3 Resultatet av gjennomført forprosjekt

Bygging av et nytt operahus er den største kulturpolitiske enkeltsak i Norge i dag. Det nye operahuset vil fremstå som et viktig symbol for hva det moderne Norge representerer som nasjon, og den vekt kulturen skal ha i samfunnet. Et nytt operahus vil generere aktivitet innenfor mange sektorer, og vil være en drivkraft for utvikling av kunstartene opera og dans på landsbasis. Huset er for hele nasjonen og det vil gi rammevilkår for at opera og dans i Norge kan hevde seg på internasjonalt nivå. Ikke minst vil huset gi impulser til å forløse den nyskaping innenfor opera og dans som er forutsatt. Allerede under forberedelsesfasen av operahuset, ser man at forventningene om huset gir inspirasjon til norske kunstnere, noe som manifesterer seg i form av økende antall nye verk og produksjoner innenfor kunstartene.

3.1 Arkitektkonkurransen

Forberedelsene til den åpne internasjonale arkitektkonkurransen startet umiddelbart etter Stortingets vedtak 15. juni 1999. En internasjonalt sammensatt jury ble oppnevnt av Kulturdepartementet.

Konkurransen ble utlyst 15. november 1999 med frist for innlevering 16. mars 2000. Om lag 240 utkast ble tatt opp til vurdering. Umiddelbart etter at forslagene var kommet inn, ble de utstilt i en verkstedhall på Fornebu for at publikum skulle få anledning til å se dem. Interessen var meget stor, og både i fagmiljøet, i media og hos allmennheten opplevde man et positivt engasjement og diskusjoner omkring byplanlegging, arkitektur og selve operahusprosjektet. Arkitekter fra alle verdensdeler deltok i konkurransen, med hovedtyngden, ca. 200 deltakere, fra Europa, hvorav Norden og Tyskland utgjorde brorparten.

Resultatet av arkitektkonkurransen ble offentliggjort den 22. juni 2000. Det var det norske arkitektkontoret Snøhetta som vant. I tillegg premierte juryen fire andre utkast uten rangering – tre fra Danmark og ett fra Norge, anbefalte innkjøp av syv utkast og ga syv utkast hedrende omtale.

3.2 Presentasjon av prosjektet

Normalt viser et konkurranseprosjekt den arkitektoniske hovedideen, og er således relativt lite detaljert. I løpet av forprosjektfasen fra november 2000 til mars 2002, er Snøhettas vinnerutkast bearbeidet både teknisk, funksjonelt og estetisk, slik at det i dag er et gjennomarbeidet bygningsforslag.

Prosjektet er løst i henhold til forutsetningene i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) med hensyn til funksjonalitet og kvalitet.

3.2.1 Hovedtrekk i bygningsutformingen

Operahuset består av to hovedelementer: det store, delvis skrånende taket mot vest, som sammen med forplassen danner et «landskap» ved fjorden, og den mer pragmatisk utformede bygningsdelen mot øst, som rommer operaens «produksjonsdel» eller arbeidsområde.

Det store, skrånende taklandskapet dekker over foyer, de to salene og øvrige publikumsområder. Dette steinkledde «landskapet» vil i kraft av sin størrelse, form og materialbruk være et monumentalt og verdig element i bystrukturen, - et tyngdepunkt i møtet mellom fjorden og den nye bydelen. Denne delen av bygningen er både interiørt og eksteriørt husets representative del.

Bygningselementet som rommer operaens produksjonsdel ligger øst på tomten, mot Akerselva, delvis under det steinkledde taklandskapet i vest. Denne delen rommer prøvelokaler, garderober, verksteder, personalrom og administrative romfunksjoner. Denne delen av bygningen er både interiørt og eksteriørt husets pragmatiske, funksjonelle del.

I bysammenheng vil operabygget fremstå som en stor, men relativt lav bygning. Østre del av operabygget vil være fire etasjer høyt. Den vestre del vil skrå trinnvis helt ned til vannflaten. Bygningens største høyde vil være scenetårnet som har samme høyde som det nylig bygde Hotell Opera nord for operahuset.

