7 Etterretningstjenestens oppgaver
7.1 Innledning
Hovedformålet med norsk utenlandsetterretning er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Etterretningstjenesten skal skaffe rettidig, pålitelig og relevant informasjon om verden rundt oss som beslutningsgrunnlag for sivile og militære myndigheter.
Beskrivelsen av Etterretningstjenestens oppgaver i lovforslaget kapittel 3 danner rammen for hva tjenesten kan innhente av informasjon, men loven oppstiller også en rekke andre vilkår for innhenting og behandling av informasjon. Kapittel 3 må blant annet leses i sammenheng med innhentingsforbudene i kapittel 4, grunnvilkårene og metodene for innhenting i kapittel 5 og 6, særreglene om tilrettelagt innhenting i kapittel 7 og 8 og reglene om behandling av personopplysninger etter innhenting i kapittel 9.
7.2 Andre lands rett
7.2.1 Sverige
Det følger av lag (2000:130) om försvarsunderrättelseverksamhet 1 § at etterretningsvirksomheten bare skal knytte seg til utenlandske forhold og utføres til støtte for svensk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk og for å identifisere eksterne trusler mot landet. Det inkluderer å delta i det internasjonale sikkerhetssamarbeidet. Loven avgrenser mot oppgaver som faller innenfor myndigheten til politiet, sikkerhetspolitiet og andre myndigheter som driver med kriminalitetsforebyggende arbeid.
Etter lag (2008:717) om signalspaning i försvarsunderrättelseverksamhet skal signalspaningen blant annet skje med det formål å kartlegge eksterne militære trusler mot landet, utvikling og spredning av masseødeleggelsesvåpen, alvorlige eksterne trusler mot samfunnets infrastruktur og fremmed etterretningsvirksomhet mot svenske interesser. I tillegg skal signalspaningen kartlegge forhold knyttet til internasjonal terrorisme og annen alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.
7.2.2 Danmark
Lov om Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) § 1 regulerer oppgavene til den danske utenlandsetterretningstjenesten. Det følger av bestemmelsen at etterretningsvirksomheten skal være rettet mot forhold i utlandet. Tjenestens hovedoppgaver er i korte trekk å samle inn, innhente, bearbeide, analysere og formidle opplysninger om forhold i utlandet av betydning for Danmark og danske interesser, og på den måten gi et etterretningsmessig grunnlag for dansk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. FE skal også medvirke til å forebygge og motvirke trusler mot Danmark og danske interesser.
FE er i tillegg ansvarlig for å lede den militære sikkerhetstjenesten og ivaretar funksjonen som nasjonal sikkerhetsmyndighet i forsvarssektoren. FE utøver også oppgaven som it-sikkerhetsmyndighet, militær varslingstjeneste for internettrusler og statlig varslingstjeneste for internettrusler.
7.2.3 Finland
Lag om militär underrättelseverksamhet (590/2019) inneholder ikke en egen bestemmelse som regulerer oppgavene til de militære etterretningsmyndighetene. Det følger imidlertid av 4 § at den militære etterretningsvirksomheten retter seg mot virksomhet som drives av fremmed stats væpnede styrker, etterretningsvirksomhet mot Finlands forsvar, planlegging, tilvirking, spredning og anvendelse av masseødeleggelsesvåpen, fremmed stats utvikling og spredning av militært materiell, krise og virksomhet som alvorlig truer internasjonal fred og sikkerhet, virksomhet som alvorlig truer sikkerheten til Finlands internasjonale bistandsarbeid og annen internasjonal virksomhet og fremmed stats virksomhet som alvorlig truer det finske forsvar eller som setter samfunnets vitale funksjoner i fare.
Departementet viser dessuten til angivelsen av oppgavene til finsk sivil etterretning i polislagen (2011/872) 5 a kap. 3 § og lag om civil underrättelseinhämtning avseende datatrafik (582/2019) 3 §.
