4 Endringer i rettshjelploven

4.1 Gjeldende rett

Etter rettshjelploven kan man få innvilget fritt rettsråd og fri sakførsel. Fri sakførsel er juridisk bistand i saker for domstolene og enkelte forvaltningsorgan, mens fritt rettsråd er juridisk bistand i saker utenfor domstolene. Rettshjelploven skiller mellom prioriterte saker med og uten økonomisk behovsprøving, og uprioriterte saker. I prioriterte saker uten behovsprøving gis rettshjelp uavhengig av mottakers inntekt og formue, mens det i prioriterte saker med økonomisk behovsprøving avhenger av om vilkår knyttet til inntekts- og formuesgrenser er oppfylt. Sakstypene er positivt opplistet i rettshjelploven. Unntaksvis kan det også gis rettshjelp i andre saker (uprioriterte saker) enn de som er opplistet i loven.

Av rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 følger det at leietakere som oppfyller de økonomiske vilkårene kan få innvilget fritt rettsråd i oppsigelsessaker hvor de har protestert skriftlig mot oppsigelsen, jf. husleieloven § 9-8.

Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte, jf. rettshjelploven § 5 om lovens subsidiære karakter. På områder hvor det er etablert offentlige service- og rådgivningskontorer for å ivareta publikums behov for bistand på et spesielt saksfelt, forutsettes det at disse benyttes før det eventuelt søkes om fri rettshjelp. Publikum kan ikke få dekket utgifter til advokat som et alternativ til veiledning fra slike kontorer. Tilsvarende gjelder for offentlige nemnder, utvalg og råd som har til oppgave å løse juridiske problemer uten at publikum skal trenge bistand av advokat.

For husleiesaker er forholdet mellom rettshjelplovens subsidiære karakter og HTU utdypet i rundskriv om fri rettshjelp SRF-1/2017 punkt 3.5, hvor det er lagt til grunn at HTU dekker bistandsbehovet i husleietvister. HTU er et lavterskeltilbud der leiere og utleiere kan få løst sine tvister på en rask, rimelig og kompetent måte. Etter forskrift om Husleietvistutvalget § 8 gir HTU veiledning som bidrar til at husleietvister får en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle reglene. For å sikre dette kan HTU ved behov også gi partene bistand til å sette opp klage og tilsvar. I tillegg gir HTU generell informasjon og veiledning om rettigheter og plikter etter lovgivningen på husleieområdet.

Ettersom det foreligger en alternativ dekningsmulighet for de husleiesakene som faller inn under HTUs virkeområde, skal fritt rettsråd i utgangspunktet ikke innvilges i slike saker, jf. rettshjelploven § 5. Før utvidelsen av HTU skulle dermed søknad om fritt rettsråd i de prioriterte husleiesakene etter husleieloven § 9-8 behandles ulikt: Som utgangspunkt skulle det ikke innvilges fritt rettsråd i saker som var omfattet av HTUs geografiske virkeområde, mens det skulle innvilges fritt rettsråd i saker som var utenfor HTUs virkeområde. Når HTUs virkeområde nå er utvidet til hele landet, skal det i utgangspunktet ikke innvilges fritt rettsråd i disse sakene etter rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4. Fritt rettsråd kan imidlertid innvilges etter unntaksbestemmelsen i rettshjelploven § 11 tredje ledd.

Etter rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 kan leietakere i tillegg få innvilget fritt rettsråd i tvangsfravikelsessaker for namsmannen når de ikke protesterer mot oppsigelsen innen en måned, eller utleieren har reist sak mot dem og retten ikke har satt oppsigelsen til side, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c. Fritt rettsråd innvilges kun når saken gjelder bolig som leietaker bebor, jf. rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4. HTU utgjør ikke et alternativ som dekker bistandsbehovet i den type saker. Prinsippet om lovens subsidiære karakter påvirker derfor ikke retten til å få innvilget fritt rettsråd etter § 11 andre ledd nr. 4 i tvangsfravikelsessaker.