I sitt konkurranseforslag foreslo Snøhetta at det skulle være en klar, visuell forbindelse mellom Jernbanetorget/Oslo S, og at det på denne strekningen ble opparbeidet plassrom som til sammen dannet «Operadiagonalen», med gode siktforhold til fjorden, Ekeberg og Hovedøya. Oslo kommune arbeider for tiden med en ny reguleringsplan for dette området, der et slikt åpent plassforløp vurderes.

3.2.2 Forprosjektets organisering av funksjoner i operahuset

Publikumsområdene

Fra den store, solrike forplassen vil publikum komme inn i foyeren. Her vil en høy, bølgende vegg følge de bakenforliggende salenes form, og lette orienteringen i det store rommet. Foyeren har god utsikt mot fjorden og Hovedøya. På de øvre atkomstgalleriene vil en få et vidt utsyn, også mot byens vestre og nordlige deler. Foyeren rommer garderobe- og toalettanlegg, og kafeteria med mulighet for uteservering om sommeren.

Fra foyeren ledes en via trapper, ramper og heiser inn i den store operasalen, med ca. 1 350 sitteplasser. Plassene er fordelt på parkett, parterre og tre gallerinivåer. Siktforhold og akustiske forhold i salen er studert inngående i fysiske og digitale modeller, og vil bli videre bearbeidet i detaljeringsfasen. Det vil være god tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Fra foyerens nordre del kommer en inn i den lille salen, med ca. 400 sitteplasser. Denne salen vil kunne gi rom for både opera, dans og mer eksperimentelle sceniske musikkformer. Formen på scenen vil kunne varieres, fra tradisjonell «titteskapscene» til ulike former for amfi- og arenascener.

Sceneområdene for store sal vil dekke et betydelig område, og vil foruten hovedscenen – med spilleflate på 16 m bredde og 16 m dybde – bestå av underscene, sidescener og bak-sidescener. Over hovedscenen ligger scenetårnet med totalt ca. 35 m høyde, og muliggjør kompliserte scenetekniske arbeider.

Det er i forprosjektet lagt stor vekt på lydforhold og akustikk i det nye operahuset, og det er forutsatt at akustikken i store sal skal kunne bli fremragende for operaforestillinger. Likeså er det forutsatt at akustikken i lille sal og prøvesalene skal være i tråd med forutsetningene.

Produksjonsområdene

Umiddelbart øst for sceneområdet ligger «operagaten», en gjennomgående forbindelse fra nord til sør. Gaten skiller mellom publikumsområdene og arbeidsområdene, den er arbeidstakernes lobby, knyttet til hovedinngangen i sør og til viktige trapp- og heisforbindelser. Bygningsmassen mot øst er delt i to: en nordre del som rommer «harde» verksteder for metall, tre og overflatebehandling, og en søndre del som rommer øvrige funksjoner. All inn- og uttransport av varer skjer i den åpne lastesonen mellom de to bygningsdelene.

Den søndre delen er organisert rundt en stor, kvadratisk lysgård, som kan sikre rolige og avskjermede omgivelser for garderober og øvingsrom. De store prøvesalene for opera og ballett ligger henholdsvis på 3. og 4. etasjes nivå, med gode utsiktsforhold. Kantine for ansatte ligger på 3. etasjesnivå med utsikt mot sør, nær rom for administrative funksjoner.

Materialvalg

Ved valg av materialer og utførelser er det generelt tatt hensyn til at bygningen skal ha lang levetid. Publikumsarealene og eksteriøret er, som forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), planlagt med høy kvalitet på byggematerialene, mens de øvrige arealene har fått vanlig god standard, jf. Statsbyggs brev av 15. februar 2002 (vedlegg 1).

Operahuset er planlagt med ytre takflater i lys stein. Det er gjort foreløpige undersøkelser både i inn- og utland, og kostnadsberegningene er basert på leveranse fra utlandet.

Teaterteknikk

I kostnadsanslaget som ble presentert i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), var det lagt inn 360 mill. kroner til teaterteknisk utstyr, inklusiv prosjekteringskostnader og merverdiavgift. Denne rammen er nå prisjustert.

