1 Brev av 15. februar 2002 fra Statsbygg til Kultur- og kirkedepartementet med innstilling ved gjennomført forprosjekt

1.1 Bakgrunn og innhold

I brev fra Kulturdepartementet datert 07. juli 1999 fikk Statsbygg i oppdrag å forestå planleggingen av operahuset frem til godkjent forprosjekt med kostnadsramme, herunder:

• anskaffe tomten i Bjørvika

• utarbeide særskilt reguleringsplan

• gjennomføre prosjektkonkurranse for arkitekter

• kontrahere arkitekt og øvrige rådgivere

• planlegge og tilrettelegge for gjennomføring av prosjektet, inkludert midlertidig infrastruktur

Statsbygg har etablert en egen prosjektorganisasjon for sin styring av prosjektet. Prosjektorganisasjonen er bemannet med ressurser til å planlegge, styre og koordinere prosjektet, og denne kjernegruppen har hatt prosjektet som sin eneste oppgave. Prosjektorganisasjonen har ikke hatt egne interne ressurser til prosjektering, men ivaretatt prosjekteringsledelsen og kvalitetssikringen av eksterne rådgivere og leverandører. En egen brukerkoordinator har ivaretatt kontakten mot Den Norske Opera og den nødvendige koordineringen av brukerinnspillene i prosjekterings-prosessen.

I del 1 oppsummeres status når det gjelder tomteanskaffelsen, reguleringsplanen, samt arkitektkonkurransen.

I del 2 omtales også kontraheringen av arkitekt og øvrige rådgivere, samt status med hensyn til areal, kvalitet og kostnad ved avsluttet forprosjekt.

Del 3 omhandler usikkerhetsutviklingen i prosjektet. Statsbygg har foretatt analyser ved hjelp av eksterne konsulenter ved prosjektinterne milepæler i hele forprosjektperioden, også nå ved avslutningen av forprosjektet. Dovre International AS ble av Finansdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet, og i forståelse med Statsbygg, engasjert til å foreta den uavhengige risikoanalysen av prosjektet ved avslutning av forprosjektet, som følger av retningslinjene for styring av store statlige investeringsprosjekter, jf omtale i Gul bok for 2000. Dette er kommentert i et eget avsnitt. I tråd med de samme retningslinjene skal det etableres en reduksjonsliste, som er en spesifisering av hvilke tiltak som kan iverksettes dersom det skulle vise seg at den fastsatte kostnadsrammen ikke er tilstrekkelig. På bakgrunn av dette fremmer Statsbygg til slutt i del 3 sitt forslag til kostnadsramme med nødvendig reserveavsetning.

I del 4 redegjøres det for plan og tilrettelegging for videre gjennomføring av prosjektet.

1.2 Grunnerverv, reguleringsplan og arkitektkonkurransen

1.2.1 Grunnerverv

Forhandlingene mellom Statsbygg og Oslo kommune om kjøp av operatomten i Bjørvika har vært gjennomført med det resultat at partene er enige om at tomten skal kjøpes, men at prisen fastsettes ved avtaleskjønn. Kulturdepartementet og Oslo kommune er derfor blitt enige om at staten skal overta tomten 1. juli 2002 og at avtaleskjønn skal avholdes når de reguleringsmessige forholdene er avklart. Reguleringsforslaget ble fremlagt til offentlig ettersyn i januar 2001 og vedtatt 17. oktober 2001 av Oslo bystyre. Skjønnssak ble fremmet for Oslo byrett ved stevning datert 25. oktober 2001. Skjønnsbehandlingen er ikke berammet, men saken kommer sannsynligvis opp annet halvår 2002. Statsbygg antar at bevilgning til kjøp av operatomten fremmes som egen sak for Stortinget når skjønnsresultatet foreligger.

