St.prp. nr. 1 (2008-2009)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet for budsjettåret 2009

Til innholdsfortegnelse

3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2008 og forslaget til statsbudsjett for 2009. Budsjettrammene for de to årene er ikke fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det blant annet ikke tatt hensyn til overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementer. Slike overføringer vil framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett 2008. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2008-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2009-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2008 til 2009 som ikke uttrykker den faktiske bevilgningsendringen. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2008 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2008 er imidlertid innarbeidet i 2009-budsjettet.

3.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert

budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

1 566,5

1 641,2

4,8

02.10 Utenriksformål

3 030,9

3 424,7

13,0

Sum før lånetransaksjoner

4 597,4

5 065,9

10,2

Lånetransaksjoner

0,4

0,4

0,0

Sum Utenriksforvaltning

4 597,8

5 066,3

10,2

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

1 048,4

1 193,4

13,8

03.10 Bilateral bistand

4 058,6

4 628,6

14,0

03.20 Globale ordninger

10 471,9

13 495,8

28,9

03.30 Multilateral bistand

6 370,2

6 423,2

0,8

Sum før lånetransaksjoner

21 949,0

25 741,0

17,3

Lånetransaksjoner

341,3

441,3

29,3

Sum Internasjonal bistand

22 290,3

26 182,3

17,5

Sum Utenriksdepartementet

26 888,1

31 248,5

16,2

For 2009 foreslår Regjeringen en samlet bevilgning på 31,2 mrd. kroner under Utenriksdepartement. Dette tilsvarer en nominell økning på 4,4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2009 er:

  • Økte bistandsbevilgninger til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2009. Hovedsatsingsområdene videreføres.

  • Klima- og skogsatsing i utviklingsland.

  • Tiltak i nordområdene.

Utenriksforvaltning

Forslaget til bevilgninger under utenriksforvaltningen innebærer en økning på om lag 470 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. Økningen har i hovedsak sammenheng med økte forventede utbetalinger under EØS-finansieringsordningene på til sammen 370 mill. kroner. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger til nordområdetiltak og presse-, kultur og informasjonsformål, med 10 mill. kroner på hvert av områdene. Det legges opp til at 5 mill. kroner av økningen til presse-, kultur- og informasjonsformål øremerkes tiltak i nord.

Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS og til at de nye medlemslandene blir i stand til å gjennomføre EUs regelverk. Regjeringen vil samarbeide med EU basert på eksisterende tilknytningsformer.

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenriksforvaltningen. Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord har høy prioritet. Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for at Norge skal nå sine målsettinger i nord. Sammenlignet med saldert budsjett 2008 foreslår Regjeringen en nominell økning i bevilgningene med 514 mill. kroner fordelt på flere departementer.

Internasjonal bistand

Bevilgningsforslaget til offisiell utviklingshjelp (ODA) er på 26 182,3 mill. kroner. Dette innebærer en nominell økning på 3 892,0 mill. kroner (17,5 pst.) fra saldert budsjett for 2008. Bistandens andel av anslått BNI trappes med dette opp fra 0,98 pst. i 2008 til 1 pst. i 2009, beregnet ut i fra BNI-anslaget i Nasjonalbudsjettet for de to respektive årene.

Regjeringens hovedsatsingsområder for internasjonal bistand videreføres. Regjeringen ønsker å bidra til en bedre arbeidsdeling mellom givere og i økende grad fokusere på områder der Norge har særlige fortrinn og kompetanse. Områder som peker seg særlig ut er fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, kvinner og likestilling, miljø og klima, ren energi, og dessuten godt styresett, institusjonsbygging og kamp mot korrupsjon. Regjeringen vil fortsatt ta et spesielt ansvar i oppfølgingen av tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet. Samtidig vil bidragene til vaksinasjonsforskning fortsette.

En av Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer er å arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering. Regjeringen vil derfor gjøre en målrettet innsats for å styrke globale styringsinstrumenter som kan fremme mer rettferdig fordeling – ikke bare mellom land, men også mellom ulike sosiale grupper, uavhengig av landegrenser.

Norges arbeid for fred og forsoning har en sentral plass i regjeringsplattformen fra Soria Moria. FN er det viktigste forumet for spørsmål om internasjonal fred og forsoning. Statsministeren var et av medlemmene i høynivåpanelet for reform av FNs operasjonelle virksomhet. Det er et høyt aktivitetsnivå knyttet til oppfølgingen av panelets anbefalinger som skal bidra til et styrket og mer relevant FN. Regjeringen viderefører arbeidet med å bidra til å styrke FNs kapasitet i fredsprosesser, blant annet gjennom støtten til fredsbyggingskommisjonen og fredsbyggingsfondet.

Fra handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid ble lagt fram i juni 2006 og fram til 2008, var den samlede nominelle økningen av bistanden til miljørettet utviklingssamarbeid på 1,2 mrd. kroner. Av dette utgjorde 400 mill. kroner klimatiltak og skogrelaterte tiltak i 2008. For 2009 foreslår Regjeringen en bevilgning på 1,5 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Utover dette foreslår Regjeringen en fullmakt til å kunne gi tilsagn om ytterligere bevilgninger til skogtiltak på til sammen 1,5 mrd. kroner. Forslaget til samlet klima- og skogsatsing er dermed 3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Med dette er Norge godt på vei til å bli ledende innenfor miljø og klima i utviklingssamarbeidet.

3.3  Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsdepartementet

07.10 Administrasjon

210,6

224,4

6,5

07.20 Grunnopplæringen

5 624,9

5 881,3

4,6

07.30 Barnehager

21 584,3

24 314,9

12,7

07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling

1 142,8

1 187,4

3,9

07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning

22 282,2

23 897,6

7,2

07.70 Forskning

3 836,5

4 167,7

8,6

07.80 Utdanningsfinansiering

10 323,2

10 325,3

0,0

Sum før lånetransaksjoner

65 004,6

69 998,6

7,7

Lånetransaksjoner

25 431,7

31 851,1

25,2

Sum Kunnskapsdepartementet

90 436,3

101 849,7

12,6

Kunnskapsdepartementets samlede budsjettforslag for 2009 er på om lag 102 mrd. kroner. I forslaget til 2009-budsjett har Regjeringen særlig prioritert følgende formål:

  • Økt kvalitet i grunnopplæringen.

  • Bedre forskning gjennom opprettelse av nye rekrutteringsstillinger, økt sats per rekrutteringsstilling og økte bevilgninger til utstyr, infrastruktur og bygg.

  • Full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak for å bedre kvaliteten i grunnopplæringen med om lag 600 mill. kroner. Læreren er en av de viktigste faktorene for godt læringsutbytte for elevene. Fra og med 2009 vil om lag 400 mill. kroner, som tidligere er brukt til tiltak for kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet, bli frigjort. Regjeringen legger blant annet opp til at disse midlene finansierer innføring av et varig system for etter- og videreutdanning av lærere og rektorer.

Regjeringen vil øke rekrutteringen til læreryrket gjennom en rekrutteringskampanje og andre rekrutteringstiltak. Regjeringen satser blant annet særskilt på rekruttering til videregående opplæring, der behovet er størst. For å få til dette, foreslår Regjeringen å innføre en ordning for å rekruttere yrkesaktive med relevant kompetanse og en ordning for å rekruttere lærere i språk og realfag. Det er foreslått å bruke om lag 50 mill. kroner til disse rekrutteringstiltakene i 2009.

Det foreslås videre å benytte om lag 100 mill. kroner til diverse tiltak for å styrke lærerutdanningen i 2009. Flere nyutdannede lærere skal blant annet få veiledning den første tiden som lærer og det foreslås opprettet 180 nye studieplasser innen lærerutdanningen.

Tidlig innsats er en viktig forutsetning for at elever ikke skal falle fra i starten på utdanningen og få problemer med læringsutbyttet resten av tiden i utdanningsløpet. I 2009 frigjøres det om lag 430 mill. kroner av kommunenes frie inntekter som følge av at utskifting av læremidler i forbindelse med Kunnskapsløftet vil være gjennomført. Regjeringen legger opp til at de frigjorte midlene skal brukes til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.- 4. trinn i skolen. Kvalitetsvurderingssystemet skal videreutvikles slik at hver enkelt lærer, skole, skoleeier og lokale og nasjonale myndigheter kan følge opp kvalitetsarbeidet i grunnopplæringen. Regjeringen vil også styrke kvalitetsarbeidet i sektoren gjennom økt satsing på utdanningsforskning.

Gode skolebygg er nødvendige for å gi elevene et godt læringsmiljø og lærerne et godt arbeidsmiljø. Svømmebasseng er viktige for å kunne gi elevene nødvendig og livreddende svømmeferdigheter. Regjeringen foreslår å innføre en ny åtteårig rentekompensasjonsordning for investering og rehabilitering av skoleanlegg og svømmebasseng. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning. Det tas sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kroner, hvorav 2 mrd. kroner foreslås faset inn i 2009. Det foreslås bevilget 62 mill. kroner knyttet til dette.

Regjeringen foreslår mer tid til fysisk aktivitet på barnetrinnet tilsvarende to uketimer fra høsten 2009 for å gi en mer variert skoledag med bedre læringsutbytte. Det foreslås bevilget 49 mill. kroner til dette.

Regjeringen ønsker økt kvalitet i forskning og høyere utdanning. For å oppnå dette må vi ha flere forskere, bedre utstyr og flere gode bygg. Det foreslås å opprette til sammen drøyt 200 nye rekrutteringsstillinger fordelt på stipendiatstillinger, post.doc og nærings-ph.d over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er også bevilget 10 mill. kroner til rekrutteringsstillinger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg økes satsen per stilling til 800 000 kroner. Dette innebærer at satsen for stipendiatstillinger økes med om lag 160 000 kroner, tilsvarende 25 pst. Regjeringen foreslår videre å øke kapitalen i Fondet for forsknings og nyskaping med 6 mrd. kroner. Dette vil gi om lag 285 mill. kroner i økt avkastning fra fondet i 2010. For å sikre midler til vitenskapelig utstyr foreslår Regjeringen å øremerke 2/3 av den økte avkastningen til forskningsinfrastruktur. Dette vil gi om lag 190 mill. kroner til vitenskapelig utstyr mv. i 2010. I 2009 foreslås det i tillegg en engangsbevilgning på 80 mill. kroner til forskningsinfrastruktur.