Arkitektkonkurransen forutsatte en løsning med tre underscener. På grunn av de arbeidskrevende grunnarbeidene, er arealene med de svært høye kostnadene under bakkenivå redusert. Utredninger viste at det var betydelige kostnadsbesparelser ved å fjerne sideunderscenene og erstatte disse med en ny sidebakscene. Denne teatertekniske endringen ble anbefalt av Den Norske Opera. Endringen måtte kompenseres med noe mer teaterteknisk utstyr. Rammen for teaterteknisk utstyr er satt til 450 mill. kroner.

Statsbygg og Den Norske Opera har utarbeidet en utstyrsliste tilsvarende dette beløpet. Teaterteknisk utstyr skal være rammestyrt. Dette betyr at ved eventuelle prisendringer på utstyret, utover den prisveksten som fanges opp av valgt prisindeks, vil rammen være bestemmende for mengden utstyr som kjøpes.

3.2.3 Dimensjonering

Arealrammen i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) var basert på et romprogram på 21 900 m² som skulle innpasses innenfor en ramme for bygningens bruttoareal på 35 000 m².

Bruttoarealet er ved avsluttet forprosjekt på 35 690 m². I tillegg kommer kommersielle tilleggs­arealer for restaurant og bedriftsrom på henholdsvis 500 m² og 480 m², jf. avsnitt 3.9, som ikke skal inngå i kostnadsrammen. Når kommersielle lokaler holdes utenfor, er forprosjektets bruttoareal 2 pst. større enn måltallet. Erfaringsmessig vil teknisk og planmessig detaljering alltid medføre en viss endring i bruttoareal.

Nettoarealet er, etter avsluttet forprosjekt, på 22 500 m², dvs. 2,7 pst. høyere enn forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II). Dette gir en brutto/nettofaktor på 1,6. Økningen i nettoareal i forhold til romprogrammet skyldes i hovedsak at arealet i store sal er økt for å tilfredsstille kravene til akustikk.

I tillegg er det i forbindelse med departementets behandling av forprosjektet akseptert enkelte endringsforslag fra Den Norske Opera, som vil ha arealmessige konsekvenser, jf. kap 3.11. Disse endringene gir en mer rasjonell utnyttelse av det samlede bygningsvolum.

3.3 Grunnerverv

Det har vært ført forhandlinger mellom staten og Oslo kommune om kjøp av operatomten. Partene har imidlertid ikke kommet til enighet om kjøpesum. Som redegjort for i budsjettproposisjonen for 2001, er Kulturdepartementet og Oslo kommune derfor blitt enige om at kjøpesummen fastsettes ved frivillig rettslig skjønn, eller såkalt avtaleskjønn. Skjønnssak er fremmet for Oslo tingrett og forventes behandlet høsten 2002. Bevilgning til kjøp av operatomten fremmes for Stortinget når skjønnsresultatet foreligger.

Oslo kommune og Oslo havnestyre har hver for seg forpliktet seg til at staten vil få tilgang til operatomten 1. juli 2002, uavhengig av fremdriften for skjønnssaken, jf. Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2002. Statsbygg har videre inngått avtaler om leie av nødvendige omkringliggende riggarealer med Oslo kommune og Oslo havnevesen, med tilgang til arealene fra 1. juli 2002.

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) var det forutsatt en tomt på 21 700 m², hvorav 9 800 m² er i sjø og 11 900 m² er på land. På grunn av vinnerprosjektets utforming og at operahuset i reguleringsprosessen ble flyttet noe sørover i forhold til opprinnelig plan, er tomten nå på ca. 25 400 m², hvorav ca. 13 000 m² er i sjø og ca. 12 400 m² er på land.

I kostnadsanslagene som ble presentert for Stortinget i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), var det inkludert en fast sum til kjøp av tomt med 75 mill. kroner (i prisnivå januar 1999), som var et middeltall av Statsbyggs anslag på 50-100 mill. kroner for dette. Statsbyggs anslag var i tillegg basert på at selger tar ansvar for fjerning av forurenset masse:

«Ervervskostnaden er anslått for byggeklar tomt. Dette medfører at kostnader for fjerning av forurensning skal belastes selger, eventuelt forurenser. Opprydding av forurenset grunn er derfor ikke med i prosjektkostnaden, men dekkes av kostnad til erverv av tomt. Statsbygg har anslått kostnaden til 45 mill kroner.»