I St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) var det forutsatt en tomt på 21 700 m², hvorav 9 800 m² er i sjø og 11 900 m² er på land. På grunn av vinnerprosjektets utforming og at operahuset i reguleringsprosessen ble flyttet noe sørover i forhold til opprinnelig plan, er tomten nå på ca 25 400 m², hvorav ca 13 000 m² er i sjø og ca 12 400 m² er på land.

1.2.2 Reguleringsplan

Stortingets vedtak av Bjørvika-alternativet i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II), innebar at operahusprosjektet gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling i området og med basis i en særskilt reguleringsplan, jf Innst til Stortinget nr 213 (1998-1999).

Statsbygg har fått utarbeidet forslag til reguleringsplan for tomten for det nye operahuset i Bjørvika. Planen ble vedtatt av Oslo Bystyre 17.10.01. I tillegg til selve byggeområdet for opera omfatter planområdet kun nødvendige riggarealer og tilknytning til offentlig vei basert på dagens veisystem. Planområdet for operahuset er på totalt ca 47 000 m, hvorav vel 16 000 m i dag er sjøareal utenfor kaifronten. På grunn av riggområder og transportanlegg er planområdet større enn tomten som erverves. Disse områdene tilbakeføres til opprinnelig regulering når utbyggingen er avsluttet.

Under arbeidet med reguleringsplanen hadde Statsbygg et nært samarbeid med Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, og det ble avholdt møter med berørte parter og myndigheter med interesse i arbeidet. Ved offentlig ettersyn kom det inn 19 bemerkninger til planforslaget.

Etter offentlig ettersyn er det i planen tatt inn en egen paragraf som stiller krav om etablering av gangbro over E18 for å sikre atkomst for fotgjengere til området, dersom omkringliggende veisystem i det vesentlige ligger som i dag når operaen tas i bruk. Etter offentlig ettersyn ble det også foretatt en utvidelse av gangarealet på sydsiden av operabygget til 12 meter, samt at byggegrensen mot øst er trukket 5 meter lenger vestover, slik at avstanden mellom Akerselva og bygget blir 25 meter. I tillegg ble det foretatt mindre justeringer av planforslaget og bestemmelsene.

1.2.3 Arkitektkonkurransen

Det vises til St prp nr 1 (2000-2001) Kulturdepartementet for omtale av den åpne internasjonale arkitektkonkurransen, som det norske arkitektkontoret Snøhetta vant med sitt prosjekt «04321».

1.3 Resultat etter gjennomført forprosjekt

1.3.1 Fremdrift og organisering

Statsbygg har valgt å ta seg av prosjekteringsledelsen selv i Operaprosjektet for å ivareta både brukers og byggherres interesser på best mulig måte. Som regel er prosjekteringsledelsen underlagt arkitekt eller en av rådgiverne, men Statsbygg mener at den valgte løsningen gir en bedre oppfølging av prosjektet.

Statsbygg har det overordnede ansvar for å sikre at Den Norske Operas krav og behov blir ivaretatt i prosjektet, og skal samtidig se til at brukerens krav ikke faller utenfor prosjektets forutsetninger og de rammer som Stortinget har vedtatt. Innenfor de gitte rammer har Statsbygg og Den Norske Opera hatt et felles ansvar for å finne et handlingsmønster for brukermedvirkningen som tjener prosjektet best.

Kontrakt med Snøhetta på prosjektering av deres vinnerprosjekt ble tegnet i november 2000. Kontraktene med de øvrige prosjekterende ble inngått etter forutgående anbudskonkurranser. For fagene geoteknikk, bygg, VVS og elektro, ble det inngått avtale med gruppen RREH som er sammensatt av firmaene ing. Reinertsen engineering ANS, Per Rasmussen AS, og Erichsen & Horgen A/S med bistand på geoteknikk ved Norges Geotekniske Institutt. Innenfor akustikk ble BSA med rådgivingsfirmaet Brekke og Strand som kontraktsansvarlig tildelt oppdraget. Som spesialist innen akustikk for opera- og teatersaler, som er en meget viktig og komplisert del av dette arbeidet, samarbeider Brekke og Strand med det engelske rådgiverfirmaet Arup Acoustics. Kontrakt for teaterteknisk prosjektering ble inngått med Theatre Prosjects Consultants (London).

