Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Litauen til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter
av inntekt og formue

 

Kongeriket Norges Regjering og Republikken Litauens Regjering,

som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

De personer som overenskomsten gjelder

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1.De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:

(a)I Norge:

(i)inntektsskatt til staten;

(ii)inntektsskatt til fylkeskommunen;

(iii)inntektsskatt til kommunen;

(iv)fellesskatt til Skattefordelingsfondet;

(v)formuesskatt til staten;

(vi)formuesskatt til kommunen;

(vii)skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

(viii)avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt "norsk skatt");

(b)I Litauen:

(i)inntektsskatten på juridiske personer (juridiniu asmenu pelno mokestis);

(ii)inntektsskatt på fysiske personer (fiziniu asmenu pajamu mokestis); og

(iii)skatten på foretak som benytter statseiet kapital (pal£kanos uz valstybinio kapitalo naudojima);

(i det følgende kalt "litauisk skatt")

2.Når en ny inntektsskatt eller formuesskatt blir innført i en kontraherende stat etter den dag overenskomsten blir undertegnet, skal overenskomsten også få anvendelse på en slik skatt. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale avgjøre hvorvidt en skatt som er innført i en av de kontraherende stater er en slik skatt som overenskomsten skal få anvendelse på i henhold til den foregående setning.

3.Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller av vesentlig lignende art som dem som er omhandlet i punktene 1 og 2, og som blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av overenskomsten, i tillegg til eller i stedet for de skattene overenskomsten får anvendelse på ifølge de nevnte punktene. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1.Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

(a)"Norge" betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

(b)"Litauen" betyr Republikken Litauen og når uttrykket anvendes i geografisk forstand, Republikken Litauens territorium og ethvert område tilstøtende Republikken Litauens sjøterritorium hvor Litauen, i henhold til lovgivningen i Litauen og i overensstemmelse med folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster;

(c)"person" omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;

(d)"selskap" betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

(e)"foretak i en kontraherende stat" og "foretak i den annen kontraherende stat" betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

(f)"statsborgere" betyr:

(i)alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat;

(ii)alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

(g)"internasjonal fart" betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat; og

(h)"kompetent myndighet" betyr:

(i)i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham;

(ii)i Litauen, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;

2.Ved en kontraherende stats anvendelse av denne overenskomst, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i den, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som denne overenskomst får anvendelse på.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1.I denne overenskomst betyr uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat" enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for styre eller ethvert annet lignende kriterium. Uttrykket omfatter også en kontraherende stat selv, dens lokale eller regionale forvaltningsmyndigheter og dens offentligrettslige institusjoner. Uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat.

2.Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

a)han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b)hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

c)hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

d)hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3.Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale og bestemme hvorledes overenskomsten skal anvendes på en slik person. Dersom slik avtale ikke er inngått skal personen, i denne overenskomst, i hver av de kontraherende stater anses som ikke å være bosatt i den annen kontraherende stat.

Artikkel 5

Fast driftssted

1.Uttrykket "fast driftssted" betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2.Uttrykket "fast driftssted" omfatter særlig:

(a)et sted hvor foretaket har sin ledelse;

(b)en filial;

(c)et kontor;

(d)en fabrikk;

(e)et verksted; og

(f)et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3.Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder.

4.Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket "fast driftssted" ikke anses å omfatte:

(a)bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

(b)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

(c)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

(d)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

(e)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet som for foretaket er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

(f)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene (a) til (e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5.Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

6.Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. Når imidlertid en slik mellommann bare eller nesten bare utøver virksomhet på vegne av dette foretaket, skal han ikke anses for å være en uavhengig mellommann i dette punkts betydning.

7.Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1.Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Uttrykket "fast eiendom" skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bygninger, enhver opsjon eller lignende rett vedrørende fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip, båter og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3.Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom, såvel som inntekt ved avhendelse av fast eiendom.

4.Når eiendomsrett til aksjer eller andre andeler i et selskap, gir innehaveren til slike aksjer eller andeler rett til benyttelse av fast eiendom som tilhører selskapet, kan inntekten fra den direkte bruk, utleie eller enhver annen form for utnyttelse av slik rettighet skattlegges i den kontraherende stat hvor den faste eiendom ligger.