I avtalen med Oslo kommune om at tomteprisen skal fastsettes ved rettslig skjønn, er det etter krav fra kommunen forutsatt at tomten overdras urenset. Kostnadene forbundet med rensing av tomten er av Statsbygg beregnet til 54 mill. kroner, som tilsvarer en prisjustering av beløpet på 45 mill. kroner som ble anslått i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

3.4 Reguleringsplanen

Stortinget vedtok at operahusprosjektet skal gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling i området og med basis i en særskilt reguleringsplan.

Statsbygg har på vegne av Kultur- og kirkedepartementet utarbeidet forslag til reguleringsplan for operatomten i Bjørvika. I tillegg til selve operatomten omfatter planområdet nødvendige riggarealer og tilknytning til offentlig vei basert på dagens veisystem. Planområdet for operaprosjektet er på ca. 47 dekar. På grunn av de midlertidige arealene til rigg og vei, er reguleringsområdet betydelig større enn den tomten som skal erverves, jf. avsnitt 3.3. Disse områdene tilbakeføres til opprinnelig regulering når utbyggingen er avsluttet.

Etter offentlig ettersyn er det tatt inn i planen en egen bestemmelse om etablering av gangbro over E18 for å sikre fotgjengeratkomst til området. Denne gangbroen var også forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) og hensyntatt i kostnadene, jf. avsnitt 3.7. Etter offentlig ettersyn ble det også foretatt en utvidelse av gangarealet på sørsiden av operabygget til 12 meter, samt at byggegrensen mot øst er trukket 5 meter lenger vestover, slik at avstanden mellom Akerselva og bygget blir 25 meter. I tillegg ble det foretatt mindre justeringer av planforslaget og bestemmelsene.

Reguleringsplanen ble vedtatt i Oslo bystyre 17. oktober 2001.

Bystyrets vedtak innebærer at operahusprosjektet kan gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling i Bjørvika, jf. Stortingets vedtak av 15. juni 1999.

3.5 Grunnforhold

Som redegjort for i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) er grunnforholdene i Bjørvika kompliserte, men ifølge Statsbygg håndterbare. Det ligger rester av tidligere kaikonstruksjoner skjult i fyllmassen i Bjørvikautstikkeren, og en gammel sluse mellom Bjørvika og Akerselva er gjenfylt av sprengstein. Etter Stortingets lokaliseringsvedtak har Statsbygg gjennomført nye grunnundersøkelser av operatomten.

Etablering av byggegrop innebærer arbeider både på land og i sjø, og kan bli komplisert. Grunnundersøkelser som ble gjennomført våren 2000 og høsten 2001, bekrefter Statsbyggs anbefaling i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) om at hele bygget må pelefundamenteres til fjell. De geotekniske beregningsparametrene er bekreftet, og pelelengder til fjell er nå fastlagt med god nøyaktighet i de siste grunnundersøkelsene, noe som har redusert kostnadsusikkerheten.

Statsbygg har engasjert et entreprenørfirma med erfaring fra arbeid i Bjørvika til å foreta ekstern kvalitetssikring av de foreslåtte løsningene for grunn- og fundamenteringsarbeid. Firmaet er enig i de løsningsvalg som er gjort.

Grunnundersøkelsene som er gjennomført våren 2000 og høsten 2001 viser at Bjørvikautstikkeren inneholder lokalt, høye forurensninger, blant annet tungmetaller som bly, kopper og sink.

Statsbyggs forslag til tiltaksløsning for fjerning av forurenset masse (jf. vedlegg 1), må tillates gjennom søknader til Statens Forurensningstilsyn og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Nødvendig tillatelse, i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven, gis gjennom den ordinære byggesaksbehandlingen.

For øvrig vises til omtalen av disse spørsmål i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

Det er i forprosjektfasen lagt stor vekt på å legge til rette for at operahuset er sikret mot høy vannstand og springflo. Etter avsluttet arkitektkonkurranse er operahuset hevet med ca. 1 meter.

