11 Eiernes stilling i en rekonstruksjon

11.1 Gjeldende rett

I rekonstruksjonsloven er det åpnet for at en tvangsakkord kan gå ut på konvertering av gjeld til egenkapital, jf. § 34 første ledd nr. 3. I § 35 i loven er det fastsatt særlige flertallskrav for nødvendige beslutninger i generalforsamlingen i den forbindelse. Det følger av første ledd i bestemmelsen at dersom rekonstruksjonen går ut på at gjeld helt eller delvis skal omgjøres til egenkapital i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan generalforsamlingsbeslutningen om forhøyelse av aksjekapitalen etter aksjeloven § 10-1 eller allmennaksjeloven § 10-1 treffes med tilslutning fra minst halvparten så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Nødvendige vedtektsendringer som følge av beslutningen og beslutning om fravikelse av fortrinnsretten etter aksjeloven § 10-5 og allmennaksjeloven § 10-5 kan treffes med samme flertall. Det samme flertallskravet gjelder etter § 35 annet ledd også for beslutninger etter aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 11 dersom rekonstruksjonen går ut på at det skal utstedes finansielle instrumenter etter disse reglene, og for beslutning etter aksjeloven § 12-1 første ledd nr. 1 og allmennaksjeloven § 12-1 første ledd nr. 1 om kapitalnedsettelse til dekning av tap dersom dette er en del av rekonstruksjonen.

Etter rekonstruksjonsloven er det med andre ord selskapet som skal fatte beslutningen etter aksjelovgivningens vanlige kompetanseregler, men etter et lempet flertallskrav sammenlignet med flertallskravene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-17 første ledd og § 5-18 første ledd.

11.2 Forslaget i høringsnotatet

Adgangen til at en tvangsakkord kan gå ut på at gjeld konverteres til egenkapital i selskapet som er under rekonstruksjon, ble foreslått videreført i høringsnotatet 13. januar 2023. En endring sammenlignet med rekonstruksjonsloven var at vedtakelsen og stadfestelsen av rekonstruksjonsplanen etter forslaget skulle erstatte de nødvendige generalforsamlingsbeslutningene. Dette skulle gjelde i alle tilfeller der rekonstruksjonsplanen går ut på tiltak som forutsetter generalforsamlingsbeslutninger etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12.

Det ble videre foreslått at dersom rekonstruksjonsplanen går ut på slike tiltak etter aksjelovgivningen, skulle aksjeeierne til erstatning for stemmeretten de ville ha hatt på generalforsamlingen, i stedet ha rett til å stemme over rekonstruksjonsplanen. Aksjeeierne skulle etter forslaget som hovedregel stemme i en egen klasse. Dersom klassen av aksjeeiere stemmer mot planen, skulle den etter forslaget likevel kunne bli vedtatt dersom vilkårene for gjennomtvingelse var oppfylt. Forslaget åpnet dermed for at en rekonstruksjonsplan som går ut på tiltak som krever generalforsamlingsbeslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12, kan vedtas selv om flertallet av aksjeeiere skulle stemme nei.

Forslagene ble begrunnet slik i høringsnotatet:

«Samtidig innebærer de gjeldende reglene at aksjeeierne, med alminnelig flertall i generalforsamlingen, kan forhindre gjennomføringen av en rekonstruksjonsplan som omfatter konvertering av gjeld til egenkapital. Som innspillene i forbindelse med innspillsrunden og evalueringen viser, er det ikke opplagt at dette er rimelig. For insolvente skyldnere vil alternativet til rekonstruksjon normalt være konkurs, og i en konkurs vil aksjeeierne normalt ikke få noen dekning av sine innskudd i selskapet. Man kan se det slik at aksjonærinteressene derfor bør anses som mindre beskyttelsesverdige også i en rekonstruksjonsprosess, i alle fall hvis skyldneren er insolvent. I tillegg kan det fremstå som lite rimelig at eierne med alminnelig flertall skal kunne sikre seg at eierskapet overhodet ikke begrenses – og dermed at rettighetene til det fremtidige utbyttepotensialet i skyldneren beholdes fullt ut etter en rekonstruksjonsprosess – på bekostning av fordringshavernes rettigheter. Flere instanser har som nevnt tatt til orde for at eierne bør ta en større del av belastningen med å bringe skyldneren gjennom en rekonstruksjon.

