20 Tvangsakkord under konkurs

I konkurslovens annen del er det i kapittel XIV gitt regler om tvangsakkord under konkurs. Det følger av § 123 første ledd at skyldneren kan fremsette forslag til tvangsakkord under konkursbehandlingen. Dette kan gjøres etter at det er avgitt innberetning etter § 120 og frem til boet blir opptatt til slutning. Reglene om tvangsakkord under konkurs viser i stor grad til gjeldsforhandlingsreglene i lovens første del.

Forslaget til tvangsakkord må ifølge § 123 annet ledd være i samsvar med § 30. Det innebærer blant annet at den foreslåtte akkorden kan gå ut på følgende ordninger: betalingsutsettelse (tvungent moratorium), prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord) eller en avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne «mot at skyldneren frigjøres for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen, likevel så at skyldneren må innestå for at dekningen minst vil utgjøre en viss prosent av gjelden» (tvungen likvidasjonsakkord). Akkordforslaget kan også gå ut på en kombinasjon av de nevnte ordningene. En tvangsakkord kan i tillegg gå ut på at enhver fordringshavers samlede tilgodehavende skal dekkes fullt ut opp til en viss sum.

Videre følger det av henvisningen til § 30 at en alminnelig tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 prosent av de alminnelige fordringshavernes tilgodehavender, og at ved en tvungen likvidasjonsakkord må skyldneren innestå for at de alminnelige fordringshaverne får en nærmere angitt minstedekning, som ikke må settes lavere enn 25 prosent.

Forslaget skal sendes bostyreren eller bostyret, som skal sende det videre til retten med sin anbefaling, jf. § 123 annet ledd. Retten skal etter § 124 avgjøre om forslaget skal tas under behandling, og det skal i så fall sendes til alle kjente fordringshavere. Den videre saksbehandlingen følger i stor grad gjeldsforhandlingsreglene i lovens første del, jf. henvisningen i § 124 annet ledd til §§ 40 til 44. I disse bestemmelsene er det gitt regler om avstemningen, fordringshaverliste, fordringer som ikke gir stemmerett, flertallskrav og adgang til å fremme et nytt akkordforslag. Henvisningen til § 43 innebærer at dersom akkordforslaget går ut på å betale minst 50 prosent av fordringshavernes tilgodehavende, anses det for vedtatt når det er godtatt av minst tre femdeler av de fordringshaverne som har deltatt i avstemningen, og disse representerer minst tre femdeler av det samlede beløp som gir stemmerett. Går forslaget derimot ut på å betale mindre enn 50 prosent av fordringshavernes tilgodehavende, kreves det tre firedels flertall i begge henseender. Gjelder forslaget en likvidasjonsakkord, kreves det tre firedels flertall i begge henseender. Dersom skyldneren har innestått for at fordringshaverne får en minstedividende på 50 prosent eller mer, er tre femdels flertall likevel nok.

I § 125 er det gitt regler om rettens stadfestelse av akkorden. Også denne bestemmelsen viser i stor grad til gjeldsforhandlingsreglene, blant annet til i hvilke tilfeller retten skal eller kan nekte stadfestelse. Det følger videre av § 125 at dersom akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen innstilles samtidig.

§ 126 har regler om at dersom skyldneren dør før boet er opptatt til slutning, kan arvingene i skyldnerens sted fremsette forslag om tvangsakkord eller fortsette forhandlingen om et allerede fremsatt forslag. Også i denne bestemmelsen er det vist til bestemmelser i lovens første del, se henvisningene i bestemmelsens annet ledd.

Når reglene om gjeldsforhandling i lovens første del blir erstattet av nye regler om rekonstruksjon, nødvendiggjør det endringer også i reglene om tvangsakkord under konkurs. Disse reglene viser som nevnt i stor grad til gjeldsforhandlingsreglene, og henvisningene gir ikke lenger mening når reglene det vises til, er flyttet, bortfalt eller har fått et annet innhold.

