2 Uttalelse fra Den Norske Operas styre av 5. februar 2002 til Kultur- og kirkedepartementet vedrørende forprosjektet for operahuset
Ved avsluttet forprosjekt gir med dette Den Norske Opera sin anbefaling til Kultur- og kirkedepartementet i forkant av fremleggelse av ny stortingsproposisjon i saken om nytt operahus.
Operaens styre ga sist en anbefaling i saken den 15. januar 1999. Denne ble tatt inn som vedlegg til st.prp. nr. 48 (98-99) Om nytt operahus (II).
2.1 Om prosess og organisering
Etter Stortingets vedtak den 15. juni 1999 om bygging av nytt operahus i Bjørvika, organiserte Kulturdepartementet byggesaken som eget prosjekt med departementet som oppdragsgiver og Statsbygg som prosjektansvarlig og utøvende byggherre. Sammen med Arbeids- og administrasjonsdepartementet som Statsbyggs fagdepartement og Den Norske Opera som brukerinstitusjon har disse fire parter dannet prosjektorganisasjonens aktører, og der funksjoner og ansvarsforhold på overordnet nivå mellom disse partene er blitt klargjort gjennom prosjektets styringsdokument. Samordning og samarbeid om overordnete beslutninger har funnet sted i styringsgruppen for prosjektet, bestående av disse fire aktørers representanter.
Den Norske Opera har på sin side dessuten etablert en egen brukerorganisasjon for å ivareta de krav som departementet har stilt til Operaens medvirkning direkte mot Statsbyggs prosjektledelse, arkitektfirmaet Snøhetta og øvrige prosjekterende rådgivere.
Det er styrets vurdering at prosjektets overordnede organisering har fungert tilfredsstillende og i henhold til forutsetningene. Den Norske Opera har hatt en god dialog og et godt samarbeid med prosjektets øvrige aktører. Vi er også meget tilfreds med at Operaen ble godt representert i juryen for den internasjonale arkitektkonkurransen.
Styret har ingen prinsipielle merknader til det foreløpige styringsdokument for gjennomføringsfasen, men vil understreke betydningen av en kompetent og effektiv byggherreorganisasjon og optimale prosjektstyringsstrategier inklusive kostnadseffektive entrepriseformer som minimaliserer risiko.
2.2 Om prosjektets mål
Det overordnete målet for nytt operahus er ambisiøst, og er formulert slik:
Et nytt operahus skal tilrettelegges for produksjon og formidling av opera og ballett på et høyt internasjonalt nivå til et bredt publikum i generasjoner fremover.
Huset skal fremstå som et viktig monmumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.
For gjennomføringsfasen er det utarbeidet operasjonelle mål og krav som prosjektet skal styres etter gjennom prosessen, og som byggeprosjektets suksess skal måles i forhold til når det er fullført.
Endelig er det satt opp effektmål det nye operahuset skal bidra til å realisere gjennom fremtidig drift.
Styret støtter måldokumentet for gjennomføringsfasen, og vil be departementet holde fast ved de ambisiøse samfunnsmål som er satt for prosjektet. De nasjonale forventninger til byggverket, dets innhold og funksjon er med rette svært høye. Samtidig er det fortsatt vår oppfatning at prosjektets byggeprogram er nøkternt.
2.3 Om byggeprogram og arkitektonisk konsept
Den Norske Opera var meget tilfreds med utfallet av den internasjonale arkitektkonkurransen som ble avsluttet i juni 2000 og begeistret over det overordnede arkitektoniske konsept i Snøhettas vinnerutkast. Operaen la til grunn juryens vurdering av at det var et utviklingsdyktig utkast som gjennom den videre bearbeiding fullt ut kan tilpasses byggeprogrammet generelt og våre brukerkrav spesielt.
Samtidig uttalte vi i merknadene til byggeprogrammet at prosjektet nå fremstod som meget stramt i forhold til de omforente suksessmål. Vi vil i denne forbindelse minne om at netto arealramme for bygget i årene før Stortingets vedtak i 1999 ble betydelig redusert i forhold til våre opprinnelige ambisjoner. I vår innstilling av 15.1.99 uttalte vi følgende (sitat) :
Operaen utarbeidet i 1991 et romprogram med et nettoareal på 26.699 kvm. St.prp. nr. 37 la til grunn et nettoareal på 22.900 kvm. Det har vært vår oppfatning at proposisjonens arealramme er trang, og rammen ligger dessuten ca. 2.300 kvm. lavere enn sammenliknbart areal for den nye nasjonaloperaen i Helsinki. Den detaljerte gjennomgang tilsier egentlig en oppjustering av både areal og kostnadsrammer.