5.Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1.Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives:

(a)dette faste driftssted; eller

(b)salg i denne annen stat av varer av samme eller lignende art som dem som selges gjennom dette faste driftssted; eller

(c)annen forretningsvirksomhet utøvet i denne annen stat av samme eller lignende art som den virksomhet som utøves gjennom dette faste driftssted.

Bestemmelsene i underpunktene b) og c) får ikke anvendelse hvis foretaket viser at slike salg eller virksomhet ikke med rimelighet kunne ha vært foretatt av dette faste driftsstedet.

2.Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3.Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4.I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne stat fra å fastsette den skattbare fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

5.Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6.Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er fyldestgjørende grunn for noe annet.

7.Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart og luftfart

1.Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2.Bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel får også anvendelse på fortjeneste ved deltakelse i en "pool", et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

3.Når selskap fra forskjellige land er blitt enige om å drive luftfartsvirksomhet sammen i form av et konsortium, skal bestemmelsene i punktene 1 og 2 kun anvendes for den del av konsortiets fortjeneste som svarer til deltakerandelen i dette konsortiet tilhørende et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

1.I tilfelle hvor

(a)et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

(b)samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2.I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat --- og skattlegger i samsvar med dette --- fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som hevdes å ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, når denne annen stat finner justeringen berettiget. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Dividender

1.Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige:

(a)5 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (annet enn et interessentskap) som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

(b)15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.

De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale komme overens om fremgangsmåten for gjennomføringen av disse begrensninger.

Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

3.Uttrykket "dividender" i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

4.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5.Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

1.Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale komme overens om fremgangsmåten for gjennomføringen av denne begrensning.

3.Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2;

a)renter som skriver seg fra Litauen skal kunne skattlegges bare i Norge hvis renten er betalt til:

(i)Den norske stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon;

(ii)Norges Bank;

(iii)Garanti-instituttet for eksportkreditt;

(iv)A/S Eksportfinans; eller

(v)enhver annen institusjon, som tilsvarer dem som er nevnt i underpunktene (iii)-(iv), som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om;

b)renter som skriver seg fra Norge skal kunne skattlegges bare i Litauen hvis renten er betalt til:

(i)den litauiske stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon;

(ii)sentralbanken i Litauen;

(iii)enhver organisasjon opprettet i den litauiske stat etter den dag denne overenskomst blir undertegnet og som er av lignende art som enhver organisasjon opprettet i Norge og henvist til i underpunkt a) (iii)-(iv) (de kompetente myndigheter skal ved gjensidig avtale bestemme hvorvidt slike organisasjoner er av lignende art); eller

(iv)enhver institusjon som tilsvarer en av dem som det er henvist til i underpunkt a)(v), som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.

c)renter som skriver seg fra en kontraherende stat på et lån garantert av enhver av institusjonene som er nevnt eller henvist til i underpunkt a) eller underpunkt b) og betalt til en person bosatt i den annen kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne annen stat;

d)renter som skriver seg fra en kontraherende stat skal kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis:

(i)mottakeren er en person bosatt i denne annen stat, og

(ii)denne mottakeren er et foretak hjemmehørende i denne annen stat og er den virkelige rettighetshaver til rentene, og

(iii)rentene er betalt med hensyn til gjeld som skriver seg fra dette foretaks kredittsalg av ethvert industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr til et foretak i den førstnevnte kontraherende stat, unntatt når salget eller gjelden er mellom tilknyttede personer.

4.Uttrykket "renter" i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder premie- og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

5.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6.Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.

7.Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

1.Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige:

a)5 prosent av royaltyens bruttobeløp betalt for bruken av industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr;

b)10 prosent av royaltyens bruttobeløp i alle andre tilfeller.

De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale komme overens om fremgangsmåten for gjennomføringen av disse begrensninger.

