Prop. 51 L (2014-2015)

Endringer i småbåtloven (påbud om bruk av flyteutstyr i fritidsbåter)

Til innholdsfortegnelse

6 Promillegrense

6.1 Gjeldende rett

Regler om promille for førere av fritidsbåter med lengde inntil 15 meter reguleres i småbåtloven.

Småbåtloven § 32 stiller for det første et generelt krav om at føreren ikke må være uskikket til å føre fartøyet. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter.

I småbåtloven § 33 er det videre en fast promillegrense på 0,8 for motorbåter under 15 meter og seilbåter mellom 4,5 og 15 meter.

Fritidsbåter over 15 meter reguleres i likhet med andre større fartøy og skip av lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Etter sjøloven § 143 er promillegrensen på 0,2. Det er videre forbudt å føre fartøy under påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol.

6.2 Bakgrunn for innføring av en fast promillegrense i småbåtloven

Promillegrensen på 0,8 for føring av fritidsbåter under 15 meter ble innført da småbåtloven trådte i kraft 1. januar 1999.

Inntil småbåtloven trådte i kraft gjaldt straffeloven § 422 både for større fartøy og i en viss utstrekning også for mindre fritidsfartøyer. Bestemmelsen var utformet som en generell skjønnsmessig norm uten noen fast promillegrense hvor det måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvorvidt føreren var beruset i lovens forstand. Domstolene etablerte gjennom praksis en veiledende grense på 1,5 promille. Straffelovrådet har i NOU 1993: 21 s 13 til 14 uttalt:

«På bakgrunn av rettspraksis er det grunnlag for å fastslå at domstolene har etablert en veiledende promillegrense» på sjøen på 1,5 promille, men slik at man må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om påvirkningen har nedsatt førerens sanse- og bevegelsesapparat i en slik grad at han er uskikket til å føre båten. Man kan således bli ansett som beruset også ved lavere alkoholkonsentrasjoner, se eksempelvis Rt- 1982 – 808 hvor domfelte hadde en promille på 1,18.»

Spørsmålet om å innføre en fast promillegrense ved ferdsel på sjøen er omtalt blant annet av Justisdepartementet i St.meld. nr. 83 (1980–81) om fritidsbåter, av Sosialdepartementet i St.meld. nr. 17 (1987–88) om alkohol og folkehelse, og av Stortingets sosialkomité i Innst.S.nr.156 (1987–88).

Straffelovrådet utredet spørsmålet om en fast promillegrense for båtførere i NOU 1993: 21. Straffelovrådet foreslo at det ble innført en promillegrense på 0,8 for førere av alle båter som kunne oppnå en fart på over 10 knop eller som var tyngre enn 1 000 kilo.

Justisdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 51 (1997–98) forslag til ny lov om fritids- og småbåter. Det ble blant annet foreslått en fast promillegrense på 0,5 for førere av småbåter under 15 meter og seilbåter mellom 4,5 og 15 meter.

Under stortingsbehandlingen ble departementets forslag til ny lov om fritids- og småbåter vedtatt, jf. Innst. O nr. 59 (1997–1998). Det ble vedtatt innført en fast promillegrense som ble satt til 0,8. Flertallet i komiteen viste til at et overveldende flertall av høringsinstansene slutter seg til at det blir innført en fast promillegrense, og at et klart flertall ville ha en promillegrense på 0,8. Videre ble det vist til at dette er i samsvar med anbefalingene fra FNs sjøfartsorganisasjon, International maritime organization (IMO).

6.3 Internasjonale regler

IMO har gitt veiledende regler om promillegrense for sjøfolk. Etter endring i 2010 ble promillegrensen satt ned fra 0,8 til 0,5. Anbefalingen gjelder for transportnæringen og ikke for fritidsbåter.

6.4 Nordisk rett

Føring av fartøy i beruset tilstand er straffbart i Danmark i medhold av lov om sikkerhet til sjøs § 29 a. Det ble fra 2006 innført en promillegrense på 0,5 for alle næringsfartøy og for de største og hurtigste fritidsbåtene. Promillegrensen gjelder for fritidsbåter med en lengde på 15 meter eller mer, planende speedbåter, samt vannscootere og lignende fartøyer.

For øvrig er det straffbart å føre fartøy dersom man er påvirket av alkohol eller andre rusmidler i en slik grad at man er ute av stand til å føre fartøyet på en betryggende måte.