I prosessen frem mot st. prp. nr. 48 måtte Operaen foreta en ytterligere reduksjon på 1000 kvm. i netto programareal til 21.900 kvm. samt en større enbloc nedskjæring i det teatertekniske program.
Selv om vi er grunnleggende positiv i forhold til det overordnete arkitektoniske grep, må det samtidig erkjennes at bygningskonsept og tomtens beskaffenhet også til dels hemmer de teatermessig sett beste løsninger. I forhold til byggets skrånende takflate og lave byggehøyde samt de uforholdsmessig store kostnader i Bjørvika forbundet med kjellerarealene, har det budt på problemer å utvikle en hensiktsmessig funksjonalitet. For eksempel ble det i skisseprosjektfasen gjennomført nye arealreduksjoner for å redusere omfanget på den kostnadskrevende kjellerdelen av bygget, idet begge undersidescenene ble fjernet.
Ved det foreliggende forprosjekt pr. 1.2.02 gjenstår det fortsatt en del avvik og mangler i forhold til byggeprogrammet, jfr. pkt. X., men som vil kunne løses gjennom svært beskjedne økninger i areal og kostnader.
Ovenstående illustrerer de mange bearbeidinger og reduksjoner som allerede har funnet sted på flere stadier i prosessen, og som indikerer at byggeprogrammets ramme er noe i underkant av det optimale.
Den Norske Opera har vist en nøktern innstilling i relasjon til programkrav og stor lojalitet mot prosjektets kulturpolitiske premisser. Nye kutt i programmet må imidlertid ikke foretas. Nye reduksjoner ville bli kompromisser på allerede inngåtte kompromisser og vil ikke kunne foretas uten at Operaens muligheter for måloppnåelse svekkes ytterligere.
2.4 Om kostnadsramme og reduksjonsliste
Så langt har prosjektet vært styrt etter det kostnadsanslag som ble lagt til grunn for st.prp. nr. 48 (1998-99), hvilket var på et meget tidlig stadium i prosessen og før en bestemt lay-out og arkitektonisk form ble valgt og før alle data om grunnforhold, materialer og funksjonssammenhenger var nærmere klarlagt. Etter avsluttet arkitektkonkurranse ble anslaget oppjustert med 14%. Det kan synes som om denne oppjustering ikke var tilstrekkelig, sett i sammenheng med foregående avsnitts beskrivelse av ytterligere programreduksjoner.
Det er nå særdeles vesentlig at regjering og storting ved behandling av forprosjektet fastsetter en realistisk kostnadsramme for prosjektet som sikrer tilstrekkelig sammenheng med prosjektets overordnede mål. Dette innebærer bl.a. en grundig beregnet grunnkalkyle, et tilstrekkelig handlingsrom for prisstigning og tilstrekkelige avsetninger for marginer og reserver tilpasset prosjektets usikkerhetsnivå, kompleksitet og lange tidshorisont.
I henhold til retningslinjene for styring av statlige prosjekter skal det også utarbeides en såkalt reduksjonsliste som skal komme til anvendelse dersom prosjektet ikke kan holdes innenfor vedtatt ramme. Sett i lys av de ovenfor beskrevne reduksjonstiltak som allerede er gjennomført, er vi meget bekymret for konsekvensene ved eventuell bruk av en slik liste.
Vi vil be departementet sikre en realistisk og tilstrekkelig kostnadsramme for å kunne nå prosjektets overordnede mål, og vil på nytt gi uttrykk for at ytterligere programreduksjoner ikke må foretas.
2.5 Om kommersielle arealer
Det er gitt mulighet for innpass av såkalte kommersielle arealer i bygget, dvs. restaurant og bedriftsrom, til sammen ca. 1000 kvm. Dette er viktige supplerende funksjoner som vil ha stor positiv betydning for det totale tilbud som Operaen i fremtiden kan møte publikum med og dessuten styrke institusjonens finansielle basis.
Vi er tilfreds med departementets godkjennelse for at staten finansierer disse arealer som «Bygg under husleieordningen», dvs. forskutterer kostnadene mot kostnadsdekkende leie fra DNO etter overtakelsen av bygget .
2.6 Om eksterne lagre
Et vesentlig premiss for forprosjektet er at byggeprogrammet forutsetter betydelig lagring eksternt, dvs. lokalisert utenom operabygningen. Det gis bare i svært liten grad rom for permanentlagring innenfor veggene av det nye operahuset. Dette gjelder spesielt lagring av dekorasjoner, men det gjelder også byggelementer for dekorasjoner, kostymer, rekvisitter og møbler til produksjonene, foruten administrative dokumenter, historisk arkiv m.v. Også St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus II forutsetter at DNO skal ha eksterne lagre i fremtiden, men kostnadene for dette er ikke inkludert i byggeprosjektets budsjett.
