6 Oppnevning av rekonstruktør

6.1 Skal det alltid oppnevnes rekonstruktør?

6.1.1 Gjeldende rett

Ved rekonstruksjonsforhandling etter rekonstruksjonsloven skal det oppnevnes en rekonstruktør og, som hovedregel, et kreditorutvalg, jf. rekonstruksjonsloven § 8. Oppnevningen skal skje straks etter at retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, jf. rekonstruksjonsloven § 8 første ledd. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling, jf. § 8 tredje ledd.

Ved gjeldsforhandling etter konkursloven skal det etter § 7 oppnevnes en gjeldsnemnd, som skal bestå av en leder og fra ett til tre andre medlemmer fra fordringshaverne.

6.1.2 Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet

Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet stiller i artikkel 5 krav til oppnevning av en rekonstruktør ved forebyggende rekonstruksjon etter direktivet. Utgangspunktet er at det vurderes fra sak til sak om det er nødvendig å oppnevne rekonstruktør, jf. artikkel 5 nr. 2. Det skal imidlertid alltid oppnevnes en rekonstruktør dersom individuell kreditorforfølgning suspenderes.

Direktivet angir i artikkel 5 nr. 3 visse tilfeller der medlemsstatene skal fastsette at det alltid skal oppnevnes en rekonstruktør, blant annet der en judisiell eller administrativ myndighet bestemmer at det skal gjelde en generell suspensjon av individuell forfølgning, og retten finner det nødvendig med en rekonstruktør for å beskytte partenes interesser, eller der planen vedtas ved gjennomtvingelse overfor kreditorklasser, såkalt «cross-class cram-down», jf. artikkel 11.

6.1.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet 13. januar 2023 til grunn at dersom norske regler skal harmoniseres med direktivets krav, bør det åpnes for at det ikke alltid skal oppnevnes en rekonstruktør, og at det ikke kan gjelde et automatisk forbud mot kreditorforfølgning. Med formål om å harmonisere de norske reglene med reglene i rekonstruksjons- og insolvensdirektivet foreslo departementet derfor at det ikke lenger skal være obligatorisk med rekonstruktør i alle rekonstruksjonssaker. Departementet foreslo at det alltid skal oppnevnes rekonstruktør dersom skyldneren anmoder om at det nedlegges et forbud mot kreditorforfølgning (beskyttelse mot at det åpnes konkurs, og forbud mot at det tas utlegg eller tvangsdekning i skyldnerens eiendeler under rekonstruksjonsforhandlingen), dersom rekonstruksjonsplanen skal vedtas ved en gjennomtvingelse overfor kreditorklasser, og dersom et flertall av fordringshaverne begjærer det. Departementet foreslo også at det skal være en forutsetning for opptak av lån med såkalt superprioritet, se punkt 8, at det er oppnevnt en rekonstruktør.

I høringsnotatet antok departementet at mange skyldnere vil ønske å oppnå beskyttelsen som ligger i et forbud mot kreditorforfølgning, og at det dermed vil oppnevnes rekonstruktør i mange saker. Departementet pekte på at det kan være kostnadsbesparende for skyldneren dersom det ikke oppnevnes rekonstruktør, og at skyldneren vil gis en større frihet til selv å forhandle med fordringshaverne i den innledende fasen.

6.1.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delt i synet på forslaget i høringsnotatet om at det ikke alltid skal oppnevnes rekonstruktør.

Forslaget får støtte fra SMB Norge. SMB Norge uttaler at organisasjonen får tilbakemeldinger fra selskaper og rådgivere som har jobbet med mulige rekonstruksjoner, om at kostnadene har vært et unødvendig hinder for flere for å kunne gjennomføre rekonstruksjonsforhandlinger.

Regelrådet fremhever at departementet har utredet muligheten for å forenkle saksbehandlingsreglene, samtidig som skyldnernes og fordringshavernes behov ivaretas, og at dette er positivt.

