St.meld. nr. 43 (2008-2009)

Om Sametingets virksomhet 2008

Til innholdsfortegnelse

3 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

3.1 Sametinget

3.1.1 Budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.2.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forela Sametinget en skisse til nye budsjettprosedyrer høsten 2008. Sametinget har i møter med departementet understreket at Sametinget ikke ønsker å konsultere om departementets skisse til nye budsjettprosedyrer. Skissen ligger etter Sametingets syn for langt unna det forslaget som ble foreslått i arbeidsgrupperapporten Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer. Sametinget har overfor departementet signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller. Arbeids- og inkluderingsdepartementet avventer nå Sametingets vurderinger og forslag.

Det ble i forbindelse med statsbudsjettene for 2008 og 2009 avholdt møter mellom Sametinget, finansministeren og arbeids- og inkluderingsministeren.  

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 gitt støtte på kr 500 000 til Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter, til et prosjekt knyttet til samisk selvbestemmelse sett bl.a. i forhold til kultur, språk, utdanning, forskning og økonomi.

Det vises for øvrig til St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken kap. 1.3 folkerettslige rammer for samepolitikken i Norge.

3.1.2 Sametingets rettslige stilling

Regjeringen har satt i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget eventuelt skal kunne etableres som et eget rettssubjekt, og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis. Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om Sametingets rettslige stilling når forslaget foreligger.

3.1.3 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget i 2008

Nedenfor fremgår en oversikt over konsultasjoner i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i 2008 og frem til 1. mai 2009. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker, mellom departementer og Sametinget.

Tabell 3.1 

Departement Tema Tidspunkt
AID Halvårlig konsultasjon mellom Sametinget og arbeids- og inkluderingsministeren, jf. konsultasjonsavtalen 29.05 og 16.12.2008
AID Halvårlig konsultasjonsmøte med Samordningsutvalget for samiske spørsmål, jf. konsultasjonsavtalen 16.09.2008
AID Forvaltningsreformen 07.10.2008
AID Handlingsplan samisk språk 31.03. og 17.04 2009
BLD Tilsynsordningene i barnevernet 26.08.08
BLD Sametingets likestillingsplan Feb. 09
FKD Forvaltningsreformen og overføringer av oppgaver til fylkeskommunene i marin sektor 08.10.2008
FKD Reviderte fiskeripolitiske retningslinjer 28.11.2008
FKD Oppfølging av innstilling fra Kystfiskeutvalget for Finnmark (NOU 2008:5) – ikke ferdigstilt 20.03.2009
FKD Forskrift om fangst av kongekrabbe i perioden 1.4.2009 – 31.3.2010 24.03.2009
FKD Oppfølging av innstilling fra Kystfiskeutvalget for Finnmark (NOU 2008:5) 03.04 og 16.04.2009
HOD Budsjett 2009 22.08.2009
HOD HODs utkast til handlingsplan for samisk språk 31.03.2009
HOD HODs tekst til handslingsplan for samisk språk 17.04.2009
JD Sammensetningen av Finnmarkskommisjonen 12.02.2008
KD Diverse emner i tilknytning til St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken: Samiske videregående skoler, timetallsutvidelse og konsekvenser for samiske elever, utvikling og produksjon av samiske læremidler. 09.06.2008
KD Opplæringslova og privatskoleloven, læreplan i historie påbygging 11.02.2009
KD Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen 31.03.2009
KD Stortingsmelding om forskningspolitikken 31.03.2009
KD Handlingsplan for samiske språk 17.04.2009
KD Ny voksenopplæringslov 24.04.2009
KKD Endring i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander 25.01.2008
KKD St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene 12.03. – 05.05.2008
KKD Omlegging av pressestøtten til samiske aviser 21.05.2008
LMD Norsk-svensk reinbeitekonvensjon 20.04.2009
LMD Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite – ikke ferdigstilt 25.04.2009
MD Lov om naturmangfold Mars – oktober 2008
MD Verneplan for Skardsfjella – Hyllingsdalen Januar – april 2008
MD Verneplan for Lomsdal – Visten 27.10.2008
MD Nasjonal marin verneplan – ikke ferdigstilt 20.06. og 18.09.2008
MD Vern av 14 skogområder 19.06.2008
MD Vern av 8 skogområder 18.11.2008
MD Vern av 14 skogområder på statsgrunn 18.11.2008
MD Nye forvaltningsordninger for verneområder Mars – 30.04 2009
MD Reguleringer i sjølaksefisket 12.03. og 29.04.2008
MD Reguleringer i sjølaksefisket 28.04. 2009
MD Mandat og organisering av konsesjonsordning for sjølaksefiske 25.09. og 19.12.2008
NHD Mineralloven 11.04. og 27.06. 2008
NHD Forvaltningsreformen – Innovasjon Norge 07.10.2008
OED Nord-Salten Kraftlag AL – Regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn Kraftverk, – ikke ferdigstilt – Steigen og Hamarøy kommuner i Nordland 12.12.2008
OED Finnmarkseiendommens stilling etter industrikonsesjonsloven 12.03.2009
OED Utbygging av Goliatfeltet utenfor Hammerfest April 2009

3.2 Ny valgordning og forberedelser til valg 2009

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.4.

Regjeringen foreslo endringer i samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning i Ot.prp. nr. 43 (2007 – 2008). Med hjemmel i Lagtingets vedtak 17. juni 2008 om endringer, ble ny forskrift om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Valgkretsinndelingen er endret ved at tidligere 13 kretser er slått sammen og redusert til 7. Mandatfordelingen i Sametinget vil derved samsvare bedre med de avgitte stemmene. Ordningen med utjevningsmandater er fjernet og Sametinget har således igjen 39 mandater. En sentral regelendring er innføringen av et skille mellom kommuner som har 30 personer eller flere og de som har færre enn 30 innført i Sametingets valgmanntall. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme til sametingsvalget. Sametingets valgmanntall ved forrige sametingsvalg (2005) skal legges til grunn for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved sametingsvalget, og hvilke kommer som skal både motta forhåndsstemmer og legge til rette for stemmegivning på valgting. Den nye ordningen vil gjelde et flertall av landets kommuner.

I arbeidet med endringsforslagene er det lagt vekt på at valgordningen og valgbestemmelsene i størst mulig grad er like for sametingsvalg og stortingsvalg.

Etter forslag i Ot.prp. nr.37 (2008 – 2009) er det gjort endringer i valgloven og kommuneloven. Flere av endringene i valgloven har betydning også for gjennomføring av sametingsvalg. Det gjelder justering av tidsfrister for valgavviklingen, fastsettelse av nye bestemmelser om adgang til å avgi stemme fra 1. juli til forhåndsstemmegivningen starter 10. august og regler om valgobservasjon. Forskrift om valg til Sametinget er endret i tråd med dette.

Sametingets budsjett er økt med 2,9 mill. kroner i 2009 til Sametingets arbeid knyttet til gjennomføringen av sametingsvalget i 2009. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU) 184 000 kroner til en kampanje for å få samisk ungdom til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall og til å stemme ved sametingsvalget. Målgruppen er samisk ungdom— —álliid Lágádus har fått 336 000 kroner til oversettelse av Avis i Skolens valghefter til nord-, lule- og sørsamisk. Heftene er tilpasset 3 målgrupper; mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående.