For å avvikle en rasjonell og forsvarlig håndtering, transport og lagring av dekorasjoner, kostymer etc. i forhold vår forventede prøve- og forestillingsomfang i nytt hus, synes nåværende håndterings- og lagringsmetoder svært uhensiktsmessig. Det er derfor nødvendig at nye håndterings-,transport – og lagringssystemer utredes i forbindelse med planleggingen av nytt operahus og i størst mulig grad samkjøres med den øvrige prosjektutvikling.
Vår utredning viser under visse forutsetninger et eksternt lagerbehov i størrelsesorden 7-8000 kvm., hvorav dekorasjonslager ca. 5000 kvm., samt overgang til container- eller pallettlagring for dekorasjoner og kompaktlagring for øvrige funksjoner.
Vi ber departementet ta initiativ til at et fremtidsrettet og helhetlig lagringssystem i tråd med ovenstående realiseres og finansieres.
2.7 Om brukerutstyr
Byggeprosjektet forutsetter at såkalt brukerutstyr og løst inventar planlegges og anskaffes utenom byggebudsjettet. Operahusets funksjonalitet og fremtidige bruk vil være avhengig av at det dokumenterte behov imøtekommes. Omfanget er omfattende, men ennå ikke helt ut avklart, og grensesnittet mellom fast og løst utstyr vil i noen tilfeller måtte bli satt skjønnsmessig. Statsbygg skal iht. styringsdokuementet være prosjektansvarlig for planlegging og gjennomføring av anskaffelser i samarbeid med DNO etter oppdrag som gis av Kultur- og kirkedepartementet.
Vi understreker betydningen av at det settes av tilstrekkelige midler til brukerutstyr og løst inventar og at anskaffelsene samkjøres med den øvrige prosjektplan .
2.8 Om eier- og driftsansvaret for operahuset
Vi er tilfreds med at prosjektet (ekskl. kommersielle arealer) finansieres som «Bygg utenfor husleieordningen». I henhold til St. prp. nr. 48 skal imidlertid Statsbygg ivareta eieransvaret for operahuset og inngå leiekontrakt med DNO. Styringsdokumentet forutsetter klare grensesnitt mellom Statsbyggs ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og DNOs ansvar som bruker i den fremtidige drift av operahuset med vekt på prosjektets overordnete mål og effektmål. Avklaring av dette grensesnittet er meget viktig, men vil neppe kunne fastsettes i denne tidlige fase av prosjektet.
Vi legger til grunn at de FDV-kostnader som Statsbygg beregner og innkrever gjennom den korresponderende husleie kompenseres særskilt gjennom de årlige statstilskudd til driften av det nye operahuset.
2.9 Om operahusets omkringliggende infrastruktur
St.prp. nr 48 Om nytt operahus II (98-99) la til grunn en antagelse om kort varighet for midlertidige adkomstløsninger til den nye operaen i Bjørvika. Det er for tiden betydelig usikkerhet omkring dette.
Vi slutter oss til følgende formulering i Snøhettas faserapport til forprosjektet (sitat):
Under arbeidet med forprosjektet er det blitt klart at perioden mellom operaens ferdigstillelse og etablering av senketunnell vil bli lengre enn tidligere antatt, og operaen vil kunne få en lengre tidsperiode med E18 i dagens situasjon. For Operaen som institusjon kan det bli svært alvorlig dersom man ikke klarer å skape god adkomst og et akseptabelt visuelt og akustisk miljø rundt bygningen i denne interimsfasen.
Det bekymrer oss dersom det beløp som avsettes for midlertidige infrastrukturtiltak ikke tar tilstrekkelig høyde for dette.
Medmindre det avklares at den midlertidige driftssituasjonen blir av svært kortvarig art, dvs. maksimum 1-2 år, er vi enige med Snøhetta at det bør gjøres midlertidige tiltak der såvel støydempende vegger som bred gangbro med høy standard må inngå, som foreslått av Snøhetta.
Vi er kjent med at Oslo kommune har som mål en kollektivandel på minst 80% i den fremtidige Bjørvika-bydelen. Operahuset vil selv ikke få dekning utover beredskapsparkering.
Det blir således særdeles viktig at staten og kommunen samarbeider om gode og hensiktmessige løsninger for kollektivtrafikk som sikrer tilgjengeligheten til operahuset både i den midlertidige og permanente driftssituasjon. Dessuten viser vi til Oslo bystyres vedtak om grunnlaget for det videre planarbeid i Bjørvika, der det heter (sitat): » Beboer-, nærings- og besøksparkering skal i størst mulig grad henvises til underjordiske parkeringsanlegg.» Et privatfinansiert og -drevet underjordisk parkeringsanlegg ville innebære en betydelig plussfaktor for operahusets tilgjengelighet.
