1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til nye regler om rekonstruksjonsforhandling i konkursloven. Forslaget erstatter de eksisterende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven. Formålet med lovendringene er å gjøre rekonstruksjonsreglene mer effektive, slik at det legges til rette for gode rekonstruksjonsløsninger som kan redde levedyktige virksomheter fra konkurs.

En rekonstruksjonsforhandling er en forhandling med skyldnerens fordringshavere (kreditorer) med sikte på å oppnå en varig endring av skyldnerens gjeldsansvar. Forhandlingene gjennomføres i regi av retten. Reglene går ut på at skyldneren utarbeider en rekonstruksjonsplan med forslag til løsninger med fordringshaverne, for eksempel en prosentvis reduksjon av gjelden eller betalingsutsettelse. Fordringshaverne (og eventuelt eierne) stemmer over planen, og om det blir tilstrekkelig flertall for planen, kan de bli bundet av planens løsninger selv om de har stemt mot. Fordringshavernes interesser er ivaretatt blant annet ved at planen må stadfestes av retten for at fordringshaverne skal bli bundet av den.

Reglene retter seg først og fremst mot foretak, men også skyldnere som er fysiske personer, kan benytte seg av reglene. Etter forslaget i proposisjonen kan en vellykket rekonstruksjon gå ut på ulike tiltak for å lette skyldnerens gjeldsbyrde, og forslaget åpner for at skyldnerselskapets aksjeeiere kan bli berørt av en rekonstruksjonsplan ved at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan på nærmere vilkår erstatter generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter. Sammen åpner reglene i lovforslaget for en rekonstruksjon av skyldnerens gjeld og virksomhet, slik at levedyktige virksomheter med alvorlige økonomiske problemer kan drive videre etter rekonstruksjonsforhandlingen og konkurs kan unngås.

Lovforslaget tar utgangspunkt i rekonstruksjonslovens regler og bygger videre på disse, men forslaget innebærer til dels store endringer både av reglene om fremgangsmåten ved en rekonstruksjonsforhandling og bestemmelsene om innholdet i og virkningene av en rekonstruksjonsplan sammenlignet med rekonstruksjonslovens regler. Endringsforslagene har utspring blant annet i et ønske om regler som ligger tettere opp mot bestemmelsene i EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv (direktiv (EU) 2019/1023), men er også begrunnet i et overordnet mål om å gjøre rekonstruksjonsreglene til et enda bedre verktøy for å redde levedyktige virksomheter fra konkurs.

Reglene om frivillig rekonstruksjon i rekonstruksjonsloven kapittel 6 er ikke foreslått videreført i lovforslaget i proposisjonen. Det innebærer at de nye reglene om rekonstruksjon tar sikte på forhandlinger der rekonstruksjonsplanen må vedtas og stadfestes mot noen fordringshavers vilje. Dette er omtalt i punkt 4 i proposisjonen.

Det fremgår av samme punkt i proposisjonen at lovforslaget ellers viderefører rekonstruksjonslovens virkeområde. Dette innebærer at både foretak og fysiske skyldnere etter forslaget kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling, og det er ikke noe vilkår at skyldneren driver næringsvirksomhet. Lovforslaget retter seg imidlertid særlig mot selskaper og gir selskaper tilgang til en rekke virkemidler for å få bukt med økonomiske problemer som truer mulighetene for videre drift.

Lovforslaget viderefører også i all hovedsak rekonstruksjonslovens regler om vilkår for å åpne rekonstruksjonsforhandling, krav til begjæringen, krav om oppnevning av rekonstruktør og kompetansekrav til rekonstruktøren. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 5 og 6. Blant annet foreslås det som vilkår for at en skyldner skal kunne få åpnet rekonstruksjonsforhandling, at skyldneren har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer. Også fordringshavere kan etter forslaget begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling. Vilkåret er da at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Videre foreslås det at det i alle rekonstruksjonsforhandlinger skal oppnevnes rekonstruktør, som skal bistå skyldneren under rekonstruksjonsforhandlingen og samtidig ivareta fordringshavernes felles interesser.

Også rekonstruksjonslovens regler om forbud mot kreditorforfølgning foreslås i all hovedsak videreført i proposisjonen punkt 7. Dette innebærer at skyldneren under rekonstruksjonsforhandlingen er vernet mot pågang fra fordringshavere som vil ta utlegg for eldre gjeld eller tvangsrealisere eiendeler, og et vern mot at det åpnes konkurs mens forhandlingene pågår. Dette sikrer ro under forhandlingene. Skyldneren bevarer etter lovforslaget rådigheten over virksomheten og eiendelene sine, men står under tilsyn av rekonstruksjonsutvalget, som består av rekonstruktøren og representanter fra fordringshaverne.

I punkt 8 foreslås det å utvide adgangen til å ta opp lån med såkalt «superprioritet», det vil si at det for lån til finansiering av drift av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen og til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen kan stiftes panterett i skyldnerens eiendeler med prioritet foran alle andre panteretter. Forslaget går ut på at det kan stiftes slik panterett i alle skyldnerens eiendeler. Etter rekonstruksjonsloven er adgangen til å ta opp lån med superprioritetspant begrenset til panterett i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Forslaget vil legge til rette for at flere virksomheter kan ta opp lån med pant med superprioritet, og vil gi bedre tilgang på likviditet under forhandlingene.

