5 Plan for videre gjennomføring

5.1 Mål for gjennomføringen av operahusprosjektet

Det er utarbeidet et foreløpig måldokument for gjennomføringsfasen for operahusprosjektet.

Det overordnete målet for et nytt operahus er:

• Et nytt operahus skal tilrettelegges for produksjon og formidling av opera og ballett på et høyt internasjonalt nivå til et bredt publikum i generasjoner fremover.

• Huset skal fremstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.

For gjennomføringsfasen legger Kultur- og kirkedepartementet til grunn at de arkitektoniske og tekniske løsninger som er beskrevet i godkjent forprosjekt, ivaretar både rammebetingelser for formidling av opera og ballett og den bygningsmessige monumentalitet.

Det overordnete målet for gjennomføringsfasen kan derfor presiseres slik:

• Målet for gjennomføringsfasen er å realisere nytt operahus i samsvar med godkjent forprosjekt, innenfor godkjent kostnadsramme og med lavest mulig levetids- og driftskostnad.

Prosjektet vil legge til grunn følgende prioritering mellom kostnad, kvalitet og fremdrift, som også er uttrykt i det foreløpige måldokumentet:

• Når en beslutning kan ha betydning for om kostnadsrammen kan holdes, skal hensynet til kostnadsrammen ha høyest prioritet.

• Hensyn til kostnadsrammen og prioriterte kvalitetskrav vil generelt ha større vekt enn hensynet til fremdrift.

• Fra det tidspunkt dato for åpningsforestillingen er endelig fastlagt (mot siste del av byggeperioden), forutsettes det at fremdrift må ha forrang fremfor kvalitet.

Etiske hensyn og miljøhensyn skal ivaretas gjennom valg av løsninger og innkjøpsprosesser. Det skal ikke brukes materialer som medfører unødig belastning på miljøet. Miljøhensyn tilsier blant annet at det anvises fremtidsrettede løsninger med hensyn til miljøbevisst materialbruk, og løsninger som minimerer energibehov og -kostnader i bygningen, blant annet ved å åpne for bruk av alternativer. Energikostnadene skal minimeres i forhold til en best mulig totaløkonomi.

5.2 Driften i nytt operahus

St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) omtalte utførlig Den Norske Operas drift i nytt operahus, med utgangspunkt i Operaens egne vurderinger og en ekstern analyse av ECON, som departementet bestilte.

Virksomheten i nytt hus får økonomiske konsekvenser for Operaens driftsbudsjett, og det allerede flere år før innflytting. Om dette ble det i budsjettproposisjonen for 2002 sagt:

«I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) anslo Kulturdepartementet behovet for økt driftstilskudd til 40-45 mill. kroner (1998-kroner) ved innflytting i nytt hus. Dette ambisjonsnivået ligger fast.»

I prisnivået for 2002 må dette anslaget økes til ca. 45-50 mill. kroner, dersom Finansdepartementets omregningsfaktorer i statsbudsjettet for de angjeldende år legges til grunn.

Med referanse til budsjettforslaget for 2002 ble det videre sagt:

«Den gradvise opptrappingen av driftstilskuddet i tråd med det opplegg som er skissert, vil bli forsterket i budsjettet for 2003.»

Det nye operahuset vil ha forestillinger både i store sal og lille sal. Siden mulighetene til prøver i egne prøvesaler kraftig avlaster bruk av scenene til prøver i forhold til dagens situasjon med stor prøveaktivitet på Operaens eneste scene, har Operaen lagt opp til mer enn en doblet forestillingsvirksomhet. Dette krever økt bemanning.

Den tekniske betjening av et nytt hus blir ny i forhold til dagens situasjon. Den Norske Opera må bygge opp kompetanse for å mestre dette. Erfaringer fra andre nybygde operahus tilsier at kompleksiteten i dette lett kan undervurderes. For operahuset i Bjørvika er det derfor lagt opp til minimum ett års innkjøringstid fra ferdigstillelse av huset til åpningsforestilling.

I sum er det ikke tvil om at Den Norske Opera står foran meget krevende utfordringer i årene som kommer ved å tilrettelegge for virksomhet i nytt hus praktisk, teknisk og kunstnerisk, samtidig som det skal drives ordinær virksomhet i nåværende lokaler.

Det er for å møte disse utfordringene at Operaen, sammen med Kultur- og kirkedepartementet, har initiert et eget omstillingsprosjekt. Man må her tenke seg en plan som stadig rulleres og justeres frem mot åpningsforestilling i 2008. Departementet vil derfor rapportere om prosjektet i de årlige budsjettproposisjoner, jf. budsjettproposisjonene for 2001 og 2002.

