Skatteligningen for inntektsåret 2001

Tabellene 1.1-1.7 gir en oversikt over skatteligningen for 2001. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. For personlige skattytere omfatter inntektsskatt til staten hovedsakelig toppskatt og fellesskatt, men for visse grupper personlige skattytere, hovedsakelig personer som er bosatt i utlandet, tilfaller ordinær inntektsskatt staten.

Tabell 1.1 viser en oppstilling av skatteligningen samlet og fordelt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige skattytere.I tabell 1.2 vises tall for skatteligningen samlet og fordelt fylkesvis for forskuddspliktige skattytere.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og trygdeavgift til folketrygden utgjorde i alt 360 mrd. kroner i 2001 sammenlignet med 343,8 mrd. kroner i 2000.

Kommune- og fylkesskatten beløp seg til 104,8 mrd. kroner, mens statsskatten og trygdeavgiften var henholdsvis 200,8 og 54,3 mrd. kroner. Fra 2000 til 2001 var det en samlet økning i utlignet skatt på 4,7 pst. Kommune- og fylkesskatten økte med 13,8 pst., mens statsskatten var uendret. Medlemsavgiften til folketrygden økte med 6,5 pst. fra året før.

Alminnelig inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen utgjorde i alt 642,5 mrd. kroner for forskuddspliktige skattytere. Dette var tilnærmet det samme som året før. Sammenliknet med 2000 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 11,9 mrd. kroner.

Tabell 1.3 viser gjennomsnittstall for innenby(gd)sboende personlige skattytere fordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt pr. innbygger var 141 800 kroner i 2001. Sammenlignet med alminnelig inntekt pr. innbygger i 2000 var dette en nedgang på 0,4 pst. Oslo hadde høyest inntekt pr. innbygger med 184 900 kroner, mens inntekten var lavest i Nord-Trøndelag med 114 400 kroner.

Tabell 1.4 viser fordelingen av antall personlige skattytere etter størrelsen på nettoformuen og alminnelig inntekt. Denne statistikken omfatter 3,5 mill. personlige skattytere. Av de personlige skattyterne hadde 31,3 pst. alminnelig inntekt under 100 000 kroner, 35 pst. en inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner, 20,7 pst. en inntekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 13 pst. hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. En gruppering av de personlige skattytere etter formuestrinn viser at 67,2 pst. av skattyterne hadde en nettoformue under 120 000 kroner, 13 pst. en formue mellom 120 000 og 300 000 kroner og 7,8 pst. en formue mellom 300 000 kroner og 500 000 kroner. 12,1 pst. av skattyterne ble lignet for en formue på 500 000 kroner eller mer.

Utlignet inntektsskatt fra etterskuddspliktige skattytereble tidligere fordelt mellom kommune, fylke og stat. Fra 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet og all inntektsskatt fra etterskuddspliktige skattytere med unntak av naturressursskatten blir nå utlignet til staten. Som tabell 1.1 viser utgjorde skattbar inntekt ved statsskatteligningen for etterskuddspliktige 176,9 mrd. kroner i 2001. Utlignet skatt for etterskuddspliktige økte med 4,3 mrd. kroner ift. 2000. Samlet utlignet skatt til staten, eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven, utgjorde i alt 37,9 mrd. kroner i 2001. Av dette var 36,7 mrd. kroner fellesskatt og 188 mill. kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt var på 887 mill. kroner i 2001, mens tonnasjeskatten utgjorde 136 mill. kroner samme år.

Tallene for utlignet skatt til staten er etter godtgjørelsesfradrag i forbindelse med mottatt aksjeutbytte, etter fradrag for naturressursskatt og etter kreditfradrag (fradrag for skatt betalt i utlandet). Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde 9,3 mrd. kroner, fradrag for naturressursskatt utgjorde 2,2 mrd. kroner, mens kreditfradrag utgjorde 1,3 mrd. kroner. Tabell 1.5 viser etterskuddspliktige skattytere etter skattbar inntekt. Av en skattbar inntekt (alminnelig inntekt og korreksjonsinntekt) på 176,9 mrd. kroner, var 92 pst. (161,9 mrd. kroner) opptjent av etterskuddspliktige skattytere med en skattbar inntekt på 1 mill. kroner eller mer (21 pst. av skattyterne). Mottatt norsk og utenlandsk aksjeutbytte er fra inntektsåret 1993 inkludert i alminnelig inntekt.

