15 Hvem rekonstruksjonsplanen er bindende for

15.1 Gjeldende rett

Det følger av rekonstruksjonsloven § 54 første ledd første punktum at en vedtatt og stadfestet tvangsakkord som utgangspunkt er bindende for alle fordringshavere med fordringer som skriver seg fra tiden før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen. I annet punktum er det gjort unntak for fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett, sikrede fordringer i den utstrekning fordringen faller innenfor pantets antatte verdi, og fordringer som kan kreves avgjort ved motregning, i den utstrekning de dekkes av motkravet.

15.2 Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet

Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet bygger på at «berørte parter» har stemmerett over rekonstruksjonsplanen, og at disse berørte partene kan bindes av rekonstruksjonsplanen, jf. artikkel 2 nr. 1 underpunkt 2, artikkel 9 og artikkel 15. Direktivet åpner derfor for at skyldneren kan holde enkelte fordringshavere eller grupper av fordringshavere utenfor rekonstruksjonsplanen, med den virkning at kravene deres er uberørt av rekonstruksjonsplanen.

15.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet 13. januar 2023 ble rekonstruksjonslovens regler om hvilke fordringer som bindes av rekonstruksjonsplanen, foreslått videreført.

I høringsnotatet 20. mars 2024 foreslo departementet en annen regulering av hvilke fordringer som kan omfattes og bindes av en rekonstruksjonsplan. Forslaget lå tettere opp til direktivets regulering. Det ble foreslått at «berørte parter» har stemmerett og kan bli bundet av rekonstruksjonsplanen. Etter forslaget ville en part være «berørt» dersom rekonstruksjonsplanen endrer rettigheter eller forpliktelser knyttet til partens fordring eller interesse. Definisjonen omfattet både fordringshavere og aksjeeiere. Forslaget til stemmerettsbestemmelse gikk også ut på at skyldneren skulle kunne holde enkelte fordringshavere eller grupper av fordringshavere uberørt av planen.

Departementet foreslo at berørte parter bindes av rekonstruksjonsplanen «i den utstrekning loven gir adgang til å berøre dem og på de vilkår som fremgår av rekonstruksjonsplanen». Også fordringshavere med ukjente fordringer som ville gitt rett til å delta i avstemningen, skulle bindes av planen. I høringsnotatet ble det foreslått at disse fordringshaverne skulle ha krav på samme løsning etter rekonstruksjonsplanen som fordringshavere med tilstrekkelig sammenlignbare interesser.

15.4 Høringsinstansenes syn

I høringen av høringsnotatet 20. mars 2024 uttaler Advokatforeningen at formuleringen «i den utstrekning loven gir adgang til å berøre dem», virker overflødig, og viser til at partene som kan berøres av en rekonstruksjonsplan, per definisjon bare kan være parter som loven tillater at kan berøres av planen. Advokatforeningen uttaler videre at formuleringen «har krav på samme løsning» ikke bør brukes om ukjente fordringshavere, da dette indikerer at disse fordringshaverne har en rett til å velge mellom om kravet skal omfattes av samme løsning, eller om kravet skal dekkes på annen måte (for eksempel at det skal være uberørt og gis full dekning). Foreningen mener det bør tydeliggjøres at slike fordringshavere skal ha samme løsning som øvrige fordringshavere med tilstrekkelig sammenlignbare interesser.

Skattedirektoratet uttaler at lovteksten med fordel kunne være tydeligere på at også annen lovgivning kan begrense muligheten til å binde en berørt part.

Husbanken peker på at Husbanken er bundet av lov- og forskriftskrav som ikke bør kunne fravikes gjennom en rekonstruksjonsplan.

15.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår en noe annen utforming av bestemmelsen om hvilke fordringer en stadfestet rekonstruksjonsplan vil være bindende for, enn det som var foreslått i høringsnotatet 20. mars 2024. I § 52 første ledd første punktum foreslås det at en stadfestet rekonstruksjonsplan er bindende for alle fordringshavere med fordringer som er omfattet av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, og for eierne dersom planen går ut på tiltak etter § 33 første ledd nr. 2. En grunn til at den foreslåtte ordlyden i høringsnotatet ikke er fulgt opp, er at lovforslaget i proposisjonen ikke bruker «berørte parter» som et koblingsbegrep, slik det var foreslått i høringsnotatet 20. mars 2024, se punkt 10.5.5.