Et alternativ til å videreføre de gjeldende reglene kan være regler om at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan skal erstatte eventuelle nødvendige generalforsamlingsbeslutninger, jf. også lignende regler i svensk og dansk rett. Departementet antar at en slik regel i så fall bør kombineres med at eierne gis visse stemmerettigheter ved vedtakelsen av rekonstruksjonsforslaget. At eierne ikke skal ha noen rolle i forbindelse med et rekonstruksjonsforslag som kan innebære at rettighetene deres utvannes eller til og med innløses, kan fremstå som lite rimelig.

Stemmeberettigede etter direktivet er som nevnt «berørte» parter. Det kan hevdes at eiere alltid vil være berørt av en rekonstruksjonsplan, siden den har betydning for eiernes fremtidige utbyttepotensiale. Departementet antar likevel at eventuelle stemmerettigheter for eiere bør begrenses til tilfeller der rekonstruksjonsforslaget berører eierrettighetene mer direkte. Det foreslås derfor at grensen trekkes ved tiltak som forutsetter generalforsamlingsbeslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 (det vil si beslutning om kapitalforhøyelse, utstedelse av finansielle instrumenter eller kapitalnedsettelse). Stemmerettigheter utover disse tilfellene vil gi eierne større innflytelse over rekonstruksjonsforhandlingene enn de har i dag, noe som neppe er hensiktsmessig eller ønskelig.»

Det nevnte forslaget om at tiltak som forutsetter generalforsamlingsbeslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12, skulle kunne gjennomtvinges overfor aksjeeierne, gjaldt ikke små og mellomstore foretak. I høringsnotatet ble det foreslått at klasseinndeling skulle være valgfritt for små og mellomstore foretak. Dersom skyldneren velger bort klasseinndeling, foreslo departementet at beslutningene etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 skulle treffes av generalforsamlingen, men med et lempet flertallskrav tilsvarende det som nå gjelder etter rekonstruksjonsloven § 35. For små og mellomstore foretak ble det også foreslått å gi skyldneren en rett til å motsette seg gjennomtvingelse.

I høringsnotatet ble det vurdert om adgangen overfor store foretak til å tvinge gjennom tiltak som innebærer begrensninger i eksisterende aksjonærinteresser, vil kunne komme i konflikt med forbudet mot tilbakevirkning i Grunnloven § 97 og eiendomsrettsvernet i EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. Det ble konkludert med at forslagene er forenlige med Grunnloven § 97 og EMK P1-1.

Departementet drøftet også hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde når rekonstruksjonsplanen erstatter generalforsamlingens beslutninger. Det ble ikke foreslått egne regler om dette, men det ble blant annet lagt til grunn at pliktene som påligger styret i selskapet i forbindelse med innkalling til generalforsamling og dokumentasjon til aksjeeierne som grunnlag for beslutningene, skal oppfylles av den som utformer forslaget til rekonstruksjonsplan. Dette forslaget hadde sammenheng med forslaget om at rekonstruktøren skulle kunne fremme et eget forslag til rekonstruksjonsplan. Det ble også lagt til grunn at øvrige krav til generalforsamlingsbeslutninger etter aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 10, 11 og 12 må oppfylles som en del av rekonstruksjonsplanen.

I høringsnotatet 20. mars 2024 ble det foreslått enkelte endringer i forslagene fra høringsnotatet 13. januar 2023. Departementet foreslo i det nye høringsnotatet at klasseinndeling ikke skulle være valgfritt for små og mellomstore bedrifter, se nærmere punkt 12.4.3. Som en følge av dette foreslo departementet at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan skal tre i stedet for generalforsamlingsbeslutninger etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uavhengig av selskapets størrelse. Det ble også foreslått enkelte endringer i reglene om stadfestelse av planen der ikke alle klasser har gitt tilslutning. Videre ble det foreslått at eierne ikke skal inngå i prioritetsrekkefølgen etter prinsippet om absolutt prioritet.