3.6 Arkeologiske undersøkelser

Byantikvaren uttalte i brev av 21. desember 1998 til Statsbygg (jf. St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), vedlegg 11) følgende om arkeologiske forhold:

«I henhold til kart datert 15.11.98 utarbeidet av NIKU og Riksantikvaren, (Se Statsbygg og Plan- og bygningsetatens rapport om byutvikling i Bjørvika - Bispevika) er det potensiale for marinarkeologiske funn i det området hvor opera vurderes lokalisert. Byantikvaren, som rette myndighet, kan i dette konkrete tilfellet imidlertid ikke se at det er mulig, eller hensiktsmessig å foreta arkeologiske registreringer av tomten utover de prøveboringer og seismografiske undersøkelser som allerede er foretatt.

Det vil derfor ikke bli stilt krav om arkeologiske undersøkelser i henhold til Kulturminnelovens § 9 i forbindelse med en evt. konsekvensutredning eller i høringsfasen i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.»

I brev av 12. november 1998 og 21. desember 1998 fra Byantikvaren til Statsbygg ble det imidlertid stilt krav om at det i forbindelse med graving av byggegrop for operahuset, gjennomføres arkeologisk registrering av arbeidet.

I Oslo kommunes reguleringsvedtak er det derfor tatt inn reguleringsbestemmelse om at det før anleggsstart skal «foreligge en plan for arkeologisk overvåking av gravearbeidene, samt en beredskapsplan for håndtering av kulturminner som oppdages under arbeidet. Planen skal være forelagt Byantikvaren til uttalelse». Statsbygg har bedt Norsk institutt for kulturminneforskning om bistand til utarbeidelse av denne planen. Planarbeidet vil avsluttes våren 2002.

På bakgrunn av Byantikvarens brev av 21. desember 1998 ble det i kostnadsanslaget i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) lagt inn 10 mill. kroner til arkeologiske undersøkelser.

I forslaget til kostnadsramme ligger det inne 11 mill. kroner til arkeologiske undersøkelser.

3.7 Midlertidig infrastruktur

Som redegjort for i kapittel 2 vedtok Stortinget at byggingen av operahuset skal gjennomføres uavhengig av veiomlegging og byutvikling. Det vil derfor være behov for enkelte midlertidige tiltak for å betjene operahuset frem til annen infrastruktur er på plass. I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), var det innenfor kostnadsanslaget avsatt 50 mill. kroner til midlertidig infrastruktur. På samme måte som i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) er det kun innarbeidet de tiltak som er nødvendige for å betjene operahuset i den midlertidige perioden.

Frem til det tidspunkt da rivingen av Bispelokket påbegynnes, vil kjøreatkomsten til operatomten skje fra eksisterende hovedveisystem via Havneveien eller Bispelokket. Det er i forslaget til kostnadsramme for operahuset tatt med en omlegging av Bispelokkets rampe ned på Bjørvikautstikkeren. Under bygging av veisystemet i Bjørvika, vil kjøreatkomsten bli en del av skiftende omlegginger av lokalveinettet inntil veianlegget er ferdigstilt.

I tillegg til eksisterende gangbro fra forlengelsen av Tollbugaten til kaiområdet, vil fotgjengeratkomsten kreve at det bygges en ny provisorisk gangbro fra Christian Frederiks plass og frem til operahuset. Kostnader ved bygging av denne gangbroen er tatt med i forslag til kostnadsramme, på samme måte som i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

Først ved ferdigstilling av veianlegget vil det bli mulig å etablere permanente løsninger både for bil- og fotgjengeratkomst til operahuset.

3.8 Tilgjengelighet

Regjeringen er opptatt av at det nye operahuset skal være godt tilrettelagt for alle publikumsgrupper. I forprosjektfasen har Statsbygg iverksatt et FoU-prosjekt for å sikre at det nye operahuset får en utforming som ivaretar hensynet til orienterings- og bevegelseshemmede. SINTEF har vært engasjert i prosjektet og har blant annet hatt ansvaret for å koordinere innspillene fra funksjonshemmedes organisasjoner.