3.3 Likestilling og antidiskriminering

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.5.

Barne- og likestillingsdepartementet anser det som viktig at Sametinget vedtok i 2008 sin handlingsplan for likestilling 2009 – 2013, og at handlingsplanen også omtaler seksuell orientering og vold i nære relasjoner. Hele diskrimineringsfeltet er også en samisk utfordring og det er derfor positivt at Sametinget integrerer likestillings og antidiskrimineringsarbeidet i sin virksomhet.

Barne- og likestillingsdepartementet forpliktet seg i i St.meld nr. 28 (2007 – 2008) til å gi faglig og økonomisk støtte til Sametinget for å følge opp handlingsplanen for likestilling. Barne- og likestillingsdepartementet har en god dialog med Sametinget om dette.

Barne- og likestillingsdepartementet har gitt FAFO i oppdrag å skrive en rapport om levekår blant lesbiske og homofile samer. Denne rapporten vil bli ferdigstilt våren 2009. Barne- og likestillingsdepartementet la våren 2008 fram handlingsplanen «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009 – 2012». Denne planen er nå under oversettelse til samisk. Kapittel 10 i denne planen omhandler den samiske befolkningen, og omtaler to tiltak som skal gjennomføres i løpet av tiltaksperioden.

Barne- og likestillingsdepartementet legger fram i april 2009 en ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering som har flere tiltak for å hindre diskriminering av samer. Sametinget vil være en samarbeidspartner i arbeidet med oppfølging av planen.

3.4 Samisk statistikk

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.6.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget med bakgrunn i prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Formålet med etableringen er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner. Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. I gruppens første rapport «Samiske tall forteller 1» (2008), ble tre sentrale temaer belyst:

  • Tilgangen på samiske data som grunnlag for å videreutvikle god samisk statistikk.

  • Befolkningsutviklingen – sentralisering og stabilitet i samiske bosettingsområder.

  • Utdanningsmønsteret i den samiske befolkningen – endringene i valg av samisk som første- og andrespråk i grunnskolen.

Analysegruppen anbefaler blant annet at det gjøres en utredning om muligheter for å lage samisk individbasert statistikk og at det i denne sammenheng vurderes muligheter for tilgang til aktuelle datakilder, for eksempel bruk av Sametingets valgmanntall, jf. for øvrig kap. 2.1.3 Individbasert statistikk i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil årlig sette av midler til produksjon av samisk statistisk årbok og til Faglig analysegruppe.

3.5 Det samiske samarbeidet

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.7.

Nordisk samarbeid om samiske saker

Ministrene ansvarlig for samiske saker i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene i respektive land, etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen med samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd.

Regjeringen anser sametingenes parlamentariske samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et viktig organ for det nordiske samarbeidet om samiske saker og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk i mellom, og mellom urfolk og andre aktører.

Utkast til nordisk samekonvensjon

Regjeringene og sametingene er enige om å videreføre prosessen og arbeidet med utkastet til en nordisk samekonvensjon under det nordiske samarbeidets norske formannskap i 2009. Det forberedes et forslag til sameministrenes og sametingspresidentenes fellesmøte høsten 2009 om hvordan eventuelle forhandlinger om en samekonvensjon kan gjennomføres. Konvensjonsutkastet, utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe på bakgrunn av de internasjonale instrumentene som de tre landene er bundet av, tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland, Sverige og Norge. Ekspertgruppen foreslår at målsettingen med en nordisk samekonvensjon er å bekrefte og styrke slike rettigheter for det samiske folket, slik at det kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur, sine næringer og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.

3.6 Regionalpolitikk

3.6.1 Ny melding om distrikts- og regionalpolitikken

Kommunal- og regionaldepartementet la våren 2009 fram St.meld nr 25 (2008 – 2009) Lokal vekstkraft og framdriftstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig for regjeringen å gi folk i hele landet reel frihet til å bosette seg der en ønsker. Meldingen slår fast at vekstkraft kommer nedenfra. Attraktive lokalsamfunn må baseres på en aktiv innsats fra kommuner og lokalbefolkning. Et mål med meldingen er å utvide handlingsrommet for kommuner og lokalsamfunn slik at den lokale vekstkraften kan utnyttes. Innretningen på en rekke politikkområder skal medvirke til å møte utfordringer i ulike deler av landet. Det gjelder for eksempel en styrket kommuneøkonomi, satsing på samferdsel, utdanning og forsking, helsetjenester, forvaltningsplaner for verneområdene, fiskeri, havbruk og landbruk. Meldingen varsler også en rekke nye tiltak:

  • Nye mål for bredbånd for å sikre større kapasitet i hele landet

  • Et program for styrket kapasitet og kompetanse til å drive lokal samfunnsutvikling i kommunene

  • Et nytt næringshageprogram fra 2011

  • En mentorordning slik at unge gründarar kan få hjelp og støtte fra en erfaren «oppmann»

  • Et nytt nasjonalt kunnskapsprogram for økt bolyst i kommuner med svak utvikling i folketallet

3.6.2 Samepolitikk i kommunene

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.8.2.

Samene er i mindretall i de fleste kommuner. Dette gir utfordringer for kommune­sektoren i forhold til at politiske flertallsbeslutninger også skal ivareta samiske interesser. Dette omtales bl.a. i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har startet samtaler med KS og Sametinget om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Målsetningen er bl.a. å drøfte behov for og utfordringer knyttet til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid på dette feltet.

3.6.3 Forvaltningsreformen

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.8.3.

Det er regjeringens målsetning at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til folkevalgt regionalt nivå.

I Ot.prp. nr 10 (2008 – 2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) omtales samiske interesser på marin sektor, utdanningsområdet og i Innovasjon Norge, i tillegg til en drøfting av en generell konsultasjonsplikt for offentlige myndigheter. Stortinget behandlet saken 18. desember 2008.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil behandle spørsmålet om en eventuell lovfesting av konsultasjonsplikten både for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i sammenheng med Samerettsutvalgets forslag om en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner.

Som en oppfølging av konsultasjonene om forvaltningsreformen er det startet konsultasjoner mellom Sametinget og Nærings- og handelsdepartementet om utformingen av vedtekter for Innovasjon Norge. Det vises også til punkt 3.16.1 Fiskeri.

Det forventes for øvrig at fylkeskommunene følger opp sine forpliktelser overfor samiske interesser i alle de oppgaver fylkeskommunene utfører.

3.7 Internasjonal politikk

3.7.1 Regjeringens rapport på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.4.

Norge avga i 2008 sin fjerde statsrapportering på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk. Rapporten inneholder en beskrivelse av en rekke forhold som har hatt betydning for utviklingen av samepolitikken i perioden 2003 til 2008, herunder Avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, og finnmarksloven. Samerettsutvalgets utredning for områdene fra Troms og sørover og Kystfiskeutvalgets innstilling er også omtalt i rapporten. Rapporten finnes i sin helhet på regjeringens hjemmesider. For en nærmere omtale av innholdet i og rekkevidden av ILO-konvensjon nr. 169 vises det til St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken.

