Prop. 141 L (2021–2022)

Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)

Til innholdsfortegnelse

11 Endringer i vergemålsloven § 66 om behandling av personopplysninger

11.1 Gjeldende rett

Vergemålsloven § 66 gir vergemålsmyndighetene hjemmel til å behandle sensitive og ikke-sensitive personopplysninger som er nødvendige som ledd i saksbehandlingen etter loven. Personopplysningsloven regulerer behandlingen av personopplysningene. Personopplysningsloven bruker ikke lenger begrepet «sensitive personopplysninger». I stedet gis det i personopplysningsloven og personvernforordningen regler om «særlige kategorier av personopplysninger».

11.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet fra juni 2020 ble det foreslått endringer i vergemålsloven § 66 for å bringe terminologien i tråd med gjeldende personopplysningslov og personvernforordningen. Departementet mente at begrepet «særlige kategorier av personopplysninger» i personopplysningsloven og personvernforordningen er lite forståelig når det står alene i særlovgivningen. Det ble derfor foreslått å endre ordlyden i vergemålsloven § 66 første ledd første punktum til at vergemålsmyndigheten «kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig som ledd i saksbehandlingen etter loven her».

11.3 Høringsinstansenes syn

Fylkesmannen i Innlandet mener blant annet at forslaget er noe uklart, og at det «kan være hensiktsmessig å la artikkel 9 nr. 2 utebli for kun å henvise til personvernsforordningen artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 da disse eksplisitt nevner de ulike typer personopplysninger».

Profesjonelle vergers interesseorganisasjon mener at vergemålsloven § 66 også bør regulere vergenes rett til å behandle personopplysninger. Jensons rettshjelp uttaler at en bestemmelse om vergens rett og plikt til å behandle personopplysninger bør plasseres i vergemålsloven § 32 om vergens kompetanse.

Fylkesmannen i Oslo og Viken foreslår en presisering av ordlyden i vergemålsloven § 66 for å få tydelig frem at vergemålsmyndigheten også kan behandle personopplysninger når det er nødvendigsom ledd i saksbehandlingen etter utlendingsloven kapittel 11 A.

Statens sivilrettsforvaltning støtter departementets forslag.

11.4 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å endre ordlyden i vergemålsloven § 66 første ledd første punktum slik at det fremgår at vergemålsmyndigheten kan behandle personopplysninger generelt og også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10 når det er nødvendig som ledd i saksbehandlingen etter vergemålsloven. Videre foreslår departementet en justering i ordlyden for å bringe den nærmere personvernforordningens terminologi, ved at ordlydens henvisning til saksbehandlingen erstattes med en formulering som konkret viser til oppgaveløsning eller myndighetsutøvelse etter vergemålsloven. Dette innebærer ingen endring i gjeldende rett.

Artikkel 9 setter som utgangspunkt at behandlingen av visse typer personopplysninger, herunder helseopplysninger, er forbudt. Behandling av slike opplysninger er bare tillatt der vilkårene i artikkel 9 nr. 2 er oppfylt, herunder der behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser (bokstav g). Vergemålsmyndighetens behandling av personopplysninger, herunder opplysninger som nevnt i artikkel 9 og 10, skjer i forbindelse med opprettelse og avslutning av vergemål samt oppfølging av det løpende vergemålet og kontroll med vergen. Det er avgjørende for å foreta de vurderingene og utøve de kontrollfunksjonene som vergemålsmyndighetene er pålagt, at denne typen opplysninger kan behandles. Vilkårene for behandling etter personvernforordningen artikkel 9 og 10 er etter departementets vurdering oppfylt.

Når det gjelder innspillet fra Fylkesmannen i Oslo og Viken om forholdet til utlendingsloven, mener departementet at dette bør vurderes i tilknytning til arbeid med utlendingsloven.

Til forsiden