Fra 1. januar 2009 blir det innført et nytt system for den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene. Regjeringen foreslår å øke basisfinansieringen med 67 mill. kroner i forbindelse med overgangen til nytt finansieringssystem. Regjeringen foreslår videre å opprette regionale forskningsfond. Det foreslås å sette av 6 mrd. kroner i fondskapital i 2009 og den årlige avkastningen vil bli om lag 285 mill. kroner fra 2010. Fondene skal være et supplement til nasjonale FoU-virkemidler og skal bidra til å styrke regional forskning og samspillet mellom næringsliv, høyskoler og regionene. Som oppfølging av klimaforliket foreslår Regjeringen å bevilge 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og –lagring.

Formålstjenelige bygg er en forutsetning for forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår derfor å sette i gang bygging av nybygg ved odontologisk fakultet ved universitetet i Bergen og bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Til sammen foreslås det 80 mill. kroner til dette i 2009. Videre foreslås det å bevilge 8 mill. kroner til planleggingsarbeid i forbindelse med lokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet på Ås og samorganisering av NVH og Universitetet for miljø og biovitenskap. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til universitetsmuseene med 23 mill. kroner for bl.a. å sikre samlingene ved museene.

For at universiteter og høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsoppbygging og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud, foreslår Regjeringen å øke basisbevilgningen til universitetene og høyskolene med 298,4 mill. kroner i 2009. Dette tilsvarer bevilgningsreduksjonen i 2007, justert for lønns- og prisvekst i perioden.

Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding på forskningsområdet i 2009. I meldingen vil Regjeringen presentere status for norsk forskning og drøfte mål for den samlede forsknings­politikken som blant annet kan bidra til økt ­forskningskvalitet og bedre ressursutnyttelse av den offentlige forskningsinnsatsen.

Regjeringen vil bedre vilkårene for studentene. Studentboliger er viktig for at alle studenter kan få et tilbud om et rimelig sted å bo under utdanningen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge om lag 220 mill. kroner til byggestart av om lag 1 000 nye studentboliger i 2009, avhengig av hvor i landet de blir bygd. Det foreslås videre å øke perioden for fødselsstipend fra 42 til 44 uker for å samordne regelverket for utdanningsstøtte med reglene i folketrygden.

I tråd med forventet prisvekst foreslås studentenes utdanningsstøtte økt fra 85 000 kroner til 87 600 kroner. Regjeringen foreslår videre å endre regelverket for utdanningsstøtte slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan få utvidet rett til støtte gjennom Lånekassen ved forsinkelser i studiene.

Regjeringen vil at alle som ønsker barnehageplass skal få et barnehagetilbud av høy kvalitet til lav pris. De ansatte er den viktigste ressursen for å skape et barnehagetilbud med god kvalitet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i 2009. Dette gir rom for å opprette 150 nye studieplasser i ordinær førskolelærerutdanning, 150 studieplasser i ettårig etter- og videreutdanningstilbud, samt styrke satsingen på bl.a. førskolelærerutdanning for assistenter i barnehagene. I 2009 vil den lovfestede retten til barnehageplass tre i kraft. Regjeringen foreslår fra og med 2009 å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling nominelt inntil prisen er redusert til 1 750 kroner (2005-kroner). Maksimalprisen foreslås derfor i 2009 til 2 330 kroner per måned for en heltidsplass, tilsvarende 25 630 kroner på årsbasis.

3.4  Kultur- og kirkedepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 08 Kultur- og kirkeformål

08.10 Administrasjon m.m.

168,4

178,6

6,1

08.15 Samfunns- og frivillighetsformål1

455,1

529,5

16,3

08.20 Kulturformål

4 851,3

5 413,8

11,6

08.30 Film- og medieformål

894,7

943,0

5,4

08.40 Den norske kirke

1 317,5

1 408,6

6,9

Sum Kultur- og kirkeformål

7 687,0

8 473,5

10,2

Sum Kultur- og kirkedepartementet

7 687,0

8 473,5

10,2

1 Av økningen fra 2008 til 2009 er 11,6 mill. kroner overført fra programkategori 08.20 Kulturformål.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt nominelt med 786,5 mill. kroner, eller 10,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. Justert for lønns- og priskompensasjon og tekniske endringer gir dette en reell vekst i bevilgningene på 474,7 mill. kroner.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

  • Jevn opptrapping av Kulturløftet.

  • Videre gjennomføring av trosopplæringsreformen.

I forhold til saldert budsjett 2008 foreslår Regjeringen en samlet nominell økning i bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 748,3 mill. kroner. Dette inkluderer en økning på 13,2 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett, og innebærer en jevn opptrapping av Kulturløftet med sikte på innfrielse i 2014.

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til samfunns- og frivillighetsformål på 74,4 mill. kroner, tilsvarende 16,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle gjennomgikk Regjeringen forholdet mellom staten og frivillig sektor og utformet en ny frivillighetspolitikk. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslår Regjeringen blant annet opprettelse av 25 nye frivillighetssentraler, økte bevilgninger til Frifond og til nye tiltak i arbeidet med inkludering og fattigdom. I tillegg foreslår Regjeringen økte bevilgninger til en norsk-russisk kulturstrategi, kultur- og næringsprosjekter og til kultur i et inkluderende arbeidsliv.

Bevilgningene til kulturformål foreslås økt med 562,5 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 11,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. I budsjettforslaget er blant annet følgende områder prioritert:

  • Scenekunstområdet, herunder spesielt Den Norske Opera & Ballett, region- og distriktsopera, og de nasjonale og regionale teatrene.

  • Musikkfeltet, både på det profesjonelle og frivillige området.

  • Litteratur og norsk språk.

  • Billedkunst, arkitektur og design.

  • Nasjonale kulturbygg.

Regjeringens forslag til bevilgning til nasjonale kulturbygg inkluderer tilskudd til bygninger og lokaler, blant annet til opplevelsessenter for pop og rock i Trondheim, teater- og konserthus for Sørlandet, konserthus i Stavanger, Hamsunsenteret, Aulestad, Aja Samisk Senter og Østsamisk museum i Neiden.

Bevilgningene til film- og medieformål foreslås økt med 48,3 mill. kroner, eller 5,4 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2008. Hoveddelen av økningen prioriteres til fortsatt satsing på norsk film. Økningen gir også rom for oppfølging av ytterligere tiltak omtalt i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren. For det norske filmløftet, samt økte bevilgninger til dataspill.

Samtidig foreslås det å øke bevilgningen til samiske aviser, for å sikre at målet om samiske dagsaviser kan realiseres.

Bevilgningene til Den norske kirke foreslås økt med 91,1 mill. kroner, eller 6,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2008. Til videre gjennomføring av trosopplæringsreformen foreslås det en bevilgningsøkning på 25 mill. kroner, slik at samlet forslag til bevilgning utgjør 150 mill. kroner i 2009.

Investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg foreslås økt med 800 mill. kroner i 2009. Den samlede investeringsrammen er dermed 2,1 mrd. kroner. Tilskuddsordningen fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av middelalderkirker og andre automatisk fredete kirker foreslås videreført.

Til forberedelse av demokratireformen i kirken foreslår Regjeringen en økning i bevilgningene til Kirkerådet og bispedømmerådene tilsvarende 7,5 årsverk.

Bevilgningene til presteskapet foreslås økt med 2,4 mill. kroner for å styrke grunnlaget for prostereformen.

I forbindelse med ny kirkelov ble det fra 1997 gitt et særskilt driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene. Driftstilskuddet har de senere årene blitt trappet ned og var på 20 mill. kroner i 2008. Driftstilskuddet foreslås ikke videreført i 2009.

3.5  Justis- og politidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

251,1

266,5

6,1

06.20 Rettsvesen1

1 976,8

1 905,9

-3,6

06.30 Kriminalomsorg2

2 694,4

3 255,7

20,8

06.40 Politi og påtalemyndighet

9 503,7

10 292,4

8,3

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

1 826,6

1 919,9

5,1

06.60 Andre virksomheter

715,0

987,2

38,1

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

1 038,2

1 105,4

6,5

06.80 Svalbardbudsjettet3

143,5

129,9

-9,5

Sum Justissektoren

18 149,3

19 862,8

9,4

Sum Justis- og politidepartementet

18 149,3

19 862,8

9,4

1  E ndringen under kat. 06.20 Rettsvesen og kat. 06.60 Andre virksomheter skyldes bl.a. at bevilgningen knyttet til tinglysingen er flyttet fra kap. 412 Tinglysingsprosjektet under kat. 06.20 Rettsvesen til kap. 462 Tinglysing under kat. 06.60 Andre virksomheter.

2  Endringen under kat. 06.30 Kriminalomsorg skyldes bl.a. at fengselseiendommene fra 2009 innlemmes i den statlige husleieordningen under Statsbygg.

3  Endringen under kat. 06.80 Svalbard skyldes i hovedsak økt skatteinngang på Svalbard.

Hovedtyngden av bevilgningene i justissektoren går til virksomhetene i straffesakskjeden, dvs. politi, påtalemyndighet, rettsvesen og kriminalomsorg. I 2009 foreslås det for øvrig økte bevilgninger til tiltak innenfor fri rettshjelp, redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap, samt til ytterligere tiltak overfor volds- og kriminalitetsofre.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og politidepartementet i 2009 er:

  • Økt bevilgning til politiet for bl.a. å øke opptaket ved Politihøyskolen og styrke bemanningen i distriktene og i Oslo.

  • Heve inntektsgrensen for fri rettshjelp.