Skatteetaten uttaler at en adgang til å åpne en rekonstruksjonsforhandling uten rekonstruktør vil kunne bidra til å holde kostnadene nede, og at det særlig fremstår aktuelt der skyldneren allerede har en rådgiver som har bistått i prosessen. Skatteetaten peker samtidig på at det kan innebære en risiko hvis det ikke er oppnevnt en rekonstruktør som fører tilsyn med skyldneren og leder prosessen. Videre uttales det at de foreslåtte begrensningene om manglende beskyttelse mot enkeltforfølgning, ingen gjennomtvingelse overfor kreditorklasser og manglende adgang til opptak av lån med superprioritet når det ikke er oppnevnt rekonstruktør, synes helt avgjørende for at en slik ordning kan aksepteres. Skatteetaten peker også på at rettens adgang til å avslå åpning av rekonstruksjonsforhandling, eller til å avslutte en pågående forhandling der det anses utilrådelig, representerer en viktig sikkerhetsmekanisme.

Konkursrådet, Oslo tingrett, Advokatforeningen og Kvale Advokatfirma går imot eller er skeptiske til forslaget i høringsnotatet.

Konkursrådet uttaler:

«Konkursrådet er usikker på om det bør åpnes opp for at rekonstruksjon kan åpnes uten at retten oppnevner en rekonstruktør. En slik regel kan etter Konkursrådets oppfatning være uheldig for tilliten til rekonstruksjonsprosessen og fordelene av en slik regel vil være begrenset. En av rekonstruktørens viktigste oppgaver er å våke over prosessen og bygge tillit til rekonstruksjonsprosessen. Uten rekonstruktør vil overvåkingen av prosessen være begrenset. Dette vil igjen svekke tilliten til prosessen blant kreditorene og allmenheten for øvrig. Selv om det er mulig å oppnevne en rekonstruktør etter en stund, er det etter lovutkastet fortsatt skyldneren som må be om dette.

Konkursrådet utelukker ikke at det kan etableres en (separat) tidlig-prosess uten rekonstruktør. Den ordningen det legges opp i forslaget, med to-sporede regler parallelt gjennom rekonstruksjonsprosessen, fungerer imidlertid ikke. Måten dette er forsøkt løst på i lovutkastet, gjør reglene mer kompliserte og mindre tilgjengelige.

Konkursrådet er kjent med at for eksempel i andre jurisdiksjoner som Nederland har regler for rekonstruksjon uten rekonstruktør. De nederlandske reglene legger imidlertid opp til at kreditorene kan kreve oppnevnt insolvenseksperter eller observatører som ivaretar tilsyns- og kontrollrollen.

En eventuell (separat) tidlig-prosess i Norge uten rekonstruktør, krever nærmere utredning og en annen type tilnærming lovteknisk.

Det er positivt at departementet søker å harmonere norsk insolvensrett med EU-direktivet, men en slik harmonering må tilpasses reglenes egnethet opp mot norske forhold. Dersom man skulle tillate prosesser uten rekonstruktør, vil domstolene måtte ta en langt mer aktiv rolle i rekonstruksjonsprosessen enn ved dagens ordning og som det er tradisjon for i slike prosesser i Norge. Dette fordrer at dommerne blir mer spesialiserte og at de får mengdetrening gjennom et tilstrekkelig tilfang av saker.»

Konkursrådet peker videre på at det er prinsipielt uheldig at det er opp til skyldneren å velge om det skal oppnevnes rekonstruktør eller ikke, og at en skyldner som har til hensikt å skjule transaksjoner foretatt forut for rekonstruksjonen, men ønsker å benytte verktøyene loven åpner opp for, kan ha en nærliggende interesse i at det ikke oppnevnes rekonstruktør. Rådet peker videre på at det vil være utfordrende for borevisor å følge opp identifiserte kritikkverdige forhold dersom det ikke er oppnevnt rekonstruktør.