Reglene om promille til sjøs i Finland reguleres av den finske straffeloven kapittel 23, § 5. Promillegrensen er på 1,0 ved føring av fritidsbåt. Føring av mindre fartøy som robåt, seiljolle eller annet fartøy som kan likestilles med slike farkoster rammes ikke av promillebestemmelsene. Ved lavere påvirkning enn 1,0 promille kan man også straffes dersom evnen «til de prestasjoner som uppgiften kräver är nedsatt» som følge av alkohol eller annet rusmiddel.

Promillegrensen til sjøs er 0,5 for fritidsbåter og skip og reguleres av den islandske sjøfartsloven art. 238.

I Sverige ble promillegrensen for førere av fritidsbåter over 10 meter eller fart over 15 knop, skjerpet fra 1,0 til 0,2 i 2010, jf. den svenske Sjölagen kapittel 4, § 35.

For båter som er mindre enn 10 meter og som går saktere enn 15 knop er fortsatt promillegrensen 1,0. Føreren skal ikke være mer alkoholpåvirket enn at hun eller han kan føre båten på en sikker måte.

6.5 Promillegrensen på andre samferdselsområder

For føring av motorvogn ble promillegrensen skjerpet fra 0,5 til 0,2 i 2000, jf. vegtrafikkloven § 31.

For luftfart ble promillegrensen skjerpet fra 0,4 til 0,2 i 2001, jf. luftfartsloven § 6-11. Promillegrensen er gjort generell, dvs. at den gjelder både for ervervsmessig og ikke-ervervsmessig luftfart.

For jernbanesektoren ble promillegrensen skjerpet fra 0,5 til 0,2 i 2006, jf. jernbaneloven § 3a.

For skipsfart ble avholdspliktreglene for fører av skip som brukes i næring, flyttet til sjøloven i 2004. Samtidig ble promillegrensen for fører av større skip over 15 meter skjerpet til 0,2, jf. sjøloven § 143 første ledd.

6.6 Arbeidsgruppens vurdering

Arbeidsgruppens anbefaling er oppsummert på side 10 i deres rapport:

«Et klart flertall i arbeidsgruppen mener at tiden er inne for at regjeringen bør vurdere å skjerpe promillegrensen. Det er ikke dokumentert at promille på under 0,8 har ført til alvorlige ulykker, men det er likevel enighet om at en skjerping av promillegrensen gir et tydelig signal som vil bedre effekten av dagens holdningsskapende arbeid. Flertallet legger derfor til grunn at en skjerping vil kunne ha en ulykkesforebyggende effekt på sikt, ved at båtfolkets holdninger til å kombinere alkohol og føring av båt forbedres.»

Som nærmere begrunnelse for sitt syn viser flertallet til at utviklingen går mot strengere promillegrenser i våre naboland, på andre samferdselsområder og internasjonalt. Flertallet finner det mest nærliggende at grensen skjerpes til 0,2 eller 0,5 promille. Det vises videre til at en skjerping av promillegrensen gir et signal om at alkohol og føring av båt ikke hører sammen. En lavere grense enn 0,8 er å anbefale da undersøkelser fra Folkehelseinstituttet viser at man blir mer kritikkløs og risikovillig allerede ved en promille mellom 0,5 og 1,0.

Flertallet vurderer betydningen av manglende dokumentasjon for at promille på under 0,8 har ført til alvorlige ulykker. Det vises til tilsvarende erfaringer for manglende dokumentasjon for færre ulykker i veitrafikken ved skjerpingen av promillegrensen fra 0,5 til 0,2. Grensen på 0,2 promille har likevel fått sterk støtte. Undersøkelser viser at skjerpelsen av promillegrensen ser ut til å ha skapt en klarere markering av at bilkjøring og alkohol ikke hører sammen. Det er derfor et håp om at promillegrensen på lang sikt vil bidra til færre ulykker. Flertallet mener at tilsvarende argumentasjon har gyldighet for skjerping av promillegrensen til sjøs for fritidsbåter, ved at det på sikt kan få betydning for holdninger og sikkerhet ved bruk av fritidsbåt.

Flertallet viser videre til at en lang kystlinje kombinert med få politibåter gjør at oppdagelsesrisikoen for promillekjøring er liten. Det påpekes derfor på side 62 i rapporten:

«Uten at det samtidig tilføres ressurser til kontrollapparatet, kan en ytterligere skjerping av promillegrensen fort bli et slag i luften og føre til en uthuling og manglende respekt for regelverket.»