  • Økt maksimumsbeløp for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G.

  • Videreføre det høye aktivitetsnivået innenfor kriminalomsorgen.

I budsjettforslaget for 2009 blir den samlede bevilgningen til politi og påtalemyndighet foreslått økt med om lag 216 mill. kroner utover kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Politiet er avhengig av tilgjengelige personellressurser for å løse sine oppgaver og ha kort responstid. Regjeringen foreslår derfor at det midlertidig høye opptaket til Politihøgskolen (PHS) økes ytterligere til 552 studenter i 2009. Sammenlignet med saldert budsjett 2008 vil den foreslåtte økningen i bevilgningen til politi og påtalemyndigheten i 2009 bl.a. omfatte 28 mill. kroner til ansettelse av nyutdannede politihøyskolestudenter, etablering av flere politiposter i Oslo, 60 mill. kroner til politiets arbeid på utlendingsfeltet, 25 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste, 12 mill. kroner til Oslo politidistrikts innsats innen økonomisk kriminalitet og 37,3 mill. kroner til finansiering av helårsvirkningen av DNA-reformen. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av tilskuddet til Alternativ til vold.

Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil heve inntektsgrensene for fri rettshjelp for å sikre enda flere tilgang på rettshjelp i slike saker. Bevilgningen under fri rettshjelp foreslås på denne bakgrunn økt med 36,3 mill. kroner i 2009.

Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon i løpet av høsten 2008 med forslag om en økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G til 40 G med virkning fra 1.7.2009. Bevilgningen til formålet i 2009 foreslås derfor økt med 4 mill. kroner.

Regjeringen vil sette i gang arbeidet med nye lokaler til Gulating lagmannsrett i Bergen. Det foreslås derfor en startbevilgning på 20 mill. kroner til dette prosjektet i 2009 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Bevilgningen til jordskiftedomstolene foreslås økt med 20 mill. kroner for å dekke høyere lønn til jordskiftedommere og investeringer i nytt teknisk utstyr.

Den største utfordringen i straffesystemet de siste årene har vært å avvikle soningskøen og å videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Arbeidet med å redusere soningskøen videreføres ved at bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås økt med 81 mill. kroner til engangsutgifter og driftsutgifter i forbindelse med byggingen av Halden fengsel, samt at det foreslås en økt bevilgning på 78 mill. kroner til styrket vedlikehold av fengslene. Videre foreslår Regjeringen at bevilgningen økes med 2,5 mill. kroner til etablering av et stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Kriminalomsorgens bevilgning foreslås også økt for å etablere ytterligere tre rusmestringsenheter.

3.6  Kommunal- og regional- departementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 13 Kommunal- og regionaldepartementet

13.10 Administrasjon m.m.

158,6

204,9

29,2

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

2 374,2

2 556,7

7,7

13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

64 847,4

72 498,1

11,8

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

6 336,3

7 180,9

13,3

Sum før lånetransaksjoner

73 716,4

82 440,5

11,8

Lånetransaksjoner

11 012,0

10 298,0

-6,5

Sum Kommunal- og regionaldepartementet

84 728,4

92 738,5

9,5

Regjeringen foreslår å bevilge 92,7 mrd. kroner under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2009. Dette innebærer en økning på 9,5 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2008. Regjeringens hovedprioriteringer er:

  • Styrking av kommuneøkonomien og det kommunale velferdstilbudet.

  • Regional utvikling i fylkeskommunene.

  • Oppfølging av nordområdesatsingen.

  • En forbedret og modernisert bostøtteordning.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,4 mrd. kroner i 2009, tilsvarende 3,0 pst., sammenlignet med anslått inntektsnivå i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Av veksten i de samlede inntektene er 4 660 mill. kroner frie inntekter, tilsvarende 2,3 pst., hvorav 160 mill. kroner er knyttet til en reell økning på 5 pst. i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. I tillegg gir de frie inntektene bl.a. rom for å etablere nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, dekke utgifter til gjennomføring av NAV-reformen, samt starte utbyggingen av dagtilbud for demente i 2009.

Regjeringen foreslår også en betydelig økning i øremerkede ordninger som vil bedre det kommunale tjenestetilbudet. Det foreslås bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene og til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Videre foreslås det en rentekompensasjonsordning til investeringer i og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg med en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2009. Det foreslås også en ny investeringsramme på 800 mill. kroner i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

Budsjettopplegget for 2009 legger også til rette for forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på 1. - 4. trinn i grunnskolen fra høsten 2009.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 er nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet 2009 og Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Regjeringen vil bidra til økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekst, og foreslår å øke bevilgningen til distrikts- og regionalpolitiske formål med 214,5 mill. kroner, tilsvarende en vekst på 13 pst. i forhold til Saldert budsjett 2008. Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, samt andre departementers andel av Fritt fram-forsøket er da holdt utenfor. Det samme er regionale forskningsfond som ligger under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på nordområdene. Det foreslås å opprette en ny tilskuddsordning på 100 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til felles fylkesovergripende satsinger i Nord-Norge. Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling foreslås økt med 82 mill. kroner, mens bevilgningen til de nasjonale utviklingsmidlene foreslås økt med 23 mill. kroner. Hovedprioriteringene er kommunale næringsfond, NyVekst-ordningen, entreprenørskap med vekt på målgruppene unge og kvinner, og innovasjonsbasert verdiskaping. Det legges også opp til å etablere et nytt program for verdiskaping i vernede områder.

De boligsosiale virkemidlene foreslås styrket som en del av Regjeringens innsats mot fattigdom. Forebygging og tiltak mot bostedsløshet har førsteprioritet. Regjeringen foreslår å forbedre og modernisere bostøtten. Både bolig-, finansierings-, person- og inntektskrav foreslås endret. Omleggingen vil gi et bedre tilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet, både for dagens mottakere av bostøtte og for nye grupper som nå vil kunne få bostøtte. Forslaget innebærer en økning i bostøtten på om lag 1 mrd. kroner pr. år når ordningen er fullt innfaset, sammenlignet med hva utbetalingen ville ha vært med dagens regelverk. I 2009 er det anslått et økt bevilgningsbehov til utbetaling av bostøtte på om lag 300 mill. kroner som følge av omleggingen. Den nye bostøtteordningen foreslås iverksatt fra 1. juli 2009.

Husbankens utlånsramme i 2009 settes til 12 mrd. kroner. Startlånet, som er rettet mot unge og vanskeligstilte, skal ha prioritet. Regjeringen foreslår at det innføres 20-års fastrente i Husbanken. Innenfor boligtilskuddet tas det sikte på å gi tilskudd til 1 500 nye kommunale utleieboliger, en betydelig økning fra tidligere år. Ordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus utvides og gjøres permanent.

3.7  Arbeids- og inkluderings- departementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

10 534,0

11 098,8

5,4

09.20 Tiltak for bedrede levekår m.v.

465,5

808,6

73,7

09.30 Arbeidsmarked

5 502,1

6 459,0

17,4

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

699,2

727,9

4,1

09.50 Integrering og mangfold

4 486,5

5 333,3

18,9

09.60 Kontantytelser

2 768,0

2 843,6

2,7

09.70 Nasjonale minoriteter

10,2

14,8

45,0

09.80 Samiske formål

210,1

225,0

7,1

09.90 Beskyttelse og innvandring

1 422,7

3 281,3

130,6

Sum Arbeid og sosiale formål

26 098,4

30 792,3

18,0

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

3 943,5

3 797,3

-3,7

29.50 Inntektssikring ved sykdom, rehabilitering, attføring og uførhet

105 070,8

111 486,9

6,1

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

8 343,0

8 823,6

5,8

29.70 Alderdom

101 101,0

109 753,0

8,6

29.80 Forsørgertap mv.

2 565,0

2 597,4

1,3

29.90 Diverse utgifter

270,0

260,0

-3,7

Sum Sosiale formål, folketrygden

221 293,3

236 718,2

7,0

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

5 211,0

5 423,0

4,1

Sum Arbeidsliv, folketrygden

5 211,0

5 423,0

4,1

Sum Arbeids- og inkluderingsdepartementet

252 602,6

272 933,5

8,0

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2009 er på om lag 272,9 mrd. kroner. Av dette utgjør folketrygdens utgifter om lag 242,1 mrd. kroner, tilsvarende nærmere 90 pst. av de samlede utgiftene under departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 20,3 mrd. kroner, eller 8,0 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2008. 2009-effekten av årets trygdeoppgjør utgjør om lag 11,6 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst om lag 2,9 mrd. kroner. Til sammen utgjør dette om lag 14,2 mrd. kroner. Dette innebærer en reell økning i bevilgningene på om lag 6,1 mrd. kroner, eller 2,4 pst.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2009 er:

  • Gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen.

  • Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk.

  • Tiltak for å bekjempe sosial dumping.

  • Styrking av utlendingsforvaltningen.

  • Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

  • Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 68 og 69 år.

  • Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre.

NAV-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet, og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre tas det sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. I samarbeid med kommunene skal Arbeids- og velferdsetaten etablere NAV-kontorer. Kontorene skal være det samlende kontaktstedet i forvaltningen, slik at brukerne får ett sted å henvende seg. Ved inngangen til 2009 gjenstår det å etablere om lag 180 NAV-kontorer. De aller fleste av disse vil bli etablert i løpet av 2009.

Det foreslås bevilget 1 120 mill. kroner til dekning av statlige utgifter knyttet til NAV-reformen i 2009. I tillegg kompenseres kommunesektoren med om lag 320 mill. kroner, tilsvarende en økning på om lag 70 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. Dette dekkes innenfor veksten i de frie inntektene. I tillegg styrkes Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning midlertidig med 100 mill. kroner i 2009 knyttet til gjennomføringen av reformen.