Konkursrådet mener også at det i praksis er tidsbruken i prosessen som ofte er det mest likviditetskrevende for skyldneren, og at en prosess uten rekonstruktør vil kunne medføre en lengre prosess, selv om kostnadene ved å oppnevne rekonstruktør spares.

Oslo tingrett mener en rekonstruksjonsprosess uten rekonstruktør ikke vil gi tilstrekkelig tillit til prosessen blant kreditorene og andre involverte, og uttaler:

«Oslo tingrett viser til at det er vesentlig at kreditorene og øvrige involverte har tillit til prosessen med rekonstruksjon. Kreditorene skal bl.a. ha tillit til at alle aktiva tas med til riktig verdi, og at eventuelle omstøtelige eller erstatningsbetingende forhold avdekkes. At skyldner der det ikke er oppnevnt rekonstruktør skal verdsette pantsatte aktiva jf. utkastet § 40, og at skyldner skal organisere og kontrollere avstemningen blant kreditorene, se § 30 flg. er ikke tillitsskapende. Det er heller ikke tillitsskapende at skyldner selv, slik som foreslått i § 29, skal gjennomgå egne regnskaper og utarbeide uttømmende oversikt over eiendeler og forpliktelser. Det er lite betryggende at skyldner i forhandlingsperioden skal drive virksomhet uten tilsyn av rekonstruktøren og rekonstruksjonsutvalget.

Skyldnere skal etter rekonstruksjonen ha en reell og realistisk mulighet til å drive virksomheten med overskudd og kunne utbetale den lovede dividende og betjene lån etter de avsluttede forhandlinger. For skyldner vil det være vanskelig å vurdere dette objektivt. For å skape den nødvendige tillit må det derfor komme inn en utenforstående som kan gjennomgå virksomheten og bistå med å utarbeide et realistisk forslag til rekonstruksjon.

I de tilfeller hvor kreditorene og andre aktører har tilstrekkelig tillit til skyldner og skyldners rådgivere antar Oslo tingrett at skyldneren i stor grad vil komme langt med utenrettslige forhandlinger. Etter en slik forhandling kan det oppstå situasjoner der et mindretall av kreditorene motsetter seg en frivillig avtale (som krever enstemmighet). For å få gjennomført en slik avtale, må den vedtas i form av en tvangsakkord. I et slikt tilfelle vil det viktigste først og fremst være en kvalitetssikring av forslaget til avtale og en avstemning. Dette bør skje i regi av noen som er uavhengig av skyldner. Norske domstoler har ikke et egnet apparat til å gjennomføre/organisere dette. Det vil også lett kunne føre til en rolleblanding, fordi retten samtidig skal ta stilling til om avstemningen er skjedd på riktig måte.

Selv om rekonstruktør og borevisor skal ha en godtgjørelse, vil ikke de totale kostnadene ved rekonstruksjonsforhandlinger begrenses nevneverdig om rekonstruktør ikke oppnevnes. Uten oppnevnt rekonstruktør vil skyldner få økte kostnader til egne rådgivere. Disse må ha tillit hos kreditorene og ha god kunnskap om slike prosesser.

Oslo tingrett mener det ikke er et realistisk alternativ at domstolen skal føre ekstra tilsyn med skyldner der det ikke oppnevnes rekonstruktør. Norske domstoler, i motsetning til f.eks. amerikanske domstoler, er lite egnet til å gjennomføre slikt tilsyn eller kunne gripe inn i driften av virksomheten.

Forslaget om ikke å ha rekonstruktør gir ikke skyldner vern mot at det åpnes konkurs eller foretas enkeltforfølgning med utlegg mv., og det kan heller ikke opptas lån med superprioritet. For de fleste skyldnere vil det i en slik situasjon være enklere med utenrettslige forhandlinger.