Prosjekteringen startet i november 2000. Rådgiverne overleverte sine forprosjektrapporter i henhold til plan til Statsbygg den 17. desember 2001. Rapportene er gjennomgått og kommentert av Den Norske Opera, Statsbygg og øvrige rådgivere. Vedlagt følger forprosjektrapportene fra de fire rådgiverne med omtale av prosjektet. Enkelte forhold krever imidlertid særskilt omtale, se avsnitt 2.3 nedenfor.

1.3.2 Kvalitetssikring og kvalitetskontroll av prosjekteringsarbeidet

De prosjekterende er pålagt å ha prosjektspesifikke kvalitetssikringssystemer tilpasset kravene i NS – ISO – 9001:1994. På bakgrunn av kvalitetssystemet er det ved prosjektets start utarbeidet prosjektrettede kvalitetsplaner. Disse planene har vært gjenstand for interne og eksterne revisjonsgjennomganger i prosjektperioden.

Statsbyggs faglige ressurssenter ivaretar en viktig rolle i den faglige kvalitetssikringen i prosjektet. De dekker områdene arkitekt, bygg (med spesialistfag som geoteknikk), elektrofagene, VVS og akustikk. I tillegg tar de seg av fagområdene bygningsøkonomi og Forvaltning, Drift og Vedlikehold. Innenfor teaterteknikk innehar Statsbygg ikke egenkompetanse, og har derfor knyttet til seg egne eksterne kvalitetssikrere på dette området.

Ekstern konsulent har sommeren 2001 også gjennomført en tilleggsundersøkelse av siktlinjer.

Kostnadene knyttet til grunnarbeidene utgjør en betydelig andel av totalkostnadene. Det har blitt utført supplerende grunnundersøkelser som har tatt hensyn til byggets form. Dette har redusert usikkerheten for utførelsesmetoder, omfang og kostnader. En egen redegjørelse for dette arbeidet er gitt i avsnitt 2.3.5. For øvrige tekniske fag har det blitt utført en mengde studier for å sikre nødvendige kapasiteter både når det gjelder plassbehov og sikre kostnadene.

Statsbygg har videre engasjert SINTEF for å evaluere og kvalitetssikre forprosjektets løsninger med fokus på tilgjengelighet og tilrettelegging for alle. Arbeidene så langt har vist at dette har vært en fruktbar prosess. SINTEF har samarbeidet med Handikapforbundet, Blindeforbundet, Hørselhemmedes Landsforbund, Astma- og allergiforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og DELTA – senteret.

1.3.3 Presentasjon av forprosjektet

Forprosjektet bygger på dyptgående faglige studier av ulike aspekter ved byggeprogrammet. Forprosjektfasen krever inngående vekting og avbalansering mellom elementene i bygningen og forventningene til et godt samspill mellom tekniske, funksjonelle og formale aspekter skjerpes. Alternativer er vurdert for de fleste konstruksjoner og løsninger, teknisk, økonomisk og miljømessig, mot gitte krav i prosjektets spesifikasjoner og de til enhver tid gjeldende planløsninger. Det er rom for ytterligere alternativsvurderinger i detaljfasen. Dette gjelder spesielt på områder hvor en har en kontinuerlig utvikling av teknologi.

Hovedkonklusjonen er at prosjektet er løst i henhold til forutsetningene i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) og byggeprogrammet med hensyn til funksjonalitet og kvalitet. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med å sikre at den interne logistikken i forhold til transport av store elementer og instrumenter er tilfredsstillende.

1.3.3.1 Areal for operahuset

Rammen for bruttoarealet ble i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) fremsatt som den viktigste kostnadsparameteren. Det overordnede mål for operahusets bruttoareal ble her satt til 35 000 m². Forprosjektet har et areal som er om lag 2 prosent større enn måltallet, tilsvarende 35 690 m². Inkludert godkjente tilleggsarealer for restaurant og 10 bedriftsrom på henholdsvis 500 m² og 480 m² er bruttoarealet på totalt 36 670 m².