7.3 Utenlandske trusler og andre utenlandske forhold
7.3.1 Gjeldende rett
Etterretningstjenesten skal bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser, jf. formålsbestemmelsen i etterretningstjenesteloven § 1. Det følger av loven § 3 at tjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer, og på denne bakgrunn utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. Paragrafen oppregner deretter ti saksfelt som kan utgjøre slike viktige nasjonale interesser, nemlig utformingen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, beredskapsplanlegging og korrekt episode- og krisehåndtering, langtidsplanlegging og strukturutvikling i Forsvaret, effektiviteten i Forsvarets operative avdelinger, støtte til forsvarsallianser som Norge deltar i, norske styrker som deltar i internasjonale militære operasjoner, tilveiebringelse av informasjon om internasjonal terrorisme, tilveiebringelse av informasjon om overnasjonale miljøproblemer, tilveiebringelse av informasjon om ulike former for spredning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr og materiale for fremstilling av slike våpen, og grunnlaget for norsk deltakelse i og oppfølging av internasjonale avtaler om nedrustnings- og rustningskontrolltiltak.
Vilkåret «viktige nasjonale interesser» er et fleksibelt begrep som sammenfatter det som til enhver tid er norske myndigheters informasjonsbehov. Opplistingen i loven § 3 er ikke uttømmende jf. ordet «herunder». Hva som er andre viktige nasjonale interesser, vil avhenge av hvilke sikkerhetsutfordringer Norge til enhver tid står overfor, jf. instruks om Etterretningstjenesten (e-instruksen) § 7 andre ledd.
Det er ikke slik at alle tjenestens oppgaver vil ha like høy prioritet til enhver tid. Etterretningsvirksomhet er ressurskrevende, og prioriteringen beror derfor på en konkret vurdering fra oppdragsgiver. Etterretningstjenestens oppgaver prioriteres av Forsvarsdepartementet i det årlige prioriteringsdokumentet (PNEB), jf. e-instruksen §§ 7 første ledd og 12. For oppdukkende etterretningsbehov benyttes et system med informasjonsforespørsler (RFI, request for information). Dette innebærer at all innhenting og behandling av informasjon som tjenesten gjennomfører, i tillegg til å ligge innenfor rammen av loven § 3, skal kunne knyttes til et oppdrag nedfelt i prioriteringsdokumentet eller i en informasjonsforespørsel.
At Etterretningstjenestens innhenting skal være rettet mot utenlandske forhold, følger av loven § 3 («i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer»). Utenlandske forhold vil ofte være grenseoverskridende, og dermed også ha en forbindelse til Norge.
7.3.2 Forslaget i høringsnotatet
Det gis i høringsnotatet punkt 7.3 en redegjørelse for utviklingstrekk og dimensjonerende faktorer som er styrende for norske myndigheters informasjonsbehov knyttet til det sikkerhetspolitiske landskapet, trusselbildet og politikkutforming. I punkt 7.5 redegjøres det for utfordringer mot stats- og samfunnssikkerheten, fremmed etterretningsvirksomhet mot Norge og annen påvirkning, og dessuten grenseoverskridende terrorisme og spredning av våpen og teknologi. I punkt 7.6 beskrives etterretningsbehovet knyttet til Norges utenriks, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser samt til utøvelsen av beredskap, krisehåndtering og operasjoner. Det slås fast at unik kunnskap om nevnte saksfelt er viktig som beslutningsstøtte for norske myndigheter.
Det foreslås i høringsnotatet at Etterretningstjenestens oppgaver formuleres i et eget kapittel i lovutkastet. Innhenting av informasjon om utenlandske trusler foreslås regulert i en egen bestemmelse i § 3-1, og innhenting av informasjon om andre utenlandske militære og sivile forhold foreslås regulert i § 3-2. Det foreslås ingen vesentlige endringer i innhentingsoppgavene sammenlignet med gjeldende rett. En viktig forskjell er likevel at hjemlene for innhenting foreslås uttømmende regulert i loven. Det foreslås også å gå bort fra det skjønnsmessige begrepet «viktige nasjonale interesser», for å sikre bedre formålsbegrensning og forutberegnelighet.