3.Uttrykket "royalty" i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for fjernsyns- eller radioutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønstre eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for bruken av eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

4.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5.Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

6.Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

7.Hvis Litauen i noen overenskomst, inngått etter den dag denne overenskomst blir undertegnet, til unngåelse av dobbeltbeskatning mellom Litauen og en tredje stat, som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på nevnte dag, skulle samtykke i å utelukke noen form for rettighet eller eiendom fra definisjonen i punkt 3 i denne artikkel eller unnta royalty som skriver seg fra Litauen fra litauisk skatt på royalty eller begrense skattesatsene gitt i punkt 2, da skal en slik definisjon eller unntak eller lavere sats automatisk få anvendelse som om dette var fastsatt i henholdsvis punkt 3 og punkt 2.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1.Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 punkt 2, og som ligger i den annen kontraherende stat, eller aksjer i et selskap hvis aktiva for en vesentlig del består av slik fast eiendom kan skattlegges i denne annen stat.

2.Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3.Gevinst som et foretak i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart samt løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4.Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

5.Med hensyn til gevinster som oppebæres av et luftfartskonsortium dannet av selskaper fra forskjellige land, skal bestemmelsene i punkt 3 kun anvendes for den del av konsortiets fortjeneste som svarer til deltakerandelen i dette konsortiet tilhørende et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat.

6.Uansett bestemmelsene i punkt 4, kan en kontraherende stat skattlegge gevinster som oppebæres av en fysisk person bosatt i den annen kontraherende stat ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i en enhet hjemmehørende i den førstnevnte stat, og gevinster ved avhendelsen av ethvert annet verdipapir som i denne stat er undergitt den samme skattemessige behandling som gevinster ved avhendelsen av slike aksjer eller andre rettigheter. Dette gjelder imidlertid kun hvis avhenderen har vært bosatt i den førstnevnte stat på noe tidspunkt i de fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene eller verdipapirene.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester - (fritt yrke)

1.Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre han har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av hans virksomhet. Hvis han har et slikt fast sted, kan inntekten skattlegges i denne annen stat, men bare så meget av inntekten som kan tilskrives det faste sted. Når en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppholder seg i den annen kontraherende stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolv-måneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår, skal han anses å ha et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen stat og inntekten som oppebæres fra hans virksomhet, som omtalt ovenfor, utøvet i denne annen stat skal tilskrives det faste sted.

2.Uttrykket "fritt yrke" omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester - (lønnsarbeid)

1.Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2.Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

(a)mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolv-måneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og

(b)godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat; og

(c)godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3.Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av en person bosatt i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat.

4.Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av et luftfartskonsortium dannet av selskaper fra forskjellige land innbefattet et selskap hjemmehørende i denne stat, skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller ethvert annet lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

1.Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2.Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som en artist eller idrettsutøver utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten helt eller hovedsakelig er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle, skal inntekten skattlegges i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7, 14 eller 15.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter og lignende utbetalinger

1.Pensjoner, livrenter og annen lignende godtgjørelse som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

2.Utrykket "livrente" betyr i denne artikkel et fastsatt beløp som skal betales periodevis til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom i henhold til en forpliktelse til å erlegge betaling som vederlag for en fullt tilsvarende motytelse (unntatt tjenesteytelser) i penger eller pengers verdi.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

1. (a)Godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat, forvaltningsmyndighet eller institusjon, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

(b)Slik godtgjørelse skal imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt hvis tjenestene er ytet i denne stat og han:

(i)er statsborger av denne stat; eller

(ii)ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2.Bestemmelsene i artiklene 15 og 16 skal få anvendelse på godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslige institusjoner.

Artikkel 20

Studenter

En student, lærling eller praktikant som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

Virksomhet utenfor kysten

1.Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2.En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

3.Bestemmelsene i punkt 2 får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en tolvmåneders periode. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

a)virksomhet utøvet av en person som er tilknyttet en annen person skal anses for å være utøvet av den annen person hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som den førstnevnte person utøver;

b)en person skal anses for å ha fast tilknytning til en annen person hvis den ene er direkte eller indirekte kontrollert av den andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredje person eller tredje personer.

4.Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

5. a) Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten, for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en tolvmåneders periode.

b)Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor arbeidsgiveren er bosatt.

6.Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

a)rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

b)eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat; eller

c)aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett;

kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket "rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse" rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 22

Annen inntekt

1.Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slike inntekter som skriver seg fra den annen kontraherende stat, kan imidlertid også skattlegges i denne annen stat.

