19 Forenklet rekonstruksjonsforhandling

19.1 Gjeldende rett

I rekonstruksjonsloven § 61 annet ledd er det inntatt en forskriftshjemmel til å gi bestemmelser om enklere regler for små foretak. Slike regler ble gitt ved forskrift 19. juni 2020 nr. 1247 om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak. Forskriften var midlertidig og ble opphevet 1. januar 2025. Formålet med forskriften var å forenkle og forkorte rekonstruksjonsprosessen for små foretak, og dermed begrense rekonstruksjonskostnadene for denne gruppen skyldnere.

I forskriften § 1 var «små foretak» definert etter nærmere fastsatte terskelverdier for antall ansatte, driftsinntekter og balansesum. Forskriften § 3 åpnet for at retten kunne oppnevne en rådgiver til å utarbeide et forslag til rekonstruksjon, som kunne vedlegges begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling. Rådgiveren måtte være en advokat med kvalifikasjon for å være rekonstruktør, og skulle normalt oppnevnes som rekonstruktør ved en etterfølgende rekonstruksjonsforhandling.

En begjæring om forenklet rekonstruksjon måtte ifølge forskriften oppfylle de alminnelige vilkårene i rekonstruksjonsloven § 3. I tillegg stilte forskriften § 6 krav om at begjæringen skulle inneholde enkelte ytterligere opplysninger som skulle legge til rette for en forenklet behandling. Ved en slik forenklet behandling skulle retten som hovedregel ikke oppnevne kreditorutvalg, og det skulle normalt ikke oppnevnes borevisor, jf. §§ 7 og 9. Med mindre det var særlig behov for det, skulle det etter § 10 heller ikke avholdes fordringshavermøte.

Forskriften § 11 åpnet for en forenklet fordringsanmeldelse med en frist på to uker. Rekonstruktørens gjennomgåelse av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel skulle som hovedregel være en forenklet gjennomgåelse. Det var også åpnet for en forenklet avstemning over rekonstruksjonsforslag som kun omfattet betalingsutsettelse, jf. § 13.

Rekonstruksjonsloven inneholder ikke særlige regler om forenklet behandling ved forhåndsavtalte løsninger (såkalt «pre-pack»), utover at reglene generelt åpner for at det kan besluttes noen forenklinger i saksbehandlingen. Her kan det blant annet vises til at loven åpner for at det på nærmere vilkår kan unnlates å oppnevne borevisor og kreditorutvalg eller å avholde fordringshavermøte.

19.2 Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet

Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet inneholder ikke en egen, forenklet prosedyre for mindre foretak, men gjør på noen punkter unntak fra kravene i direktivet for mikroforetak og små og mellomstore foretak. Det gjelder blant annet reglene om klasseinndeling og gjennomtvingelse overfor kreditorklasser. I tillegg stiller direktivet krav om at informasjon om fremgangsmåte og tiltak knyttet til rekonstruksjon mv. skal være lett tilgjengelig og brukervennlig for slike foretak. Direktivet inneholder også regler om gjeldssanering for fysiske personer med næringsgjeld. Disse reglene behandles ikke i denne proposisjonen.

19.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet 13. januar 2023 ble det vist til at det er et spørsmål om det fortsatt bør gjelde egne, forenklede regler for små foretak, eller om det heller bør legges bedre til rette for at lovens regler kan tilpasses blant annet hvor oversiktlig skyldnerens økonomi er. Departementet viste til at innspillene i evalueringen som gjelder behovet for endringer i definisjonen av «små foretak», kunne tale for det siste. Departementet pekte som en mulighet på at utvalgte regler i forskriften kan løftes opp i loven. Det ble antatt at dette særlig kunne vurderes for forskriftens regler om oppnevning av rådgiver, jf. § 3, og adgangen til å legge frem et forslag allerede ved åpningen av forhandlingene, jf. forskriften § 5.

Departementet ga samtidig uttrykk for tvil om hvilke besparelser eller andre fordeler en slik utvidet adgang til å få oppnevnt en rådgiver før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen i praksis vil kunne innebære. Det ble vist til at innspillene i evalueringen av den midlertidige loven tilsier at det i første rekke er rekonstruktørens og rettens behandling av forslaget til rekonstruksjonsplan som medfører kostnader og tar tid. Departementet antok videre at hovedregelen fortsatt bør være at rådgiveren oppnevnes som rekonstruktør ved en senere rekonstruksjon, og at det vil være begrensede fordeler ved å flytte enkelte av rekonstruktørens oppgaver frem i tid til før åpningen av forhandlingene. Departementet foreslo ut fra dette foreløpig ikke å ta inn regler om oppnevning av rådgiver i loven, men ba om høringsinstansenes innspill til de nevnte spørsmålene.