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) ble det opplyst at kostnader for løst inventar på ordinær måte ikke er med i prosjektkostnadene, men bevilges over brukernes driftsbudsjett. Byggekostnadene inkluderer imidlertid teaterteknisk utstyr. Kostnadene til løst inventar er derfor holdt utenfor kostnadsrammen, og bevilgningsforslag må fremmes senere.

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) og Innst. S. nr 225 (1997-98) ble det forutsatt at operahuset skal finansieres over kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. Departementet foreslo imidlertid at forvaltningen av eiendommen legges til Statsbygg, og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold dekkes over kap. 2445 Statsbygg mot en kostnadsdekkende leie fra Den Norske Opera. Bakgrunnen for forslaget var at man ønsker å sikre at de store verdier et operahus representerer, blir vedlikeholdt på en betryggende måte. Statsbygg anslo forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene til 15 mill. kroner.

I Statsbyggs brev av 15. februar 2002, vedlegg 1, er det indikert et høyere nivå for kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Dette begrunnes blant annet med den generelle prisstigning og økningen i energikostnadene. Departementet mener det er for tidlig å fastsette et endelig beløp allerede nå. Den Norske Operas husleie skal være kostnadsdekkende og vil derfor blant annet være – avhengig av de til enhver tid gjeldende energi­kostnader, offentlige avgifter osv.

5.3 Fremdrift

Statsbygg vurderer byggetiden for operahuset til ca 5 år fra det fattes vedtak til alle byggentrepriser og teaterteknisk utstyr er innregulert og overlevert til Statsbygg. Det er videre avsatt om lag ett år etter dette til installering av brukerutstyr, opplæring av bruker og en gradvis ibruktagelse. Under forutsetning av Stortingets vedtak våren 2002, vil operahuset da være klar for åpningsforestilling høsten 2008, som også ble anslått i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

Oslo kommune og Oslo havnestyre har hver for seg forpliktet seg til at staten vil få tilgang til operatomten 1. juli 2002, uavhengig av fremdriften for skjønnssaken, jf. Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2002. Statsbygg har videre inngått avtaler om leie av nødvendige omkringliggende riggarealer med Oslo kommune og Oslo havnevesen, med tilgang til arealene fra 1. juli 2002.

Statsbygg har, også i tråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for 2002 og komiteens budsjettinnstilling, forberedt videreføringen av prosjektet for å sikre en smidig oppstart av byggefasen.

En av de største usikkerhetene i fremdriftsplanen er, ifølge Statsbygg, knyttet til tiden avsatt til grunnarbeider på grunn av kompliserte grunnforhold, og fremdriftsplanen vil derfor være følsom for eventuelle uforutsette hendelser i grunnen. Det er ikke lagt inn slakk for dette i framdriftsplanen.

I tillegg setter husets geometri strenge krav til planlegging for å oppnå «tett bygg». Oppstarten av innredninger (bygg/EL/VVS), som er avhengig av et tett bygg, anses som mer arbeidskrevende enn normalt. Dette på grunn av strenge lydkrav og til dels store romhøyder m.v. Dette er det tatt høyde for i den foreliggende fremdriftsplanen.

Ut over dette vurderer Statsbygg fremdriftsplanen med normal usikkerhet for fremdrift.

5.4 Aktiviteter i 2002 og forslag til startbevilgning

Budsjettet for gjennomføring av forprosjektet har vært på 110 mill. kroner. Forprosjektet er gjennomført innenfor dette budsjettet.

I Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for inneværende år, er det gitt følgende omtale av operaprosjektet:

«Forprosjektet vil bli ferdigstilt slik at saken kan behandles av Stortinget våren 2002. For å forberede videreføringen, herunder unngå demobilisering hos sentrale aktører, er det aktuelt å inngå enkelte kontrakter allerede i 2001 som vil gi bevilgningsmessige konsekvenser i 2002. Dette vil også gjelde inngåelse av kontrakter vedrørende leie av riggareal. Inntil forprosjektet kan legges fram for Stortinget, foreslås det at utgifter til nevnte formål forskutteres av Statsbygg. Det vises for øvrig til omtale i Kulturdepartementets budsjettproposisjon.»

Det er forutsatt at oppstart av prosjektet skal skje umiddelbart etter Stortingets vedtak. De viktigste aktivitetene i 2002 er detaljprosjektering, kontrahering av entreprenører og forberedende arbeider på tomt. Det er viktig å ha kontinuitet i prosjektet, slik at det ikke påføres risiko for å miste opparbeidet kompetanse. Manglende kontinuitet vil kunne øke den kostadsmessige usikkerhet i prosjektet betydelig. Regjeringen vil derfor komme tilbake til den budsjettmessige oppfølging i revidert nasjonalbudsjett for 2002.