I det samme høringsnotatet fremhevet departementet at etter forslaget vil det kun være eiere i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som kan berøres av en rekonstruksjonsplan, ikke eiere i andre selskapsformer. Departementet uttalte at det er vanskelig å se at det er aktuelt med tilsvarende tiltak for andre eiere enn aksjeeiere, men ba om høringsinstansenes innspill dersom det er praktiske eksempler på måter andre eiere bør kunne berøres av en rekonstruksjonsplan med bindende virkning.

11.3 Høringsinstansenes syn

I høringen av høringsnotatet 13. januar 2023 støtter Konkursrådet, Advokatforeningen, Finans Norge og Nordic Trustee departementets forslag om at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan vil erstatte de nødvendige generalforsamlingsbeslutningene etter aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 10, 11 og 12, og at tiltak etter de nevnte kapitlene skal kunne gjennomføres selv om et flertall av eierne stemmer nei.

Konkursrådet uttaler:

«Aksjeeiernes interesser i en rekonstruksjon hos en insolvent eller nær insolvent skyldner, er underordnet kreditorinteressene med mindre eierne finansielt aktivt bidrar til rekonstruksjonsløsningen.

Alternativet til en vellykket rekonstruksjon vil i normaltilfellene være konkurs, noe som normalt innebærer at aksjene uansett vil miste sin verdi. Når selskapet er i en rekonstruksjonssituasjon, er aksjekapitalen i det vesentlige tapt. Hensett dette er det uheldig at aksjeeiere med mer enn 50 % skal kunne blokkere et rekonstruksjonsforslag som ellers sikrer en bedre løsning for kreditorene enn konkurs. I denne sammenheng må hensynet til aksjonærene vike for hensynet til kreditorene, videre drift og bevaring av arbeidsplasser.

I små og mellomstore bedrifter er det erfaringsvis ikke uvanlig at aksjonærene kan ha egeninteresser utenfor selskapsinteressen. Dette kan f.eks. være aksjonærer som ønsker en konkurs for deretter å komme i posisjon til å kjøpe skyldnerens aktiva billig for å bruke dette i egen virksomhet eller etablere ny virksomhet på restene av konkursskyldnerens virksomhet. Slike interesser bør ikke være utslagsgivende for om en rekonstruksjonsløsing lykkes eller ikke.

Aksjonærenes interesser er tilstrekkelig ivaretatt gjennom at aksjelovgivningen, det forhold at aksjonærene velger selskapets styre og derigjennom har indirekte innflytelse på selskapet, samt reglene som regulerer styrets handlingsrom og plikt til å ivareta selskapsinteressen. Det aksjonærvalgte styret vil være den enhet som fremmer rekonstruksjonsforslaget til avstemming, og de vil også kunne ta ut av rekonstruksjon ved å dokumentere solvens, jf. § 59a andre ledd. Videre er aksjeeiernes interesser ivaretatt gjennom den rettslige prøvingen som skal foretas før stadfestelse for å hindre urimelige løsninger og misbrukstilfeller, jf. §§ 50 – 53.

Etter Konkursrådets oppfatning bør en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan erstatte generalforsamlingens beslutninger etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12, uavhengig av om aksjonærene gis stemmerett etter klasseinndeling eller ikke.»

Finans Norge uttaler at organisasjonen støtter hovedlinjene i departementets forslag. Det gis i høringsuttalelsen uttrykk for at egenkapitalen i prinsippet skal tapes før fremmedkapitalen, og at «[f]or å sikre at eierne ikke får en uberettiget fordel ved å gjennomføre en rekonstruksjon, bør den permanente loven ha verktøy som åpner for at eierne tvinges til å bidra». Finans Norge gir samtidig uttrykk for at det er uløste spørsmål knyttet til klasseinndeling og stemmerettsspørsmål mv. Finans Norge mener aksjeeierne ikke bør ha stemmerett der planen går ut på tiltak som innebærer beslutninger etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12. Videre uttaler Finans Norge at også ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og samvirkeforetak bør omfattes av reglene om at rekonstruksjonsplanen trer i stedet for selskapsbeslutninger i generalforsamlingen.