Stortinget har gjennom vedtak i 2005 og 2007 fastlagt hovedprinsippene i det nye pensjonssystemet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget i 4. kvartal 2008, og legger opp til at hovedtrekkene i pensjonsreformen iverksettes fra 2011. Utgiftene i forbindelse med reformen i 2009 er i all hovedsak knyttet til etablering av nye IKT-systemer. IKT-pensjonsprosjektet startet opp høsten 2005 og gjennomføres i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tillegg til å utforme nye IKT-løsninger, skal programmet også utforme nye arbeidsprosesser og ny organisering på pensjonsområdet, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan håndtere den nye pensjonsreformen fra den trer i kraft. Det foreslås bevilget 836,5 mill. kroner til dette i 2009.

I 2008 ble bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere samlet under én post. I 2009 vil det derfor ikke lenger oppgis separate måltall for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Selv om situasjonen på arbeidsmarkedet de siste årene har vært karakterisert av stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det mange som har hatt problemer med å komme i arbeid. For 2009 gir bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på i alt om lag 68 000 plasser. Av dette er om lag 27 800 plasser knyttet til at utdanning som attføringstiltak, fadder og arbeidstrening foreslås flyttet fra folketrygdloven til forskrift hjemlet i arbeidsmarkedsloven og rammefinansiert over kap. 634, post 76 fra 2009. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak er dessuten økt med 186 mill. kroner (inkl. administrative ressurser) for å øke antall tiltaksplasser for deltakere på kvalifiseringsprogrammet.

For å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge, foreslår Regjeringen å innføre en tiltaksgaranti for unge arbeidssøkere mellom 20 og 24 år som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Samtidig videreføres den gjeldende ungdomsgarantien for ungdom under 20 år og oppfølgingsgarantien rettet mot unge arbeidssøkere i alderen 20-24 år. I 2007 ble det igangsatt et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker. Forsøket ble gjort landsomfattende i 2008, og det legges opp til å øke antall plasser under forsøket i 2009.

Regjeringen la frem en handlingsplan mot sosial dumping i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Utfordringene med å sikre et seriøst arbeidsliv er fortsatt betydelige, selv om det rapporteres om færre alvorlige tilfeller av sosial dumping. Videre skal overgangsordningene for individuelle arbeidstakere fra nye EU-land oppheves senest 1. mai 2009. Regjeringen vil derfor legge fram en ny handlingsplan mot sosial dumping. Arbeidstilsynets driftsbevilgning foreslås økt med 10 mill kroner til gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen.

Prognosene for antall nye asylsøkere i 2008 er oppjustert fra 5 500, som lå til grunn for saldert budsjett 2008, til 15 000. Det forventes om lag 15 000 nye asylsøkere også i 2009. I 2009 vil det være behov for at kommunene bosetter om lag 8 000 personer. Dette er dobbelt så mange personer som kommunene har bosatt i de senere årene. For å bidra til å møte utfordringene knyttet til økningen i antall asylankomster foreslås driftsbevilgningen til UDI i 2009 økt med om lag 177 mill. kroner og til UNE med om lag 110 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Herunder foreslås det å øke bevilgningen til UDI med 20 mill. kroner til dekning av merutgifter som følge av implementeringen av ny utlendingslov. Bevilgningen til retur- og tilbakevendingstiltak foreslås økt med til sammen 10 mill. kroner over budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet.

Regjeringen har som mål å modernisere og effektivisere utlendingsforvaltningen. Det er i 2007 og 2008 bevilget til sammen 49 mill. kroner til utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem for utlendingsforvaltningen. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til en videreføring av arbeidet i 2009.

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år har et tilbud i barnevernets omsorgssentre. Regjeringen ønsker også å gi enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år et tilbud som ivaretar deres spesielle behov. Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen knyttet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak med 41,5 mill. kroner i 2009.

Ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble det bevilget 18,5 mill. kroner til en styrking av tilskuddet til vertskommuner for asylmottak, slik at kommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern kompenseres fullt ut. Helårsvirkningen av økt vertskommunetilskudd er på om lag 57 mill. kroner i 2009, når det tas hensyn til økt antall asylsøkere.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet koordinerer Regjeringens innsats mot fattigdom og tiltak rettet mot integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Det foreslås å øke bevilgningene til tiltak mot fattigdom med 1 249 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningene til tiltak knyttet til handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen med til sammen 125 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av disse saksområdene i kap. 2.

Regjeringen vil satse på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. I 2008 ble det vedtatt at pensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 67 og 68 år. For å stimulere eldre til å stå lengre i arbeid, foreslår Regjeringen å utvide dette i 2009 til også å gjelde for personer mellom 68 og 69 år. Tar man hensyn til økte skatteinntekter, kan netto utgiftsøkning som følge av endringen i 2009 anslås til 125 mill. kroner.

Videre foreslår Regjeringen å etablere regler om unntak fra kravet om tre års medlemskap i folketrygden for rett til uføre- og etterlattepensjon. Unntaket skal begrenses til tilfeller med lang tidligere botid/poengopptjening i Norge. Formålet er å sikre at det kan ytes pensjon til uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold, som av den grunn ikke fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygden.

Som en del av trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2007 til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon og til økte minsteytelser i enkelte andre G-regulerte stønadsordninger i folketrygden (overgangsstønad for enslige forsørgere, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og supplerende stønad). Merutgiftene i 2009 som følge av disse endringene utgjør nærmere 1,9 mrd. kroner, herunder om lag 1,25 mrd. kroner til økt minstepensjon og vel 0,6 mrd. kroner til øvrige G-regulerte ytelser. Som en del av årets trygdeoppgjør ble også ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket. Merutgiftene til dette i 2009 utgjør om lag 270 mill. kroner.

3.8  Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert

budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

443,9

504,2

13,6

10.10 Folkehelse

1 371,6

1 516,6

10,6

10.20 Helsetjeneste

1 537,3

1 910,8

24,3

10.30 Regionale helseforetak

84 052,7

102 742,2

22,2

10.40 Psykisk helse

6 472,3

787,1

-87,8

10.50 Legemidler

215,1

252,4

17,3

10.60 Omsorgstjenester

1 333,3

1 985,8

48,9

Sum før lånetransaksjoner

95 426,1

109 698,9

15,0

Lånetransaksjoner

330,0

90,0

-72,7

Sum Helse og omsorg

95 756,1

109 788,9

14,7

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

2 665,5

3 135,1

17,6

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

16 848,7

18 182,6

7,9

30.90 Andre helsetiltak

320,0

285,0

-10,9

Sum Stønad til helsetjenester

19 834,2

21 602,7

8,9

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

115 590,3

131 391,6

13,7

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag for 2009 innebærer en økning på om lag 15,8 mrd. kroner, eller 13,7 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2008. Forslaget er bl.a. påvirket av at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker foreslås omgjort til driftskreditter i staten fra 2009. Det foreslås i den forbindelse bevilget 7,3 mrd. kroner i driftskreditter over statsbudsjettet. I statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd er de opparbeidede driftskredittene i helseforetakene henført til det enkelte år driftskredittrammen ble økt i perioden 2002–2008. Forslaget er også påvirket av at Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008, og tilskuddene under opptrappingsplanen foreslås derfor innlemmet i kommunerammen og i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene mv. fra og med 2009.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er:

  • Økte bevilgninger til helseforetakene.

  • Opptrappingsplan for rusfeltet.

  • Omsorgsplan 2015.

  • Tiltak for samhandling.

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen ved at bevilgningene til sykehusene økes slik at flere pasienter får behandling og ventetidene holdes lave. Det foreslås en realvekst i bevilgningen til de regionale helseforetakene i 2009 på om lag 6,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2008. Bevilgningsøkningen kan deles inn i følgende elementer:

  • Økte pensjonskostnader: 3 920 mill. kroner.

  • Vekst i pasientbehandlingen med 1,5 pst. fra 2008 til 2009: 1 026 mill. kroner.

  • Videreføring av antatt høyere aktivitetsvekst i 2008 enn forutsatt: 300 mill. kroner.

  • Ny inntektsfordeling mellom helseforetakene: 600 mill. kroner.

  • Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringene: 500 mill. kroner.

  • Økte bevilgninger til Opptrappingsplan for rusfeltet: 148 mill. kroner (av totalt 300 mill. kroner til opptrappingsplanen).

I tillegg kommer reduserte renteutgifter på om lag 70 mill. kroner knyttet til nedbetaling av driftskreditter. Regjeringen foreslår at pensjonskostnaden skal legges til grunn ved fastsettelse av rammetilskuddet til de regionale helseforetakene, slik at det kan stilles et entydig, ukorrigert resultatkrav. Ettersom anslag for pensjonskostnaden er høyere enn anslag for pensjonspremien i 2009, vil dette medføre et likviditetsoverskudd i helseforetakene som foreslås benyttet til nedbetaling av driftskreditter. Regjeringen foreslår også som en del av opplegget at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjøres til driftskreditter i staten fra 2009.

Gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. Regjeringen foreslår derfor en særskilt bevilgningsøkning til Opptrappingsplan for rusfeltet på 300 mill. kroner i 2009, hvorav 148 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil den foreslåtte generelle aktivitetsveksten på 1,5 pst i helseforetakene muliggjøre økt innsats for rusmiddelbrukere. Inkludert forslaget som Regjeringen nå fremmer, vil de årlige bevilgningene til rusfeltet gjennom opptrappingsplanen være økt med til sammen 685 mill. kroner siden 2006.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgningsøkning på 159 mill. kroner for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Det foreslås å øke bevilgningene til følgende tiltak: fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag, kvalifisering av omsorgspersonell uten relevant fagutdanning i kommunene, etisk kompetanseheving, undervisningshjemmetjenester og tiltakspakken Den kulturelle spaserstokken. Det foreslås videre å gi tilsagn til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009 gjennom ordningen med investeringstilskudd til kommunene. Den foreslåtte veksten i kommunenes frie inntekter vil bl.a. gi rom for at kommunene kan starte utbyggingen av dagtilbud for demente fra 2009.