3.7.2 Nordområdene

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.1.

Regjeringen la fram «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi» i mars 2009. Ett av de sju overordnede målene er å bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i nordområdene. I satsingen framover vil regjeringen legge til rette for at urfolk selv har vilkår for å delta i prosessene og kan nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. Blant tiltakene innen urfolksområdet er:

Etablering av et grenseoverskridende kunnskapsprogram for dokumentasjon av samisk tradisjonskunnskap i et nordområdeperspektiv, utvikling av digital infrastruktur for små urfolksspråk, etablering av et urfolksprogram for kulturbasert næringsutvikling, utvikling av etiske retningslinjer som ulike aktører må ta hensyn til i forhold til urfolk ved økonomisk virksomhet i nordområdene og realisering av et samisk utrednings- og kompetansesenter på Kola i Russland. Det vil bli lagt vekt på formidling av urfolks og andre folks kulturer og tradisjoner på tvers av landegrensene, herunder etableringen av Riddu Ri~~u Senter for nordlige folk og kapasitets- og kompetanseoppbygging ved institusjoner som driver med samisk forskning, utdanning og kunnskaps-, nærings- og kulturutvikling i nordområdene. Videre vil et utredningsarbeid om samisk kunnskapsutvikling bli igangsatt for å klarlegge de viktigste utfordringer samisk høyere utdanning og forskning står overfor i et nordområdeperspektiv.

Utenriksdepartementet har i 2008 blant annet gitt støtte til Samisk Filmfestival, Riddu Ri~~u festivalen, Sjøsamisk studieforbund og Samisk næringsbasert kulturprosjekt i Lovozero i Russland. Over Utenriksdepartementets budsjett ytes det også støtte til urfolks deltakelse i Arktisk Råd, Barentsrådet mv. Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 bidratt med 800 000 kroner til Samerådets ulike arrangementer under den 19. Samekonferansen i 2008 i Rovaniemi i Finland. Samekonferansen er samlet hvert fjerde år med delegater fra samiske hovedorganisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland. Departementet har også gitt støtte til etablering av et helårig formidlingssenter for nordlige folks kunst og kultur ved Riddu Ri~~u i Kåfjord. Bevilgning er videreført til delprosjektet «Ceavvi» innenfor det internasjonale forskningsprosjektet EALÁT ved Samisk høgskole. Ved å integrere tradisjonell kunnskap med vitenskapelige data fra ulike regioner i Arktis, ser prosjektet på hvordan beitearealer for rein påvirkes av klimaendringer.

I forbindelse med Stortingets behandling av Reindriftsavtalen 2008 – 2009 ga Stortinget sin tilslutning til avtalepartenes forslag om at Den fjerde Verdenskongressen for reindriftsfolk finansieres med 2 millioner kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett i 2008. Kongressen er et viktig bindeledd mellom reindriften og forvaltningsmiljøer, en møteplass for reindriftsfolk og internasjonale fagmiljøer og et utstillingsvindu hvor reindriftsfolkenes kunst og kultur presenteres. Kongressen ble holdt i Kautokeino våren 2009. Reindriften var representert med delegater og mandater fra 28 reindriftsregioner rundt hele det sirkumpolare området innenfor 9 nasjonalstater (Russland, Mongolia, Kina, Canada, Grønland, Alaska, Finland, Sverige og Norge).

Regjeringen har satt av 0,5 mill. kroner årlig til det 3-årige prosjektet «Skoltesamisk kultur over grensene». Østsamisk museum har prosjektansvaret. Prosjektet representerer et grenseoverskridende samarbeid mellom skoltesamiske miljøer og institusjoner i Norge, Finland og Russland med målsetting om å styrke østsamisk/skoltesamisk språk og kultur.

Utenriksdepartementet og Sametinget har drøftet inngåelse av en avtale vedrørende rammetilskudd til Sametingets internasjonale arbeid.

3.7.3 Arktisk samarbeid

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.2.

Representanter for Sametinget har også i 2008 vært invitert og deltatt på arbeidsgruppemøter og andre møter relatert til Arktisk Råd etter eget ønske. Det har vært stilt midler til disposisjon til samisk representasjon der de har ønsket å delta.

3.8 Areal- og miljøpolitikk

3.8.1 Naturmangfoldloven

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.10.2.

Forslaget til ny naturmangfoldlov ble lagt frem i april 2009 (Ot.prp. nr. 52 (2008 – 2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)). Den nye loven vil etter forslaget erstatte nåværende naturvernlov og deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskloven, men favner vesentlig videre enn det. Lovforslaget inneholder også forvaltningsmål for naturtyper og arter og prinsipper for bærekraftig bruk av naturens mangfold, regler om fremmede organismer, om utvalgte naturtyper, om tilgang til genetisk materiale og om håndheving og sanksjoner.

Forslaget tar utgangspunkt i naturverdiene, men slik at menneskers behov kan tilfredsstilles og samfunnsmessige behov kan ivaretas. Det vektlegges imidlertid at naturen setter rammer som vi ikke kan overse uten at det går utover oss selv eller kommende generasjoner, jf. Grunnloven § 110 b. Loven ivaretar behovet for bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold, samtidig som den involverer berørte rettighetshavere og lokalsamfunn på en annen måte enn tidligere.

Forvaltning av naturen dreier seg om forvaltningen av grunnlaget for liv og levemåter. For det samiske folk kan dette oppleves som særlig sterkt fordi naturen er grunnlaget for tradisjonell næringsvirksomhet som utmarkshøsting, reindrift, fiske og jordbruk. Naturen er også en viktig ramme for livsområde, opplevelse av fortiden, kunnskaper og levemåte.

En ny naturmangfoldslov og praktiseringen av den er derfor av betydning for hvordan samiske interesser og rettigheter blir ivaretatt i Norge. Grunnloven § 110 a og internasjonale avtaler forplikter i særlig grad statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i forvaltning gjennom bærekraftig bruk og vern av natur. De samiske interessene må derfor komme frem i beslutningsprosessene etter loven, og hensynene må tillegges en slik vekt ved avveiningen at samisk kultur, innenfor rammen av en bærekraftig bruk, bevares, og ikke trues.

Prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fastsatt ved Kgl. res. 1. juli 2005, gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Naturmangfoldloven faller klart innenfor de saker det skal konsulteres om. Departementet har gjennomført konsultasjoner med Sametinget om de problemstillinger og temaer i lovforslaget som berører samiske interesser. Samarbeidet mellom Sametinget og departementet har pågått over en lang tidsperiode og har vært omfattende. Prosessen har vært ryddig og har inneholdt konkrete og konstruktive diskusjoner om det nærmere innholdet i de enkelte forslag. Det er fra departementets side gjort tilføyelser, endringer og justeringer i lov- og proposisjonstekst for å imøtekomme Sametingets posisjoner.

I protokollen fra det siste konsultasjonsmøtet 29. oktober 2008 fremkommer det at sametingsrådet etter en samlet og helhetlig vurdering vil fremme forslag til innstilling til Sametingets plenum om å gi sitt samtykke til ny naturmangfoldlov. Sametinget behandlet utkastet til lovforslag i november 2008 og sluttet seg til sametingsrådets forslag til innstilling i saken.

