21 Økonomiske og administrative konsekvenser

Et hovedformål med forslaget til nye rekonstruksjonsregler i konkurslovens første del er å bidra til at selskaper med alvorlige økonomiske problemer kan komme tilbake i velfungerende drift, slik at arbeidsplasser og verdier sikres. Å unngå unødige konkurser i levedyktige virksomheter er positivt for den enkelte bedriften, for fordringshaverne og for næringslivet generelt. Samtidig bør virksomheter som ikke er levedyktige, avvikles. Effektive rekonstruksjonsregler som treffer en riktig balanse mellom disse hensynene, har stor betydning for næringslivet og for samfunnet for øvrig.

Forslaget tar også sikte på et bedre samsvar mellom norske regler om rekonstruksjon og reglene i rekonstruksjons- og insolvensdirektivet, se punkt 2.3. Nasjonale ulikheter i vilkårene og rammene for rekonstruksjon vil kunne innebære økte kostnader for virksomheter som opererer i flere land og skal rekonstrueres, og for investorer som skal vurdere risiko. Forskjeller har et potensial til å føre til ulike vilkår for tilgang til kreditt og for inndriving av gjeld. Selv om rekonstruksjons- og insolvensdirektivet ikke er ansett relevant for inkorporering i EØS-avtalen, har departementet derfor tatt utgangspunkt i at det er ønskelig å harmonisere norske regler med direktivet, med mindre gode grunner tilsier noe annet.

Forslaget i proposisjonen vil kunne innebære at rekonstruksjonsforhandlingene blir mer kompliserte, og stille høyere krav til spesialkompetanse hos rekonstruktør og rådgivere som bistår skyldneren. Det vil også kunne føre til at rekonstruksjonsforhandlinger kan trekke mer ut i tid enn i dag. Samtidig er forslaget utformet slik at det gis et handlingsrom for å tilpasse forhandlingene til de konkrete behovene hos skyldneren, og muligheter for å gjennomføre ulike rekonstruksjonsløsninger. Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at forslaget ikke i seg selv vil medføre økte rekonstruksjonskostnader, men at dette derimot vil kunne være en konsekvens av at flere virksomheter, med mer kompleks kapitalstruktur, kan nyttiggjøre seg reglene.

Forslaget i punkt 13.2.5 om at stemmerettstvister kan kreves avgjort på et tidligere tidspunkt enn ved stadfestelsen, antas å kunne bidra til større forutberegnelighet for skyldneren. I punkt 9.2.5 foreslås en ny fremgangsmåte for verdsettelse av pantobjekter som antas å kunne være tids- og kostnadsbesparende sammenlignet med de gjeldende reglene om skiftetakst. Det er også foreslått enkelte andre endringer i saksbehandlingsreglene med sikte på å oppnå en mer effektiv prosess. Blant disse forslagene er forslaget om å korte ned ankefristene i lovforslaget, se punkt 16. Det antas at forslagene samlet sett vil kunne bidra til å redusere forhandlingenes varighet og bidra til en rask avklaring av om den stadfestede rekonstruksjonsplanen kan iverksettes, noe som igjen antas å øke sjansene for en vellykket rekonstruksjon.

Lovforslaget innebærer at flere kreditorgrupper enn etter rekonstruksjonsloven kan omfattes av en rekonstruksjonsplan, se punkt 10. Samtidig får disse gruppene større innflytelse på rekonstruksjonsforhandlingen. I punktene 12.4, 13 og 14 foreslås endrede regler om klasseinndeling, vedtakelse, avstemning og stadfestelse som har betydning for fordringshavernes stilling. Ettersom fordringshaverne ikke kan stilles dårligere enn etter det som ville vært alternativet til rekonstruksjonen, vil en stadfestet rekonstruksjonsplan være i fordringshavernes beste interesse samtidig som skyldnerens mulighet til å få gjennomført en vellykket rekonstruksjon øker.

Forslaget i punkt 10.2 om at pantesikrede fordringshavere skal kunne berøres av en rekonstruksjonsplan, antas å øke effektiviteten av rekonstruksjonsreglene og gjøre det enklere å få rekonstruert virksomheter som er levedyktige. I tillegg innebærer forslaget at handlingsrommet rekonstruksjons- og insolvensdirektivet gir til å inkludere flere fordringer i rekonstruksjonen, utnyttes bedre. Dette vil kunne gi løsninger som i større grad tilsvarer løsninger i EU-land som bygger på direktivets regler. Pantesikrede fordringshavere kan også i dag påvirkes av en rekonstruksjon dersom sikkerheten ikke dekker hele kravet. Den sikrede og usikrede delen må verdsettes for å fastslå den stemmeberettigede usikrede delen av kravet, som vil få dividende ved en rekonstruksjon. Pantheftelser som ligger utenfor pantobjektets antatte verdi, bortfaller ved en tvangsakkord, jf. rekonstruksjonsloven § 36. For den sikrede delen av kravet innebærer imidlertid ikke forslaget betydelige konsekvenser selv om det kan berøres av planen. For at pantesikrede fordringshavere skal kunne berøres for den sikrede delen av kravet, må et kvalifisert flertall av de pantesikrede fordringshaverne stemme for dette. Det er derfor lagt til rette for at det er rekonstruksjonsplaner som legger opp til løsninger som er i fordringshavernes beste interesse, som vedtas og stadfestes etter de nye reglene. Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at forslaget ikke vil få stor innvirkning på kredittmarkedet. Forslaget kan gi noe økte rekonstruksjonskostnader ved at det kan bli flere tvister om verdsettelse av pantsatte eiendeler underveis i forhandlingene.