Mangel på samhandling er kanskje det største hinderet for å gjøre helsetjenesten bedre. Samlet foreslås det 95 mill. kroner til samhandlingstiltak i 2009. Av dette beløpet omdisponeres 40 mill. kroner innenfor gjeldende inntektsramme for de regionale helseforetakene til målrettede samhandlings- og forebyggingstiltak i 2009. Midlene skal bl.a. gå til pilotprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998–2008 er kapasiteten innenfor kommunene og spesialisthelsetjenesten økt og modernisert. For å bidra til økt samhandling mellom kommunene og distriktspsykiatriske sentre, foreslås det prioritert 50 mill. kroner til dette i 2009. I tillegg foreslås det bevilget 5 mill. kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplan for rusfeltet.

3.9  Barne- og likestillings- departementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 11 Familie - og forbrukerpolitikk

11.00 Administrasjon

105,6

117,9

11,7

11.10 Tiltak for familie og likestilling

16 870,4

16 982,4

0,7

11.20 Tiltak for barn og ungdom

5 290,0

6 134,7

16,0

11.30 Forbrukerpolitikk

169,9

176,5

3,9

Sum Familie - og forbrukerpolitikk

22 435,9

23 411,4

4,3

Programområde 28 Foreldrepenger

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

11 610,0

12 856,5

10,7

Sum Foreldrepenger

11 610,0

12 856,5

10,7

Sum Barne- og likestillingsdepartementet

34 045,9

36 267,9

6,5

For 2009 foreslås det en bevilgning på om lag 36,3 mrd. kroner under Barne- og likestillingsdepartementet, tilsvarende en økning på 6,5 prosent i forhold til saldert budsjett 2008.

Hovedprioriteringene i Barne- og likestillingsdepartementets budsjettforslag for 2009 er:

  • Økt kapasitet ved familievernkontorene.

  • Utvidet fedrekvote i foreldrepengeordningen fra seks til ti uker.

  • Styrket innsats mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet og religion mv.

  • Et tilstrekkelig omsorgstilbud til enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Familievernet gir årlig tilbud til over 30 000 par og familier. Hovedtyngden av klientmassen er par som søker hjelp i forbindelse med samlivskonflikter eller kriser. Familierådgiving og samlivstiltak er viktige virkemidler for å redusere samlivsvansker, forebygge samlivsbrudd og redusere uheldige konsekvenser av samlivsbrudd for både voksne og barn. For å styrke kapasiteten i familieverntjenesten foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 10 mill kroner i 2009.

Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten i foreldrepengeordningen fra seks til ti uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. Foreldrepengeperioden blir samtidig foreslått økt med to uker til inntil 56/46 uker ved fødsel og inntil 53/43 uker ved adopsjon. Målet med å utvide fedrekvoten er å få flere fedre til å ta mer permisjon enn i dag. Dette vil være et viktig bidrag for å styrke fedrenes rolle som omsorgspersoner og gjøre tilknytningen til arbeidslivet for fedrene og mødrene mer lik.

Barne- og likestillingsdepartementet har pådriveransvaret og koordineringsansvaret for arbeidet mot diskriminering på ulike grunnlag. Dette ansvaret innebærer blant annet lovforvaltning av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som trer i kraft fra 1. januar 2009. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg skal ombudet håndheve den nye aktivitets- og rapporteringsplikten i loven mot etnisk diskriminering som også trer i kraft 1. januar 2009. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ombudet med 9 mill. kroner i 2009.

Innsatsen mot diskriminering på ulike grunnlag vil bli styrket i 2009. Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming for personer med nedsatt funksjonsevne tidlig i 2009. Videre tar Regjeringen sikte på å fremme en ny handlingsplan mot etnisk diskriminering våren 2009. Det er over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett forslått en økning på 4 mill. kroner til tiltak i denne planen.

Barnevernet overtok høsten 2007 omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år for perioden fram til de skal bosettes i en kommune eller forlate landet etter avslått søknad om opphold. Fra 1. juli 2008 trådde et nytt kapittel 5A i barnevernloven i kraft. Kapitlet regulerer barnevernets omsorgsansvar for enslige, mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur. Bufetat har ansvaret for å gi et godt bo- og omsorgstilbud som tar vare på de enslige mindreårige asylsøkernes særskilte behov.

Det har kommet langt flere enslige, mindreårige asylsøkere enn det som ble lagt til grunn da reformen ble iverksatt. Det har derfor vist seg nødvendig å opprette flere nye sentre i 2008. Barne- og likestillingsdepartementet planlegger etablering av ytterligere tre nye sentre i 2009. Det foreslås å bevilge 378,9 mill. kroner i 2009 over Barne- og likestillingsdepartementet budsjett til tiltak for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Dette er en økning på 325,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. I tillegg foreslås det å bevilge 192,2 mill. kroner i 2009 over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til byggekostnader og tilsyn.

Grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene foreslås økt med 2 mill. kroner. Samlet har da departementet økt grunnstøtten med 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og handelsformål

17.00 Administrasjon

240,0

250,9

4,5

17.10 Infrastruktur og rammebetingelser

2 826,7

3 093,1

9,4

17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering

3 029,2

3 269,4

7,9

17.30 Statlig eierskap

35,8

50,7

41,8

Sum før lånetransaksjoner

6 131,7

6 664,1

8,7

Lånetransaksjoner

37 200,0

26 045,0

-30,0

Sum Nærings- og handelsformål

43 331,7

32 709,1

-24,5

Sum Nærings- og handelsdepartementet

43 331,7

32 709,1

-24,5

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 32 709,1 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2009. Utenom lånetransaksjoner foreslås en bevilgning på 6 664,1 mill. kroner, som innebærer en økning på vel 532 mill. kroner fra saldert budsjett for 2008. I Regjeringens forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet er følgende satsingsområder særlig prioritert:

  • Økte bevilgninger til innovasjon, herunder design og reiseliv.

  • Økte bevilgninger til næringsrelevant forskning.

  • Forenkling for næringslivet gjennom videreutvikling av Altinn.

  • Eksportrettet næringsliv prioritereres bl.a. gjennom økning av rammen for alminnelig garantiordning og tilskudd til norsk deltakelse på verdensutstillingen EXPO 2010.

  • Videreføring av satsingen innenfor den maritime næringen.

  • Oppfølging av Regjeringens Nordområdestrategi.

Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 1,2 mrd. kroner (eksklusiv lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2009. En fortsatt sterk satsing på innovasjon og næringsutvikling er viktig for å kunne realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Satsing på design er også et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv. Regjeringen foreslår derfor å styrke innsatsen på dette området, gjennom å øke tilskuddet til Norsk Designråd med 11 mill. kroner.

Regjeringen øker satsingen på næringsrelevant forskning i 2009. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det bevilget om lag 1,9 mrd. kroner til næringsrelevant forskning. Bevilgningen til Norges Forskningsråd foreslås økt til 1,2 mrd. kroner. Om lag 625 mill. kroner er prioritert til tiltak direkte rettet mot bedriftene for å stimulere til FoU-innsats, herunder 53 mill. kroner i økt innsats knyttet til miljøprosjekter. Det er også prioritert 341 mill. kroner til grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og annen infrastruktur. Det foreslås en bevilgning på om lag 427 mill. kroner til romforskning gjennom Norsk Romsenter. Romvirksomheten er spesielt viktig for nordområdene. Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge foreslås økt til 265 mill. kroner. Av økningen på 15 mill. kroner vil 7 mill. kroner benyttes til prosjekter innenfor omsorgssektoren. Skattefunnordningen foreslås videreført.

Næringsrettet forenkling prioriteres høyt i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. For å utnytte potensialet til elektroniske tjenester foreslår Regjeringen en bevilgning på 247,2 mill. kroner til Altinn, hvorav 208,4 mill. kroner er knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, Altinn II.

Regjeringen foreslår å bedre vilkårene for norsk eksportindustri ved å utvide rammen for Garanti-instituttet for eksportkreditt sin alminnelige garantiordning med 10 mrd. kroner, fra 50 til 60 mrd. kroner. Videre foreslås det 62,5 mill. kroner til å dekke statens andel ved norsk deltakelse på verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai, Kina.

Reiseliv er et hovedsatsingsområde for Regjeringen. Reiselivsnæringene er blant dem som vokser raskest globalt. Regjeringen vil legge til rette for at Norge tar del i denne veksten og utnytter våre spesielle fortrinn. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det bevilget totalt 245 mill. kroner til reiselivssatsingen i 2009. Av økningen på 30 mill. kroner foreslås 10 mill. kroner til å styrke profileringen av Nord-Norge som reisemål.

Regjeringen vil sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene. Gjennom tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk, bidrar regjeringen til tryggere arbeidsplasser i skipsfarten. Det foreslås bevilget 1 750 mill. kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk. Videre foreslås det en videreføring av 100 mill. kroner til oppfølging av den maritime strategien, som ble lagt fram høsten 2007. For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale områder innen sjøsikkerhet og miljø, ble Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning styrket med 28 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008. Dette følges også opp i budsjettforslaget for 2009.

Som oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi foreslås det bl.a. 25 mill. kroner til nytt kraftverk for å sikre stabil og miljøvennlig energiproduksjon i Ny-Ålesund, 12,5 mill. kroner til forsering av arbeidet med å utvikle en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatisk Identifikasjons System) og 12 mill. kroner til marin bioprospektering.

3.11  Fiskeri- og kystdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

16.10 Administrasjon

119,9

128,6

7,3

16.20 Forskning og innovasjon

1 324,0

1 402,9

6,0

16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning1

493,0

393,21

-20,3

16.60 Kystforvaltning

1 494,4

1 744,5

16,7

Sum Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

3 431,3

3 669,2

6,9

Programområde 33 Arbeidsliv, Folketrygden

33.40 Arbeidsliv - Folketrygden

40,0

30,0

-25,0

Sum Arbeidsliv, Folketrygden

40,0

30,0

-25,0

Sum Fiskeri- og kystdepartementet

3 471,3

3 699,2

6,6

1  Grunnet miljøavtalen fremmes det ikke tilskudd til NOx-reduserende tiltak i 2009. Kap. 1050 post 77 under programkategori 16.30 er dermed foreslått redusert med 100 mill. kroner i budsjettet for 2009.