2.Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

Artikkel 23

Formue

1.Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 punkt 2, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, eller aksjer i et selskap hvis aktiva for en vesentlig del består av slik fast eiendom, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3.Formue som består av skip og luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, og løsøre knyttet til driften av slike skip og luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4.All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

5.Med hensyn til formue tilhørende et luftfartskonsortium dannet av selskaper fra forskjellige land, skal bestemmelsene i punktene 3 og 4 kun anvendes for den del av formuen som svarer til deltakerandelen i dette konsortiet tilhørende et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat.

Artikkel 24

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1.Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer):

a)Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier deler av formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Litauen, skal Norge innrømme:

(i)som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Litauen;

(ii)som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på disse deler av formuen i Litauen.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formue som kan skattlegges i Litauen.

b)Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt oppebæres eller formue eies av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt eller formue ta i betraktning den unntatte inntekt eller formue.

c)Når unntak fra eller reduksjon av litauisk skatt, som skal betales i henhold til bestemmelsene i artikkel 7 med hensyn til fortjeneste som oppebæres av et norsk foretak fra et fast driftssted i Litauen, er blitt tilstått ifølge litauisk lovgivning, da skal i henhold til underpunkt a) fradrag i norsk skatt for litauisk skatt innrømmes som om ingen unntak eller reduksjon var blitt tilstått. Dette gjelder bare i den utstrekning det faste driftssted utøver forretningvirksomhet (unntatt forretningsvirksomhet i den finansielle sektor) og ikke mer enn 25 prosent av selskapets fortjeneste består av renter og gevinster ved avhendelsen av aksjer og obligasjoner eller består av fortjeneste som oppebæres fra tredje stater.

d)Når dividender utdeles fra et selskap hjemmehørende i Litauen til en person (som er et selskap) hjemmehørende i Norge, og som eier direkte eller indirekte minst 25 prosent av aksjekapitalen i det førstnevnte selskap, da skal slike dividender være unntatt fra skatt i Norge. Dette gjelder bare i den utstrekning selskapet som utbetaler dividendene utøver forretningsvirksomhet (unntatt forretningsvirksomhet i den finansielle sektor) og ikke mer enn 25 prosent av selskapets fortjeneste består av renter og gevinster ved avhendelsen av aksjer og obligasjoner eller består av fortjeneste som oppebæres fra tredje stater.

e)Bestemmelsene i underpunktene c) og d) skal få anvendelse de første ti år overenskomsten har virkning. De kompetente myndigheter skal rådføre seg med hverandre for å avgjøre om denne perioden skal forlenges. Enhver slik forlengelse skal få virkning fra den dato og være undergitt slike modifikasjoner og vilkår, herunder vilkår med hensyn til opphør, som kan spesifiseres og avtales mellom de kontraherende stater i noter som utveksles gjennom diplomatiske kanaler eller på enhver annen måte i samsvar med deres konstitusjonelle fremgangsmåter.

2.I Litauen skal dobbeltbeskatning unngås som følger:

(a)Når en person bosatt i Litauen oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Litauen, med mindre dets interne lovgivning gir gunstigere behandling, innrømme:

(i)som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Norge;

(ii)som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue, et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i Norge.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten i Litauen, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til henholdsvis den inntekt eller den formue som kan skattlegges i Norge.

b)Når et selskap hjemmehørende i Litauen mottar dividende fra et selskap hjemmehørende i Norge og det litauiske selskap eier minst 10 prosent av de fullt ut stemmeberettigede aksjene i det norske selskap, skal skatten som er betalt i Norge, ved anvendelse av underpunkt a), ikke bare omfatte skatten på dividenden, men også den skatt som er betalt på den underliggende fortjeneste i det selskap som har utdelt dividenden.

Artikkel 25

Ikke-diskriminering

1.Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, især med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

2.Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i noen av de kontraherende stater være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt vedkommende stats egne borgere under de samme forhold, især med hensyn til bosettelse.

3.Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

4.Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.