Bestemmelsen innebærer at fordringshaveren bindes til den løsningen som rekonstruksjonsplanen fastsetter for fordringen. Rekonstruksjonsplanen avgjør ikke det underliggende rettsforholdet mellom fordringshaveren og skyldneren, som fordringens eksistens eller størrelse. At fordringen anses å gi stemmerett i en rekonstruksjonsforhandling, er på sin side ikke avgjørende for om og i hvilken utstrekning rekonstruksjonsplanen binder fordringshaveren. Retten avgjør bare spørsmålet om stemmerett med virkning for spørsmålet om stemmerett.

Lovforslaget § 52 innebærer videre at rekonstruksjonsplanen ikke er bindende for fordringer som ikke berøres av tiltakene i planen etter § 33 første ledd nr. 1. Bestemmelsen åpner dermed for at enkelte fordringer eller grupper av fordringer kan holdes utenfor rekonstruksjonsplanen dersom det er behov for det, se i den forbindelse også § 32 og merknaden til denne bestemmelsen. Dette er i samsvar med forslaget i høringsnotatet.

Lovforslaget fastslår dessuten at partene bindes til rekonstruksjonsplanens løsning på de vilkår som fremgår av rekonstruksjonsplanen.

I første ledd annet punktum er det inntatt en bestemmelse om at planen ikke kan binde fordringshavere og eiere til løsninger som strider mot regler gitt i eller i medhold av annen lov. Departementet er enig i Skattedirektoratets uttalelse i høringen om at det bør fremgå at andre regler kan begrense muligheten til å binde en part. Tiltak i rekonstruksjonsplanen som strider mot annet regelverk som fordringshaverne er bundet av, for eksempel spesialregelverk som gjelder den aktuelle fordringshaveren, er ikke bindende for fordringshaveren. Lovforslaget § 33 annet ledd og § 52 første ledd annet punktum er ment å få anvendelse der det er noen holdepunkter for å forstå den andre bestemmelsen slik at den strider mot tiltaket som foreslås. Dersom det i lov eller forskrift for eksempel er gitt regler om betalingsvilkår eller lignende, må det være holdepunkter for å forstå reglene slik at dette også skal gjelde i en rekonstruksjonsforhandling dersom de skal gå foran bestemmelsene i konkurslovens første del. Dette skal imidlertid ikke forstås slik at det griper inn i anvendelsen av forrangsbestemmelser i lovgivningen, slik som EØS-loven § 2.

Rekonstruksjonsplanen kan heller ikke binde eierne på en måte som innebærer brudd på selskapsrettslige regler som ikke omfattes av særreglene i rekonstruksjonsloven. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke der rekonstruksjonslovens bestemmelser selv utgjør en spesialregulering av forholdet, for eksempel reglene om hva eierne kan pålegges gjennom rekonstruksjonsplanen, jf. lovforslaget § 33 første ledd nr. 2. Når det gjelder innsigelser om at planen er i strid med konkurslovens egne regler, nærmere bestemt regler om gjennomføringen av en rekonstruksjonsforhandling og krav til rekonstruksjonsplanens innhold, vises det til merknaden til § 52.

I § 52 annet ledd er det gitt regler om hva som skal gjelde for fordringshavere med fordringer som ikke var kjent på tidspunktet for rekonstruksjonsforhandlingen. Etter gjeldende rett omfattes uanmeldte og ukjente fordringer av tvangsakkorden, og departementet foreslår at dette videreføres i de nye reglene, jf. lovforslaget § 32 første punktum og merknaden til bestemmelsen. Siden de foreslåtte rekonstruksjonsreglene innebærer at fordringene skal deles inn i klasser, og at noen fordringer kan holdes utenfor planen, er det nødvendig å presisere hvilken løsning fordringshavere med ukjente fordringer skal ha krav på. I lovforslaget er det derfor inntatt en bestemmelse som slår fast at fordringshaveren skal ha krav på den løsningen som det er sannsynlig at rekonstruksjonsplanen ville ha gått ut på for denne fordringen hvis fordringen hadde vært kjent på tidspunktet for vedtakelsen av planen.