Mindretallet som går imot forslaget om skjerping av promillegrensen utgjøres av Norges Seilforbund. Deres syn fremgår på side 62 i rapporten:

«Mindretallet mener at en skjerping av promillegrensen er en for stor inngripen i den enkeltes handlefrihet, når det ikke kan dokumenteres at det vil få noen positiv effekt for ulykkestallene med fritidsbåt. Høypromille bør bekjempes med mer effektiv håndheving av dagens gjeldende regelverk, samt holdningsskapende arbeid for å unngå at dagens lovlydige båtførere blir rammet av en innstramming. Mindretallet kan imidlertid være åpen for at det foreslås vurdert en skjerpet promillegrense for hurtiggående fritidsbåter. Det vises til at promillegrensen i både Danmark og Sverige er knyttet til fart eller størrelse på båten.»

Mindretallets synspunkter blir videre begrunnet med at risikonivået og kravet til årvåkenhet på sjøen er ulik den risikoen som motorvognførere møter på veien. Det påpekes videre at føring av fritidsbåt først og fremst er rekreasjon og avkobling og derfor ikke bør sammenlignes med promilleregler på områder hvor samferdselselementet er mest fremtredende. Endelig vises det til risiko for at båtmiljøet ikke vil vise forståelse for skjerping av promillegrensen når det ikke foreligger faktagrunnlag som tilsier at en promille inntil 0,8 er en stor ulykkesårsak.

6.7 Høringsuttalelser til rapporten

Av de 29 høringsuttalelsene som er mottatt uttaler 13 seg om promillegrensen. 12 støtter en skjerpelse, men det er delte meninger om grensen bør være 0,2 eller 0,5.

Riksadvokaten støtter flertallets forslag om å skjerpe promillegrensen, men har ingen sikker oppfatning av hvorvidt den bør være 0, 5 eller 0,2. Riksadvokaten skriver bl.a.:

«Dette vil formentlig i større grad enn med dagens promillegrense markere at alkoholpåvirkning og føring av båt ikke bør kombineres. Det vil videre, ut fra erfaringene med innføringen av en strengere promillegrense for bilkjøring i 2000, påvirke folks holdning til at båtføring i alkoholpåvirket tilstand ikke bør forekomme.»

Riksadvokaten påpeker videre at alkoholpåvirkning fører til svekket impulskontroll og vurderingsevne slik at risikoen for ulykker øker. Det vises til sjøulykkestatistikken for de siste 10 år hvor 26 % av de omkomne var alkoholpåvirket. Riksadvokaten viser dessuten til arbeidsgruppens statistikk hvor det fremgår at kun 4,5 % av dem som var alkoholpåvirket og omkom, brukte flyteutstyr. Dette tilsier etter Riksadvokatens syn at alkoholpåvirkede har et mer ukritisk syn på sikkerhet som kan lede til ulykker.

Politidirektoratet støtter en vurdering av dagens promillegrense, men tar ikke stilling til om nivået bør skjerpes til 0,2 eller 0,5 promille. De skriver: «En utvikling med økt trafikk på sjøen og økt bruk av hurtiggående båter tilsier at det er grunn til å vurdere hvorvidt det bør være adgang til fire ganger høyere alkoholkonsentrasjon i blodet for båtførere enn for bilførere.»

Også Oslo politidistrikt og Østfold politidistrikt støtter forslaget om en senket promillegrense men tar ikke stilling til om grensen bør være 0,2 eller 0,5. Nord-Trøndelag politidistrikt støtter forslaget og ser ingen grunn til at promillegrensen til sjøs skal være ulik bestemmelsen i veitrafikkloven.

Folkehelseinstituttet støtter en skjerping av promillegrensen og anbefaler primært at grensen settes til 0,2 promille. De mener at en skjerpet promillegrense vil være et viktig signal om at alkohol kombinert med å føre båt ikke hører sammen. Det vises dessuten til at fremlagt statistikk viser at ca. 1/4 av de omkomne på sjøen var alkoholpåvirket.

Kun Norges Seilforbund går imot en skjerpelse av promillegrensen slik de også ga utrykk for som medlem av arbeidsgruppen. De viser til at det ikke kan påvises en fare for økning av ulykker for båtførere med promille i intervallet 0,2 til 0,8 promille. De mener derfor at en skjerpelse ikke vil ha effekt, men kun ramme lovlydige båtførere.