SINTEF har – sammen med de funksjonshemmedes organisasjoner – evaluert prosjektet på ulike stadier i planleggingsfasen. SINTEF har også deltatt i møter med arkitekt og Statsbygg før avslutning av forprosjektet. Konklusjonen i vurderingene av forprosjektet er at det er gjort en rekke grep og forbedringer i løpet av forprosjektfasen. Det vil bli arbeidet videre med disse problemstillingene i detaljprosjekteringen.

3.9 Kommersielle lokaler

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) ble spørsmålet om kommersielle lokaler omtalt på følgende måte:

«Det er vanlig ved nyere operahus at det innpasses ulike former for kommersielt begrunnet virksomhet, som restaurantdrift, butikker og lignende. Arealer til funksjoner som primært tar sikte på å gi en forretningsmessig lønnsom drift, bør prinsipielt ikke finansieres av statlige tilskudd. En reell lønnsomhetsvurdering må inkludere investeringskostnadene. Disse bør derfor ikke inngå i den rammen som bevilges over kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen, men kan enten dekkes over kap 2445 eller ved låneopptak. Omfanget av kommersielle funksjoner vil i noen grad være avhengig av hvilken lokalisering operahuset får, men vil uansett ikke ha noe stort omfang. En ramme for areal til kommersielt begrunnete funksjoner bør fastsettes ved forprosjekt, for å unngå fordyrende endringer i gjennomføringen av prosjektet.»

Som redegjort for i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2002 er følgende kommersielle arealer innarbeidet i forprosjektet:

• Restaurant for 150 gjester på 500 m².

• Bedriftsrom (rom for sponsorer) på 480 m².

Statsbygg har beregnet kostnadene for kommersielle arealer til 52 mill. kroner. Som forutsatt skal disse arealer ikke dekkes av kostnadsrammen, men fullt ut være selvfinansierte. Dette innebærer at Statsbygg finansierer disse kostnadene som kurantprosjekter over kap. 2445, og at prosjektet inngår i husleieordningen i staten. Den Norske Opera betaler kostnadsdekkende husleie til Statsbygg og forutsettes å drive eller videreutleie disse funksjonene.

3.10 Skipsbarriere

I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2002 ble det orientert om igangsatt utredning av behov for sikringstiltak for operahuset mot skipspåkjørsler som følge av at planene for senketunnel nå er endret.

I den løsningen for senketunnel som ble anbefalt i konsekvensutredningen for senketunnelen, ble det forutsatt at det bygges en skipsbarriere som skal skjerme senketunnelen mot skipspåkjørsler. I forbindelse med planarbeidet for senketunnelen er det blitt utarbeidet en alternativ løsning for tunnelen, som innebærer at tunnelen legges lavere, jf. avsnitt 2.4. Dermed bortfaller behovet for skipsbarriere for å beskytte senketunnelen.

Det Norske Veritas ble engasjert av Statsbygg for å undersøke nødvendigheten av en egen skipsbarriere for operahuset. Statsbyggs konklusjon er at dette er nødvendig. Kostnader til bygging av skipsbarriere er kalkulert til 54 mill. kroner, som altså er et nytt element i operahusprosjektet på grunn av endringer i premissene for senketunnelen.

Det foregår for tiden et arbeid med å vurdere ulike alternativer for fremtidig lokalisering av fergeterminal(er). Dersom det skjer omlegging av skipstrafikken i Oslo havn, f. eks. at fergeterminalen flyttes fra Bjørvika, må det vurderes om det fortsatt er behov for skipsbarriere.

3.11 Den Norske Operas vurdering

Den Norske Operas styre ga i brev av 5. februar 2002 sin vurdering av forprosjektet for nytt operahus. Brevet er gjengitt som vedlegg 2. Operaens styre har en i hovedsak positiv vurdering av forprosjektet og sier i sin oppsummering:

«Operahusprosjektet i Bjørvika kan sies å ha i hvert fall to mål:

• Å skape et funksjonelt bygg for opera og ballett, musikk- og danseteater i Norge

• Å være et monumentalbygg som representerer Norge på sitt beste.

For mange vil det også være et poeng at operabygget bør være et lokomotiv for utbyggingen av Bjørvika.