5.Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

6.Bestemmelsene i denne artikkel skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 26

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1.Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2.Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Hvis de kompetente myndighetene når frem til en avtale, skal tilbakebetaling eller godskriving av skatter innrømmes av den kontraherende stat i samsvar med slik avtale. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3.De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4.De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkter, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

1.De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som kommer inn under denne overenskomst. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve de skatter som kommer inn under denne overenskomst, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2.Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

(a)å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

(b)å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

(c)å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).

Artikkel 28

Bistand til innkreving

1.De kontraherende stater påtar seg å yte hverandre bistand til innkrevingen av en skattyters skyldige skatter i det omfang skattene er blitt endelig fastsatt i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat som fremsetter anmodningen om bistand.

2.Når en anmodning om bistand til innkreving av skatter fra en kontraherende stat er blitt godkjent til innkreving av den annen kontraherende stat, skal slike skatter innkreves av denne annen stat i samsvar med de lovregler som får anvendelse ved innkrevingen av dens egne skatter og som om de skatter som skal innkreves var dens egne skatter.

3.Enhver anmodning om bistand til innkreving fra en kontraherende stat skal være ledsaget av slik attestasjon som er påkrevet i henhold til lovgivningen i denne stat, som viser at de forfalte skatter er endelig fastsatt.

4.Når en kontraherende stats skattekrav ikke er blitt endelig fastsatt, fordi det er påklaget eller gjort til gjenstand for andre forføyninger, kan denne stat for å sikre sitt skattekrav anmode den annen kontraherende stat om på sine vegne å foreta slike midlertidige skritt for å sikre kravet, som det er hjemmel til i henhold til denne annen stats lovgivning. Hvis en slik anmodning blir godkjent av den annen stat, skal slike midlertidige skritt foretas av denne annen stat, som om de skatter som skyldes i den førstnevnte stat, var denne annen stats egne skatter.

5.En anmodning i henhold til punktene 3 og 4 skal bare kunne fremsettes av en kontraherende stat i det omfang den skattyter som skylder skattene, ikke i den anmodende stat har tilstrekkelige disponible aktiva til inndriving av de skyldige skatter.

6.Den kontraherende stat, som har innkrevet skatt i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel, skal straks overføre det innkrevde beløp til den kontraherende stat på hvis vegne skatten er innkrevet med fradrag for, hvor det er hensiktsmessig, summen av de i underpunkt 7 b) nevnte ekstraordinære omkostninger.

7.Det er enighet om at med mindre annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i begge de kontraherende stater, skal

a)alminnelige omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand, bæres av denne stat,

b)ekstraordinære omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand bæres av den annen stat og skal betales av denne annen stat uansett størrelsen av det beløp som er innkrevd på dets vegne.

Så snart en kontraherende stat forutser at ekstraordinære omkostninger kan påregnes, skal den underrette den annen kontraherende stat om dette med angivelse av det forventede beløp for slike omkostninger.

8.I denne artikkel betyr uttrykket "skatter" de skatter som omfattes av overenskomsten, og omfatter enhver rente og straffetillegg som har sammenheng med skattene.

Artikkel 29

Medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 30

Ikrafttredelse

1.Regjeringene i de kontraherende stater skal underrette hverandre når de konstitusjonelle krav som stilles for å sette denne overenskomst i kraft, er oppfylt.

2.Overenskomsten trer i kraft tretti dager etter datoen for den siste av de underretninger som er nevnt i punkt 1 og dens bestemmelser skal deretter ha virkning i begge kontraherende stater:

a)med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt som oppebæres på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft;

b)med hensyn til andre skatter på inntekt, og skatter på formue, for skatter som svares i ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

Artikkel 31

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi skriftlig varsel om opphør minst seks måneder før slutten av ethvert kalenderår. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning i begge kontraherende stater:

a)med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt som oppebæres på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år varselet blir gitt;

b)med hensyn til andre skatter på inntekt, og skatter på formue, for skatter som svares i ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år varselet blir gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo denne syvogtyvende dag i april 1993 på det norske, litauiske og engelske språk, slik at samtlige tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle fortolkningstvil skal den engelske tekst være avgjørende.

for Kongeriket for Republikken

Norges regjering:Litauens regjering:

Gro Harlem BrundtlandAdolfas Slezevicius

(sign.)(sign.)