3.8.2 Ny minerallov

Nærings- og handelsdepartementet fremmet Ot.prp. nr. 43 (2008 – 2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) for Stortinget 20. mars 2009. Prosessen med å lage en ny og moderne minerallov i Norge startet allerede i 1993. Norge er rikt på også andre mineralressurser enn olje, og mineralnæringen med sine 5 000 ansatte og 10 milliarder i omsetning trenger tidsmessige, forutsigbare og gode rammevilkår. Samtidig er det viktig å sikre at næringen utøver virksomheten innenfor samfunnsmessige forsvarlige rammer, særlig fordi utvinning av mineraler kan innebære store naturinngrep av ikke-fornybare ressurser. Det er også viktig at loven gir grunnlag for økt satsing på distriktenes egne ressurser, lokal verdiskaping og arbeidsplasser og ivaretakelse av samiske interesser.

Med én felles lov får vi et enklere regelverk som vil omfatte alle i mineralbransjen. I dag er deler av bransjen ikke regulert, hvilket har vist seg å være uheldig. Loven styrker samfunnskontrollen ved at den etablerer klare plikter for driften, sørger for økonomisk grunnlag for sikring og opprydning, og styrker og utvider myndighetenes tilsyn til å omfatte hele bransjen, og det stilles det kompetansekrav til alle som driver mineraluttak. Samiske interesser ved mineralvirksomhet styrkes i forhold til gjeldende regelverk.

Samiske interesser og konsultasjoner

Sammenlignet med i dag styrkes urfolksinteressene i den nye loven. Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur. I Finnmark gis det nye regler for varsling og lengre frister direkte til dem som driver med rein. Samtidig utvides plikten til å kartlegge samiske interesser før undersøkelse etter mineraler. Nye saksbehandlingsregler sørger for at det skal legges vekt på samiske interesser ved behandling av søknader om ekspropriasjon og driftskonsesjon. Tilsvarende vil de eksisterende saksbehandlingsreglene ved behandling av søknader om undersøkelses- og utvinningstillatelser bli videreført fra bergverksloven.

For områdene utenfor Finnmark er det regler i det nye lovforslaget som vil ivareta samiske grunneiere eller samiske brukergrupper, som for eksempel reindriften. Grunneiere og brukere vil bli varslet om leting og undersøkelser, og det er krav om samtykke dersom det skal utføres inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade.

Departementet har hatt konsultasjoner med Sametinget om forslag til ny minerallov. Det ble i mai 2005 inngått en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det har vært avholdt fem konsultasjonsmøter i perioden januar 2007 til juni 2008.

Konsultasjonene skal skje i god tro og med målsetting om å oppnå enighet. Underveis har begge parter lagt frem forslag for å forsøke å få til enighet om forslaget. Det har imidlertid ikke vært mulig å komme frem til enighet om helheten i lovforslaget. Uenigheten har i hovedsak dreid seg om utformingen av bestemmelsen om urfolksvederlag ved mineralvirksomhet og spørsmålet om det skal gis egne regler for ivaretakelse av samiske interesser utenfor Finnmark nå, eller i forbindelse med opp følgingen av Samerettsutvalget II. Eventuelle endringer i mineralloven vil bli gjennomført så snart det er tatt endelig stilling til forslagene fra Samerettsutvalget II.

Sametinget og departementet har underveis vært imøtekommende på bestemmelsen i lovens innledningskapittel om ivaretakelse av samiske interesser i mineralloven, at Sametinget ikke gis en samtykkerett ved mineralvirksomhet, og at kollektive rettigheter omtales i forarbeidene uten lovregulering. Det ble også foreslått innføring av konsultasjonsplikt i Finnmark med sikte på å få til enighet om lovforslaget. Disse standpunktene ble ikke videreført ved avslutningen av konsultasjonene.

Departementet vil understreke at det ikke medfører riktighet at regjeringen før konsultasjonene startet ga uttrykk for at den hadde avklart sitt syn på hvordan samiske rettigheter og interesser skulle behandles i loven. Det har vært reelle konsultasjoner og også regjeringsbehandlinger underveis i konsultasjonene. Standpunktene med faglig begrunnelse har vært tydelig formidlet, også på punkter det har vært uenighet om.

Sametingets plenum ga ikke samtykke til lovforslaget. Det fremgår av plenumsvedtaket at Sametinget heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Sametinget ber i plenumsvedtaket om gjenåpning av konsultasjonene, og at regjeringen søker å finne omforente løsninger i samråd med Sametinget. Departementet mener det ikke er grunnlag for å gjenåpne konsultasjonene og viser til at de ble avsluttet fordi det ikke var utsikt til å oppnå enighet mellom regjeringen og Sametinget.

Departementet har også avholdt konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). NRL er opptatt av at lovverket må tilrettelegge for dialog mellom reindriftsutøverne og mineralletere og -undersøkere så tidlig som mulig. På bakgrunn av innspill fra NRL ble det foretatt endringer i lovutkastet. NRL ønsker en ny minerallov nå, men vil ha med en regulering av samiske interesser ved mineralvirksomhet i områdene utenfor Finnmark. Med unntak av dette punktet er det enighet mellom departementet og NRL om lovforslaget.

3.8.3 Rovviltforvaltning

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.10.8.

Miljøverndepartementet vil vise til at oppretting av regionale rovviltnemnder, avgrensning av åtte forvaltningsregioner og etablering av nasjonale og regionale bestandsmål for rovvilt ble fastsatt ved rovviltforliket i 2004, jf, Innst. S. nr. 174 (2003 – 2004), og framgår av forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) §§ 3, 4 og 5. Ved opprettelsen av de regionale rovviltnemndene er det lagt vekt på allmennpolitiske prinsipper med sikte på at nemnden skal få en god og representativ sammensetning, i tråd med de ordinære og formelle krav som gjelder for slike organer. Av rovviltforskriften § 5 framgår representasjonen i hver enkelt nemnd.

Sametinget er representert med ett av totalt fem medlemmer i regionene med samisk tamreindrift. I kommentarene til rovviltforskriften § 5 heter det at:

«Sametinget kan unntaksvis velge medlemmer til rovviltnemnden blant vararepresentanter til Sametinget dersom faste representanter til Sametinget ikke tilfredsstiller kravene til representasjon av begge kjønn eller kravene til regional tilhørighet.»

Sametinget mener at rovviltforskriften ikke i tilstrekkelig grad ivaretar samiske interesser. Miljøverndepartementet er i dialog med Sametinget om dette. Miljøverndepartementet mener det er viktig å ha en best mulig oversikt over rovviltbestandene, herunder årlige ynglinger for de enkelte artene, jf. Stortingets bestandsmål for rovvilt. Gode overvåkingsmetoder som allmennheten har tillit til og som også innebærer lokal medvirking har i tillegg en konfliktdempende effekt. Miljøverndepartementet er av den oppfatning at det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er av meget høy kvalitet, og programmet høster også internasjonal anerkjennelse. Bestandsovervåkingen av rovvilt er høyt prioritert, og innsatsen er derfor betydelig styrket de senere år. I statsbudsjettet for 2009 er det bevilget 15,7 millioner kroner til dette arbeidet, en økning på 6 millioner kroner sammenliknet med foregående år.