7.3.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser går imot de foreslåtte hjemlene for innhenting av informasjon om utenlandske trusler og andre utenlandske forhold. Flere kommenterer imidlertid at de er vidt formulert. Advokatforeningen, Borgarting lagmannsrett, Datatilsynet, dommerne Julsrud, Flaterud, Baumann, Horn, Heggdal og Selfors og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har uttalelser i denne retningen. Innspillene knytter seg primært til forhåndskontrollen av søk i informasjon fra tilrettelagt innhenting etter lovforslaget kapittel 7 og 8. Borgarting lagmannsrett uttaler i denne forbindelse:
«Formålene for innhenting fremgår i utkastet kap. 3 om Etterretningstjenestens oppgaver. Som grunnlag for inngrep er formålsangivelsen vid og vag. Nær sagt all informasjon kan hevdes å ligge innenfor ett av formålene i kap. 3.»
Dommerne Julsrud, Flaterud, Baumann, Horn, Heggdal og Selfors uttaler seg i lignende ordelag. De trekker frem ivaretakelsen av prioriterte utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser i lovforslaget § 3-2 første ledd bokstav a som et særlig vidt og vagt formål. Også Datatilsynet og NIM viser til at oppgavene i lovutkastet § 3-2 er lite presise, og at særlig første ledd bokstav a synes å ha få klare avgrensninger. NIM tilføyer at dette bokstavpunktet umiddelbart fremstår som å ha en videre rekkevidde enn kun nasjonal sikkerhet. Advokatforeningen mener at utformingen av inngrepshjemlene i lovforslaget ikke oppfyller de krav til presisjon som må stilles etter legalitetsprinsippet og EMK, blant annet fordi inngrepshjemlene gjennomgående knyttes til de generelle og vide bestemmelsene i kapittel 3 om tjenestens oppgaver. I dette ligger det etter Advokatforeningens syn en fare for formålsutglidning. Advokatforeningen legger til at lovforslaget lar tjenesten selv, for alle praktiske formål, etter eget skjønn gjennomføre de tiltak den finner nødvendig for å utføre sine vidt formulerte oppgaver.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) slutter seg til den beskrivelsen som høringsnotatet gir av de digitale truslene som samfunnet står overfor i dag. NSM uttaler også at høringsnotatet på en grundig måte gjennomgår, redegjør for og vurderer de ulike sider av Etterretningstjenestens samfunnsoppdrag.
Riksadvokaten mener at lovutkastet § 1-1 bokstav a er en mer treffende beskrivelse av Etterretningstjenestens formål enn fragmentene som fremkommer av lovutkastet § 2-1 og kapittel 3. Riksadvokaten anbefaler at bokstavpunkt a i lovutkastet § 1-1 flyttes til § 3-1 og gjøres til nytt første ledd i denne bestemmelsen og slik danner en overbygging for § 3-1.
7.3.4 Departementets vurdering
7.3.4.1 Generelt
Departementet fastholder at Etterretningstjenestens oppgaver bør reguleres i et eget kapittel i loven, strukturert i henhold til tema. For å sikre forutberegnelighet viderefører departementet forslaget om å regulere tjenestens oppgaver uttømmende i loven, selv om dette fjerner noe fleksibilitet i oppgaveløsningen. Oppgavene må til gjengjeld være beskrevet på en slik måte at de gjør det mulig å holde tritt med utviklingen. Lovforslaget er utformet med sikte på å treffe den riktige balansen mellom disse hensynene.
7.3.4.2 Informasjonsinnhenting om utenlandske trusler
Departementet viderefører forslaget til bestemmelse om informasjonsinnhenting om utenlandske trusler i § 3-1, med kun mindre språklige endringer. Bestemmelsen beskriver de mest alvorlige truslene mot norsk stats- og samfunnssikkerhet med opprinnelse fra utlandet. Ingen høringsinstanser kommenterer bestemmelsen direkte, og departementet oppfatter at det er bred enighet om at dette er en kjerneoppgave for Etterretningstjenesten.