6.8 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at forslaget om å vurdere en skjerpelse av promillegrensen, har et solid flertall i arbeidsgruppen og i de avgitte høringsuttalelsene.

Departementet er i likhet med arbeidsgruppen ikke kjent med at det foreligger dokumentasjon som tilsier at promille på inntil 0,8 har ført til alvorlige ulykker. Ved vurderingen av en skjerpet promillegrense er det etter departementets vurdering viktig å se hen til hvilken effekt en skjerpelse vil ha for å forebygge ulykker. Ved innføringen av fast promillegrense på 0,8 uttalte Justisdepartementet følgende i Ot.prp. nr. 51 (1997–98) pkt. 4.2 s 12:

«Heller ikke de nye statistiske opplysningene gir klare holdepunkter for å trekke slutninger om hvor mange ulykker som skyldes føring av båt i beruset tilstand. Det er ikke grunnlag for å fastslå med sikkerhet at en fast promillegrense for båtførere vil føre til vesentlige reduksjoner i antall omkomne. Som Straffelovrådet legger imidlertid Justisdepartementet til grunn at dersom føreren er edru, vil antall ulykker iallfall reduseres noe, og muligheten for å redde seg selv og eventuelle berusede passasjerer som faller over bord, vil øke.»

Det fremgår av arbeidsgruppens rapport pkt. 2.2.4 s 17 – 19, at antall omkomne fra fritidsbåter per år har vært stabilt de siste 20 årene. Dette er også tilfellet etter innføringen av fast promillegrense på 0,8 fra 1999. Det er derfor vanskelig å fastslå med sikkerhet hvorvidt promillegrensen på 0,8 har ført til en reduksjon av antall omkomne.

Selv om det ikke kan trekkes sikre slutninger om hvor mange dødsfall som skyldes føring av båt i beruset tilstand, er det grunn til å tro at alkoholpåvirkning er medvirkende årsak til ulykker. Det vises til arbeidsgruppens rapport pkt. 2.2.7 side 24, hvor det fremgår at 26 % av de omkomne de siste 10 år har vært alkoholpåvirket. Det foreligger imidlertid ikke tall som sier noe om graden av påvirkning. Ut fra den generelle kunnskap om promillens påvirkning på menneskers atferd og reaksjonsmønster, er det grunn til å tro at det er høyere promille over 0,8 som representerer en reell fare på sjøen. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at en skjerping av promillegrensen vil føre til færre ulykker, men man kan på den annen side ikke se bort fra at en lavere promillegrense vil ha en viss allmennpreventiv effekt.

For å sikre en allmennpreventiv effekt forutsettes det at kontrollnivået økes, noe som nødvendiggjør større ressursbruk. Det vises i denne sammenheng til departementets vurderinger av økt ressursbruk til sjøkontroller under pkt 8.2.4.

Det er grunn til å påpeke at gjeldende promillegrense på 0,8 for fritidsbåter under 15 meter tar hensyn til at det er en reell forskjell mellom føring av fritidsbåter sammenlignet med føring av større fartøy og føring av kjøretøy i veitrafikken. Forskjellene knytter seg til at det jevnt over stilles større ferdighetskrav til fører av større fartøy og motorvogn. Det er videre et generelt større skadepotensial knyttet til større fartøy og ferdsel i veitrafikken.

Mindretallet i arbeidsgruppen er åpen for at det vurderes en skjerpet promillegrense for hurtiggående fritidsbåter. Ingen av høringsinstansene har kommentert en slik differensiert promillegrense. Spørsmålet om en differensiert promillegrense avgrenset etter fart ble grundig vurdert ved innføringen av dagens promillegrense i Ot. prp.nr. 51 1997 -1998 pkt. 6.2.3.2. En rekke høringsinstanser gikk imot en slik differensiert grense. Det ble påpekt at en slik regel er vanskeligere å håndheve og at ulik promillegrense for ulike fritidsbåter vil kunne føre til at regelverket blir mindre kjent. Det ble dessuten fremhevet at en ikke ubetydelig andel av dødsulykker til sjøs skjer i tilknytning til saktegående mindre fartøyer. Sjøfartdirektoratet har gitt utrykk for tilsvarende synspunkter i rapportens pkt. 3.4.3 side 63. Departementet har derfor kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å innføre en differensiert promillegrense avgrenset etter fart.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å endre promillegrensen for fritidsbåter.

Til toppen
Til dokumentets forside