2 Straffeprosessloven § 55 - politiadvokater
2.1 Bakgrunn
Ved justeringsforhandlingene mellom staten ved det tidligere Administrasjonsdepartementet (nå Planleggings- og samordningsdepartementet) og hovedorganisasjonene og samarbeidsorganisasjonene (Norsk Politiforbund/ Lensmannsetatens Landslag) høsten 1995 ble det enighet om å opprette stillinger som politiadvokat. Bakgrunnen var et ønske om å skape en alternativ karrierevei for påtalejurister som ikke ønsker en administrativ lederstilling. Stillingen skal også kunne brukes for å beholde kvalifisert påtalepersonell når det ikke finnes opprykksmuligheter i linjen.
Ifølge stillingsbeskrivelsen skal politiadvokaten utøve påtalemyndighet. Saksområdet vil i første rekke være straffesaker som er særlig alvorlige eller komplekse, eller som har offentlig interesse. Politiadvokaten vil ha direktivmyndighet i samsvar med gjeldende instruks/regler for påtalearbeid, forberede og aktorere straffesaker, samt utføre annet påtalearbeid i henhold til straffeprosessloven. Politiadvokaten vil få politigrad i medhold av politiloven § 18, og derigjennom automatisk få politimyndighet i kraft av sin stilling.
2.2 Høringen
Departementet foreslo i høringsbrev 10 februar 1997 å endre straffeprosessloven § 55 første ledd nr 3 slik at politiadvokatstillingen tas med i oppregningen av påtalemyndighetens tjenestemenn. Høringsfristen var 1 april 1997. Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Planleggings- og samordningsdepartementet
Finansdepartementet
Riksadvokaten
Politimestrene
Norges Juristforbund
Politiembetsmennenes Landsforening
Den norske dommerforening
Den Norske Advokatforening
Følgende høringsinstanser har avgitt uttalelse:
Planleggings- og samordningsdepartementet
Finans- og tolldepartementet
Riksadvokaten
Politimesteren i Follo
Politimesteren i Asker og Bærum
Politimesteren i Stavanger
Politimesteren i Drammen
Politimesteren i Halden
Politimesteren i Bodø
Politimesteren i Oslo
Politimesteren i Trondheim
Politimesteren i Troms
Politimesteren i Romerike
Politimesteren i Vestoppland
Den Norske Advokatforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Den norske dommerforening
2.3 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene er stort sett positive til forslaget om å endre straffeprosessloven § 55 første ledd nr 3 som foreslått. Riksadvokaten, Politiembetsmennenes Landsforening, Politimesteren i Halden, Politimesteren i Bodø og Politimesteren i Oslo støtter uttrykkelig forslaget om lovendring.
Den norske dommerforening, Politimesteren i Asker og Bærum og Politimesteren i Vestoppland har ingen innvendinger til departementets forslag.
Den Norske Advokatforening, Planleggings-og samordningsdepartementet, Politimesteren i Drammen, Politimesteren i Troms, Finansdepartementet og Politimesteren i Romerike har ikke merknader til forslaget.
Politimesteren i Follo er kritisk til forslaget om lovendring, og bemerker bl a følgende:
«Tittelen «politiadvokat» bør være en funksjonstittel på linje med bl. a. «spesialmedarbeider» - altså en særskilt funksjon med ditto avlønning knyttet til en allerede etablert politigrad. Innføringen av stillingen som «spesialmedarbeider» har her satt en presedens, som bør følges. Man bør ikke endre gradsstruktur og stillingshierarki i politi og påtalemyndighet hver gang det innføres en særskilt lønnsordning. (...) Det heter i høringsbrevet at lovendringen er nødvendig for at politiadvokatene skal tillegges påtalemyndighet. Man må spørre seg hvorfor. Hvis «politiadvokat» benyttes som funksjonstittel for en del politiinspektører, kan ikke lovendring være påkrevet. (...) De personer som er skikket til å ha funksjonen som «politiadvokat», bør etter min mening ha tittel/grad av politiinspektør. Det finnes i dag en rekke politiinspektører som har spesielle funksjoner i de enkelte politidistriktene. (...) Tittelen «politiadvokat» kan dessuten lett danne grunnlag for den misoppfatning at stillingsinnehaveren ikke er en integrert del av politiets organisasjon på linje med de øvrige juristene i politiet.»