7.3.4.3 Informasjonsinnhenting om andre utenlandske forhold
Departementet viderefører forslaget til bestemmelse om informasjonsinnhenting om andre utenlandske forhold i § 3-2, med kun mindre språklige endringer. Noen høringsinstanser mener at bestemmelsen, særlig første ledd bokstav a, er vid og vag. Departementet har forståelse for at bestemmelsen etter sin ordlyd kan fremstå som vid. Samtidig har norske myndigheter utvilsomt et legitimt behov for kunnskap om verden også utover ytre trusler mot Norge. Kunnskap om prioriterte forhold i andre land og regioner er avgjørende for å kunne utforme Norges utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Departementet tilføyer at innhenting om andre utenlandske forhold er en vanlig oppgave for etterretningstjenester også etter andre lands rett.
Departementet understreker at adgangen til å innhente informasjon med hjemmel i en av bestemmelsene i kapittel 3, i dette tilfellet § 3-2 første ledd bokstav a, ikke beror på en tolkning av denne bestemmelsen alene, men må leses i sammenheng med vilkår i loven for øvrig, herunder kravet til forholdsmessighet etter lovforslaget § 5-4. Formålet med innhentingen er et sentralt moment i denne vurderingen. Dette har igjen betydning for hvilke metoder som Etterretningstjenesten kan benytte seg av etter lovforslaget kapittel 6. Jo viktigere formålet er, jo mer inngripende metodebruk kan aksepteres.
Videre vil departementet knytte noen kommentarer til forholdet mellom bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2. Paragraf 3-1 kommer først til anvendelse dersom man står overfor en trussel. Lovforslaget gir ingen nærmere beskrivelse av når noe regnes som en trussel. Det må avgjøres konkret i den enkelte situasjon. Likevel er det klart at forholdet må være av en viss alvorlighetsgrad for å kunne utgjøre en trussel. Dersom Etterretningstjenesten utelukkende skal innhente informasjon om etablerte trusler og kjent truende aktivitet, vil den ikke evne å avdekke fremtidens trusselbilde. Etterretningsvirksomhet er prediktiv i sin natur, og det å detektere avvik fra normalen er en viktig oppgave. For å kunne varsle om avvik fra det normale, må normaltilstanden være kjent. Forholdet mellom §§ 3-1 og 3-2 kan illustreres med et eksempel fra våre nærområder. Norges forhold til Russland er i stor grad preget av forutsigbarhet. Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge i dag. Vår geografiske plassering i forhold til russiske strategiske kapasiteter betyr likevel at utviklingen i Russland og nordområdene har vedvarende stor betydning for norsk og alliert sikkerhet. God og tidsriktig situasjonsforståelse, herunder inngående kunnskap om utviklingen i russisk utenriks- og innenrikspolitikk og om moderniseringen av den russiske militærmakten i våre nærområder, er dermed avgjørende forutsetninger for å kunne utforme norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Uten hjemmel til å innhente informasjon om disse forholdene, som ikke kan karakteriseres som en trussel, men som et prioritert område, vil man ikke besitte den dybdekunnskapen som kreves for å evne å varsle om endringer av betydning. Litt forenklet sagt vil derfor informasjonsinnhenting etter § 3-2 ofte være en avgjørende forutsetning for å kunne innhente informasjon om trusler etter § 3-1.
Departementet vil dessuten understreke at ikke enhver utenriks-, forsvars, og sikkerhetspolitisk interesse kan begrunne innhenting etter § 3-2 første ledd bokstav a. Det er kun de prioriterte interessene som kvalifiserer. Dette utgjør en viktig begrensning, og henviser til prioriteringer av etterretningsbehov fra overordnet myndighet i samsvar med lovforslaget § 2-2.
Departementet merker seg at enkelte høringsinstanser tar til orde for en strengere formålsavgrensning for midtpunktinnhenting i form av tilrettelagt innhenting etter lovforslagets kapittel 7. Dette drøftes nærmere i punkt 11.8.1.
Advokatforeningen uttaler at utformingen av inngrepshjemlene i lovforslaget ikke oppfyller de krav til presisjon som følger av legalitetsprinsippet og EMK, blant annet fordi inngrepshjemlene knyttes til de generelle og vide bestemmelsene i kapittel 3 om tjenestens oppgaver. Departementet er enig i at lovgivningen må være tilstrekkelig klar og forutberegnelig for å oppfylle lovskravet. I dette ligger blant annet at lovgivningen må være tilgjengelig og utformes i tråd med alminnelige rettsstatsprinsipper. Departementet opprettholder vurderingen av at lovforslaget balanserer hensynet til en tilstrekkelig presis angivelse av hvilke formål som kan begrunne informasjonsinnhenting med hensynet til et tilstrekkelig fleksibelt regelverk som kan følge utviklingen. Det vises til punkt 4.3.2 for en nærmere drøftelse av lovskravet og til merknaden til bestemmelsen for en nærmere utdypning av lovens vilkår.