Reglene om tvangsakkord under konkurs ble ikke endret i forbindelse med vedtakelsen av rekonstruksjonsloven. Forslag til endringer av reglene var heller ikke en del av høringsnotatene fra januar 2023 og mars 2024. Når reglene nå må endres, er det ikke gitt at man kan nøye seg med å erstatte henvisningene til gjeldsforhandlingsreglene med henvisninger til reglene om rekonstruksjonsforhandling. Det er for eksempel mulig at reglene om klasseinndeling og gjennomtvingelse i §§ 35 og 45 ikke passer så godt for den gruppen skyldnere som reglene om tvangsakkord under konkurs først og fremst bør rette seg mot. Hva reglene bør gå ut på når de ikke lenger skal bygge på gjeldsforhandlingsreglene, og i hvilken grad de i stedet bør tilpasses reglene om rekonstruksjonsforhandling, må derfor vurderes nærmere. I denne omgang foreslår departementet derfor kun en omskriving av reglene slik at de i det vesentlige videreføres med det innholdet de har i dag. Dette er en foreløpig løsning for å sikre at det fortsatt skal være mulig for en skyldner å kunne oppnå tvangsakkord også under konkursbehandling. På sikt bør det vurderes om det er behov for en mer omfattende gjennomgang av reglene.

En innholdsmessig videreføring av dagens regler, men uten mulighet til å kunne vise til gjeldsforhandlingsreglene, innebærer at reglene i større grad må skrives ut. Regler som i dag står i lovens første del, og som utgår når de nye reglene om rekonstruksjonsforhandling trer i kraft, må med andre ord i stedet gjengis i kapittelet om tvangsakkord under konkurs. Dette innebærer at dette kapittelet får noen flere paragrafer. I noen tilfeller er de foreslåtte reglene om rekonstruksjonsforhandling likevel såpass like de nåværende reglene om gjeldsforhandling at henvisninger til gjeldsforhandlingsreglene i stedet kan erstattes av henvisninger til reglene om rekonstruksjonsforhandling.

Hvilke fordringer som kan omfattes av tvangsakkorden, vil fortsatt tilsvare de samme fordringene som etter gjeldsforhandlingsreglene, se lovforslaget § 124 d. Det vil si at sikrede og fortrinnsberettigede fordringer ikke omfattes av tvangsakkorden. I tillegg er det foreslått et tilsvarende unntak som etter lovforslaget § 32 annet punktum for fordringer som skal gis full dekning ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, for å gi større samsvar med gjeldsordningslovens regler.

Selv om siktemålet med endringene i denne omgang kun er å sikre en videreføring av adgangen til tvangsakkord under konkurs, ser departementet likevel behov for tre litt større innholdsmessige endringer.

Departementet foreslår for det første at adgangen til å kunne fremsette forslag til tvangsakkord under en konkursbehandling forbeholdes fysiske personer. Departementet viser her til at det først og fremst er fysiske personer med næringsgjeld som har behov for regler om tvangsakkord under konkurs. Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven vil ofte ikke være noe alternativ for disse skyldnerne da gjeldsordningsloven gjør vesentlige unntak for personer med gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. På grunn av kostnadene vil rekonstruksjonsforhandling vanligvis heller ikke være noe alternativ. I motsetning til et aksjeselskap vil en fysisk person dessuten hefte videre for gjelden også etter at konkursen er avsluttet. En tvangsakkord kan derfor gi personen mulighet til en ny start med gjeldsforpliktelser som det etter konkursbehandlingens avslutning vil være mulig å håndtere.