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2009 har en utgiftsramme på 3 699,2 mill. kroner. Budsjettforslaget innebærer en nominell vekst i utgiftene på 227,9 mill. kroner eller 6,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

I Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2009 prioriteres følgende områder:

  • Fortsatt betydelig satsing på marin forskning.

  • Oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi.

  • Ytterligere opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske.

  • Økt satsing på oljevernberedskapen og slepebåtberedskapen i Nord-Norge.

  • Sammen med bevilgningen til Stamsund havn overoppfylles planrammen i Nasjonal transportplan til havner og farleder.

Oppfølging av regjeringens nordområdestrategi er høyt prioritert innenfor hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Det foreslås blant annet en styrket satsing på marin bioprospektering, MAREANO-kartleggingen, utredning av isgående fartøy og utskifting av strømaggregat på Jan Mayen.

Satsingen på marin forskning videreføres på et høyt nivå, og økes ytterligere. MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske hav- og kystområder) foreslås styrket med 6,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy, og arbeidet med marin bioprospektering foreslås styrket med 10 mill. kroner.

Det foreslås å styrke blant annet Fiskeridirektoratets budsjett som ledd i en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske på 10 mill. kroner i 2009.

Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om en økning på 88 mill. kroner til blant annet fornyelse av utstyr på de statlige oljeverndepotene.

Det fremmes videre forslag om 74 mill. kroner til innleie av et nytt slepefartøy som skal inngå i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Det tas sikte på at slepebåtberedskapen utvides til 3 båter i helårsdrift under Fiskeri- og kystdepartementet fra 2010.

For å sikre full oppfølging av planrammen i Nasjonal transportplan fremmes det forslag om å øke bevilgningen til utbygging av fiskerihavner og farleder med 13 mill. kroner. Det foreslås også en startbevilgning til utbygging av Stamsund havn i Vestvågøy kommune på 30 mill. kroner, som kommer som et tillegg til planrammen.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til økte kostnader for utskifting av strømaggregat på Jan Mayen.

3.12  Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Landbruks- og matforvaltning mm.

122,8

130,2

6,0

15.10 Matpolitikk

1 242,0

1 334,3

7,4

15.20 Forskning og innovasjon

361,1

382,2

5,8

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

12 761,1

13 265,6

4,0

Sum Landbruks- og matdepartementet

14 487,0

15 112,3

4,3

Landbruks- og matdepartementets budsjettområde foreslås økt med 625,3 mill. kroner, eller 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. Hoveddelen av Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag gjelder bevilgningene til næringsavtalene for jordbruk og reindrift. Til sammen 12,5 mrd. kroner foreslås bevilget til næringsavtalene. Dette tilsvarer om lag 83 pst. av Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet i 2009 er:

  • Økte bevilgninger og styrking av virkemidlene under jordbruksavtalen, som blant annet forsterker distriktsprofilen og gir næringen et betydelig inntektsløft.

  • Satsing på matområdet med 27 mill. kroner, blant annet til styrket kontroll med mattrygghet i skjellproduksjonen, styrket tilsyn med fiskehelse, drikkevann, småskalaproduksjon og økologisk produksjon, samt utvidet åpningstid på grensekontrollstasjoner.

  • Økt bevilgning til eSporingsprosjektet med 15 mill. kroner, som skal legge grunnlaget for elektronisk sporing av mat langs hele produksjonskjeden.

  • Satsing på 30 mill. kroner på forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring.

  • En samlet økning i bevilgningene innenfor skog, klima og energitiltak på om lag 14 mill. kroner.

Regjeringen foreslår et budsjett under programkategori 15.10 Matpolitikk på 1 334 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2008 er dette en økning på om lag 92 mill. kroner. Økningen ut over ordinær lønns- og prisvekst skyldes hovedsakelig satsinger på matområdet på til sammen 27 mill. kroner og en økning i bevilgningen til eSporingsprosjektet på 15 mill. kroner.

Regjeringen foreslår et budsjett på 382,2 mill. kroner under programkategori 15.20 Forskning og innovasjon i 2008. Endringene fra saldert budsjett 2008 skyldes hovedsakelig en satsing på 30 mill. kroner på forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring. Videre er det overført 19,7 mill. kroner til Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i forbindelse med etablering av Nofima.

Regjeringen foreslår et budsjett under programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på om lag 13,3 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 0,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Økningene skyldes i hovedsak satsinger innenfor jordbruksavtalen og økt satsing på skog, klima og energitiltak.

3.13  Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.

321,3

397,2

23,6

21.20 Luftfartsformål

711,0

751,0

5,6

21.30 Vegformål

15 425,0

17 035,7

10,4

21.40 Særskilte transporttiltak

521,7

727,9

39,5

21.50 Jernbaneformål

7 524,1

8 835,2

17,4

Sum Innenlands transport

24 503,1

27 747,0

13,2

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner

22.10 Post og telekommunikasjoner

208,0

205,1

-1,4

Sum Post og telekommunikasjoner

208,0

205,1

-1,4

Sum Samferdselsdepartementet

24 711,1

27 952,1

13,1

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 28 mrd. kroner under Samferdselsdepartementets budsjett. Dette er en nominell økning på 13,1 pst. eller 3,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningen til innenlands transport med 13,2 pst. Til post- og telekommunikasjoner foreslår Regjeringen en nominell reduksjon i bevilgningene med 1,4 pst. fra saldert budsjett 2008.

Regjeringens hovedprioriteringer er:

  • Oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP) for 2006–2015, med en betydelig økning av bevilgningene til veg- og jernbanenettet i 2009.

  • Oppfølging av klimaforliket på samferdselsområdet.

  • Økt satsing på trafikksikkerhetstiltak og rassikring.

Med Regjeringens forslag til bevilgning for 2009 vil Regjeringen mer enn oppfylle de økonomiske rammene for NTP i perioden 2006–2009. På grunn av et betydelig etterslep i vedlikehold av infrastrukturen har det vært nødvendig å prioritere vedlikehold, blant annet til asfaltdekke, med vesentlig høyere bevilgninger enn lagt til grunn i NTP. Også bevilgningene til riksvegferjene har økt betydelig mer enn planlagt. Dette skyldes økte sikkerhetskrav, tilbudsforbedringer og kostnadsøkninger. Med Regjeringens budsjettforslag for 2009 er NTPs økonomiske planrammer for rassikring også overoppfylt. Ingen regjering har tidligere oppfylt NTP-rammene.

Regjeringens oppfølging av klimaforliket i Stortinget på samferdselsområdet innebærer for 2009:

  • Økning av bevilgningene til jernbane med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Dette er over 1 mrd. kroner mer enn forpliktet i klimaforliket.

  • En dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene fra saldert budsjett 2008 til om lag 325 mill. kroner.

  • Etablering av Transnova-prosjektet med en bevilgning på 50 mill. kroner til miljøvennlig transport.

  • Opptrapping av forskningsprogrammet RENERGI, som skal utvikle kunnskap og løsninger for mer miljøvennlig transport.

Budsjettforslaget til administrasjon m.m. omfatter Samferdselsdepartementets driftsbudsjett og bevilgning til forskning og utvikling mv. Den foreslåtte nominelle økningen på 23,6 pst. fra saldert budsjett 2008 skyldes etableringen av Transnova-prosjektet og opptrapping av miljøforskningen.

Til luftfartsformål går den største bevilgningen til kjøp av flyruter som ellers ikke ville blitt betjent.

Bevilgningene til Jernbaneverket i 2007 innebar et historisk løft for jernbaneinfrastrukturen i Norge. Dette ble videreført i 2008. I budsjettforslaget for 2009 foreslås et nytt stort løft i bevilgningene til Jernbaneverket, med en nominell økning på i underkant av 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Dette gir rom for å gjennomføre betydelige fornyelser og investeringer i jernbanenettet, i tillegg til en omfattende vedlikeholdssatsing. Bevilgningen til jernbaneinvesteringer foreslås økt nominelt med 850 mill. kroner, eller om lag 36 pst. Det vil bl.a. bli satt i gang bygging av dobbeltspor på strekningen Barkåker–Tønsberg på Vestfoldbanen og Gevingåsen tunnel mellom Trondheim og Stjørdal på Nordlandsbanen. I tillegg foreslår Regjeringen en betydelig økning i jernbanens kapasitet for godstransport.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vegformål med i overkant av 1,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Med unntak av prosjekter som mangler planavklaring eller endelig finansieringsopplegg, vil alle veganleggene som er prioritert i NTP for perioden 2006–2009 være ferdigstilt, eller under bygging. Samtidig intensiveres satsingen på vedlikehold av vegnettet med en nominell økning på over 20 pst. fra saldert budsjett 2008. Regjeringen foreslår også å styrke satsingen på rassikring med en økt bevilgning på 113,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008, tilsvarende i underkant av 35 pst.

Særskilte transporttiltak omfatter bevilgninger til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene, kollektivtiltak i distriktene, tilskudd til tilgjengelighetstiltak på transportområdet og kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes (Hurtigruta). I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny ordning for å prøve ut tilbud med fylkesdekkende bestillingstransport i ett eller flere fylker. Det er også satt av midler til arbeidet med å utvikle nasjonal reiseplanlegger og god forvaltning av elektronisk billettering.

Regjeringen foreslår en kraftig satsing på særskilte kollektivtiltak, med en nominell økning på om lag 40 pst. fra saldert budsjett 2008. Inkludert i denne satsingen er en dobling av belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene.