Departementet har vurdert riksadvokatens innspill til strukturelle endringer i §§ 1-1 og 3-1, men tar ikke disse til følge. Etter departementets vurdering bør den overordnede beskrivelsen av lovens formål i § 1-1 bokstav a fremgå av en egen formålsbestemmelse fremfor som en del av Etterretningstjenestens oppgaver etter § 3-1, se punkt 5.1.
7.4 Okkupasjonsberedskap
7.4.1 Gjeldende rett
Det følger av etterretningstjenesteloven § 3 tredje ledd at Etterretningstjenesten skal sikre ivaretakelse av en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjoner og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge. Dette omtales gjerne som okkupasjonsberedskap. Forsvarsdepartementet skal holdes generelt orientert om okkupasjonsberedskapen og forelegges saker om organiseringen av denne, jf. instruks om Etterretningstjenesten § 13 bokstav b. Etter direktiv fra forsvarsministeren har tjenesten planlagt og øvd på dette oppdraget siden 1948. I fredstid innebærer virksomheten ingen fordekt innhenting av informasjon for etterretningsformål. Okkupasjonsberedskapen skal i fredstid drive styrkeproduksjon i form av rekruttering av beredskapspersonell, utarbeidelse og vedlikehold av planverk og gjennomføring av trening og øving. Det ligger i dagen at informasjon om beredskapens organisasjon, ledelse, aktivitet og forberedelser er å anse som særlig sensitiv og krever en spesielt høy grad av beskyttelse og skjerming, også internt i Etterretningstjenesten.
7.4.2 Forslaget i høringsnotatet
Det foreslås i høringsnotatet å videreføre Etterretningstjenestens oppgaver i forbindelse med okkupasjonsberedskapen. Det foreslås å regulere oppgaven i en egen bestemmelse i lovutkastet § 3-3 med tilnærmet samme ordlyd som i gjeldende lov. Det foreslås også å lovfeste at departementet skal holdes generelt orientert om okkupasjonsberedskapen.
7.4.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser kommenterer forslaget.
7.4.4 Departementets vurdering
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet.
7.5 Internasjonalt etterretningssamarbeid
7.5.1 Gjeldende rett
Det følger av etterretningstjenesteloven § 3 andre ledd at Etterretningstjenesten kan etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land. I forarbeidene fremheves dette som en viktig oppgave for tjenesten, og det forutsettes at internasjonalt etterretningssamarbeid kan utgjøre et selvstendig grunnlag for informasjonsinnhenting, jf. Ot.prp. nr. 50 (1996–97) side 15:
«Etablering og opprettholdelse av etterretningssamarbeid med andre land [...] er en av tjenestens hovedoppgaver. Det ligger også i denne bestemmelsen at Etterretningstjenesten kan innhente informasjon om forhold som er av betydning for samarbeidende lands tjenester, selv om forholdene ikke direkte er relatert til Norges selvstendighet, sikkerhet eller viktige nasjonale interesser. Indirekte vil slik informasjonsinnhenting likevel ha en slik relasjon, fordi samarbeidet medfører at norsk etterretningstjeneste får tilsvarende opplysninger fra andre land som vil bidra til å oppfylle lovens formål [...]»
7.5.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslås en egen bestemmelse om informasjonsinnhenting som ledd i internasjonalt etterretningssamarbeid i lovutkastet § 3-4. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og foreslås å gjelde både for bilateralt og multilateralt samarbeid. Det foreslås uttrykkelig presisert at innhentingen bare kan skje når det er i norsk interesse. Det understrekes i høringsnotatet at innhentingshjemmelen må ses i sammenheng med vilkårene for å dele opplysninger med andre land, som er regulert i lovutkastet kapittel 10.