Departementet uttalte videre:

«Departementet ser derfor foreløpig for seg en videreføring av forenklede regler for små foretak i forskrift til loven, som vil bli sendt på egen høring. Det er samtidig naturlig å se behovet for slike regler i sammenheng med de innspillene som måtte komme til lovforslaget.»

Departementet ga også uttrykk for usikkerhet om behovet for særregler om såkalt «pre-pack»:

«Etter departementets syn kan det være grunn til å se behovet for slike regler i sammenheng med den fleksibiliteten som allerede ligger i lovforslaget. Departementet antar at gode forberedelser vil kunne bidra til å redusere kostnadene og tidsforløpet ved en rekonstruksjonsforhandling, samtidig som hensynet til en betryggende prosess som nevnt må ivaretas dersom domstolene skal være involvert. Departementet ønsker derfor særlig innspill om hvilke konkrete begrensninger lovforslaget etter høringsinstansenes syn medfører for muligheten til å gjennomføre rekonstruksjonsforhandlinger basert på forhåndsavtalte løsninger, og hvilke andre mekanismer som eventuelt kan bidra til å ivareta nødvendige minimumskrav til gjennomføringen og til de involverte aktørenes oppgaver i en slik prosess.»

19.4 Høringsinstansenes syn

Konkursrådet uttaler:

«Departementet bør vurdere nærmere om det skal åpnes opp for en forberedende prosess og gis adgang for en «pre pack»-løsning der det – allerede før prosessen kunngjøres – åpnes opp for en forberedelse til rekonstruksjonsforhandling under veiledning fra en forhåndsoppnevnt rekonstruktør. Dette kan medføre større ro rundt den innledende delen av prosessen og for å sondere løsninger med kreditorene, slik at den formelle prosessen etter formell åpning og kunngjøring kan effektiviseres. Videre kan det korte ned prosessen vesentlig, og dermed også redusere kostnadene med prosessen vesentlig. Konkursrådet støtter at forberedende prosess og «pre-pack» utredes nærmere. Som en alternativt forenklet prosess kunne man også for eksempel tenke seg at et forslag som selskapet kan dokumentere allerede har fått mer enn 50 % tilslutning fra kreditorene, kan behandles i et vesentlig raskere spor. Departementet bør vurdere om forenklede regler for små foretak skal tas inn i loven. Dette er i dag regulert i en forskrift, som Konkursrådet forstår er lite brukt. Det bør følgelig vurderes om disse reglene bør endres, og eventuelt om en prosess uten rekonstruktør kan være en del av en slik forenklet prosess. Videre bør de reglene som legger til rette for en forenklet og raskere prosess i loven, systematiseres og samles på en bedre måte.»

Skatteetaten gir uttrykk for følgende:

«Lovforslaget ivaretar i tilstrekkelig grad departementets siktemål med å skape større fleksibilitet i gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingene, og i denne sammenheng noterer vi oss at departementet foreslår å videreføre hjemmelen for å gi forenklede regler for små foretak i forskrift til loven. Et formelt skille mellom rekonstruksjon og forebyggende rekonstruksjon, slik man har i Danmark, fremstår imidlertid som mer tungrodd og mer ressurskrevende å følge opp. Etter vårt syn vil det derfor ikke være hensiktsmessig med et slikt tosporet system.»

Advokatforeningen er positiv til at man ser på ulike måter å forenkle reglene på, og uttaler:

«Det bør tilstrebes å sikre at også mindre, ellers levedyktige virksomheter som ikke har råd til en rekonstruksjonsprosess, får tilgang til en rettslig prosess som gjør det mulig å redde virksomheten fra konkurs dersom et flertall av kreditorene støtter en slik løsning. Per i dag foreligger forskrift 19. juni 2020 nr. 1247 om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak. Advokatforeningen oppfatter imidlertid at denne forskriften har vært svært lite brukt i praksis.»

