Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 37 L (2017–2018)

Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)

Til innholdsfortegnelse

3 Dagens forvaltning av FHF

3.1 Rettslig regulering, organisering m.m.

Følgende lov og forskrifter regulerer FHFs virksomhet:

  • Lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen av 7. juli 2000 nr. 68

  • Forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (FOR 2000-10-11-1056)

  • Forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport (FOR 2000-12-13-1253)

FHFs virksomhet finansieres av en FoU-avgift fastsatt av departementet på 0,3 prosent av eksportverdien av fisk og fiskevarer, innkrevd fra fiskeri- og havbruksnæringen med hjemmel i lov og forskrift. I tråd med forutsetninger ved opprettelsen av FHF går avgiften utenom statsbudsjettet. FHF hadde en inntekt på 274,5 mill. kroner i 2016. Budsjettet for 2017 er på 373,3 mill. kroner.

Formålet med loven er å styrke finansieringen av forskning og utvikling, for å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. FHF skal finansiere forsknings- og utviklingsoppgaver som sjømatnæringen ønsker å få løst.

Loven slår fast at avgiftsmidlene skal forvaltes av et styre oppnevnt av departementet. FHF består av et styre og et sekretariat. Departementet oppnevner styrets leder, nestleder og fem styremedlemmer med personlige varamedlemmer etter forslag fra Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Landsorganisasjonen i Norge. Styret oppnevnes for en periode på to år. Nærings- og fiskeridepartementet og Norges forskningsråd (Forskningsrådet) kan møte med en observatør hver i styremøtene.

FHFs sekretariat besto ved årsskiftet 2016/2017 av 19 ansatte, fordelt på hovedkontoret i Oslo og kontorer i Ålesund, Trondheim og Tromsø.

Ved opprettelsen av FHF la daværende Fiskeridepartementet vekt på at FHF skulle ha størst mulig frihet til å definere bruksområdet for midlene innenfor formålsparagrafen.

FHF finansierer fellessatsinger i hele sjømatnæringen (fiskeri, industri og havbruk).

FHF har organisert seg med tre verdikjedebaserte faggrupper for henholdsvis hvitfisk, pelagisk fisk og havbruk. Faggruppene fungerer som diskusjons- og rådgivningsorgan for FHF og mellom FHF og næringen. Faggruppene ledes fortrinnsvis av et styremedlem.

FHF arbeider aktivt med å initiere, organisere og etablere prosjekter. Ansvaret for prioriteringene og investeringene ligger hos styret, og forankringen skjer gjennom faggruppene og interaksjon med næringen gjennom fagsamlinger, innspillsmøter og workshops. Arbeidsformen er innrettet mot å sikre at resultatene oppleves som relevante og nyttige og blir tatt i bruk av næringen.

Næringsorganisasjonene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge er viktige samarbeidspartnere. FHF etablerer prosjekter og strategiske satsinger gjennom innspill, bestillinger, egne utlysninger og utlysninger gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Det er fastslått i forskrift at resultatene av den forskningen som helt eller delvis finansieres av avgiften skal være allment tilgjengelig i henhold til retningslinjer for offentlig støtte.

3.2 Vurderinger av FHF

FHF ble evaluert av NIFU STEP i 2006 (Ørstavik, F.: Evaluering av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Rapport 6/2006). Vurderingene av FHFs innsats for næringen er generelt positive, og det fastslås at FHF når fram til en god del bedrifter som ikke har noen aktiv relasjon til Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. NIFU STEP konkluderer blant annet med at FHF forvaltes i tråd med lover, retningslinjer og intensjoner, at FHF har en vesentlig betydning som element i næringens innovasjonssystem, at de samfunnsøkonomiske effektene av virksomheten er betydelige og at læringseffekter blant FoU-svake aktører er betydelige og kan få vesentlige virkninger over tid.

NOU 2014: 16 Sjømatindustrien – Utredning av sjømatindustriens rammevilkår (Tveterås-utvalget) vurderte behovet for framtidig fellesfinansiering av FoU. Konklusjonen var at en lovpålagt fellesfinansiering av FoU slik man i dag har gjennom FHF også vil ha sin eksistensberettigelse i overskuelig framtid. Relevante spørsmål framover er heller størrelse på avgiften, organisering og prioritering.

Til toppen
Til dokumentets forside