3 Nye rekonstruksjonsregler i konkursloven
I forslaget til nye rekonstruksjonsregler i konkurslovens første del har departementet tatt utgangspunkt i rekonstruksjonslovens regler, men forslaget bygger i stor grad også på bestemmelsene i EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv (direktiv (EU) 2019/1023). Direktivet er ikke bindende for Norge, jf. punkt 2.3 foran, men departementet har lagt til grunn at det er ønskelig å harmonisere norske regler om rekonstruksjon med EU-direktivets regler så langt ikke gode grunner skulle tilsi noe annet.
De største endringene som foreslås, er at pantesikrede og fortrinnsberettigede fordringshavere kan omfattes av en rekonstruksjonsplan, at det åpnes for klassevis avstemning med mulighet for at rekonstruksjonsplanen kan stadfestes selv om ikke alle klasser har gitt tilslutning til planen, en utvidet adgang til å etablere pant med såkalt «superprioritet» for lån under rekonstruksjonsforhandlingen og at det som ledd i rekonstruksjonen kan besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uten generalforsamlingsbeslutning, slik at en vedtatt og stadfestet rekonstruksjonsplan erstatter ellers nødvendige generalforsamlingsbeslutninger hos skyldneren. Lovforslaget har som siktemål å gjøre de norske rekonstruksjonsreglene til et effektivt og fleksibelt verktøy for å løse gjeldsproblemer med sikte på at konkurs kan unngås i ellers levedyktige virksomheter.
En grunnforutsetning for at en rekonstruksjonsplan kan stadfestes etter forslaget, er at ingen av fordringene stilles dårligere etter rekonstruksjonsplanen enn det fordringshaveren kan forvente å få av dekning for fordringen ved en konkursbehandling av skyldneren (eller eventuelt ved et annet relevant utfall enn konkurs dersom rekonstruksjonsforhandlingen mislykkes). Dette prinsippet følger også av rekonstruksjons- og insolvensdirektivet.
Departementet foreslår ikke endringer i bestemmelsene om ansattes rettigheter under en rekonstruksjonsforhandling. Endringer i de ansattes stilling bør vurderes i sammenheng med spørsmålet om det skal innføres en lønnsgaranti også under rekonstruksjon, slik man har ved konkurs, og disse spørsmålene ligger utenfor rammene for dette proposisjonsarbeidet.
Det midlertidige unntaket fra fortrinnsrett for fordringer på formues- eller inntektsskatt, merverdiavgift og trygdeavgift, jf. dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4, som ble innført med rekonstruksjonsloven og forskrift 11. mai 2020 nr. 974, foreslås ikke videreført. Departementet foreslår i stedet at slike fordringer kan omfattes av en rekonstruksjonsplan, men da som fortrinnsberettigede og ikke som usikrede fordringer, se nærmere om dette i punkt 10.3.
Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet inneholder en del bestemmelser ut over bestemmelsene som omhandler selve rekonstruksjonsforhandlingen, blant annet om krav til tidlige varslingsmekanismer som kan avdekke forhold som kan medføre sannsynlighet for insolvens, bestemmelser om gjeldsforhandling for fysiske personer som driver eller har drevet virksomhet, og krav til domstoler mv. som håndterer saker innenfor direktivets virkeområde. Disse delene av direktivet behandles ikke i denne proposisjonen.