19.5 Departementets vurdering

Lovforslaget i proposisjonen inneholder ikke et eget sett med forenklede regler for små foretak. Forslaget åpner for at det på enkelte punkter kan besluttes en noe enklere saksbehandling, men disse reglene bygger ikke på et formelt skille mellom små og store foretak eller noe skille ut fra andre bestemt angitte kjennetegn ved skyldneren. Det vises blant annet til § 7 femte ledd om at retten i visse tilfeller kan unnlate å oppnevne kreditorutvalg, og til § 11 om at det ikke nødvendigvis må oppnevnes borevisor. Videre kan det etter §§ 19 og 36 unnlates å holde fordringshavermøte. Skyldneren kan også velge hvilke fordringshavere som skal omfattes av rekonstruksjonsplanen, og holde hele prioritetsklasser utenfor, se punkt 10.5. Det er mulig å gjennomføre forhandlingen med én klasse av fordringshavere, som for eksempel kan bestå av en klasse med usikrede fordringshavere. Det er også valgfritt om eierne involveres gjennom tiltak etter lovforslaget § 33 første ledd nr. 2. Dersom færre parter omfattes av planen, vil forhandlingene kunne gjennomføres raskere.

Etter departementets syn er det likevel grunn til å vurdere om de foreslåtte reglene om rekonstruksjonsforhandling i proposisjonen i tilstrekkelig grad ivaretar de små foretakene og deres behov for enkle og relativt raske prosesser for å begrense kostnadene. Selv om lovforslaget legger opp til en viss grad av fleksibilitet, foreslås det også regler som vil kunne oppleves som vanskelige å forstå og anvende. Dersom reglene krever spesialisert rådgivning, vil dette være kostnadskrevende for små foretak. Det vises her særlig til reglene om klasseinndeling i § 35 og om gjennomtvingelse i § 45 annet ledd. Det vil være uheldig om små foretak unnlater å benytte seg av rekonstruksjonsreglene fordi prosessen som loven legger opp til, er for kostnadskrevende.

Samtidig må det erkjennes at det for å sikre en betryggende prosess må stilles enkelte minimumskrav til gjennomføringen og til de involverte aktørenes oppgaver. For eksempel må det settes slike rammer for rekonstruktørens oppdrag at det kan ivaretas på en faglig forsvarlig måte. På samme måte er det en grunnleggende forutsetning at retten sikres et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når den skal vurdere om rekonstruksjonsplanen kan stadfestes. Skal rekonstruksjonen foregå innenfor rettslige rammer, vil det med andre ord legge visse føringer for hvor mye prosessen kan forenkles og kostnadene reduseres.

Et mulig forenklingstiltak for små foretak kunne være å åpne opp for at det ikke skal være obligatorisk å oppnevne rekonstruktør. Dette ble lagt frem som et forslag i høringsnotatet, men følges ikke opp i proposisjonen her, se begrunnelsen for dette i punkt 6.1.5. Som det fremgår der, mener departementet at det kan være nyttig å se hen til blant annet erfaringene fra Danmark før det eventuelt foreslås slike regler i norsk rett.

Hvis det skal gis regler som gir mulighet for en enklere prosedyre for rekonstruksjonsforhandlinger for små foretak eller i andre tilfeller der det kan være behov for dette, er det lovteknisk sett flere måter å gjøre det på. En mulighet er å fastsette slike regler i forskrift tilsvarende ordningen etter rekonstruksjonsloven. En annen mulighet er å fastsette et tosporet system i loven, der de enklere reglene for eksempel kan fremgå av et eget kapittel avslutningsvis i lovens del I. Man kan også se for seg at det i tilknytning til enkelte paragrafer gis noen unntak eller særregler for små foretak.

Departementet har ikke tatt stilling til hva som vil gi den beste løsningen. Først må det vurderes om og eventuelt i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig å gi egne, forenklede regler for små foretak eller skyldnere med en oversiktlig og enkel økonomi. Forslag om slike forenklede regler er ikke nærmere vurdert og har ikke vært på høring. Behovet for slike regler må også vurderes ut fra hvilke alminnelige regler om rekonstruksjonsforhandling som til slutt blir vedtatt. Dette er noe departementet derfor må komme tilbake til.

Det kan ut fra dette fortsatt være behov for en forskriftshjemmel tilsvarende hjemmelen i rekonstruksjonsloven § 61 annet ledd. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen foreløpig videreføres, se § 58 i lovforslaget. Dette vil gi mulighet til å gi regler i forskrift. Hvis man kommer til at det bør gis enklere regler for små foretak i selve loven, kan hjemmelen oppheves i forbindelse med vedtakelsen av disse reglene.