Protokoll

Ved undertegningen av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Litauen til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue (heretter kalt "overenskomsten"), er de undertegnede blitt enige om følgende bestemmelser, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten:

1.Med hensyn til bestemmelsene i overenskomsten

Når uttrykket "offentligrettslig institusjon" brukes, er det enighet om at dette uttrykket betyr enhver juridisk enhet av offentlig karakter dannet med hjemmel i lovgivningen i en kontraherende stat og som ingen annen person enn staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, har en interesse i.

2.Med hensyn til artikkel 7 punkt 3

Det er enighet om at de utgifter som kan tillates som fradrag av en kontraherende stat kun omfatter de utgifter som er fradragsberettigede ifølge den interne lovgivningen i denne stat.

3.Med hensyn til artikkel 8

Det er enighet om at "fortjeneste som oppebæres av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved driften av skip i internasjonal fart" skal tolkes i samsvar med punktene 7 til 14 i kommentaren til artikkel 8 i OECD-modellen (Model Tax Convention on Income and on Capital 1992) og omfatter ikke i noe tilfelle fortjeneste ved driften av eller eiendomsretten til dokker, lagerbygninger, terminalanlegg, laste- og losseutstyr eller noen annen lignende eiendom på land, unntatt når denne fortjenesten har direkte sammenheng med foretakets drift av slike skip.

4.Med hensyn til artikkel 11 punkt 3 d)

Det er enighet om at en person har tilknytning til en annen person når en person, alene eller sammen med flere tilknyttede personer, har, direkte eller indirekte, en interesse på mer enn 50 prosent i den andre personen, eller når en eller flere personer, alene eller sammen med flere tilknyttede personer, har, direkte eller indirekte, en interesse på mer enn 50 prosent i de to personene.

5.Med hensyn til artikkel 12 punkt 2

Det er enighet om at uttrykket "royalty" skal anses for ikke å omfatte vederlag for bruken av borerigger eller lignende utstyr som benyttes ved undersøkelse etter eller utvinning av hydrokarboner.

6.Med hensyn til artikkel 12 punkt 3

Det er enighet om at inntekt som oppebæres ved utleie av industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr skal omfattes av uttrykket "royalty" slik det er definert i artikkel 12 punkt 3.

7.Med hensyn til artikkel 15 punkt 2

Bestemmelsene i artikkel 15 punkt 2, skal ikke få anvendelse på en arbeidstaker som er utleid. Med hensyn til den foregående setning, skal en arbeidstaker som er bosatt i en kontraherende stat anses utleid når han av noen (utleier) stilles til disposisjon for å utføre arbeid i noen annen persons (oppdragsgiver) virksomhet i en annen kontraherende stat, forutsatt at oppdragsgiveren er bosatt eller har fast driftssted i denne annen stat og at utleieren ikke har ansvar for og heller ikke bærer risikoen for arbeidsresultatet. Ved avgjørelsen av spørsmålet om en arbeidstaker skal anses for utleid, skal det foretas en samlet vurdering hvorved det særskilt skal tas hensyn til hvorvidt:

a)den overordnede ledelse av arbeidet tilligger oppdragsgiveren;

b)arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren og som han har ansvaret for;

c)godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakeren mottar;

d)det vesentligste arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren; og

e)utleieren ikke ensidig bestemmer antall arbeidstakere og de kvalifikasjoner disse skal ha.

8.Med hensyn til artikkel 15 punkt 3

Når godtgjørelse er oppebåret i forbindelse med arbeid utført om bord på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (eller annet lignende skipsregister som måtte avtales mellom de kompetente myndigheter i de kontraherende stater) skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt. Dette punkt skal ikke få anvendelse hvis mottakeren skattlegges gunstigere i sin bostedsstat enn en person som er i samme situasjon, især med hensyn til bosted, men hvis arbeid utføres om bord på et skip som ikke er registrert i et slikt register.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo denne syvogtyvende dag i april 1993 på det norske, litauiske og engelske språk, slik at samtlige tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle fortolkningstvil skal den engelske tekst være avgjørende.

for Kongeriket for Republikken

Norges regjering:Litauens regjering:

Gro Harlem BrundtlandAdolfas Slezevicius

(sign.)(sign.)