Selv om Norge som utgangspunkt bør følge reglene i EU-direktivet, mener Oslo tingrett at det ikke bør innføres rekonstruksjon uten rekonstruktør. Det vises til at Sverige og Danmark praktiserer dette ulikt.»

Advokatforeningen mener at ordningen, slik den er foreslått, ikke vil fungere i praksis. Advokatforeningen utelukker ikke at det kan innføres modeller i Norge som kan fungere uten at det oppnevnes rekonstruktør, men mener dette må utredes nærmere.

Advokatforeningen uttaler:

«Etter Advokatforeningens syn fungerer ikke denne løsningen. Å åpne for rekonstruksjoner som håndteres av skyldneren alene, uten en rettsoppnevnt rekonstruktør, vil være en betydelig endring i norsk rett. Man mister dermed den vesentlige tilsynsrollen som rekonstruktør/rekonstruksjonsutvalg ellers vil ha. Slike rekonstruksjoner bør i så fall etableres som en separat prosess, for eksempel som en forenklet prosess for visse type saker, eller som en prosess som kommer i forkant av en vanlig rekonstruksjon med rekonstruktør. Om man vever dette inn i selve rekonstruksjonsprosessen, bør man vurdere å endre strukturen i rekonstruksjonsprosessen mer helhetlig (jf. bl.a. slik dette er løst i de nederlandske WHOA-prosessene).»

Kvale Advokatfirma mener en prosess uten oppnevning av rekonstruktør må utredes bedre og gjøres klarere for at den skal kunne innføres, og at forslaget nå gjør loven mer kompleks og uoversiktlig.

Nordic Trustee støtter kravet om at det alltid må oppnevnes rekonstruktør i de tilfeller som var omfattet av forslaget i høringsnotatet.

6.1.5 Departementets vurdering

Forslaget i høringsnotatet 13. januar 2023 bygger på reglene i rekonstruksjons- og insolvensdirektivet, som synes å bygge på et system der oppnevning av rekonstruktør ikke er obligatorisk annet enn i visse tilfeller, blant annet der skyldneren innvilges et forbud mot kreditorforfølgning. Den samme løsningen som skisseres i høringsnotatet, er innført i Danmark, mens Sverige har valgt en løsning der det alltid skal oppnevnes rekonstruktør, samtidig som at det alltid skal gjelde en suspensjon av adgangen til kreditorforfølgning. I høringsnotatet ble det lagt til grunn at en rekonstruksjonsforhandling uten rekonstruktør kan være kostnadsbesparende i noen tilfeller.

I høringen har flere av instansene som uttaler seg om spørsmålet, gått imot løsningen som var skissert i høringsnotatet. Det blir blant annet vist til at det er lite praktisk behov for en slik mulighet, at det kompliserer regelverket, at skyldnere kan misbruke ordningen, og at tilliten til rekonstruksjonsforhandlingene kan svekkes. SMB Norge har på den annen side støttet forslaget og viser til at kostnadene har vært et unødvendig hinder for flere selskaper for å kunne gjennomføre en rekonstruksjon.

Departementet er enig i at det i de fleste rekonstruksjonsprosesser vil være nødvendig at det oppnevnes en uavhengig person som fører tilsyn og kontroll med rekonstruksjonsforhandlingen. Videre vil det neppe være aktuelt å velge bort rekonstruktør i mer komplekse rekonstruksjonsforhandlinger, fordi det da vil være helt avgjørende å oppnå beskyttelse mot kreditorforfølgning. En rekonstruksjonsforhandling uten rekonstruktør ville derfor i praksis være forbeholdt små, oversiktlige rekonstruksjonsforhandlinger. Dersom skyldneren forsøker å misbruke fordringshavernes tillit i et tilfelle der det ikke er oppnevnt rekonstruktør, kan fordringshaverne svare med å forfølge kravene sine gjennom tvangsdekning. Skyldneren vil dermed være nokså avhengig av å gå frem på en måte som skaper tillit til prosessen hos fordringshaverne.