Det ytes full erstatning for tap av tamrein til rovvilt etter årlig fastsatte satser. Erstatningen dekker i tillegg til verdien av dyret også biprodukter. I tillegg ytes det erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr, beregnet ut fra verdien av tapt fremtidig produksjon av voksne simler og avlsverdien for åringssimler. Det kan også gis erstatning for dokumenterte omkostninger, ulemper og følgeskader. Etter erstatningsforskriften kan det utbetales erstatning i de tilfeller det er dokumentert skade av rovvilt, og i tilfeller hvor det er sannsynlighetsovervekt for at tap er forårsaket av rovvilt.

Miljøverndepartementet mener i likhet med Sametinget at det er viktig å arbeide for at tapstallene reduseres. Bevilgingene til forebyggende og konfliktdempende tiltak er derfor økt betraktelig de senere år, og i 2009 er det satt av 80,5 millioner kroner til slike tiltak. Innenfor rammene av rovviltforliket er det imidlertid ikke aktuelt å foreta endringer i bestandsmålene for de ulike artene.

3.8.4 Vassdrags og energisaker, vindkraft

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.10.9.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Sametinget undertegnet 31. mars 2009 en samarbeidsavtale om konsultasjoner ved konsesjonssaker i samiske områder. Det er rundt 260 konsesjonssaker til behandling i samiske områder, og avtalen er kommet på plass for å sikre at konsultasjoner skjer på en god måte.

NVEs konsultasjonsplikt overfor Sametinget er regulert av avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, vedtatt ved kgl.res. 1. juli 2005. Samarbeidsavtalen mellom NVE og Sametinget angir nærmere hvordan konsultasjonene mellom NVE som konsesjonsmyndighet og Sametinget skal gjennomføres i praksis, slik at NVE kan oppfylle konsultasjonsplikten overfor Sametinget.

Sametinget kan kreve konsultasjoner om et tiltak, dersom tiltaket vil kunne påvirke samiske interesser direkte. I avtalen mellom NVE og Sametinget er det fastslått at NVE alltid skal avklare om Sametinget har ønske om konsultasjon ved følgende tiltak, forutsatt at tiltaket overskrider de grensene som er angitt i forskrift om konsekvensutredninger 1. april 2005 1:

  • Vindkraftanlegg

  • Anleggskonsesjoner for kraftledninger og jord- og sjøkabler

  • Varmekraftverk og andre forbrenningsinstallasjoner

  • Vannkraftanlegg

  • Demninger og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann

  • Anlegg for oppsamling eller kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann

  • Anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt

3.9 Kulturminnevern

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.11.

Miljøverndepartementet viser til at Sametinget etter forskrift om faglig og geografisk ansvarsfordeling etter kulturminneloven har hele landet som forvaltningsområde for så vidt avgrenset til samiske kulturminner. Sametinget har ikke geografisk ansvar for et antall fylker som nevnt i kap 11. For øvrig avventer endelig forslag til permanent ordning for forvaltning av samiske kulturminner til etter at Samerettsutvalgets innstilling er behandlet.

Miljøverndepartementet anser at Neiden er et viktig samisk kulturmiljø og dette er også bakgrunnen for at Neiden kulturmiljø ble fredet etter kulturminneloven § 20 i 2000.

Departementet anser at det er positivt at det arbeides for å få på plass en forvaltningsplan for Skoltebyen og ønsker at det rapporteres på dette arbeidet. Når det gjelder Ceavccageadgi/Mortensnes ble forholdet til arbeidet med oppføring av området på tentativ liste til UNESCOs verdensarvliste tatt opp i møte mellom sametingspresident Olli og statsråd Solheim den 02.02.09. Sametingets synspunkter om forholdet til de andre nordiske land i arbeidet med nominering av Ceavccageadgi/Mortensnes er tatt opp med Riksantikvaren. Det er i første rekke Riksantikvaren som vil være Sametingets kontaktpunkt i det videre arbeidet med saken.

I tildelingsbrevet til Riksantikvaren for 2009 er det gitt i oppgave å avklare kriteriene for samiske bygninger som kommer inn under bestemmelsene i kulturminneloven. Sametinget vil bli trukket inn i dette arbeidet.

3.10 Kultur

3.10.1 Samisk kultur

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.1.

Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen, og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur. Bevilgningen skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivvá Sámi Teáhter, stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek (fra 2008: Sametingets bibliotek), mobil bibliotektjeneste og samiske museer.

Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320, post 53 er i 2009 på nær 62 mill. kroner, en økning på 8,5 mill. kroner fra året før. Til sammen er bevilgningen på denne posten økt med 29,4 mill. kroner under sittende regjering. Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk, i tråd med intensjonene i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet. Regjeringen har merket seg at Sametinget har varslet særlige behov på museumsfeltet.

3.10.2 Samisk scenekunst

Som det vises til i Sametingets årsmelding kap. 2.12.1 har det i 2008 vært konsultasjoner mellom KKD og Sametinget om tiltakene i St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene, om scenekunst i Norge.Meldingen ble behandlet av Stortinget 26. februar 2009, som sluttet seg til foreslåtte tiltak vedrørende samisk scenekunst.

3.10.3 Samiske festivaler – Riddu Ri~~u Festivála

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.2.

Regjeringen fremmet forslag om Riddu Ri~~u som knutepunktfestival, i St.prp. nr. 1 (2008 – 2009) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008 – 2009). Stortinget sluttet seg til dette 15. desember 2008.

3.10.4 Kulturbygg

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.4.

Sametinget viser i sin årsmelding for 2008 til St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken når det gjelder husleiefinansiering av nye samiske kulturbygg, og at Sametinget stiller seg positiv til en slik ordning. I meldingen foreslår regjeringen at en som hovedregel bør ta i bruk husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget, og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Kultur- og kirkedepartementet bevilger over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. I 2008 ble det bevilget 9,7 mill. kroner til byggingen av Østsamisk museum i Neiden; bygget ble ferdig i desember 2008, det gjenstår å bygge utstillinger og installere utstyr. Driften av museet skal finansieres med tilskudd fra statsbudsjettets kap. 320, post 53 Samiske kulturformål, som forvaltes av Sametinget, og med tilskudd fra Sør-Varanger kommune. Det ble i 2008 også bevilget 3 mill. kroner til Ája Samisk Senter til prosjektering.

Saemien Sijte har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling. I tillegg planlegges kontorer som kan leies ut til andre samiske institusjoner. Prosjektet skal finansieres av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Snåsa kommune (infrastruktur), i tillegg til statlige bevilgninger over Statsbyggs budsjett. Institusjonene som skal lokaliseres i den nye bygningen skal betale husleie, som over tid vil dekke Statsbyggs kostnader ved prosjektet. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt med kostnadsramme, finansieringsplan og framdriftsplan på bakgrunn av et romprogram på netto 1 449 kvm., som omfatter funksjoner for Saemien Sijte og som Kultur- og kirkedepartementet kan gi husleietilskudd til. Jf. for øvrig omtale i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken, kap. 14.6.1.

3.10.5 Media

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.10.