Styret konstaterer at det har skjedd en betydelig og positiv utvikling i byggesaken i løpet av forprosjektperioden. Fremdriftsplanen er overholdt, og det fremlagte forprosjekt dokumenterer at Norges nye operahus i tråd med ovenstående punkter har gode muligheter til å oppfylle de samfunnsmessige mål som er satt. Operahuset i Bjørvika har muligheten til å bli et kulturbygg til stolthet for nasjonen. Det vil også bidra til en utvikling av de regionale opera- og ballettmiljøene utover landet og stimulere musikk- og danseteaterinteressen i hele Norge. Dette krever imidlertid at prosjektets overordnede mål holdes høyt hevet, slik at alle involverte parter innretter sine bidrag i forhold til dette.»

Den Norske Operas styre tar opp spørsmål knyttet til operahusets omliggende infrastruktur som departementet mener ble avklart i forbindelse med St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II). Den Norske Opera viser også til at arkitekten har foreslått en del midlertidige tiltak (av Statsbygg foreløpig anslått til 30-40 mill. kroner), herunder midlertidig støyskjerm mot E 18, som ikke er tatt inn i forprosjektet

Spørsmål knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold er omtalt i avsnitt 5.2, og vil bli drøftet med Operaen i den videre prosess og vurdert i tilknytning til Operaens omstillingsprosjekt. Det vises til omtalen av omstillingsprosjektet i avsnitt 5.2.

Den Norske Opera forutsetter at det opprettholdes en betydelig ekstern lagerkapasitet, og at det er nødvendig at nye lagringssystemer utredes i forbindelse med planleggingen av nytt operahus og i størst mulig grad samkjøres med den øvrige prosjektutvikling. Kultur- og kirkedepartementet anser dette som en del av omstillingsprosjektet og på samme måte som i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus og St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), er dette ikke inkludert i byggekostnadene.

Den Norske Operas styre har enkelte forslag til justeringer av det fremlagte forprosjekt, jf. særlig avsnittene X og XI i brevet. Forslagene er nøye vurdert ut fra hvilken betydning de har for operahusets kvalitet og funksjonalitet, sammenholdt med de kostnads- og fremdriftsmessige konsekvenser de vil innebære. Enkelte av forslagene vil ikke kunne gjennomføres uten omfattende prosjektering og med betydelige kostnader. Statsbygg fraråder at en går videre med slike endringer. Departementet er enig i dette, men har samtidig forståelse for at en med en begrenset økning av prosjektets kostnader kan få en vesentlig verdiøkning. Kultur- og kirkedepartementet og Statsbygg har vurdert ulike løsninger for å imøtekomme de viktigste av Den Norske Operas forslag uten at usikkerheten knyttet til fremdrift og kostnader økes. Etter dette gjenstår det enkelte endringsforslag, som departementet – av hensyn til behovet for stram kostnadsstyring – ikke har funnet å kunne imøtekomme.

På bakgrunn av de justeringer som er foretatt, har Den Norske Operas styre gitt følgende vurdering i brev av 4. mars 2002 (vedlegg 3):

«Vi slutter oss til de konklusjoner som nå er trukket som følge av disse bearbeidelsesprosesser, og anbefaler at det foreliggende forprosjekt med de justeringer som nå er foretatt fremmes for Stortinget.

Avslutningsvis vil vi vise til at Den Norske Opera har vist en nøktern innstilling i relasjon til programkrav og stor lojalitet mot prosjektets kulturpolitiske premisser. Vi vil derfor på nytt gi uttrykk for at ytterligere programreduksjoner ikke må foretas, og ber nå Departementet sikre en realistisk og tilstrekkelig kostnadsramme for gjennomføring av forprosjektet.»

Kultur- og kirkedepartementet viser til avsnitt 5.1 i denne proposisjon, der det gjøres klart at kostnadsrammen har høyest prioritet i gjennomføringen av prosjektet. Dette betyr at brukerkrav fra Den Norske Opera som medfører merkostnader bare vil kunne overveies dersom Operaen samtidig anviser kostnadsreduserende tiltak av tilsvarende størrelsesorden.