Forsiden

Ot.prp. nr. 76 (2008-2009)

Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

Til innholdsfortegnelse

11 Uaktuelle lovbestemmelser

Dette kapitlet inneholder en oversikt over bestemmelser i merverdiavgiftsloven som ikke er foreslått videreført fordi de anses som uaktuelle. Departementet har ikke ansett det som hensiktsmessig å gi en oversikt over uaktuelle fritak hjemlet i forskrift eller vedtak av forskrifts karakter truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Når det gjelder § 70-vedtakene ville en slik liste heller ikke vært fullstendig.

Merverdiavgiftsloven § 10 første ledd fjerde punktum

Merverdiavgiftsloven § 10 første ledd fjerde punktum fastsetter at ved auksjonssalg skal merverdiavgift beregnes og betales av auksjonarius. Auksjon er normalt en form for kommisjonsomsetning. Auksjonarius' registrerings- og merverdiavgiftsplikt følger av lovforslagets § 2-1, jf. § 3-1 annet ledd. Bestemmelsen er derfor utelatt som overflødig.

Merverdiavgiftsloven § 10 annet ledd

Merverdiavgiftsloven § 10 annet ledd fastsetter at nærmere bestemte samvirkeforetak som ikke driver næringsvirksomhet, er omfattet av loven. Merverdiavgift skal beregnes av hele omsetningen og ikke bare av godtgjørelsen samvirkeforetakene mottar. Bestemmelsen tar sikte på forbrukerinnkjøpslag som tidligere ikke pliktet å løse handelsbrev, det vil si samvirkeforetak som ikke hadde fullt lønnet leder eller forretningsfører. Bestemmelsen antas ikke lenger å ha noen praktisk betydning.

Merverdiavgiftsloven § 10 femte ledd og § 11 fjerde ledd

Etter merverdiavgiftsloven § 10 femte ledd og § 11 fjerde ledd kan Kongen, etter innhentet uttalelse fra et rådgivende utvalg, bestemme at det skal beregnes merverdiavgift av varer som framstilles eller tjenester som ytes til eget bruk. Bestemmelsene retter seg mot næringsdrivende med virksomhet som er unntatt fra loven og offentlige etater. Nytt rådgivende utvalg ble ikke oppnevnt ved utløpet av utvalgets periode 31. desember 1999. Departementet anser bestemmelsene for å være uaktuelle.

Merverdiavgiftsloven § 10 sjette ledd

Etter merverdiavgiftsloven § 10 sjette ledd kan departementet med bindende virkning avgjøre hvem som skal anses som næringsdrivende. Bestemmelsen har vært brukt i noen konkrete enkeltsaker og til å gi en forskrift (forskrift 27. oktober 1969 nr. 3) som ble opphevet 1. januar 1987. I lovforslaget er verken adgangen til å gi forskrift eller til å treffe enkeltvedtak foreslått videreført.

Merverdiavgiftsloven § 12 fjerde ledd og § 21 første ledd annet punktum siste del

Etter merverdiavgiftsloven § 12 fjerde ledd skal virksomhet som drives i fellesskap av flere (sameie eller annet fellesforetak) anses som én avgiftspliktig virksomhet, med mindre annet bestemmes av avgiftsmyndighetene. Bestemmelsen var ment å sette en ramme for vurderingen av om når en virksomhet som drives av flere deltakere i fellesskap, er å anse som en avgiftspliktig enhet atskilt fra de enkelte deltakerne. Bestemmelsen har imidlertid liten selvstendig betydning etter at selskapsloven ble vedtatt og foreslås derfor ikke videreført. Dette innebærer at merverdiavgiftsloven § 21 første ledd annet punktum siste del heller ikke kan videreføres.

Merverdiavgiftsloven § 19 tredje ledd

Merverdiavgiftsloven § 19 tredje ledd gir departementet hjemmel til å avgjøre hva som skal anses som den alminnelige omsetningsverdi. Bestemmelsen er forstått slik at den gir hjemmel både til å fatte enkeltvedtak og til å gi forskrifter. Hjemmelen i merverdiavgiftsloven § 19 tredje ledd har vært benyttet til å gi to forskrifter, forskrift nr. 91 om alminnelig omsetningsverdi ved uttak mv. av personkjøretøyer og forskrift nr. 95 om alminnelig omsetningsverdi ved uttak av drikkevarer i hotell- og restaurantbransjen. Bestemmelsen har ikke vært brukt til å gi enkeltvedtak. Departementet foreslår å endre fullmaktsbestemmelsen slik at departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som den alminnelige omsetningsverdi, se § 4-9 annet ledd. Etter departementets vurdering bør departementet ikke kunne fatte enkeltvedtak av en art som er unndratt klagebehandling og domstolskontroll.

Merverdiavgiftsloven § 53

Bestemmelsen anses overflødig ved siden av reglene om bokføringsplikt og foreslås ikke videreført i ny merverdiavgiftslov.

Merverdiavgiftsloven § 57 annet ledd siste punktum

Bestemmelsen gir departementet adgang til å bestemme hvilket organ som skal være klageinstans for de vedtak som ikke kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift eller til Skattedirektoratet. Dette følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, og bestemmelsen foreslås derfor ikke videreført i ny merverdiavgiftslov.

Merverdiavgiftsloven § 65

Bestemmelsen fastslår at tolloven § 1-5 får tilsvarende anvendelse på avgift etter merverdiavgiftsloven. Det følger av tolloven § 1-5 at tollmyndighetene skal fastsette og beregne toll i samsvar med tolloven og gjeldende tollsatser, føre kontroll mv. Dette følger av sammenhengen i regelverket, og det anses overflødig med en slik henvisning i den nye merverdiavgiftsloven.

Merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 annet punktum

Bestemmelsen anses overflødig, jf. reglene i straffeprosessloven kapittel 2 om domstolenes saklige virkekrets, og foreslås ikke videreført i ny merverdiavgiftslov.

Til dokumentets forside