt 2.1.4.5.)

Til § 3-6 nr 3 første ledd

Bestemmelsen inneholder regler om beregningen av arbeidsgiverperioden. Etter andre punktumskal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode som det forrige dersom det er mindre enn to uker siden forrige sykefravær. Som følge av forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden justeres tilbakefallsregelen, slik at den gjelder i tre uker. Av samme grunn justeres regelen i tredje punktumom når en ny arbeidsgiverperiode begynner, fra to uker til tre uker. (Se punkt 2.1.4.7.)

Til § 3-12 A

Paragrafen omhandler stønadstiden for sykepenger fra trygden.

Første leddregulerer stønadstiden for arbeidstakere. Stønadstiden reduseres fra 250 dager/50 uker til 245 dager/49 uker og er en konsekvens av at arbeidsgiverperioden utvides med en uke. Dette er justert i første punktum. Andre punktum omhandler de tilfellene der trygden i dag yter sykepenger i arbeidsgiverperioden. Denne bestemmelsen er tilpasset slik at trygden i disse tilfellene fortsatt yter sykepenger i 52 uker. Etter tredje punktum gjelder tilsvarende for arbeidsløse.

Andre ledd er nytt og regulerer stønadstiden for selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og inaktive m fl. Disse gruppene berøres heller ikke av forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden, slik at trygden skal forsatt yte sykepenger i 50 uker. Selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere med frivillig tilleggstrygd skal som i dag få sykepenger fra trygden i 52 uker.

Tredje ledd regulerer når ny stønadstid begynner å løpe. Endringen består i at det henvises til både første og andre ledd.

Som en konsekvens av at det tas inn et nytt andre ledd i bestemmelsen blir gjeldende tredje og fjerde ledd henholdsvis nytt fjerde og femte ledd.

Se nærmere punkt 2.1.4.4.

Til § 3-17

Paragrafen gir særregler for sykepenger ved yrkesskade. Etter bokstav e medregnes ikke tidligere sykepengedager i stønadstiden for sykepenger fra trygden i § 3-12 A ved yrkesskade. Bestemmelsen er tilpasset forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden. Ellers er endringene i bestemmelsen av redaksjonell karakter. (Se punkt 2.1.4.8.)

Til § 5A-8

Paragrafen regulerer stønad til funksjonshemmede som er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre evnen til å klare dagliglivets situasjoner. Endringen i nr 1 andre ledd består i at trygden overtar finansieringsansvaret for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever. (Se punkt 5.)

Til § 7-10

Bestemmelsens første ledd inneholder regler om inntektsprøving av alderspensjon mellom fylte 67 og 70 år. Andre punktumer justert slik at pensjonen skal settes ned med 40 prosent mot i dag 50 prosent av den inntekten som overstiger grunnbeløpet. Regelen i gjeldende tredje punktum om at samlet inntekt ikke skal overstige tidligere inntekt oppheves, slik at gjeldende fjerde punktum blit nytt tredje punktum. I et nytt fjerde punktum tilføyes en unntaksregel for pensjonsgivende inntekt som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet herunder, eierinntekt fra aksjeselskap. (Se punkt 3.5.)

I nytt femte ledd tas det inn en bestemmelse om at pensjonister som tidligere har tatt ut avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP), fortsatt skal ha pensjonen regulert etter avkortingsreglene etter AFP-ordningen etter overgang til alderspensjon fra folketrygden. Det blir således ikke noen endring for denne gruppen som alderspensjonister. (Se punkt 3.4.3.)

Til § 14-7 nr 3

Endringen i bestemmelsen består i at avgjørelser truffet av en hjelpemiddelsentral kan ankes inn for Rikstrygdeverket. (Se punkt 6.)

7.2 Endringer i lov 29 april 1988 nr 21 om ferie

Til § 10 nr 4

Bestemmelsen inneholder regler om feriepenger av ytelser fra folketrygden. Det presiseres i andre ledd bokstav a at feriepenger av sykepenger gis i opptil 9 uker hvert opptjeningsår. Se omtale av endringen i folketrygdloven § 3-5 nr 4. (Se også punkt 2.1.4.5.)

7.3 Endringer i lov 23 desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

Til § 2 første ledd bokstav d

Det gjøres ikke materielle endringer i bestemmelsen som gjelder avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt. På grunn av endringen i folketrygdloven § 7-10 tas henvisningen til denne bestemmelsen ut og erstattes med en beskrivelse av gjeldende avkortingsregler. (Se punkt 3.4.3.)

Til § 2 nytt tredje ledd

Det gis en bestemmelse om at folketrygdloven §§ 15-8 og 15-9 om tilbakekreving av for meget utbetalt/feilutbetalt pensjon gis tilsvarende anvendelse. (Se punkt 3.4.3.)

Til forsiden