3.14  Miljøverndepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 12 Miljøvern og regional planlegging

12.10 Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

827,7

1 031,4

24,6

12.20 Naturens mangfold og friluftsliv

863,1

1 161,0

34,5

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

398,8

447,9

12,3

12.40 Forurensning

625,5

632,9

1,2

12.50 Kart og geodata

383,4

390,8

1,9

12.60 Nord- og polarområdene

177,9

222,3

24,9

Sum før lånetransaksjoner

3 276,3

3 886,3

18,6

Lånetransaksjoner

0,0

200,0

0

Sum Miljøvern og regional planlegging

3 276,3

4 086,3

24,7

Sum Miljøverndepartementet

3 276,3

4 086,3

24,7

Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2009 har en utgiftsramme på 4 086,3 mill. kroner. Dette en økning på vel 800 mill. kroner, eller 24,7 pst, i forhold til saldert budsjett 2008. Beløpet inkluderer en lånetransaksjon ”under streken” på 200 mill. kroner til økt fondskapital i Kulturminnefondet.

I budsjettforslaget for Miljøverndepartementet for 2009 er følgende områder prioritert:

  • Bevaring av naturmangfoldet i Norge.

  • Oppfølging av klimameldingen og klimaforliket.

  • Bevaring og bruk av kulturminner.

  • Arbeidet mot miljøgifter.

  • Bedre forvaltning av vannressursene.

  • Forskning og overvåking.

Bevilgningene til bevaring av naturens mangfold og friluftsliv foreslås økt med nær 300 mill. kroner. Det foreslås 55 mill. kroner til nytt skogvern og nasjonalparkvern, og 65 mill. kroner til styrket forvaltning av verneområdene.

Bevilgningene til klimarelaterte tiltak foreslås økt med 117 mill. kroner til blant annet Fremtidens byer, klimaforvaltning og Klimaløftet. Det legges vekt på oppfølging av klimameldingen og klimaforliket, og at Norge skal være en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene opp mot partsmøtet i København i desember 2009. Dessuten styrkes innsatsen for klimarelatert forskning og nasjonale klimatiltak.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med nær 50 mill. kroner for å stanse forfallet i fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø. I tillegg foreslås en økning på 200 mill. i Kulturminnefondets fondskapital.

Bevilgninger til arbeidet mot miljøgifter foreslås økt med 25 mill. kroner til blant annet økt innsats for iverksetting av EUs kjemikaliedirektiv (REACH). Det foreslås å opprette en nasjonal miljøprøvedatabank for miljøgifter. Arbeidet med opprydding i jord og sjøbunn videreføres.

Bevilgningene til kartlegging av vanntilstanden og samordning av innsatsen i vannforvaltningen foreslås økt med 15 mill. kroner. Innsatsen til forskning, kartlegging og overvåking av miljøet foreslås økt med om lag 70 mill. kroner.

I tillegg er det foretatt omprioriteringer innenfor Miljøverndepartementets ramme som har gitt rom for ytterligere økninger på de ovennevnte områdene.

3.15  Fornyings- og administrasjons- departementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

166,2

173,5

4,4

Sum Konstitusjonelle institusjoner

166,2

173,5

4,4

Programområde 01 Fellesadministrasjon

01.00 Administrasjon mv.

391,4

346,6

-11,5

01.10 Fylkesmannsembetene

1 113,5

1 343,4

20,6

01.20 Forvaltning- og IKT-utvikling

569,2

722,8

27,0

01.30 Partistøtte

323,0

337,2

4,4

01.40 Pensjoner m.m.

10 519,3

9 835,6

-6,5

01.50 Konkurransepolitikk

84,2

85,3

1,3

01.60 IKT-politikk

88,8

47,0

-47,0

01.70 Personvern

28,0

29,6

5,6

01.80 Statsbygg

2 760,0

2 352,6

-14,8

Sum før lånetransaksjoner

15 877,4

15 100,1

-4,9

Lånetransaksjoner

1 300,0

3 400,0

161,5

Sum Fellesadministrasjon

17 177,4

18 500,1

7,7

Sum Fornyings- og administrasjonsdepartementet

17 343,7

18 673,6

7,7

Regjeringen foreslår at det bevilges 15 273,6 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett når lånetransaksjoner er holdt utenom. Dette er en nominell reduksjon på 770,1 mill. kroner (4,8 pst.) i forhold til saldert budsjett 2008.

I Regjeringens forslag til budsjett for Fornyings- og administrasjonsdepartementet er følgende tiltak prioritert for å fornye offentlig sektor:

  • Flere og bedre elektroniske tjenester i det offentlige. Dette understøttes blant annet av en satsing på utvikling av felles infrastruktur for elektronisk identifikasjon (eID).

  • Bedre informasjonen om resultater fra statlig virksomhet gjennom at StatRes utvides til å omfatte flere områder.

  • Følge opp arbeidet med obligatorisk elektronisk faktura i det offentlige.

  • Understøtte pensjonsreformen ved å tilpasse IKT-systemene i Statens Pensjonskasse (PERFORM-prosjektet).

  • Innlemming av fengselseiendommene i husleieordningen.

  • Utvikle prinsipp og tiltak for korrekte og effektive offentlige innkjøp.

Fornyings og administrasjonsdepartementet har koordineringsansvar for den nasjonale IKT-politikken og arbeider for at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal støtte opp om en helhetlig politikk for å bedre velferdssamfunnet. Direktoratet for forvaltning og IKT, som ble etablert 1. januar 2008, skal arbeide for en best mulig utnyttelse av IKT i utvikling av forvaltningen og en effektiv elektronisk samhandling med innbyggere og næringsliv. Innenfor IKT-politikken arbeider Regjeringen etter målene som ble presentert i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle. En av de viktigste satsingene på IKT-området i 2009 er arbeidet med å etablere en felles offentlig infrastruktur for eID.

Under programkategori 01.00 Administrasjon mv. foreslås det en reduksjon av bevilgningen på 11,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2008. Dette har i hovedsak bakgrunn i overføringer av personell og ressurser fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Direktoratet for forvaltning og IKT, samt at forsøket med redusert arbeidstid er under avslutning i 2009.

Det foreslås en økning av bevilgningen til fylkesmannsembetene på 25 mill. kroner under programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene. Økningen er knyttet til en styrking av embetenes ressursinnsats på barnevernsområdet, helse- og sosialområdet og utdanningsområdet, samt innenfor arealplanlegging, natur- og miljøvern og kontroll med tilskuddsordningene for landbruket.

Satsing på eID og arbeidet med å videreutvikle Direktoratet for forvaltning og IKT medfører at programkategori 01.20 Forvaltnings- og IKT-utvikling foreslås økt med 153,6 mill. kroner. Av den samlede økningen er 80 mill. kroner knyttet til utvikling av felles infrastruktur for eID.

Bevilgningene under programkategori 01.40 Pensjoner m.m. foreslås redusert med 6,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2008, når lånetransaksjoner holdes utenom. Nedgangen skyldes i hovedsak at tilskuddet til Statens Pensjonskasse foreslås redusert med 1 086 mill. kroner (11,5 pst). Dette har blant annet bakgrunn i økte premieinntekter i 2009 og at det i 2008 er gitt bevilgning til sluttoppgjørsutbetaling for Mesta AS. I motsatt retning trekker forslag om bevilgning av 300 mill. kroner til tilpasning av IKT-systemene i Statens Pensjonskasse til pensjonsreformen (PERFORM). Det foreslås at kostnadsrammen for PERFORM-prosjektet settes til 874 mill. kroner.

Under programkategori 01.60 IKT-politikk foreslås bevilgningene redusert med 47 pst. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til overføring av ressurser til IKT-prosjekter som skal gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT. Videre er det tatt hensyn til at satsingen på bredbånd avsluttes i 2008.

Under programkategori 01.80 Statsbygg foreslås bevilgningene redusert med 14,8 pst., tilsvarende 407,4 mill. kroner. Hovedårsaken er at flere større bygge- og utviklingsprosjekter er ferdigstilt i 2008. Dette gjelder blant annet Prosjekt Nytt Operahus som ble åpnet i april 2008. Fra og med 2009 blir forvaltningsansvaret for fengselseiendommene overført fra Kriminalomsorgen til Statsbygg og innlemmet i husleieordningen.

3.16  Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert

budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

259,8

283,9

9,3

00.40 Stortinget og underliggende institusjoner

1 330,4

1 378,1

3,6

Sum Konstitusjonelle institusjoner

1 590,2

1 662,1

4,5

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

830,0

891,2

7,4

23.20 Skatte- og avgiftsadministrasjon

5 318,6

5 674,0

6,7

23.30 Offisiell statistikk

621,0

655,7

5,6

23.40 Andre formål

12 353,5

16 125,7

30,5

Sum før lånetransaksjoner

19123,1

23 346,6

22,1

Lånetransaksjoner

20,0

0,0

-100,0

Sum Finansadministrasjon

19 143,1

23 346,6

22,0

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

17 359,5

20 497,8

18,1

Sum før lånetransaksjoner

17 359,5

20 497,8

18,1

Lånetransaksjoner

0,1

44 951,0

-

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

17 359,6

65 448,8

277,0

Sum Finansdepartementet

38 092,9

90 457,5

137,5

Under Finansdepartementet foreslås det bevilget totalt 90 457,5 mill. kroner. Dette er en økning på 52 364,6 mill. kroner, eller 137,5 pst., i forhold til saldert budsjett 2008. Økningen skyldes i hovedsak vesentlig høyere lånetransaksjoner ettersom et stort obligasjonslån forfaller i 2009.

I Regjeringens forslag til budsjett for Finansdepartementet er følgende områder særskilt prioritert:

  • Arbeidet med Statens pensjonsfond.

  • Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

  • Handel med klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Bevilgningene foreslås økt med 71,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008, herunder en økning på 58,6 mill. kroner på kap. 51 Riksrevisjonen.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 4 203,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Hovedårsakene til økningen er økte utgifter til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner og til kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen. Bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med 3 545 mill. kroner, fra 11 595 mill. kroner i saldert budsjett 2008 til 15 140 mill. kroner i budsjettforslaget for 2009. Bevilgningen til kjøp av klimakvoter til oppfyllelse av Kyoto-avtalen foreslås økt med 215 mill. kroner, fra 500 mill. kroner til 715 mill. kroner. I tillegg til bevilgningen foreslås fullmakten til kjøp av klima­kvoter til oppfyllelse av Kyoto-avtalen økt med 2 700 mill. kroner, fra 3 600 mill. kroner til 6 300 mill. kroner.