Måltallet for nettoareal ble i St prp nr 48 (1998-99) satt til 21 900 m². Nettoarealet er nå økt til 22 497 m², og avviket er på om lag 2,7 prosent. Kravet om en arealeffektivitet tilsvarende en brutto/nettofaktor 1,6 er tilfredsstilt. Brutto/nettofaktoren ble satt utfra sammenlignbare unge operaer i Norden.

Økningen i nettoareal i forhold til romprogrammet skyldes i hovedsak økning av arealet i Store sal, som viser seg å være nødvendig for å tilfredsstille akustikkravene. Statsbygg har i samråd med Kultur- og kirkedepartementet dessuten lagt inn en økning i arealer knyttet til utvidelse av publikumsarealer foran Store sal på gallerinivå. Dette medfører vesentlige kvalitetsforbedringer på adkomstforholdene og utforming av arealene, og er ikke kostbare utvidelser, om lag 3 mill kroner. Erfaringsmessig vil også teknisk og planmessig detaljering alltid medføre en viss endring i bruttoareal. Statsbygg anser et avvik på 2 prosent på forprosjektnivå som marginalt.

Snøhetta har bekreftet overfor Statsbygg at den samme målemetode er benyttet ved oppmålingen av bruttoarealet for forprosjektet som ble benyttet ved målingen foran St prp nr 48 (1998-99).

1.3.3.2 Nærmere om Store sal

Romprogrammet som lå til grunn for St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) omfattet en hovedscene med 1 400 sitteplasser. I samråd med Den Norske Opera har man åpnet for å redusere antall sitteplasser til 1 350, noe som Den Norske Opera anser som et optimalt antall sitteplasser.

Både opera og ballett krever gode siktforhold og fysisk nærhet mellom publikum og utøvere, samtidig som romvolumet må være stort. Bratt stigning i salsgulvet gir gode siktforhold, men medfører stor avstand mellom utøvere og publikum på gallerinivå. Samtidig vil en brattere parkett absorbere lyd, og dermed redusere etterklangstiden. En godt utformet sal avbalanserer disse motstridende kravene. Avstanden mellom scene og publikumsplasser er forsøkt minimalisert, for å gi tilstrekkelig intimitet og nærhet i salen. I forbindelse med siktlinjer er det tatt utgangspunkt i at salen skal benyttes hovedsakelig til opera og ballett. Målinger av siktlinjene nå viser et tilfredsstillende resultat. Sammenlignet med for eksempel Semper Opera i Dresden, vurderer Statsbyggs teatertekniske konsulent siktforholdene som minst like gode, eller bedre.

Akustikken i store sal er et av de viktigste suksesskriteriene for det nye operahuset. Det er oppnådd et tilfredsstillende volum i forhold til akustiske krav og måltall for etterklangstiden. Det ligger dermed til rette for at store sal vil få god akustikk.

1.3.3.3 Nærmere om materialbruk

Operabygget er planlagt med ytre takflater i lys stein. Denne leveransen av naturstein er teknisk og estetisk viktig for operabygget og kostnadsmessig stor. Det er gjort foreløpige undersøkelser både i inn- og utland, og kostandsberegningene er basert på leveranse fra utlandet.

Publikumsarealene og eksteriøret er planlagt med høy kvalitet på byggematerialene, mens de øvrige arealene har fått vanlig god standard, som forutsatt i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II).

1.3.3.4 Nærmere om teaterteknikk

Det er avsatt et gitt beløp, tilsvarende om lag 450 mill kroner, som skal dekke alle kostnadene for teaterteknikken, dvs prosjektering, entreprisekostnaden, merverdavgift mv. Dette tilsvarer en oppjustert ramme på 360 mill kroner i januar 1999 – kroner, samt at det er lagt inn en mindre kompensasjon for teaterteknisk utstyr, som følge av kostnadsbesparelsene ved å fjerne sideunderscenene. Mengden og type utstyr er nå omforenet mellom Den Norske Opera og Statsbygg. Ved eventuelle prisendringer på utstyret, vil rammen være bestemmende for mengden utstyr som kjøpes.