Verdsettelsen av skyldnerens eiendeler står sentralt i en rekonstruksjonsforhandling og har stor betydning for hvilke rekonstruksjonsløsninger som kan tilbys partene i forhandlingen. I proposisjonen foreslås det fleksible regler om verdsettelse som skal sørge for en mest mulig tilpasset og effektiv verdsettelse av skyldnerens eiendeler, samtidig som at hensynet til fordringshaverne ivaretas. Det foreslås nye regler om løsning av tvister om verdsettelse av pantsatte eiendeler. Forslagene omtales i punkt 9 i proposisjonen.

En viktig endring sammenlignet med gjeldende rett er at det i proposisjonen foreslås at pantesikrede og fortrinnsberettigede fordringer mot skyldneren kan inngå i rekonstruksjonsforhandlingen og bli bundet av skyldnerens rekonstruksjonsplan. Dette innebærer at fordringshavere med slike fordringer kan få sine fordringer redusert som følge av rekonstruksjonsforhandlingen. For fortrinnsberettigede fordringer gjelder dette bare fordringer med fortrinnsrett etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4 (fortrinnsberettigede fordringer av «annen klasse» på formues- eller inntektsskatt, merverdiavgift og trygdeavgift). Hjemmelen for å gjøre unntak fra dekningslovens regler om fortrinnsrett for slike fordringer, som ble innført med den midlertidige rekonstruksjonsloven, er ikke foreslått videreført. Forslaget om hvilke fordringer som kan omfattes av rekonstruksjonsplanen, er omtalt i punkt 10 i proposisjonen.

Etter forslaget som er omtalt i proposisjonen punkt 11, kan aksjeeierne i et skyldnerselskap berøres av en rekonstruksjonsplan ved at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan på nærmere vilkår erstatter generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter. Som følge av forslaget gis samtidig aksjeeierne stemmerett over rekonstruksjonsplanen dersom rekonstruksjonsplanen går ut på slike beslutninger, men rekonstruksjonsplanen kan (på nærmere vilkår) stadfestes selv om eierne stemmer mot rekonstruksjonsplanen.

Spørsmål om rekonstruksjonsplanens innhold og utforming omtales i punkt 12. En nyvinning med forslaget til nye rekonstruksjonsregler er at fordringene deles inn i ulike stemmeklasser avhengig av hvilken stilling fordringene vil ha i en konkurs, og hvilke løsninger som tilbys for fordringene. Eventuelle aksjeeiere som skal delta i avstemmingen, plasseres i en egen stemmeklasse. Partene i forhandlingen (fordringshaverne og eierne) stemmer klassevis over rekonstruksjonsplanen. Dette er nødvendig for å sikre en demokratisk avstemning når rekonstruksjonsplanen kan omfatte parter med forskjellige interesser i utfallet av forhandlingen.

I proposisjonen punkt 13 behandles reglene om avstemningen over rekonstruksjonsplanen. Som et utgangspunkt har alle parter som berøres av rekonstruksjonsplanens tiltak, stemmerett. Dette omfatter også aksjeeierne dersom rekonstruksjonsplanen går ut på tiltak som berører dem. Det foreslås at tvister om stemmerett i utgangspunktet avgjøres samtidig med rettens avgjørelse av om rekonstruksjonsplanen skal stadfestes, men det er åpnet for at skyldneren kan be retten avgjøre stemmerettstvister på et tidligere tidspunkt i forhandlingen. Det foreslås at en klasse med fordringer har gitt tilslutning til rekonstruksjonsplanen dersom fordringshavere som representerer minst halvparten av det samlede beløpet i den aktuelle klassen, har stemt for planen, alternativt at fordringshavere som representerer minst to tredeler av det samlede beløpet blant fordringshaverne som har deltatt i avstemningen i den aktuelle klassen, har stemt for. For klasser med pantesikrede fordringer er det foreslått et skjerpet flertallskrav ved at planen må ha fått tilslutning fra fordringshavere som representerer minst to tredeler av det samlede beløpet i den aktuelle klassen, eller minst tre firedeler av det samlede beløpet blant fordringshaverne som har deltatt i avstemningen i den aktuelle klassen.