Skatteetatens innsats for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatteunndragelser foreslås styrket. Bevilgningen til dette foreslås økt med vel 99 mill. kroner. Styrkingen av innsatsen vil omfatte bl.a. kontroll av enkeltbransjer, kontroll av norske skattebetalere som har tilknytning til utlandet, kontroll av utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge og kontroll på merverdiavgiftsområdet.

Toll- og avgiftsetatens grensekontroll ved flyplasser og ferjeterminaler foreslås styrket med 16 mill. kroner. Etatens virksomhetskontroll og arbeid for å bekjempe valutasmugling foreslås styrket med til sammen nærmere 10 mill. kroner.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld anslås å øke med vel 3,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

3.17  Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2008

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar m.v

31 540,2

33 458,3

6,1

Sum Militært forsvar

31 540,2

33 458,3

6,1

Sum Forsvarsdepartementet

31 540,2

33 458,3

6,1

Utenom lønns- og priskompensasjon og andre tekniske endringer foreslås utgiftene til Forsvaret økt med 620 mill. kroner, eller 2 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2008.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 innebærer et markant økonomisk løft og følger opp Soria Moria-erklæringens sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområder og den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er:

  • En reell bevilgningsøkning på 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008 til oppfølging av den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2009–2012. Dermed nås halvparten av den økningen i årlig bevilgning på 800 mill. kroner som i langtidsplanen er forutsatt tilført forsvarssektoren fram mot 2012, i det første året av planen. Utover bevilgningsøkningen på 400 mill. kroner skal det ytterligere frigjøres 475 mill. kroner i 2009 gjennom vedtatte basetiltak, interne effektiviseringstiltak og reduksjoner i ressursbruken til avgangsstimulerende tiltak.

  • En reell bevilgningsøkning på 268 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008 til norske styrker i utlandet. Norge vil dermed kunne videreutvikle bidragene til ISAF-operasjonen i Afghanistan, opprettholde forsterkningen av den medisinske helikopterberedskapen for styrkene i Afghanistan, og videreføre spesialstyrkebidraget samme sted.

De ovennevnte to hovedprioriteringene på forsvarsbudsjettet gir, sammen med andre endringer på utgifts- og inntektssiden, en samlet reell budsjettvekst for Forsvaret på 620 mill. kroner som nevnt.

Når forslaget til forsvarsbudsjett for 2009 fordeles på driftsutgifter og investeringer, innebærer det en reell økning av driftsbevilgningene på 760 mill. kroner, en reell reduksjon av materiellinvesteringsbevilgningene på 435 mill. kroner, og en reell økning av bygge- og anleggsbevilgningene på 296 mill. kroner.

Økningen på driftsbudsjettet prioriteres til operativ driftsaktivitet og styrkeproduksjon. Regjeringen legger med dette til rette for at Forsvaret i 2009 kan levere operativ evne på høyt nivå, der betydelige bidrag til operasjoner i utlandet opprettholdes over tid, samtidig som behovene for forsvarskapasiteter i våre nærområder blir ivaretatt på en god måte. Militær tilstedeværelse i nordområdene, først og fremst med sjøforsvar og kystvakt, men også med hærstyrker, gis høy prioritet.

Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret får økninger i sine driftsbudsjetter. Hæren vil i 2009 øke bemanningen innen utvalgte områder som er viktige for gjennomføring av operasjoner i inn- og utland. I Sjøforsvaret og Luftforsvaret prioriteres innfasingen av de nye fartøyklassene av fregatter og missiltorpedobåter, og nye transportfly. Heimevernet omorganiseres i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot et noe lavere aktivitetsnivå som følge av reduksjonen i strukturen. Felleskapasiteter innenfor sanitet, samband, vannrensing og informasjons- og kommunikasjonsteknologi styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner nasjonalt og i utlandet. Regjeringen legger opp til at en fellesalliert vinterøvelse Cold Response 2009gjennomføres i Nord-Norge.

For å sikre nødvendige driftsutgifter til høyt prioriterte oppgaver, har Regjeringen funnet det nødvendig å foreslå en reduksjon av materiellinvesteringsbevilgningen på 435 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Regjeringen legger opp til å øke bevilgningen til materiellinvesteringer utover i langtidsplanperioden, når de planlagte ressursfrigjøringstiltakene gir tilstrekkelig effekt. Bevilgningene til bygge- og anleggsinvesteringer er foreslått reelt økt med 296 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Infrastrukturinvesteringene som skal gjøres tidlig i langtidsperioden og som er en forutsetning for nødvendige strukturtiltak og materiellinvesteringer, gjennomføres som planlagt i henhold til langtidsplanen 2009–2012.

Regjeringen foreslår at det bevilges 24 mill. kroner til ekstraordinære utbedringsarbeider ved historiske festningsverk, for å sikre denne delen av vår nasjonale kulturarv.

Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret er krevende, og det tar tid før tiltakene i langtidsplanen vil gi full effekt. 2009 og 2010 vil derfor fortsatt kreve klare prioriteringer og en målrettet felles innsats for å realisere forsvarsoppbyggingen som ligger i langtidsplanen.

3.18 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

162,7

182,2

11,9

18.10 Petroleum

445,4

468,8

5,3

18.20 Energi og vannressurser

468,2

620,1

32,4

18.25 Energiomlegging

690,5

692,5

0,3

18.30 Teknologi og internasjonalisering

1 567,5

2 481,0

58,3

18.70 Statlig petroleumsvirksomhet

26 542,0

26 952,0

1,5

Sum før lånetransaksjoner

29 876,3

31 396,5

5,1

Lånetransaksjoner

0,0

10 000,0

-

Sum Olje- og energiformål

29 876,3

41 396,5

38,6

Sum Olje- og energidepartementet

29 876,3

41 396,5

38,6

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 41 396,5 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er forslaget på 4 696,5 mill. kroner, inkludert 252 mill. kroner til Petoro, som i tabellen er inkludert i programkategori 18.70 Statlig petroleumsvirksomhet. Dette er en økning på om lag 1 120,2 mill. kroner eller om lag 31 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet er følgende områder gitt særlig prioritet:

  • CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø.

  • Energieffektivisering og fornybar energi.

  • Forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring.

  • Styrking av Norges vassdrags- og energidirektorat innenfor områder som konsesjonsbehandling, skredforebygging, tilsyn, fornybar energi, energiomlegging og klima.

  • Oppfølging av forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennom ressurskartlegging utenfor kysten av de nordlige delene av Nordland og Troms.

  • Økt tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Norge er ledende innenfor satsingen på fangst og lagring av CO2. Denne teknologien vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming. Det foreslås totalt bevilget 1 755 mill. kroner til videre arbeid med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad og drift av Gassnova SF, som ivaretar statens interesser knyttet til CO2-håndtering. I tillegg blir CLIMIT-programmet foreslått styrket med 20 mill. kroner til totalt om lag 150 mill. kroner. Videre foreslås det bevilget 20 mill. kroner til arbeid med CO2-håndtering internasjonalt over Olje- og energidepartementets budsjett. Samlet innebærer dette at det foreslås bevilget om lag 1 925 mill kroner til arbeid med CO2-håndtering over Olje- og energidepartementets budsjett for 2009, en økning på om lag 800 mill. kroner i forhold saldert budsjett 2008.

Enova SF er Regjeringens viktigste verktøy i satsingen på energisparing og produksjon av fornybar energi og skal jobbe langsiktig mot målbare resultater. Enova forvalter midlene fra Energifondet. Inntektene til Energifondet budsjetteres til 1 426 mill. kroner i 2009. Inntektene til Energifondet i 2009 kommer fra et påslag på nettleien på 1 øre per kWh som anslås til 735 mill. kroner, 391 mill. kroner av avkastningen fra Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering og forslag om en bevilgning på 200 mill. kroner. Renteinntektene på Energifondet budsjetteres til om lag 100 mill. kroner i 2009. Videre foreslår Regjeringen å styrke Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med et kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner i 2009. Det anslås at dette vil øke den årlige avkastningen av grunnfondet til i overkant av 900 mill. kroner fra og med 2010.

Som en oppfølging av klimaforliket er bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring til sammen økt med 185 mill. kroner over Olje- og energidepartements budsjett. Det legges opp til å etablere forskningssentre for miljøvennlig energi med en ramme på 110 mill. kroner. I tillegg er programmene RENERGI og CLIMIT styrket med henholdsvis 55 mill. kroner og 20 mill. kroner. Dette innebærer en styrking av nevnte programmer med over 50 prosent.

Norges vassdrags- og energidirektorats driftsbudsjett foreslås reelt økt med over 50 mill. kroner knyttet til oppgaver og funksjoner innenfor konsesjonsbehandling, tilsyn, planlegging, forvaltning og analyser knyttet til energiomlegging, fornybar energi, sikrings- og klimatiltak. Videre foreslås driftsbudsjettet økt i forbindelse med oppbyggingen av Norges vassdrags- og energidirektorat som statlig forvaltningsorgan for skredforebygging.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, fortsetter arbeidet med geologisk kartlegging i 2009. Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til videre kartlegging av Nordland VII og Troms II.

Regjeringen foreslår å doble tilskuddet til utjevning av overføringstariffer, fra 30 mill. kroner til 60 mill. kroner i 2009, for å bidra til å utjevne nettleien for strøm i landet. Tiltaket medfører at rundt 50 000 flere sluttbrukere blir omfattet av ordningen enn i 2008.

Utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten anslås til 26 700 mill. kroner i 2009.

3.19  Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 12 943,1 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50,2 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

Til dokumentets forside