Andre saker om opphør av leieforhold enn oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8 og tvangsfravikelsessaker etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c, regnes ikke som prioriterte. Fritt rettsråd må da søkes etter unntaksbestemmelsen i rettshjelploven § 11 tredje ledd.

Etter rettshjelploven § 16 andre ledd nr. 3 kan det også innvilges fri sakførsel i sakstypene nevnt i § 11 andre ledd nr. 4. Fri sakførsel er som nevnt juridisk bistand i saker som verserer for domstolene og enkelte forvaltningsorgan. Behovet for fri sakførsel i oppsigelsessaker og tvangsfravikelsessaker for domstolene kan bli påvirket av at HTU er landsdekkende, men departementet har ikke vurdert om det skal gjøres endringer i retten til fri saksførsel i disse sakene.

4.2 Høringsforslaget

Som en følge av utvidelsen av HTUs virkeområde foreslo departementet å fjerne henvisningen til husleieloven § 9-8 i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 om fritt rettsråd. Henvisningen til tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c ble ikke foreslått fjernet, da den ikke påvirkes av utvidelsen av HTUs virkeområde. Det samme gjelder reglene om retten til fri sakførsel. Fordi reglene om fri sakførsel viser til reglene om fritt rettsråd, ble det imidlertid foreslått en redaksjonell endring i rettshjelploven § 16 andre ledd nr. 3. Departementet la i tillegg til grunn at en nærmere gjennomgang av reglene bør vurderes i en samlet gjennomgang av rettshjelploven. Videre tilføyet departementet at det ved en endring av rettshjelploven ville være behov for å oppdatere stykkprisforskriften og eventuelt andre regelverk som viser til de aktuelle bestemmelsene.

4.3 Høringsinstansenes syn

Totalt elleve høringsinstanser har uttalt seg om forslagene til endringer i rettshjelploven. Advokatforeningen, BoligMentoren (Norges Huseierforbund), Jussbuss, Leieboerforeningen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Pensjonistforbundet og SAKO (felles uttalelse) er uenig i forslaget om å endre rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4.

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Jusshjelpa i Nord-Norge, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Statens sivilrettsforvaltning og Tromsø kommune støtter forslaget. JURK er imidlertid enige under forutsetning av at det stemmer at det ikke skal gis fritt rettsråd i saker som er omfattet av HTUs geografiske virkeområde.

Statens sivilrettsforvaltning er enig i at forslaget i realiteten kun er en videreføring av gjeldende rett. Statens sivilrettsforvaltning mener at det av hensyn til brukerne er viktig at ordlyden i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 er forståelig og gjenspeiler den faktiske situasjonen. De mener det derfor er riktig at oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8 tas ut av loven. Ordlyden i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 vil ellers gi inntrykk av at det er mulig å velge å bruke advokat istedenfor eller i tillegg til bistand fra HTU. Statens sivilrettsforvaltning mener det er viktig at det prinsipielt tas stilling til forholdet mellom de prioriterte saksområdene i rettshjelploven § 11 andre ledd og lovens subsidiære karakter, da dette er en problemstilling som aktualiseres fordi det regelmessig kommer nye alternative dekningsmuligheter i form av blant annet nemnder, ombud og andre konfliktløsningsorganer.

Advokatforeningen, BoligMentoren, Jussbuss, Leieboerforeningen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Pensjonistforbundet og SAKO (felles uttalelse) er i ulik grad uenige i at HTU dekker publikums behov for rettshjelp i oppsigelsessaker. Leieboerforeningen er uenig i at bistanden som HTU gir dekker publikums behov for rettshjelp i oppsigelsessaker. Foreningen mener det er uheldig at Husleietvistutvalget får en dobbeltrolle ved både å gi bistand til leietakeren og potensielt fatte avgjørelse i samme sak. Foreningen mener dette innebærer en dobbeltrolle som fører til manglende tiltro til Husleietvistutvalgets upartiskhet når det skal fatte avgjørelser. BoligMentoren er ikke uenig i at etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer til en viss grad kan erstatte fritt rettsråd, men er ikke ubetinget enig i at bistanden som gis av HTU dekker publikums behov for rettshjelp i oppsigelsessaker. Advokatforeningens erfaring er at HTU gir god veiledning og at det derfor for de aller fleste saker som blir behandlet av HTU ikke vil være nødvendig med advokatbistand. Foreningen mener likevel at dette ikke tilsier at man skal avskjære advokatbistand for absolutt alle saker.