Samtidig er departementet enig med Konkursrådet i at det ikke umiddelbart er lett å se større fordeler som kan oppnås med et slikt «spor» uten rekonstruktør. Dette skyldes i all hovedsak at de aller fleste skyldnere vil ha behov for beskyttelse mot kreditorforfølgning underveis i prosessen, og at forhandlinger uten dette like gjerne kan gjøres utenfor domstolene.

På bakgrunn av høringen mener departementet at det kan være nyttig å se hen til blant annet erfaringene fra Danmark over noe tid før det eventuelt foreslås regler i konkursloven som åpner for at det ikke alltid er nødvendig å oppnevne rekonstruktør i en rekonstruksjonsforhandling. Departementet utelukker ikke at det kan være fordeler ved å åpne for en slik forenkling av prosessen. Slike regler kan imidlertid tenkes utformet på forskjellige måter, der direktivets rammeregelverk er én mulighet. Departementet følger derfor ikke nå opp forslaget fra høringsnotatet om at det ikke alltid skal oppnevnes rekonstruktør. Dette innebærer også at forslagene i høringsnotatet om endringer i skyldnerens rådighet avhengig av om det er oppnevnt rekonstruktør eller ikke, ikke foreslås fulgt opp. Det vises til lovforslaget § 7 første ledd første punktum.

6.2 Kompetansekrav til rekonstruktøren

6.2.1 Gjeldende rett

Etter rekonstruksjonsloven skal rekonstruktøren være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling, jf. § 8 tredje ledd. Etter gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven skal den som oppnevnes som leder av gjeldsnemnda, «som regel» være en advokat, jf. konkursloven § 7 tredje ledd.

6.2.2 Rekonstruksjons- og insolvensdirektivet

Direktivet oppstiller i artikkel 25 til 27 krav til aktørene i en rekonstruksjonsforhandling. En «saksbehandler» som utpekes i forbindelse med rekonstruksjonsbehandling, skal etter direktivet ha passende utdannelse og nødvendig ekspertise. Medlemsstatene skal sikre at betingelsene for utvelgelsen er klare, gjennomsiktige og rettferdige, og at det tas hensyn til erfaring og ekspertise og sakens omstendigheter ved utvelgelsen av saksbehandleren til en bestemt sak. Skyldneren eller fordringshaverne skal ha adgang til å fremme innsigelse mot oppnevningen eller be om at saksbehandleren erstattes av en annen.

6.2.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet 13. januar 2023 til grunn at direktivet ikke gir grunnlag for endringer i reglene om rekonstruktørens kompetanse i norsk rett, men ba om høringsinstansenes syn på om kretsen av yrkesgrupper som kan oppnevnes som rekonstruktør, bør utvides. I høringsnotatet fremgår følgende:

«I høringen til Villars-Dahls utredning ga Finans Norge uttrykk for at personkretsen for hvem som kan oppnevnes som rekonstruktør, bør utvides til også å omfatte statsautoriserte revisorer og statsautoriserte regnskapsførere. I høringen av forskriften om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak uttalte flere høringsinstanser at rollen som rekonstruktør også burde kunne gis til andre yrkesgrupper enn advokater.

Direktivet forutsetter at den som oppnevnes som rekonstruktør, har tilstrekkelig og nødvendig ekspertise og utdanning til et slikt oppdrag. Dersom man skal utvide kretsen av yrkesutøvere som kan inneha en slik rolle, bør retten gjøre en konkret vurdering av om vedkommende har den tilstrekkelige kompetansen til rekonstruktørrollen. Direktivet forutsetter også at den som oppnevnes som rekonstruktør, er underlagt passende tilsyns- og reguleringsordninger. Departementet antar at det i praksis i de aller fleste sakene vil være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling som bør oppnevnes som rekonstruktør. Departementet ønsker likevel høringsinstansenes syn på om statsautoriserte revisorer og statsautoriserte regnskapsførere bør kunne oppnevnes som rekonstruktør.»