Kultur- og kirkedepartementet har ingen kommentarer til Sametingets omtale av mediefeltet. De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet. I 2007 slo de samiskspråklige avisene Min Áigi og Áu seg sammen i den hensikt å etablere en samisk dagsavis. Den nye avisen Ávvir ble utgitt første gang i februar 2008 og økte til fem ukentlige utgaver fra august 2008. Den norskspråklige samiske avisen Ságat har også økt utgivelseshyppigheten til fem utgaver per uke.

Regjeringen legger til grunn at samiske dagsaviser vil kunne ha en langt bedre funksjon som informasjonskilde og debattfora i det samiske samfunnet enn fådagersaviser. Pressestøtten til de samiske avisene, som tildeles over kap. 335 post 75 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett, ble derfor økt med 5 mill. kroner i 2008 og ytterligere 2,8 mill. kroner i 2009 for å legge til rette for etablering av dagsaviser.

Som følge av budsjettøkningen og sammenslåingen av Min Áigi og Áu ble forskriftene for tildeling av pressestøtten til de samiske avisene endret i 2008. Endringene innebar bl.a. at en noe større del av tilskuddet fordeles som såkalt «variabelt tilskudd» som utelukkende går til samiskspråklige aviser. Videre ble ordningen med tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk i norskspråklige aviser utvidet til også å omfatte sørsamisk.

På bakgrunn av konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med forskriftsendringen har departementet satt i gang en utredning av hvordan tilskuddsordningen i større grad kan stimulere til bruk av alle de samiske skriftspråkene. I denne sammenheng vil departementet også vurdere behovet for ordninger med tilskudd til etablering av avistilbud på samiske språk.

I Innst. S. nr. 191 (2008 – 2009) Samepolitikkenheter det at «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en av konklusjonene fra Barneombudets rapport «Retten til medvirkning for samiske barn og unge» er at det er stor mangel på ungdomslitteratur, TV-programmer og aviser tilpasset samisk ungdom, og samiske blader og tidsskrifter som barn og unge finner interessante. Flertallet er enig i at barneperspektivet bør komme tydeligere fram i behandlingen av mangfoldet i ytringskanaler for alle grupper i samfunnet.»

NRK-plakaten, som skal legge de overordnede rammene for NRKs programvirksomhet, fastsetter bl.a. at:

«NRK skal fremme barns rett til ytringsfridom og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på samisk».

NRK har startet opp fjernsynssendinger for samisk ungdom, kalt Izu. NRK Sámi Radio sender 5 programmer i 2008, og planlegger 10 nye programmer i løpet av 2009. Ungdomsprogrammene sendes på NRK3 og varer i 20 minutter. Izu er et samisk ungdomskonsept som allerede består av radiosendinger og en egen nettside.

Medietilsynet fører tilsyn med NRKs programvirksomhet gjennom de årlige allmennkringkastingsrapportene. Rapportene avgis til departementet og blir rutinemessig tatt opp på generalforsamling i NRK.

I allmennkringkastingsrapporten for 2007 konkluderte Medietilsynet med at NRK innfrir kravet om programmer på samisk for barn i fjernsyn og for unge i radio, men ikke for barn i radio og unge i fjernsyn.

3.10.6 Museer

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.12.7.

Bygget til Østsamisk Museum i Neiden sto ferdig i desember 2008 og er nå klart til å bli tatt i bruk, jf. punkt 3.10.4. Arbeidet med utstillingene er igangsatt og museet vil åpne for publikum når utstillingene er på plass.

Sametinget besluttet i januar 2009 å samle de samiske museene i Tana og Varanger i den nye stiftelsen Tana og Varanger museumsiida. Denne stiftelsen skal ha ansvaret for Østsamisk museum, herunder å eie, forvalte, drive og vedlikeholde museumsbygget som er oppført i Sør-Varanger kommune. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett (St.prp. nr. 67 (2008 – 2009)) foreslått at stiftelsen vederlagsfritt får overdratt eiendomsretten til museumsbygningen fra Statsbygg.

3.11 Samiske språk

3.11.1 Samiske språk

Kultur- og kirkedepartementet la i juni 2008 fram St.meld. nr. 35 (2007 – 2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, språkmeldingen. Meldingen omtaler også situasjonen for samisk språk i Norge og tiltak for samisk språk, og departementet innhentet innspill fra Sametinget i arbeidet med meldingen.

Norge leverte i juni 2008 sin fjerde periodiske rapport til Europarådet om de tiltak og den politikk som blir ført for å oppfylle de forpliktelser Norge har tatt på seg ved å ratifisere Charteret for regions- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakten). Arbeidet med rapporten ble koordinert av Kultur- og kirkedepartementet. Sametinget ble i likhet med andre relevante offentlige virksomheter og interesseorganisasjoner bedt om innspill til rapporten.

Sametinget skal hvert fjerde år utarbeide en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge, jf. Sameloven § 3 – 12 Organisering av samisk språkarbeid. Tidligere rapporter ble utarbeidet i 2000 og 2004, og rapporten «Bruken av samiske språk. Undersøkelse 2008» ble oversendt regjeringen i april 2009.

3.11.2 Handlingsplan for samiske språk

I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken besluttet regjeringen å sette i gang et arbeid med en handlingsplan for samiske språk.

Regjeringens handlingsplan for samiske språk ble lagt frem mai 2009. Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Sametinget. Samiskspråklige miljøer, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn har kommet med innspill til handlingsplanen. Handlingsplanen vil ha en virketid på 5 år. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil koordinere oppfølgingen av mål og tiltak i handlingsplanen underveis i planperioden. Arbeidet vil skje i konsultasjon med Sametinget.

Regjeringen vil med handlingsplanen legge grunnlaget for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder – særlig innenfor opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlig sammenheng.

Målsettingen med handlingsplanen er å legge grunnlag for en trygg fremtid for de samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk. Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere.

Handlingsplanen har følgende hovedelementer:

Lære – styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivåer:omhandler mål og tiltak for utvikling av samiske barnehagetilbud, samisk opplæring i grunn- og videregående skole og for voksne og tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning i samiske språk, herunder lærerutdanning.

Bruke – øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsområder: omhandler mål og tiltak i offentlig tjeneste- og omsorgsyting på samisk på ulike sektorområder. Dette er en viktig oppfølging av St.meld. nr. 28 og meldingens budskap om at myndighetene i «hverdagspolitikken» skal ta hensyn til samiske brukere. Videre omhandler denne delen forslag om gjennomgang av samelovens språkregler, regjeringens bruk av de samiske språkene, IKT og språkteknologi.

Se – synliggjøre samisk språk i det offentlige rom:omhandler mål og tiltak for at samiske språk skal bli mer synlige på den offentlige arena bl.a. gjennom radio, TV, aviser og internett, gjennom innkjøpsordning for samisk litteratur, og gjennom skilting på samisk.

3.11.3 Samelovens språkregler

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.13.2.

Forvaltningsområdet for samelovens språkregler ble i 2006 utvidet til å omfatte Tysfjord kommune. Fra 01.01.2008 ble Snåsa kommune innlemmet i forvaltningsområdet. Kultur- og kirkedepartementet har i 2008 mottatt søknad fra Lavangen kommune i Troms om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2009 foreslått at Sametingets budsjett økes med 1 mill. kroner slik at Lavangen kommune vil kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. oktober 2009.