Også Politimesteren i Stavanger har gitt uttrykk for samme synspunkter:
«Jeg kan ikke se at det er nødvendig å endre straffeprosessloven, like lite som det er nødvendig å lage en ny grad. Politiadvokaten utøver en funksjon. Det er ikke nødvendig å lage en ny grad for å ivareta funksjonen påtalejurist.»
Til spørsmålet om politiadvokaten skal gis en ny grad bemerker Politiembetsmennenes Landsforening følgende:
«En merker seg imidlertid at det i høringsbrevet første avsnitt anvendes begrepet «politigrad» i tilknytning til stillingens politimyndighet. Politiembetsmennenes Landsforening har imidlertid aldri tatt til orde for at politiadvokat foreløpig er en «politigrad», i det en justering i eksisterende politigrader i politiet vil kreve en helt annen gjennomgang og bredde. Politiadvokatens politigrad vil derfor fortsatt være graden «politiinspektør», med derpå følgende myndighet, distingsjonering mm.»
Politimesteren i Trondheim har følgende kommentar til hvor i oppregningen i straffeprosessloven § 55 første ledd nr 3 politiadvokatene bør plasseres:
«Da en må anta at det er linjeorganisasjonen, og ikke lønns- og personalpolitikken, som skal beskrive den hierarkiske oppbygning av påtalemyndigheten, vil det være mest naturlig at rekkefølgen byttes om i endringsforslaget. Politiinspektørene bør følgelig plasseres foran politiadvokatene.»
2.4 Departementets vurdering
Departementet vil innledningsvis bemerke at det er besluttet opprettet en stilling som politiadvokat. Departementet deler derfor ikke synspunktet fra enkelte høringsinstanser om at man kan legge til grunn den synsvinkel at politiadvokaten skal utøve en funksjon, men for øvrig inneha stilling som politiinspektør. Departementet slutter seg til flertallet av høringsinstansene, og foreslår at politiadvokatene tas med i oppregningen av påtalemyndighetens tjenestemenn i straffeprosessloven § 55 første ledd nr 3.
Når det gjelder den nærmere plassering av politiadvokatene i oppregningen i loven, har departementet kommet til at politiadvokatene bør plasseres etter politiinspektørene, som rent faktisk ofte vil fungere som politiadvokatens overordnede. Dette vil imidlertid ikke være helt dekkende for stillingen politiadvokat. Hensikten med stillingen er jo å beholde høyt kvalifisert påtalepersonell når det ikke finnes opprykksmuligheter i linjen. Dette innebærer at politiadvokatene til dels står på siden av det etablerte hierarkiske system i påtalemyndigheten i politiet, noe som vanskeliggjør en korrekt og dekkende plassering i straffeprosessloven § 55 første ledd nr 3. Departementet har likevel valgt den plassering som etter forholdene synes mest treffende.
Politiadvokatenes påtalemessige kompetanse fremgår ikke av straffeprosessloven § 55 første ledd. Hvilken påtalemessig kompetanse politiadvokatene har, må i prinsippet avgjøres på grunnlag av den kompetanseregel det i det aktuelle tilfellet er tale om å anvende.
Departementet ser ikke grunn til å ta stilling til hvilken politigrad politiadvokaten skal ha, i forbindelse med endringen av straffeprosessloven § 55 første ledd nr 3. Som nevnt i høringsbrevet vil stillingsinnehaveren gis politigrad i medhold av politiloven § 18 tredje ledd, og ved dette automatisk få politimyndighet i kraft av sin stilling. Inntil dette er skjedd vil politiadvokaten ha grad av politiinspektør.