Det foreslås i proposisjonen punkt 8 en utvidelse av adgangen til å etablere pantesikkerhet for lån med såkalt superprioritet sammenlignet med den midlertidige rekonstruksjonslovens løsning ved at det kan etableres superprioritetspant i alle eiendeler. En adgang til lån med pant med superprioritet i allerede pantsatte eiendeler vil kunne svekke pantekreditorenes stilling noe, samtidig som det vil kunne sikre flere midler til rekonstruksjonsforhandlingen. En sterk realkreditt har flere viktige funksjoner. Pantsettelsesadgangen virker kredittskapende, og dersom kredittyterne blir mer varsomme med å tilby kreditt fordi verdien av pantet blir mer usikkert, kan dette føre til en lavere kredittilgang. En svekkelse av sikkerheten kan også påvirke prisingen av kreditt. Det er usikkert hvordan en slik utvidelse vil kunne påvirke kredittyternes atferd. En superprioritetsadgang for alle eiendeler vil også kunne gjøre risikoutsatte virksomheter mindre attraktive som låntakere, fordi sikkerheten som kan tilbys, potensielt må vike i en eventuell rekonstruksjonsforhandling. Samtidig vil en slik utvidet adgang til finansiering med pant med superprioritet kunne sikre mer midler til rekonstruksjonsforhandlingen og dermed bidra til flere vellykkede rekonstruksjoner. I tillegg kan en begrenset superprioritetsadgang som etter rekonstruksjonsloven, der det gis adgang til pantsettelse med superprioritet bare i enkelte eiendeler, påvirke kredittfordelingen mellom ulike næringer. Det vises for øvrig til drøftelsene i punkt 8.5. I den samfunnsøkonomiske analysen som ble innhentet som en del av arbeidet med nye rekonstruksjonsregler, se punkt 2.6, vektlegges viktigheten av å sikre mulighet til finansiering av den daglige driften av selskapet hvis man ønsker en samfunnsmessig optimal løsning. Manglende finansiering av driften vil kunne føre til tap av nøkkelmedarbeidere, kunder og partnere og en generell forvitring av selskapets verdier.

I punkt 10.3 foreslås det at fortrinnsberettigede fordringer etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4 kan omfattes av en rekonstruksjonsplan. Forslaget innebærer at disse fordringene får lavere dekning enn etter gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven, men høyere dekning enn etter rekonstruksjonsloven. Fordringene vil være sikret en dekning som ikke er dårligere enn det relevante sannsynlige alternativet til at rekonstruksjonsplanen stadfestes, og lovreglene antas å kunne bidra til at flere virksomheter kan gjennomføre en vellykket rekonstruksjon. At det midlertidige unntaket fra fortrinnsrett for fordringer etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4 ikke videreføres, kan imidlertid føre til færre vellykkede rekonstruksjoner sammenlignet med at unntaket videreføres permanent.

Aksjeeiernes stilling i en rekonstruksjon er omtalt i punkt 11. Skyldnerselskapets aksjeeiere skal etter forslaget stemme i en egen klasse ved avstemningen dersom rekonstruksjonsplanen går ut på tiltak der det som ledd i rekonstruksjonen skal besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uten generalforsamlingsbehandling. Forslaget innebærer et lempet flertallskrav for beslutningene samt at en rekonstruksjonsplan kan «tvinges gjennom» overfor klassen av aksjeeiere dersom lovens vilkår for dette er oppfylt. Dette innebærer en begrensning av aksjeeiernes rettigheter ved en rekonstruksjon sammenlignet med rekonstruksjonslovens regler. Hensynet til de ansatte, fordringshaverne og til de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en konkurs for øvrig tilsier at hensynet til eierne bør tillegges mindre vekt når selskapet er i alvorlige økonomiske problemer.

Forslaget vil kunne innebære behov for enkelte tilpasninger i domstolenes saksbehandlingssystemer og noen flere rekonstruksjonssaker for domstolene. Forslaget vil dessuten kunne medføre behov for noen mindre tilpasninger i Brønnøysundregistrene.