I og med innføringen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune omfatter forvaltningsområdet for samelovens språkregler nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk.

Gjennomgang av samelovens språkregler

Samelovens språkregler ble evaluert i 2007. Evalueringsrapporten viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Videre viser evalueringen at det kan stilles spørsmål ved om samelovens språkregler fullgodt dekker kravene i den europeiske pakten om region- og minoritetsspråk. På bakgrunn av de problemstillingene som kommer frem i evalueringen av samelovens språkregler og på bakgrunn av at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med berørte fagdepartementer og i konsultasjoner med Sametinget sette i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler og vurdere behov for en eventuell revisjon.

Tilsyn med samelovens språkregler

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.13.1.

Undersøkelser om samisk språk foretatt av Sametinget i 2000, 2004 og 2008 samt evalueringen av samelovens språkregler av 2007, har avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut i forhold til retten til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk. Undersøkelsene viser også at det har vært lite endring over tid. Departementet vil derfor i gjennomgangen av samelovens språkregler også vurdere spørsmålet om tilsyn med hvordan kommunene og fylkeskommunene følger opp språkbestemmelsene i sameloven.

3.12 Barnehage

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.14.

Sametinget er tildelt midler til tilskudd til samiske barnehager, til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid (Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post 50).

Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken, gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

Det er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse. Den samiske barnehagesektor står overfor en dobbel utfordring: i mange kommuner er det vanskelig å rekruttere førskolelærere generelt og førskolelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt. Særlig er utfordringene store i lule- og sørsamiske områder. Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere som blant annet tar fordypning i lulesamisk språk. Samisk høgskole, som er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse, har i flere år hatt vanskeligheter med å rekruttere studenter til førskolelærerstudiet. Kunnskapsdepartementet la våren 2007 fram Strategi for rekruttering av førskolelærere i barnehagen 2007 – 2011. Det utarbeides årlige tiltaksplaner. Sametinget og Kunnskapsdepartementet skal samarbeide om tiltak og har hatt fokus på utfordringer på årlige samarbeidsmøter i 2008.

Samisk høgskole, Sametinget, KS Finnmark, Høgskolen i Finnmark og fylkesmannen i Finnmark har igangsatt en rekrutteringskampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerhøgskolene i fylket («Drømmejobben/Gollevirgi»). Kampanjen støttes økonomisk av Kunnskapsdepartementet.

3.13 Grunnopplæring

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.15.

Sametinget forvalter midler til Samisk utdanningsadministrasjon. Midlene skal bl.a. nyttes til utvikling og produksjon av samiske læremidler. I tillegg gis det gjennom fylkesmennene tilskudd til opplæring i og/eller på samisk i grunnopplæringen.

I 2008 la Kunnskapsdepartementet stor vekt på at det skulle legges til rette for raskere og bedre utvikling av samiske læremidler. Kunnskapsdepartementet og Sametinget har avklart ansvarsforholdene for samiske læremidler. Dette ansvaret forblir hos Sametinget. Gjennom møter med involverte parter har en drøftet mulighetene for å øke utvikling og produksjon, samt oversetting av norske lære­midler til samisk. Arbeidet videreføres i 2009 bl.a. ved at det nedsettes en arbeidsgruppe under regi av Sametinget, for å tilrettelegge den videre utviklingen på feltet.

Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2009 bedt om at det gjennomføres tilsyn med samiske elevers rettigheter, herunder tilgangen på samiske læremidler.

I konsultasjonen i juni 2008 ble det avtalt at Sametinget skulle utrede forvaltnings­ansvaret for de samiske videregående skolene, mens Kunnskapsdepartementet følger opp de øvrige delene av rapporten av arbeidsgruppa om de statlige samiske videre­gående skolene. I forbindelse med timetallsutvidelsen i grunnskolen kom en fram til fordeling av timene. KD skal også vurdere egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk.

De fleste læreplanene under Kunnskapsløftet – Samisk forelå ved utgangen av 2008, men læreplan i historie påbygning, samt søknad om deling av duodjifaget, vil bli behandlet i 2009.

I løpet av 2008 deltok Kunnskapsdepartementet aktivt i arbeidet med St.meld. nr. 28 (2007 – 2008), samt i oppfølgingen av denne. Oppfølgingen har bl.a. omfattet arbeid med Handlingsplan for samiske språk.

3.14 Tradisjonell kunnskap

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.16.

Regjeringen har bevilget midler til en satsing på samisk tradisjonell kunnskap. Det ble i 2008 bevilget 1, 3 mill. kroner, og i 2009 1,3 mill. kroner. Midlene er i sin helhet tildelt Samisk høgskole, til pilotprosjektet «Arbediehtu» – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Pilotprosjektet er planlagt å gå over tre år. Sametinget gir også midler til prosjekter som ivaretar tradisjonell kunnskap fra Samefolkets fond. Sametingets satsing på tradisjonell kunnskap er ellers omtalt i kap. 2.16 i denne meldingen.

3.15 Næring

3.15.1 Fiskeri

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.17.5.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2008 gjennomført flere konsultasjoner med Sametinget, herunder om forvaltningsreformen og overføringer av oppgaver i marin sektor til fylkeskommunene, samt om reviderte fiskeripolitiske retningslinjer og om forvaltning av kongekrabbe. I tillegg er det avviklet informasjonsmøter om bl.a. reguleringer av fisket i 2009, om revisjon av fiskermanntallet, om oppfølgingen av innstillingen til Kystfiskeutvalget for Finnmark, om eierskapsbegrensninger og rekrutteringsordninger i kystfiskeflåten, om ny stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk og om tildeling av nye oppdrettstillatelser (i 2009) for laks, ørret og regnbueørret.

Kystfiskeutvalget for Finnmark ble nedsatt 30. juni 2006. Utvalgets innstilling, NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ble avgitt fiskeri- og kystministeren i Vestertana den 18. februar 2008. Innstillingen ble sendt på bred høring med høringsfrist satt til 1. desember 2008.

3.15.2 Reindrift

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.17.6.

Reindriften står overfor en rekke utfordringer i arbeidet mot målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig næring. Dette gjelder både spørsmål om den interne forvaltning med organisering og bruk av ressurser, og i forhold til ytre faktorer, da særlig det å ivareta næringens arealinteresser og arealbehov. Selv om økonomien i næringen samlet sett er svak, har det likevel vært en positiv utvikling de senere årene, i første rekke som følge av økt slakteuttak og bedre markedsforhold. Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å kunne styrke denne utviklingen, bl.a. gjennom å videreføre og videreutvikle reindriftsavtalens ordninger som stimulerer til økt verdiskaping. Ved siste reindriftsavtale ble det innført en prøveordning i Vest-Finnmark reinbeiteområde der ordningen med tidligslaktetilskuddet og kalveslaktetilskuddet blir erstattet av et tilskudd med vilkår om at mottakeren skal oppfylle et bestemt slakte- og produksjonskrav.