Tabell 1.6 viser at 82,2 pst. av den utlignede skatten (ekskl. sokkelselskaper) ved statsskatteligningen på 37,9 mrd. kroner er utlignet på skattytergruppen aksjeselskaper mv., 7,1 pst. på kraftforetak, 5,7 pst. på sparebanker, 1,0 pst. på rederier skattlagt etter skatteloven §§ 8-10 til 8-19, 0,6 pst. på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag, andelsmeierier og boligbyggelag, 1,2 pst. på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper, 2,2 pst. på institusjoner/foreninger og pensjonsfond og 0,1 pst. på verdipapirfond.

Tabell 1.7 viser at statsskatten fra oljevirksomheten for etterskuddspliktige skattytere beløp seg til 98,7 mrd. kroner. Beløpet utgjør 72,2 pst. av selskapsskatten til staten.

Selvangivelsesstatistikk for 2001

Tabell 1.8-1.11 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fra selvangivelsesstatistikken for 2001. Mens skatteligningen hovedsakelig redegjør for innbetalte skatter i 2001, viser selvangivelsesstatistikken tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradrag for (bosatte) personer 17 år og eldre.

I tabell 1.8 er det gjengitt en del hovedtall for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at lønnstakere utgjør den største gruppen med vel 1,9 mill. personer. Trygdede utgjør 987 000 personer, mens selvstendig næringsdrivende utgjør vel 142 000 personer. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor lønnstakere var 318 700 kroner i 2001. Trygdede hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på noe over 163 700 kroner, mens tilsvarende for selvstendig næringsdrivende var 432 500 kroner.

Trygdede og pensjonister får om lag 10,3 pst. av bruttoinntekten fra kapitalinntekter, dvs. renter, aksjeutbytte, aksjegevinst og inntekt av prosentlignet bolig. For lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er andelen hhv. 5,6 pst. og 9,8 pst.

Tabell 1.8 viser også at samlet fradrag(inkl. særfradrag) som andel av bruttoinntekt er 32,5 pst. for trygdede, 26,3 pst. for lønnstakere og 24,4 pst. for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende utgjør underskudd i næring og gjeldsrenter de største fradragspostene, mens det er minstefradrag og gjeldsrenter for lønnstakere. De største fradragene for trygdede er minstefradrag og særfradrag.

Trygdede betaler i gjennomsnitt 16,8 pst. av sin bruttoinntekt i skatt. For lønnstakere utgjør samlet utlignet skatt i gjennomsnitt 27,7 pst. av bruttoinntekten. Selvstendig næringsdrivende betaler i gjennomsnitt 31 pst. av bruttoinntekten i skatt.

Tabell 1.9 viser sammensetning av inntekter og fradrag og skattfor personer (bosatte 17 år og eldre) på ulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 42 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 48 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 0,2 pst. av bruttoinntekten. For personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 36 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 1,8 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 26 pst. av bruttoinntekten i 2001.

Tabell 1.10 viser sammensetningen av inntekter og fradrag for personer fordelt etter størrelsen på nettoformue. Tabellen viser at personer med høy nettoformue i gjennomsnitt også har relativt høy bruttoinntekt. For personer med en nettoformue på over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 32 pst. av bruttoinntekten i 2001. Tilsvarende utgjør tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 16 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 18 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 1.11 gjengir gjennomsnittlige inntekter, fradrag og skatt fordelt etter alder. Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten øker med alderen opp til aldersgruppen 45-54 år, for så å falle for de neste aldersgruppene. Tabellen viser at for personer mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon og trygdeytelser i gjennomsnitt om lag 79 pst. av bruttoinntekten. For personer mellom 17 og 34 år og 55 år og eldre utgjør i gjennomsnitt renter av bankinnskudd den største andelen av kapitalinntektene. For personer mellom 35 og 54 år utgjør aksjeutbytte og renter av bankinnskudd om lag like mye.

Forts. tabell 1.2