7.5.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser kommenterer forslaget.
7.5.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet. Det er behov for internasjonalt etterretningssamarbeid for å motvirke grenseoverskridende trusler og ivareta andre sammenfallende interesser. Norsk utenlandsetterretningstjeneste har alltid samarbeidet nært med viktige allierte. Slikt samarbeid har vært, og er, avgjørende for Norges etterretningsevne i våre nærområder. Etterretningstjenesten samarbeider med en rekke partnere over hele verden, både i og utenfor NATO. Departementet mener at det bør fremgå av loven at tjenesten kan innhente informasjon om utenlandske trusler og andre forhold som antas å være av vesentlig betydning i slikt samarbeid, når dette er i Norges interesse.
7.6 Evneinformasjon
7.6.1 Gjeldende rett
Etterretningstjenesteloven inneholder ingen bestemmelser som direkte regulerer innhenting av informasjon som utgjør en nødvendig forutsetning for å kunne innhente etterretningsinformasjon (evneinformasjon). En slik adgang vurderes å følge forutsetningsvis av informasjonsinnhentingsbegrepet i etterretningstjenesteloven § 3.
7.6.2 Forslaget i høringsnotatet
Det foreslås i høringsnotatet at innhenting av evneinformasjon lovfestes i § 3-5. Det beskrives i høringsnotatet punkt 7.9 at Etterretningstjenesten må treffe en rekke faktiske tiltak, og innhente informasjon forut for de faktiske tiltakene, for å kunne komme i posisjon til å få tilgang til informasjon av etterretningsverdi så målrettet og risikofritt som mulig. Begrepet «evneinformasjon» er ment å illustrere at innhentingen ikke gjelder innhenting av etterretningsinformasjon som sådan, men utgjør en nødvendig forutsetning for evnen til informasjonsinnhenting. Innhentingen foreslås begrenset til fire formål, nemlig for å kunne sørge for at innhentingen av etterretningsinformasjon ikke skjer i større utstrekning enn nødvendig, for å ivareta sikkerheten til tjenestens personell og operasjoner, for å gjennomføre testing av teknisk utstyr og annen trenings- og øvingsaktivitet, og for å opprettholde og videreutvikle tjenestens aksesser og metodiske, teknologiske og øvrige evne til å utføre pålagte oppgaver.
7.6.3 Høringsinstansenes syn
Dommerne Julsrud, Flaterud, Baumann, Horn, Heggdal og Selfors kommenterer:
«Etterretningstjenesten skal kunne innhente og analysere informasjon for bl.a. [å] sørge for at innhentingen ikke skjer i større grad enn nødvendig, altså som ledd i en slags egenkontroll. De skal også kunne innhente informasjon for å teste teknisk utstyr og i trenings- og øvingsaktivitet.»
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kommenterer lovforslaget § 3-5 bokstav c om testing, trening og øving i forbindelse med den territorielle begrensningen i lovutkastet § 4-2 femte ledd. Det reises spørsmål ved behandlingsreglene knyttet til trening og øving i Norge.
7.6.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet med enkelte språklige endringer. I tillegg foreslås det å gjøre oppregningen i bokstav a til d uttømmende. Adgangen til å innhente nødvendig informasjon i forkant av innhenting av etterretningsinformasjon leses i dag ut av innhentingsbegrepet i etterretningstjenesteloven § 3. Uten slike forberedelser, for eksempel trening og øving eller kartlegging av sikkerhetssituasjonen eller signalmiljøet i et område, vil innhentingen av etterretningsinformasjon gjøres mer komplisert og farefull og mindre spisset enn nødvendig. Etter departementets syn er det ønskelig å uttrykkelig lovfeste adgangen til å innhente evneinformasjon, som ledd i den helhetlige lovreguleringen av tjenestens informasjonsinnhentingsvirksomhet. Hjemmelen foreslås inntatt i lovforslaget kapittel 3 for å knytte den til innhentingshjemlene i §§ 3-1 til 3-4. Ingen høringsinstanser har uttrykt innvendinger mot forslaget. Kommentaren til Politiets sikkerhetstjeneste knyttet til den territorielle begrensningen behandles i punkt 8.7.