Etter Advokatforeningens syn er det en uheldig konsekvens av reglene i rekonstruksjonsloven «at flertallet av aksjeeierne i praksis har en vetorett». Advokatforeningen drøfter i sin høringsuttalelse også om eierne i det hele tatt bør gis stemmerett over en rekonstruksjonsplan og uttaler om dette:

«Det legges til grunn at selskapsinteressen er selskapets interesse i å skape og bevare verdier, i samsvar med kreditorenes dekningsinteresse og aksjeeiernes avkastningsinteresse. Når verdiene har gått tapt eller er i ferd med å gå tapt, er det, sett hen til at aksjeeiernes avkastningsinteresse er en residualinteresse slik at kreditorene har første prioritet, i utgangspunktet dekningsinteressen som er styrende for selskapsinteressen. På den annen side forutsetter altså en rekonstruksjon at virksomheten skal drives videre og at dette alt i alt er det beste for kreditorene og selskapets øvrige interessenter. I alle fall der aksjeeierne ikke skal utraderes helt ut, er det relevant å se hen til også deres interesser. Etter Advokatforeningens oppfatning betyr det likevel ikke at aksjeeierne nødvendigvis skal ha stemmerett. Også her kan eierinteressene anses ivaretatt ved misbruksreglene.»

Advokatforeningen uttaler at dersom eierne skal gis stemmerett, er foreningen enig i departementets forslag om at stemmerettigheter for eierne uansett må begrenses til tilfeller der rekonstruksjonsforslaget berører eierne mer direkte, slik at grensen trekkes ved tiltak som kapitalforhøyelse, beslutning om kapitalnedsettelse og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter. Det gis uttrykk for at forslaget om at skyldneren kan velge bort klasseinndeling i små og mellomstore virksomheter, vil kunne innebære at skyldneren vil være tilbakeholden med å samtykke til klasseinndeling der eierne vil unngå at rekonstruksjonsplanen kan gjennomtvinges. Etter Advokatforeningens syn bør det være større rom for å tvinge gjennom et rekonstruksjonsforslag uten samtykke fra skyldneren, også for små og mellomstore foretak.

Advokatforeningen støtter forslaget til endringer i saksbehandlingsregler når rekonstruksjonsplanen skal gå ut på tiltak etter kapittel 10, 11 eller 12 i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Nordic Trustee mener det «er helt vesentlig at eierne ikke kan forhindre vedtakelsen av et rekonstruksjonsforslag», og gir også støtte til Finans Norges uttalelse.

I høringen av høringsnotatet 20. mars 2024 uttaler Advokatforeningen at foreningen ikke ser behov for å regulere eiernes rettsstilling i forbindelse med rekonstruksjonsforhandling i andre sammenslutningsformer enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Oslo tingrett og Konkursrådet gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.

11.4 Departementets vurdering

Departementet følger opp forslaget i høringsnotatet om at det som ledd i rekonstruksjonen kan besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uten generalforsamlingsbeslutning, slik at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan erstatter ellers nødvendige generalforsamlingsbeslutninger hos skyldneren.

Rekonstruksjonsplanen vil etter forslaget etter dette kunne gå ut på at det skal foretas en kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer i selskapet etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10. Det vil da typisk være fordringshavere som tegner de nye aksjene mot at fordringene benyttes som aksjeinnskudd (konvertering av gjeld til egenkapital), eller at aksjer tegnes av noen som er villige til å skyte inn frisk kapital i selskapet. Kapitalforhøyelsen vil videre kunne kombineres med en kapitalnedsettelse til dekning av tap der de gamle aksjene slettes, jf. kapittel 12 i aksjeloven og allmennaksjeloven. Dessuten kan man tenke seg at det etter kapittel 11 i de to lovene utstedes finansielle instrumenter som gir fordringshavere eller andre mulige investorer rett til å tegne aksjer på et senere tidspunkt.

Slike beslutninger etter kapittel 10, 11 eller 12 skal (med mindre det foreligger styrefullmakt) etter aksjelovens og allmennaksjelovens regler vedtas av selskapets generalforsamling og med kvalifisert flertall siden de på ulike måter kan påvirke aksjeeiernes interesser i selskapet, for eksempel ved at utbyttepotensialet reduseres, eller ved at aksjene bortfaller. Også i forbindelse med en rekonstruksjon skal beslutningene etter gjeldende lov treffes av generalforsamlingen, men rekonstruksjonsloven fastsetter et redusert flertallskrav.