Arkitektkonkurransen forutsatte en løsning med tre underscener. På grunn av de arbeidskrevende grunnarbeidene, var det ønskelig å redusere arealene under bakkenivå. Utredninger viste at det var store kostnadsbesparelser ved å fjerne sideunderscenene og erstatte disse med en ny sidebakscene. Samtidig ble det etablert et system med sceneheiser som gjør sceneforandringer under forestillinger mer fleksible. Denne teatertekniske endringen ble anbefalt av Den Norske Opera.

1.3.3.5 Nærmere om grunnforholdene

Som redegjort for i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) er grunnforholdene i Bjørvika kompliserte, men håndterbare. Det ligger rester av tidligere kaikonstruksjoner skjult i fyllmassen i Bjørvikautstikkeren, samt at en gammel sluse mellom Bjørvika og Akerselva er gjenfylt av sprengstein. Etter Stortingets lokaliseringsvedtak har Statsbygg gjennomført nye grunnundersøkelser av operatomten.

Etablering av byggegrop innebærer arbeider både på land og i sjø, og som kan bli kompliserte. Grunnundersøkelser som ble gjennomført i mars 2000 og høsten 2001 bekrefter Statsbyggs anbefaling i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) om at hele bygget må pelefundamenteres til fjell. De geotekniske beregningsparametrene er bekreftet og pelelengder til fjell er nå fastlagt med god nøyaktighet i de siste grunnundersøkelsene, noe som har redusert kostnadsusikkerheten.

Etter at skisseprosjektet var innlevert, sendte Statsbygg materialet som beskrev grunnarbeidene til ekstern kvalitetssikring. Et større entreprenørfirma med erfaring fra arbeider i Bjørvika gikk gjennom opplegget og konkluderte med at foreslått utførelse var en god løsning.

Statsbygg har vurdert hvilke konsekvenser operahuset kan ha for Bispelokket. Bispelokket og kulverten under lokket er fundamentert på peler til fjell. Pelene er i dag utsatt for betydelig større belastninger enn de i sin tid var dimensjonert for. Kostnader til refundamentering ligger utenfor ansvaret til utbygger av operahuset. Utbygger av opera skal kun stå ansvarlig for kostnader til normal kontroll og sikring av nabokonstruksjoner.

De planlagte løsningene for opera- og senketunnelutbyggingen er vurdert og gjennomgått for å bestemme en eventuell innflytelse på hverandres konstruksjoner. Det er vurdert at poretrykksoppbygging i leira, som følge av pelerammingen, ikke vil gi skadelig påvirkning for stabilitet eller setninger av hverandres konstruksjoner. Fylling for skipsbarriere vil bli plassert slik at den ikke påvirker senketunnelen. Det forutsettes at man har en normal kontroll og styring av grunnarbeidene i byggefasen.

Grunnundersøkelsene som er gjennomført våren 2000 og høsten 2001 viser at Bjørvikautstikkeren inneholder lokalt, høye forurensninger, blant annet tungmetaller som bly, kopper og sink.

Forurensningsgraden av massene på land og omfanget av de forurensede overskuddsmassene som skal behandles og deponeres skal utredes nærmere. Omfanget av masser som må transporteres bort for kostbar deponering skal forsøkes begrenses. Det vil også bli undersøkt hvorvidt massene kan inngå i fyllingen for skipsbarrieren. Resultatene av dette arbeidet vil inngå som en del av forutsetningene for grunnarbeidsentreprisene.