4.4 Departementets vurderinger

Høringsinnspillene viser at det er delte meninger om hvorvidt henvisningen til husleieloven § 9-8 i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 bør fjernes. Høringsinstansene som er enige viser til at det er viktig at loven av hensyn til brukerne gjenspeiler gjeldende rett. Høringsinstansene som er uenige er i all hovedsak uenige i at HTU dekker behovet for rettshjelp i saker etter husleieloven § 9-8.

Departementet opprettholder forslaget slik det er presentert i høringsnotatet, og understreker at lovendringen er ment å gjenspeile, ikke endre, gjeldende rett. Lovens subsidiære karakter, lovfestet som et generelt prinsipp i rettshjelploven § 5, skal praktiseres absolutt. Der bistanden dekkes av andre ordninger eller erstattes på andre måter, har man ikke rett til fri rettshjelp etter rettshjelploven. Dette er ikke særegent for HTU, men gjelder i alle saker hvor bistandsbehovet dekkes av etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer med veiledningsplikt. Etter dagens praksis har det derfor som hovedregel ikke vært gitt rettshjelp i saker som kan behandles av HTU under henvisning til rettshjelpsordningens subsidiære karakter.

Når HTU nå gir veiledning og behandler oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8 i første instans over hele landet, skal søknader om fritt rettsråd i oppsigelsessakene etter gjeldende rett ikke innvilges etter rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4. Dersom henvisningen til husleieloven § 9-8 i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 ikke fjernes, vil bestemmelsen derfor gi et misvisende bilde av rettstilstanden. Dette er uheldig av hensyn til publikum som innretter seg etter lovteksten.

Når det gjelder Leieboerforeningens innspill om at det vil være uheldig at Husleietvistutvalget både kan gi bistand til leietakeren og fatte avgjørelse i samme sak, så vil departementet fremheve at bistanden som HTU gir er i form av generell informasjon og veiledning om aktuelle rettsregler og praksis, og ikke råd om hvordan man bør stille seg i en tvist. HTU besitter en spesialkompetanse om husleietvister som gjør det særlig egnet til å gi informasjon og veiledning i husleietvister. Departementet viser videre til at det følger av HTU-forskriften § 8 (1) siste punktum at veiledning skal gis på en måte som ikke svekker tilliten til at Husleietvistutvalget er upartisk. Dette gjelder generelt når forvaltningen har veiledningsplikt og det er to eller flere parter med motstridende interesser i en sak, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven § 6. Ettersom denne endringen kun er for at rettshjelploven skal gjenspeile gjeldende rett, tar departementet derfor ikke nærmere stilling til Leieboerforeningens innsigelser i proposisjonen.

Departementet ønsker å fremheve at erfaringene med HTU har vært gode. Formålet med Husleietvistutvalget er å legge til rette for at husleietvister blir løst på en hurtig, billig og kompetent måte, fortrinnsvis uten behov for advokatbistand. Etter dagens ordning er partene selvprosederende i omkring 95 prosent av sakene. Etter departementets syn vil HTUs veiledning i de aller fleste saker være tilstrekkelig. Videre understreker departementet at det fortsatt er adgang til å søke om fritt rettsråd etter unntaksbestemmelsen i rettshjelploven § 11 tredje ledd. Muligheten for bistand fra advokat eller rettshjelper er derfor ikke avskåret.