Selskaper med gjeldsproblemer som med rettens bistand ønsker å oppnå ordninger med fordringshaverne, bør etter departementets syn henvises til reglene om rekonstruksjonsforhandlinger. Bakgrunnen for dette er blant annet ansvaret for omkostningene. Er skyldneren slått konkurs etter begjæring av en fordringshaver, vil forhandlingene med fordringshaverne gjennomføres helt eller delvis for denne fordringshaverens regning, jf. konkursloven § 73. Henvises skyldneren derimot til å begjære rekonstruksjonsforhandling, er det skyldneren selv som må ta ansvaret for omkostningene etter § 3 i lovforslaget. Reglene bør ikke legge til rette for at et selskap kan unngå ansvaret for disse omkostningene ved å vente til noen slår selskapet konkurs for deretter å ta initiativ til en prosess med forhandlinger med fordringshaverne. Departementet viser også til at reglene om rekonstruksjon gir selskapet tilgang til et sett med virkemidler som gir større mulighet til å lykkes med forhandlingene med fordringshaverne enn reglene om tvangsakkord under konkurs.

Begrensningen om at det bare er fysiske personer som kan fremme forslag om tvangsakkord under konkurs, er inntatt i § 123 første ledd i lovforslaget. Ved en eventuell senere gjennomgang av reglene om tvangsakkord ved konkurs vil det være nærliggende at man også ser nærmere på reglenes virkeområde.

Departementet viser videre til at det etter de nåværende reglene om tvangsakkord under konkurs gjelder svært strenge vilkår for at akkorden skal kunne vedtas. Som det fremgår foran, gjelder dette både kravet til tilslutning fra fordringshaverne og kravet til minstedekning. Det gir ikke så god mening å videreføre reglene om tvangsakkord under konkurs hvis de videreføres med en så høy terskel for vedtakelse av akkorden at det i realiteten ikke er mulig å oppfylle vilkårene. Endringene av kravet til tilslutning fra fordringshaverne og kravet til minstedekning var noen av de viktigste endringene som ble innført ved rekonstruksjonsloven, og endringene har vært et viktig bidrag til at disse reglene har blitt mer effektive enn reglene om gjeldsforhandling, slik at flere kan oppnå vellykkede løsninger og unngå konkurs. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at man for tilslutningskravet og kravet til minstedekning tar inn de samme reglene som i dag gjelder for rekonstruksjonsforhandlinger etter rekonstruksjonsloven. Dette innebærer at kravet til minimumsdividende på 25 prosent erstattes av et krav om at ingen fordringshaver kan stilles dårligere enn det vedkommende kan forventes å ville blitt stilt ved en konkurs, med mindre fordringshaveren samtykker. Kravet må anvendes på samme måte som for fysiske skyldnere under rekonstruksjonsforhandlinger, se punkt 14.3.5, slik at det tas hensyn til fremtidige inndrivelsesmuligheter hos skyldneren i en viss tid i etterkant av en konkurs. Denne bestemmelsen følger av § 123 tredje ledd i lovforslaget. Videre innebærer endringsforslaget en reduksjon av flertallskravet, slik at et forslag til tvangsakkord kan vedtas med tilslutning fra fordringer som representerer minst en halvdel av det samlede beløpet som har stemmerett. Dette er inntatt som § 124 a fjerde ledd i lovforslaget. Det er neppe noen grunn til at det skal gjelde helt andre og langt strengere regler for vedtakelse av en tvangsakkord under konkurs enn for vedtakelse av en løsning med fordringshaverne utenfor konkurs. Siden man nøyer seg med å kopiere regler som allerede gjelder for rekonstruksjonsforhandlinger, og som har vært vurdert og på høring ved flere anledninger tidligere, kan ikke departementet se avgjørende grunner som taler mot å innta disse endringene i reglene om tvangsakkord under konkurs allerede nå og uten en egen høring av forslagene. Departementet viser dessuten til at siden forslagene i denne omgang er begrenset til kun å omfatte fysiske personer, vil regelendringene få betydning i et begrenset antall saker. De nevnte endringene støtter samtidig godt opp om formålet om at også fysiske personer med næringsgjeld bør gis en reell mulighet til å kunne få til ordninger med fordringshaverne for å unngå konkurs og dermed også en mulighet til å fortsette videre uten et livslangt ansvar for uhåndterlige gjeldsforpliktelser.