Vi ber om at departementet tar de nødvendige initiativ overfor Oslo kommune, slik at det blir lagt til rette både for gode kollektivtrafikkløsninger og for et underjordisk parkeringsanlegg i nær tilknytning til operahuset.
2.10 Om avvik og mangler ved det fremlagte forprosjekt
Brukerorganisasjonen, dvs. Brukergrupper og Brukerråd, har samarbeidet nært med Statsbyggs prosjekteringsledelse og prosjekterende rådgivere samt gitt detaljerte tilbakemeldinger på de enkelte tegningsleveranser i skisse- og forprosjektfasen. Forprosjektet er så den første milepælen der alle overordnete mål for prosjektet skal være ivaretatt.
Den 20.12.01 forelå et omfattende forprosjektmateriale, som brukerorganisasjonen har gjennomgått, vurdert og gitt sin tilbakemelding på den 18.1.02. Som det fremgår av denne, har
Operaen en rekke merknader av ulik art. Ved vurderingen av den enkelte merknad, må det avklares hvilke av de påpekte forhold der løsningen eventuelt kan utsettes til detaljprosjektfasen og hvilke som enten må løses umiddelbart eller eventuelt ikke vil kunne løses. Denne avklaring gjenstår pr. dato. De vesentligste avvik gjelder publikumsarealets størrelse, dekorasjonsheisens funksjonalitet, korridorbredder mhp. interne transporter, for lave takhøyder i enkelte rom samt en del reduserte lagerarealer. Det foreligger nå løsningsforslag for dette, og som viser at imøtekommelse av Operaens merknader bare vil gi marginale utslag på det samlede areal- og kostnadstall. Det er svært vesentlig for prosjektets suksess at man ikke går på akkord med operahusets funksjonelle krav.
Det foreliggende forprosjekt har muligheter for å oppfylle prosjektmålene på en svært god måte. Dette avhenger imidlertid til en viss grad av at de rapporterte forhold kan løses på en tilfredsstillende måte. Vi ber om departementets positive innstilling til dette.
2.11 Om udisponerte volumer
Det fremgår av forprosjektmaterialet at det foreligger et større udisponert bygningsvolum over orkesterprøvesalen. Sett i lys av de foranstående punkter, ville det være dårlig ressursutnyttelse ikke å planlegge et slikt volum inn i byggeprogrammet som funksjonelt areal. Vi ber derfor om at dette volmet kan tillegges romprogrammet som verdifullt tilskudd til nødvendig lagerareal.
Vi forstår det også slik at kjellerdelen av bygningen muligens vil få et spunt- og fundamenteringsområde som går utover det inntegnede areal i forprosjektet. Vi ber om at bruken av dette blir vurdert på samme måte som for arealet over orkesterprøvesalen.
I tilknytning til bedriftsrommene synes det å foreligge et udisponert volum. Dette ville kunne utgjøre et positivt tilskudd til bedriftsrommenes behov for fellesareal, og vi ber om at dette blir vurdert.
Disse arealer vil samlet sett utgjøre et meget verdifullt supplement til prosjektet til en meget lav ekstrakostand. Arealene ligger innenfor de prosjekterte volumer og vil ikke medføre en økning av prosjektets grunnflate eller såkalte «fotavtrykk».
Vi ber departementet om innpassing av ovennevnte udisponerte volumer som tillegg i byggeprogrammet.
2.12 Oppsummering
Operahusprosjektet i Bjørvika kan sies å ha i hvert fall to mål:
å skape et funksjonelt bygg for opera og ballett, musikk- og danseteater i Norge
å være et monumentalbygg som representerer Norge på sitt beste.
For mange vil det også være et poeng at operabygget bør være et lokomotiv for utbyggingen av Bjørvika.
Styret konstaterer at det har skjedd en betydelig og positiv utvikling i byggesaken i løpet av forprosjektperioden. Fremdriftsplanen er overholdt, og det fremlagte forprosjekt dokumenterer at Norges nye operahus i tråd med ovenstående punkter har gode muligheter til å oppfylle de samfunnsmessige mål som er satt. Operahuset i Bjørvika har muligheten til å bli et kulturbygg til stolthet for nasjonen. Det vil også bidra til en utvikling av de regionale opera- og ballettmiljøene utover landet og stimulere musikk- og danseteaterinteressen i hele Norge. Dette krever imidlertid at prosjektets overordnede mål holdes høyt hevet, slik at alle involverte parter innretter sine bidrag i forhold til dette.