Dette innebærer som nevnt at eierne vil kunne forhindre at det vedtas en rekonstruksjonsplan med slike tiltak som er beskrevet foran. Selv om flertallskravet er redusert, vil tiltakene ikke bli vedtatt hvis et flertall av eierne stemmer nei på generalforsamlingen. Som det ble påpekt i høringsnotatet og i høringen, kan det virke mindre rimelig at eierne på denne måten vil kunne ivareta sine eierinteresser, samtidig som at fordringshaverne kan bli pålagt å måtte tåle til dels betydelige inngrep i sine rettigheter. Departementet nøyer seg her med å vise til det som uttales i høringsnotatet og av høringsinstansene om at det ikke bare er fordringshaverne som bør kunne tvinges til å bidra til rekonstruksjonen, men at også eierne bør ta sin del av belastningen. Hvis aksjenes verdi er tapt eller så godt som tapt, gir det ikke god mening at eierne ved å stemme nei på generalforsamlingen kan sikre sitt eierskap, mens fordringshaverne kan måtte ta hele regningen for at selskapet skal kunne reddes og verdier sikres.

Departementet foreslår etter dette at rekonstruksjonsplanen kan gå ut på at det som ledd i rekonstruksjonen besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uten generalforsamlingsbehandling, men som en del av vedtakelsen av rekonstruksjonsplanen. I lovforslaget § 34 er det i samsvar med dette tatt inn en regel om at en stadfestet rekonstruksjonsplan erstatter de nødvendige generalforsamlingsbeslutningene etter de nevnte kapitlene i aksjelovene. Skyldnerens generalforsamling vil dermed ikke kunne blokkere at rekonstruksjonsplanen går ut på tiltak som vil ha betydning for eierinteressene. Ordlyden i lovforslaget § 33 første ledd nr. 2 presiserer at tiltaket i rekonstruksjonsplanen som det her er aktuelt å pålegge eierne, er at de nevnte beslutningene kan vedtas på den måten som beskrives i § 34. Eierne kan med andre ord ikke pålegges tiltak som er en forutsetning for slike beslutninger, slik som for eksempel å skyte inn ny egenkapital i selskapet.

Spørsmålet som da reiser seg, er om aksjeeierne i stedet skal kunne delta i avstemningen over rekonstruksjonsplanen. Som det fremgår av høringsuttalelsene til Konkursrådet, Advokatforeningen og Finans Norge, kan det argumenteres for at aksjeeierne ikke bør gis stemmerett. Departementet har likevel kommet til at også aksjeeierne bør ha stemmerett når planen går ut på beslutninger som ellers ville kreve generalforsamlingsbeslutning etter aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12. Det vises til § 38 første ledd annet punktum i lovforslaget og merknaden til denne bestemmelsen. Slike beslutninger kan utvanne eierinteressene, eventuelt utslette dem, og det fremstår da som mest rimelig at også aksjeeierne kan delta i avstemningen. Departementet legger her blant annet vekt på at det ikke er et vilkår for å kunne få åpnet rekonstruksjonsforhandling at skyldneren er insolvent, jf. lovforslaget § 1. Noe av verdiene kan dermed være i behold selv om det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.