Det er også gjort undersøkelser av sjøbunnsedimentene i Bjørvika. Området er sterkt forurenset av tungmetaller, organiske miljøgifter og oljeprodukter. De forurensede sedimentene kan ha en tykkelse på inntil en meter. Før etablering av byggegrop må forurensede sjøbunnsedimenter fjernes. Sedimenter under kaikonstruksjonene kan tildekkes eller forsegles i et sjøbunnsdeponi. Den tiltaksløsningen Statsbygg har valgt for håndtering av forurensede sjøbunnsedimenter og massene på land kan gjennomføres uavhengig av andre aktører og aktiviteter i Bjørvika. For kostnadsberegningene er deponi på Langøya i Oslofjorden lagt til grunn. Mulighetene for koordinering mot Oslo Havnevesen når det gjelder deponering av forurensede masser og sjø­bunns­sedi­menter undersøkes imidlertid parallelt. Oslo Havnevesen har nå en tiltaksplan ute på høring, hvor det foreslås et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. En slik løsning vil være økonomisk fordelaktig for operaprosjektet, dersom den godkjennes slik at deponering kan starte vinteren 2003. Etter planen skal denne tiltaksplanen behandles og godkjennes i løpet av 2002.

Den valgte tiltaksløsning for fjerning av forurenset masse, må tillates gjennom søknader til Statens Forurensningstilsyn og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Nødvendig tillatelse i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven håndteres gjennom den ordinære byggesaksbehandlingen.

De forurensede sjøbunnsedimenter og eventuelle forurensede byfyllmasser i Bjørvikautstikkeren er ikke karakterisert som spesialavfall, jf St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II).

I henhold til Forurensningsloven skal tomteselger bekoste eventuell fjerning av forurensede masser ved salg av tomt. I de opprinnelige kostnadsanslagene for operaprosjektet var utgifter til dette ikke medtatt. I skjønnssakens forberedelser er det imidlertid forutsatt at Oslo Kommune selger tomten urenset, og kostnader til håndtering av forurenset masse tilsvarende 54 mill kroner legges inn i prosjektkostnadene.

1.3.3.6 Nærmere om arkeologiske undersøkelser

Byantikvaren har i brev av 21.12.1998 til Statsbygg uttalt at det ikke er mulig, eller hensiktsmessig, å foreta arkeologiske registreringer av tomten utover de prøveboringer og seismografiske undersøkelser som allerede er foretatt. Det vil derfor ikke bli stilt krav om arkeologiske undersøkelser i henhold til Kulturminneloven § 9.

Oslo kommunes vedtak av reguleringsplanen for «Operahus i Bjørvika» med reguleringsbestemmelser innebærer imidlertid et krav om at det før anleggsstart skal foreligge en plan for arkeologisk overvåking av arbeidene, samt en beredskapsplan for håndtering av kulturminner som oppdages under arbeidet. Planen skal være forelagt Byantikvaren til uttalelse.

Statsbygg har bedt Norsk institutt for kulturminneforskning om bistand til utarbeidelse av denne planen. Planarbeidet vil avsluttes våren 2002.

Det er tidligere blitt vurdert kostnads- og tidsrammer for arkeologiske undersøkelser ved et eventuelt funn av kulturminner, jf brev av 21. desember 1998 fra Byantikvaren til Statsbygg i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II). Det er også sagt at dersom det påtreffes et meget verdifullt materiale vil både tidsforbruket og kostnadene overstige disse anslagene. Kostnader ved arkeologiske arbeider og en eventuell konservering av funn vil måtte dekkes av tiltakshaver.

I forslaget til kostnadsramme ligger det i størrelsesorden inne samme beløp som forutsatt i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II), om lag 11 mill kroner.

1.3.3.7 Tilgjengelighet for alle

Statsbygg iverksatte tidlig i prosjekteringsprosessen et FOU-prosjekt, «Opera for alle», for å sikre at det nye operahuset utformes slik at man oppnår best mulig tilgjengelighet for flest mulig. SINTEF ble engasjert til å utføre prosjektet. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og representanter for en rekke brukerorganisasjoner/de funksjonshemmedes organisasjoner med kompetanse på brukerbehov og krav til god tilgjengelighet. Gjennom arbeidet har SINTEF samordnet og koordinert behov og krav fra ulike eksterne brukergrupper og de funksjonshemmedes organisasjoner spesielt, samt definert krav til utformingen for å sikre tilgjengeligheten.