6.2.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delt i synet på hvem som bør kunne oppnevnes som rekonstruktør.

Konkursrådet, Oslo tingrett og Advokatforeningen mener at det kun er advokater med erfaring fra insolvensbehandling som bør kunne oppnevnes som rekonstruktør.

Konkursrådet uttaler at det etter rådets oppfatning ikke bør åpnes for at statsautoriserte revisorer og statsautoriserte regnskapsførere kan oppnevnes som rekonstruktør. Konkursrådet viser til at kompetanse innen finans og regnskap alltid ivaretas av en borevisor i større saker, mens rollen som rekonstruktør er en mer overordnet overvåkning av prosessen og vurderinger av ulike rettsregler.

Oslo tingrett viser til at rekonstruktøren skal behandle og ta stilling til juridiske problemstillinger, i tillegg til vurderingen av om forslaget er økonomisk realistisk, og at advokater med erfaring fra insolvensbehandling vil ha særlig kompetanse på dette området. Oslo tingrett viser videre til at en rekonstruktør normalt også vil være bistått av en borevisor. Oslo tingrett påpeker at det er av stor betydning for domstolene at en rekonstruktør har adekvat erfaring og kompetanse om rettsreglene, ivaretar hensynet til en god prosess og ivaretar alle involvertes rettssikkerhet. Oslo tingrett viser videre til at det i Norge i praksis bare er advokater som blir oppnevnt som bostyrere, mens det i enkelte europeiske land er statsautoriserte revisorer som er bostyrere.

Advokatforeningen viser til at en rekonstruktør må ha juridisk kompetanse, særlig når de foreslåtte reglene om klasseinndeling er komplekse og krever god juridisk kunnskap. Advokatforeningen uttaler:

«Advokatforeningen støtter forslaget i utkastet § 7 første ledd om at rekonstruktør alltid skal være en advokat med erfaring med insolvensbehandling. Rekonstruksjonsforhandlinger vil alltid måtte gjennomføres med insolvensrettslige regler som et sentralt og avgjørende bakteppe. Særlig reglene som nå foreslås om klassing av krav mv. (jf. punkt 10 nedenfor), er både nye, svært komplekse og krever god juridisk kunnskap. At rekonstruksjonsreglene nødvendigvis må inneholde en del utpregede rettslige standarder («vesentlig forringelse», «støtende», «urimelig», mv.), tilsier også et behov for juridisk kunnskap og erfaring med anvendelsen av slike rettslige standarder.

Ved behov for særskilt økonomisk og regnskapsmessig kompetanse, sikres dette gjennom oppnevnelsen av borevisor, medlemmer til kreditorutvalget og/eller innleie av spesialkompetanse til for eksempel ulike typer verdsettelser. Advokatforeningens inntrykk er for øvrig at det har vært oppnevnt borevisor i de fleste rekonstruksjoner etter rekonstruksjonsloven.

Advokatforeningen er kjent med at revisorer også oppnevnes som ledere av rekonstruksjonsprosesser i jurisdiksjoner med angloamerikansk rett, som for eksempel i USA og Storbritannia. I disse jurisdiksjonene er imidlertid domstolen en reell og aktiv juridisk leder av forhandlingene, og det avholdes hyppige rettsmøter underveis i prosessen hvor de ulike aktørene bistås av hver sin juridiske rådgiver for å avklare økonomiske og juridiske spørsmål. I de kontinentaleuropeiske jurisdiksjonene har imidlertid ikke domstolen en like fremtredende rolle, og etter det Advokatforeningen forstår er det i disse landene oftest advokater som oppnevnes som ledere av insolvensprosessene.»

Skatteetaten, Den norske Revisorforening, Nordic Trustee og SMB Norge mener på sin side at andre enn advokater bør kunne oppnevnes som rekonstruktør.