I punkt 14 omtales forslaget til regler om rettens behandling av spørsmålet om planen skal stadfestes. For at rekonstruksjonsplanen skal kunne stadfestes, må det for det første være oppnådd tilstrekkelig tilslutning til den blant partene i forhandlingen. Hovedregelen om vedtakelse er at alle klasser må ha gitt tilslutning til rekonstruksjonsplanen (etter flertallskravene som gjelder for den aktuelle klassen), for at den kan stadfestes. Dersom ikke alle klasser har gitt tilslutning til planen, kan den likevel i noen tilfeller stadfestes gjennom regler om såkalt «gjennomtvingelse». For at dette skal kunne skje, må mer enn halvparten av klassene ha gitt tilslutning til planen, herunder minst én klasse med fordringer som kan forvente dekning i konkurs. I tillegg må fordringer i klasser som ikke har sluttet seg til planen, behandles minst like fordelaktig som andre fordringer med lik prioritet og gis full dekning før fordringer med lavere prioritet gis dekning eller beholder noen rettigheter. Det kan på nærmere vilkår gjøres unntak fra dette kravet. I tillegg må ingen klasse få eller beholde mer enn den fulle verdien av sine fordringer eller rettigheter.

I tillegg til å kontrollere om kravene til tilslutning er oppfylt, skal retten kontrollere enkelte andre forhold i vurderingen av om planen kan stadfestes. Retten skal, enten på eget initiativ eller etter innsigelse fra partene i forhandlingen, blant annet kontrollere om reglene om fremgangsmåten ved rekonstruksjonsforhandlingen er fulgt, om klasseinndelingen oppfyller lovens krav, og at ingen fordringshaver stilles dårligere etter rekonstruksjonsplanen enn ved en konkursbehandling av skyldneren (eventuelt ved det alternative sannsynlige utfallet til konkurs dersom rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkes). I tillegg skal retten vurdere om det vil virke støtende å stadfeste rekonstruksjonsplanen, eller om den ikke er rimelig.

Dersom rekonstruksjonsplanen stadfestes, er den bindende for de partene (fordringshavere og eventuelt eiere) som omfattes av rekonstruksjonsplanens tiltak. Dette innebærer at fordringshaverne må akseptere de endringene i dekningen av kravet eller sikkerhetsretten for kravet som rekonstruksjonsplanen fastsetter for deres fordringer. Tilsvarende må eierne akseptere at rekonstruksjonsplanen erstatter generalforsamlingsbeslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter reglene om dette i lovforslaget. Reglene om virkningen av en stadfestet rekonstruksjonsplan er behandlet i proposisjonen punkt 15.

For at rekonstruksjonsforhandlingen skal kunne gjennomføres effektivt og en stadfestet plan skal kunne iverksettes så raskt som mulig, er det i punkt 16 foreslått at det settes korte frister for prosesshandlinger og for når retten skal treffe sine avgjørelser. Det foreslås blant annet en vesentlig nedkorting av ankefristene ved rekonstruksjonsforhandlingen. Det foreslås et utgangspunkt om en ankefrist på en uke. For anke over kjennelser som stadfester rekonstruksjonsplanen, er det foreslått en ankefrist på ti dager.

I punkt 17 i proposisjonen foreslås det enkelte endringer i bestemmelsene i dekningsloven kapittel 7 om skyldnerens løpende avtaler under rekonstruksjonsforhandlingen. Det foreslås blant annet en klargjøring av reglene om adgangen til å avslutte avtaleforhold under rekonstruksjonsforhandlingen og en del strukturelle og språklige endringer for å gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelige.

I punkt 18 omtales lovforslagets forhold til reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61.

Forslaget til nye regler om rekonstruksjonsforhandling gir skyldneren en rekke nye muligheter sammenlignet med reglene i rekonstruksjonsloven og konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Samtidig medfører disse nye verktøyene også et mer komplisert regelverk, blant annet på grunn av reglene om klasseinndeling, vedtakelse og stadfestelse. Det er et siktemål med lovforslaget at virksomheter fortsatt kan gjennomføre en rekonstruksjonsforhandling på en nokså enkel måte og tilsvarende en rekonstruksjonsforhandling etter rekonstruksjonsloven. Forslaget i proposisjonen åpner for dette ved at skyldneren kan velge hvilke fordringshavere som skal omfattes av forhandlingen (innenfor rammene av lovforslagets regler om likebehandling og respekt for prioritetsrekkefølgen). I punkt 18 drøftes det om det likevel er behov for å innføre enklere regler for små foretak. Det foreslås ikke slike regler i proposisjonen, men det foreslås en forskriftshjemmel tilsvarende hjemmelen i rekonstruksjonsloven § 61 annet ledd til å gi enklere regler for små foretak.

I punkt 20 foreslår departementet en videreføring av bestemmelsene om tvangsakkord under konkurs. For at bestemmelsene skal kunne virke ved siden av de nye reglene om rekonstruksjon, er det foreslått noen nødvendige endringer i bestemmelsene. Forslaget gir skyldnere som er fysiske personer, mulighet for en varig gjeldssanering av gjeld fra usikrede og etterprioriterte fordringer gjennom at det vedtas en tvangsakkord som ledd i konkursbehandlingen.

Det foreslås å videreføre forskriftshjemmelen i rekonstruksjonsloven § 61 tredje ledd om at det i forskrift kan gis særlige regler for tingrettens stedlige kompetanse i saker om rekonstruksjon.

Lovforslaget innebærer ellers at ved ikrafttredelsen av de nye reglene om rekonstruksjonsforhandling i konkursloven oppheves den midlertidige rekonstruksjonsloven.