3.15.3 Reindriftsloven av 2007

Reindriftsloven som ble vedtatt i 2007 innbar en betydelig omlegging i forhold til tidligere lovgivning overfor reindriftsnæringen. Loven vektlegger på en helt annen måte et indre selvstyre for næringen bl.a. ved at siidaene og reinbeitedistriktene har hovedansvaret for utforming av bestemmelser om ressursforvaltningen. Myndighetene har på forskjellige måter lagt og vil legge til rette for en god prosess for at lovens bestemmelser skal fungere etter intensjonen. I dette arbeidet prioriterer Landbruks- og matdepartementet i første rekke oppgaven med utarbeidelse av bruksregler for distriktene med rammebetingelser for reintall og beitetider. Det er i tilknytning til dette arbeidet blitt gjennomført en rekke tiltak for informasjon og veiledning. Det er avholdt informasjonsmøter om loven i de respektive reinbeiteområdene. Et eget utvalg med representanter fra næringen, forvaltningen og forskningen har arbeidet med og fremmet forslag om kriterier for reintallsfastsettelse. Det er videre utarbeidet veileder for fastsetting av reintall og utforming av bruksregler, og forvaltningen har avholdt oppfølgende møter for ytterligere informasjon og veiledning. I Reindriftsavtalen som er inngått for 2009 – 2010 er det også lagt vekt på økonomiske ordninger som styrker og stimulerer distriktenes arbeid på dette feltet.

3.15.4 Arealspørsmål og arealvern

Den nye planloven som er vedtatt, forplikter kommuner og regioner til å ivareta naturgrunnlaget for samisk reindrift, og nye regler om medvirkning og krav om planprogram skal sikre at reindriften kommer tidlig inn i planprosessen. Loven har gitt utvidete muligheter til å ivareta reindriftens interesser ved at områder av særlig viktighet for reindriften kan markeres som hensynssoner i planen, og at det kan knyttes bestemmelser til disse sonene. Planlovens vektlegging av interkommunal og regional planlegging er også av viktighet for reindriften som i stor utstrekning bruker områder på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Arbeidet i forhold til ny planlov følges i første omgang opp med informasjon og veiledning i forvaltningen og til styringsorganene, herunder utarbeidelse av en veileder om reindrift og arealvern.

Landbruks- og matdepartementet har bl.a. i oppfølgingen av arbeidet etter ny planlov, sett det som viktig at det også blir utarbeidet kart med en verdiklassifisering av reinbeiteområdene. Hensikten er på en bedre måte å kunne synliggjøre områdene hvor næringen har særlige beite- og bruksinteresser. Slike kart vil være mer anvendelige bl.a. i sammenheng med den kommunale planleggingen. En arbeidsgruppe har vurdert og lagt fram forslag til metode for slik klassifisering. Arbeidet følges nå opp i forvaltningen, og gjennomføring av en verdiklassifisering av reinbeiteområdene er en av oppgavene som har høyest prioritet i de neste årene.

Landbruks- og matdepartementet har iverksatt et prosjekt for å styrke det interdepartementale samarbeidet om å ivareta reindriftsinteressene i arealsammenheng. I prosjektet skal departementene synliggjøre og konkretisere behov og muligheter, samt foreta en ansvarsfordeling i forhold til oppfølging av tiltaksområder som kan gjelde regelverk og bedre dialog og samhandling mellom reindriften og øvrige arealinteresser. Tiltakene skal bidra til en oppfyllelse av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske reindriften.

3.15.5 Norsk-svensk reinbeitekonvensjon

Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble tatt opp igjen i desember 2005 etter at de to land var blitt enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger. Fastsettelse av mandat og oppnevning av ny norsk forhandlingsdelegasjon fant sted ved kongelig resolusjon 4. november 2005. Forhandlingene som har vært ført på dette grunnlaget ble sluttført i februar 2009. Delegasjonene kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter for de felles forvaltningsorganer som foreslås opprettet og områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen, herunder nærmere bestemmelser om gjerder. Forhandlingsresultatet er overlevert til regjeringene i de to land for videre oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget med en proposisjon om samtykke til ratifikasjon. En ny konvensjon vil mest sannsynlig tre i kraft i løpet av 2010.

3.15.6 Ad konsultasjoner med Sametinget

Landbruks- og matdepartementet legger vekt på gode konsultasjonsprosesser i forhold til Sametinget og reindriftsnæringen. Departementet ser dette som nødvendig for at de samiske interessene skal bli involvert på en tilfredsstillende måte, og for at myndighetene skal få et best mulig beslutningsgrunnlag når avgjørelser skal treffes. Aktuelle saker hvor det blir gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund er bl.a. i forbindelse med behandlingen av ny Norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

3.15.7 Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.17.7.

Regjeringen er innstilt på å imøtekomme Sametingets ønske om en fortsatt utvikling av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv. Sametingets budsjettramme er i denne sammenheng økt med 2 mill. kroner til 8,5 mill. kroner for 2009. Sametinget har gitt en omtale av verdiskapingsprogrammet i kap. 2.17 i denne meldingen.

3.16 Barnevern

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.18.1.

Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse, og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning. Utdanningstilbudet «Barnevern i et minoritetsperspektiv» startet opp høsten 2008. Videreutdanningen tilbys ved høgskolene i Finmark, Oslo, Lillehammer og Telemark. Det samiske perspektivet er tungt inne i utdanningen, i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark.

Regjeringen vil ved utviklingen av barnehusene legge vekt på å styrke kompetansen både når det gjelder samisk språk- og kulturkompetanse, og kompetanse på kulturelle minoritetsområder ellers.

3.17 Arbeids- og velferdsetaten

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.18.5.

Tilbudet overfor de samiske brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester utvides i 2009. Dette er en direkte konsekvens av en egen tverrfaglig arbeidsgruppe som i 2008, i regi av Arbeids- og velferdsetaten, utredet behovet. I første omgang vil man tilby hovedbrosjyrer, plakater, og den mest sentrale ytelsesinformasjonen på www.nav.no på samisk.

Ved etableringen av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning, skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt.

Arbeids- og velferdsetaten skal videre gjennomføre lokale brukerundersøkelser i samiske forvaltningsområder. Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av kvaliteten på tjenestetilbudet i etaten.

Det skal redegjøres for erfaringene med gjennomførte tiltak overfor samiske brukere, herunder informasjon på www.nav.no og annet informasjonsmateriell, samt resultater fra brukerundersøkelser i samiske forvaltningsområder.

Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler følges opp, jf. samelovens kap. 3. Arbeids- og velferdsetaten skal ha gjennomgått egne lover og forskrifter for å fastslå hvilke lover som i henhold til samelovens § 3 – 2 er relevant å oversette til samisk. Virksomheten oppfordres til kontinuerlig å oversette forskrifter og kunngjøringer i tråd med bestemmelsene, samt publisere oversatte forskrifter og kunngjøringer. Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og brukernes rettigheter, tilgjengelig på samisk.

Arbeids- og velferdsetaten skal rapportere tertialvis om oppfølging av samelovens språkregler og bruk av samisk språk, herunder om status for oversetting av lover, forskrifter, skjema og øvrig informasjon.

Fotnoter

1.

KU-grensene velges som innslagspunkt, for å sikre at konsultasjonsplikten forbeholdes større inngrep.

Til dokumentets forside