Den norske Revisorforening viser til at direktivet forutsetter at den som oppnevnes som rekonstruktør, har tilstrekkelig og nødvendig ekspertise og utdanning til et slikt oppdrag og er underlagt passende tilsyns- og reguleringsordninger. Etter foreningens syn oppfyller statsautoriserte revisorer alle disse vilkårene og viser til at de i tillegg har særlig kompetanse innenfor regnskap, kontroll og økonomistyring.

Også Nordic Trustee mener at andre enn advokater bør kunne være rekonstruktør og viser til at det er andre vurderinger som ligger til grunn for en rekonstruksjon, enn en konkurs.

Nordic Trustee uttaler:

«Vår erfaring er at det å inneha insolvenskompetanse som advokat ikke nødvendigvis er en tilstrekkelig kvalifikasjon for å vurdere rimeligheten i et rekonstruksjonsforslag og videre drift. Dette kan i minst like stor grad utføres av for eksempel en finansiell rådgiver eller en statsautorisert revisor. Vi kan ikke se grunnlag for at det skal være et lovfestet krav at rekonstruktøren skal være advokat. Ofte vil det være mer finansiell og økonomisk kompetanse som vil være avgjørende for å skape den nødvendige tilliten, hvor den nødvendige juridiske kompetansen kan etableres som en støttefunksjon for rekonstruktør.»

Også SMB Norge mener at statsautoriserte revisorer bør kunne oppnevnes som rekonstruktør, og uttaler:

«Vi støtter for øvrig Den norske Revisorforenings forslag om at også statsautoriserte revisorer bør kunne oppnevnes som rekonstruktør. Derfor mener SMB Norge at en ny og permanent rekonstruksjonslov bør åpne for dette. Det bør også vurderes hvorvidt autoriserte regnskapsførere bør kunne oppnevnes som rekonstruktører.»

Skatteetaten understreker at det ved rekonstruksjon av større virksomheter bør oppnevnes en erfaren bostyrer som rekonstruktør, dersom det åpnes for at andre enn advokater kan være rekonstruktør.

Regnskap Norge uttaler følgende:

«Regnskap Norge er først og fremst opptatt av at regnskapsfører normalt sitter på inngående og relevant kompetanse i slike saker som kan være vesentlig for et godt resultat og for å begrense kostnadene ved rekonstruksjonen. Samtidig er det advokatene med erfaring innenfor konkurs/insolvens som besitter den juridiske kompetansen.»

6.2.5 Departementets vurdering

Departementet registrerer at det er ulike syn i høringen på hvilken kompetanse rekonstruktøren bør ha. De nye reglene som foreslås om rekonstruksjonsforhandlinger, er komplekse, noe som stiller høye krav til rekonstruktørens kunnskap og kompetanse. Når EU-direktivet åpner for at flere yrkesgrupper kan oppnevnes som rekonstruktør, må dette sees i sammenheng med at det kan være ulike rettstradisjoner for hvilken grad av involvering i og tilsyn med rekonstruksjonsprosessen som er lagt til domstolene. I andre land kan domstolene være tillagt en langt mer aktiv rolle enn i Norge, noe som gjør det vanskelig å trekke direkte på erfaringer fra andre land som tillater at andre yrkesgrupper oppnevnes som rekonstruktør. Oslo tingrett har i høringen fremhevet at det er nødvendig for domstolene at rekonstruktøren har adekvat erfaring med rettsreglene og kan ivareta en god prosess og med rettssikkerhet for alle involverte. Dette må etter departementets syn tillegges betydelig vekt.

Etter departementets vurdering er det nødvendig at rekonstruktøren har tilstrekkelig juridisk kunnskap og erfaring. I større saker vil rekonstruktøren i tillegg normalt være bistått av en borevisor. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å videreføre kravet fra rekonstruksjonsloven om at rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling, se lovforslaget § 7 første ledd annet punktum.