Departementet foreslår i likhet med forslaget i høringsnotatet at aksjeeierne alltid skal deles inn i en egen klasse, jf. lovforslaget § 35 annet ledd. Hva som skal til for at klassen med aksjeeierne skal regnes for å ha gitt sin tilslutning til forslaget, er regulert i § 41 tredje ledd. Det følger av denne bestemmelsen at minst halvparten av de avgitte stemmene og aksjekapitalen som har deltatt i avstemningen, må ha stemt for rekonstruksjonsplanen, se punkt 13.4.5 om dette. Dersom klassen av eiere stemmer nei til rekonstruksjonsplanen, vil den ikke være vedtatt etter hovedregelen om vedtakelse av rekonstruksjonsplanen, jf. § 45 første ledd. Den kan imidlertid bli stadfestet selv om ikke alle klassene har gitt sin tilslutning til den, dersom vilkårene for såkalt gjennomtvingelse etter § 45 annet ledd, jf. også tredje ledd, er oppfylt, se punkt 14.2 om dette. Departementet foreslår, i samsvar med forslaget i høringsnotatet 20. mars 2024, at eierne ikke skal inngå i prioritetsrekkefølgen etter prinsippet om absolutt prioritet i lovforslaget § 45 annet ledd nr. 2. Dette innebærer at det ikke er noe vilkår for gjennomtvingelse at eierne ikke beholder noen eierinteresser dersom «foranstående» klasser ikke får full dekning. Men siden en rekonstruksjonsplan etter forslaget kan tvinges gjennom overfor aksjeeierne dersom et flertall av øvrige klasser har stemt for forslaget (og en av klassene er en klasse av fordringshavere som ville fått betalt i en konkurs), kan aksjeeierne bli tvunget til å akseptere begrensninger i sine rettigheter som en del av rekonstruksjonsplanen, til tross for at klassen av aksjeeiere stemmer nei.

I samsvar med forslaget i høringsnotatet 20. mars 2024 foreslår departementet at klasseinndeling ikke skal være valgfritt for små og mellomstore bedrifter, se nærmere punkt 12.4.5. Som følge av dette vil reglene om at vedtakelsen og stadfestelsen av rekonstruksjonsplanen trer i stedet for generalforsamlingsbeslutningen, og de omtalte avstemningsreglene gjelde for samtlige aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, ikke bare for de store selskapene.

Som det fremgår, er det etter forslaget bare i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper at eierne skal kunne berøres av rekonstruksjonsplanen og dermed gis stemmerett. Departementet kan ikke se at det er særlig praktisk med tilsvarende løsninger for andre sammenslutningsformer. Høringen har i stor grad bekreftet dette inntrykket. En utvidelse til å omfatte andre sammenslutningsformer ville dessuten komplisere reglene betydelig.

Siden en adgang til å tvinge gjennom tiltak som innebærer en begrensning i eksisterende eierinteresser, vil gjelde også for eksisterende aksjeeiere, reiser det seg et spørsmål om forholdet til Grunnloven § 97 og eiendomsrettsvernet i EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. I høringsnotatet ble det som nevnt lagt til grunn at de foreslåtte reglene er forenlige med kravene som følger av Grunnloven og EMK. Dette er fortsatt departementets vurdering.

Departementet antar at det ved vurderingen av om inngrepet er forenlig med Grunnloven § 97, er naturlig å ta utgangspunkt i om inngrepet etter en helhetsvurdering utgjør særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning, jf. Rt. 1996 side 1415 (Borthen) og Rt. 2013 side 1345 (strukturkvote), se drøftelsen i punkt 8.5.5 av hvilken norm som bør legges til grunn for grunnlovsvurderingen. Departementet viser for det første til at alternativet til en vellykket rekonstruksjon ofte vil være konkurs. Ved konkurs er aksjeeiernes eierskap uten verdi. Departementet viser også til at den enkelte aksjeeier etter forslaget ikke må finne seg i noe annet eller mer enn det reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 10, 11 og 12 allerede legger til rette for. Forslaget innebærer kun en endring av avstemningsreglene, ikke av hvilke beslutninger som kan treffes for selskapet med konsekvenser for eierinteressene. En aksjeeier kan etter forslaget for eksempel ikke pålegges å skyte inn ny kapital mot sin vilje, se punkt 12.2.5 om dette. Når det gjelder mulighetene for gjennomtvingelse hvis aksjeeierne stemmer nei, vises det til at rekonstruksjonsforhandlingen kan innstilles med tilbakelevering til skyldneren dersom skyldneren kan godtgjøre å være solvent, jf. § 55 tredje ledd. Eiere som kontrollerer flertallet av stemmene i et solvent selskap, vil dermed kunne instruere styret om å avslutte rekonstruksjonsforhandlingene dersom det ligger an til vedtak om tiltak som disse er imot. Og er selskapet insolvent, har eierskapet i selskapet uansett ingen beskyttelsesverdig verdi. Mindretallet vil dessuten ha et vern gjennom misbruksregelen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-21, jf. i den forbindelse merknaden til § 34.