SINTEF har, sammen med de funksjonshemmedes organisasjoner, evaluert forprosjektet. SINTEF deltok også i møter med arkitekt og Statsbygg før avslutningen av forprosjektet.

Konklusjonen i vurderingene av forprosjektet er at det er gjort en rekke grep og forbedringer gjennom prosjekteringsprosessen når det gjelder tilrettelegging for tilgjengelighet for alle brukergrupper i det nye operahuset, men at det fremdeles er noen områder som ikke er løst tilfredsstillende.

De viktigste hovedområder som SINTEF har påpekt er midlertidig gangbro, utforming av Operaplassen, sitteplasser i Store og Lille sal, samt bedret tilgang for funksjonshemmede til hovedinngang. De forholdene som her er belyst vil bli bearbeidet i detaljprosjektfasen. Statsbygg har som målsetting at samarbeidet med SINTEF og de funksjonshemmedes organisasjoner skal fortsette også i det videre arbeidet.

1.3.3.8 Midlertidig infrastruktur

For å sikre tilstrekkelig tilknytning mellom operahuset og det som kan bli uferdige nærområder omkring operahuset settes det av om lag 50 mill kroner til midlertidig infrastruktur, som også forutsatt i St prp nr 48 (1998-99). Frem til det tidspunkt da etappe 2 i utbyggingen av nytt veisystem påbegynnes vil kjøreadkomsten til operatomten skje fra eksisterende hovedveisystem via Havneveien eller Bispelokket. Det er i forslaget til kostnadsramme for nytt operahus tatt med en eventuell omlegging av Bispelokkets rampe ned på Bjørvikautstikkeren, dersom operahusets plassering og forholdene for øvrig gjør det nødvendig i denne fasen, som forutsatt i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II). Under bygging av veisystemets etappe 2 vil kjøreatkomsten bli en del av skiftende omlegginger av lokalveinettet inntil etappe 2 er ferdigbygd.

I tillegg til eksisterende gangbro fra forlengelsen av Tollbugaten til kaiområdet, vil fotgjengeratkomsten kreve at det bygges en ny provisorisk gangbro fra Christian Frederiks plass og frem til operahuset. Kostnader ved bygging av denne gangbroen er som forutsatt i St prp nr 48 (1998-99) også tatt med i forslaget til kostnadsramme. Først ved ferdigstilling av veietappe 2 vil det bli mulig å etablere permanente løsninger både for bil- og fotgjengeratkomst til Operaen.

Parallelt med operaprosjektets forprosjektfase har Oslo Kommune utarbeidet skisser for langsiktig løsning av områdene i operahusets nærhet. Kommunen planlegger rask utarbeidelse av reguleringsplan for området, som forventes å være klar for utleggelse til offentlig ettersyn andre kvartal 2002. Denne reguleringsplanen vil gi holdepunkter for en mer helhetlig, langsiktig planlegging av operaens nærområder.

Kostnadene relatert til midlertidig infrastruktur er kalkulert til i overkant av 50 mill kroner.

1.3.3.9 Kommersielle arealer

I St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) var det en forutsetning at de kommersielle arealene som eventuelt ville bli innarbeidet, ikke skulle dekkes av kostnadsrammen for operahuset, men fullt ut være selvfinansierte. I St prp nr 1 (2001-2002) Kulturdepartementet ble det orientert om at departementet hadde gitt sin tilslutning til at det prosjekteres ca 500 m² brutto til restaurantareal og ca 500 m² brutto til bedriftsrom for eksterne samarbeidspartnere. Statsbygg vil finansiere råbyggdelen av disse arealene som kurantprosjekter over kap 2445, og inngå som en del av husleieordningen i staten, hvor det betales kostnadsdekkende leie for lokalene. Den Norske Opera forutsettes å drive eller videreutleie disse funksjonene.