Når det gjelder den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1, kan det reises spørsmål om den typen begrensninger i eierinteressene det her dreier seg om, i det hele tatt omfattes av vernet etter artikkel 1, se tilsvarende SOU 2021: 12 side 410 med videre henvisninger. Forutsatt at reglene i forslaget er å regne som en begrensning i eiendomsretten som faller inn under bestemmelsen, og da sannsynligvis under den såkalte «kontroll-regelen», jf. punkt 8.5.5 ovenfor, må et eventuelt inngrep være i samsvar med loven og ikke være vilkårlig, inngrepet må forfølge et legitimt formål, og det må være forholdsmessig. Etter departementets syn er det klart at lovforslaget forfølger et legitimt formål, i og med at det kan gi bedre muligheter for vellykket gjennomføring av rekonstruksjonsforhandlinger, avverge konkurs i levedyktige virksomheter og sikre videre drift, noe som er positivt for aksjeeierne og også ellers er av positiv samfunnsmessig betydning. Inngrepet må også være forholdsmessig. Det må foretas en helhetsvurdering som bærer likhetstrekk med vurderingen etter Grunnloven § 97. Departementet viser for det første til at forslaget er egnet til å føre til flere vellykkede rekonstruksjoner. Dersom skyldneren er insolvent, vil alternativet til en vellykket rekonstruksjon som regel være konkurs, noe som innebærer at aksjene vil være uten verdi. Og selv om det vil kunne være tyngende å påtvinge aksjeeierne et tiltak som innebærer betydelig utvanning av eierskapet, innebærer det etter departementets syn ikke en byrde som står i misforhold til de fordeler forslaget medfører, og som vil komme hele kreditorfellesskapet til gode. Etter en samlet vurdering finner departementet at forslaget ikke er i strid med EMK P1-1.

Aksjeloven og allmennaksjeloven har i kapittel 10, 11 og 12 omfattende saksbehandlingsregler for beslutninger om kapitalforhøyelse, utstedelse av finansielle instrumenter og kapitalnedsettelse. I de nevnte kapitlene er det gitt regler både om dokumentasjon som skal foreligge før generalforsamlingen treffer sin beslutning, hva beslutningen skal og kan gå ut på, og den påfølgende gjennomføringen av beslutningen. Formålet med disse reglene er blant annet å sikre at aksjeeierne gis tilstrekkelig informasjon til å kunne ta stilling til forslaget når det skal behandles på generalforsamlingen, og ved kapitalforhøyelse at de verdiene som det er oppgitt at skal skytes inn som aksjeinnskudd, virkelig blir tilført selskapet. Med en regel om at rekonstruksjonsplanen trer i stedet for generalforsamlingsbeslutningen, reiser det seg et spørsmål om rollefordelingen mellom rekonstruksjonslovens saksbehandlingsregler og aksjelovens og allmennaksjelovens saksbehandlingsregler. For å unngå uklarhet om dette foreslår departementet i lovforslaget § 34 en mer utførlig regulering av forholdet mellom disse lovene enn det som var foreslått i høringsnotatet. Departementet har lagt vekt på at aksjeeierne skal gis tilgang til samme informasjon, at det skal utarbeides samme dokumentasjon, og at rekonstruksjonsplanen skal ha samme innhold som det som kreves for beslutninger etter de alminnelige reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven. Forslaget går i hovedtrekk ut på at forslaget til rekonstruksjonsplan erstatter styrets forslag til generalforsamlingsbeslutning etter aksjelovgivningen, og at det i rekonstruksjonsplanen må inntas de samme bestemmelsene som det som kreves etter aksjelovene. Videre må styret utarbeide de samme dokumentene som etter aksjelovene, og de skal følge som vedlegg til forslaget til rekonstruksjonsplan i stedet for til innkallingen til generalforsamlingen. Forslaget med vedlegg skal etter lovforslaget § 37 første ledd sendes aksjeeierne i forkant av avstemningen tilsvarende det som ville ha blitt gjort hvis beslutningen skulle treffes på generalforsamlingen. Stemmereglene i rekonstruksjonsloven erstatter dessuten regler i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 5 om innkalling til, avholdelse av og flertallskrav på generalforsamlingen. For nærmere detaljer vises til spesialmerknaden til § 34.