Restauranten gir plass til ca 150 gjester og er plassert i tilknytning til nordre del av operaens foajé, med egen inngang utenfra og utsikt mot bydelen over Operakanalen. Restauranten vil kunne drives uavhengig av den øvrige virksomhet i bygningen, men kan også åpne seg mot foajéen.

Bedriftsrommene med bifunksjoner forutsettes løst innenfor en arealramme på 480 m². Ti bedriftsrom for eksterne samarbeidspartnere er plassert på bygningens sørside, i 4. og 5. etasje, og vil være møte- og samlingsrom som i prinsippet er uavhengig av Den Norske Operas virksomhet.

1.3.3.10 Utvikling i prosjektkostnadene i forprosjektet

Det ble forutsatt i St prp nr 48 (1998-99) at bearbeidelsen av prosjektet styres med sikte på at byggekostnadene ikke øker, regnet i fast prisnivå. Betydningen av stram styring og kontroll over kostnadene ble også fremhevet av Kulturdepartementet i St prp nr 1 (2000-2001), og av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Budsjett-innst. S. Nr. 2 (2000-2001). De kostnadsanslag Stortinget tidligere har fått seg forelagt har vært regnet i prisnivå per januar 1999, jf også St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) og St prp nr 1(2000–01) Kulturdepartementet.

Prisomregning av kostnadsanslaget

I tråd med forutsetningen i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) legges den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet til grunn for prisomregning av kostnadsanslaget frem til bindende kostnadsramme fastsettes. Prisutviklingen i anbudsmarkedet vil være en funksjon av følgende forhold:

• Kostnadsutviklingen for de ulike innsatsfaktorene (materialer, lønn, transport, energi mv.)

• Produktivitetsutviklingen

• Endringer i fortjenestemargin hos entreprenørene og leverandørene

SBED–indeksen, som vanligvis benyttes i byggeprosjekter i Statsbyggs-regi for prisomregning av kostnadsrammen, reflekterer kun endringer i kostnadsutviklingen for innsatsfaktorene. SBED-indeksen er basert på Statistisk sentralbyrås indeks for boligblokk. På bakgrunn av dette valgte styringsgruppen for operaprosjektet ved hjelp av eksterne konsulenter å utarbeide en rapport med grundige analyser av prisutviklingen i bygge- og anleggsbransjen i det sentrale østlandsområdet. Dette ble det også redegjort for i St prp nr 1 (2001- 2002) Kulturdepartementet. Siste oppdaterte analyse følger vedlagt.

Basert på disse analysene tilsvarer kostnadsanslaget på 2 050 mill kroner (prisnivå januar 1999) 2 491 mill kroner i prisnivå per januar 2002. I tillegg medfører merverdiavgiftsreformen økt kostnad på 36 mill kroner, det vil si en total oppjustering av anslaget som følge av prisvekst og momsøkning til 2 527 mill kroner. Dette har vært Statsbyggs måltall for kostnadsutviklingen. Tomtekostnaden er her holdt uendret på 75 mill kroner.

I St prp nr 1 (2000-2001) Kulturdepartementet ble det lagt opp til at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samråd med Finansdepartementet kan disponere ytterligere 110 mill kroner (prisbasis januar 1999) som en prosjektreserve. Dette ga da det øvre kostnadsanslag som grunnlag for prosjektutviklingen frem til forprosjekt på 2 160 mill kroner (prisbasis januar 1999). En tilsvarende fremskrivning av prosjektreserven gir et øvre kostnadsanslag i januar 2002 – priser på til sammen 2 662 mill kroner. Beløpet som ble avsatt til tomtekjøp, 75 mill kroner, er også her holdt fast.

Sammenligning mot kalkulerte kostnader etter fullført forprosjekt

De prosjekterende rådgiverne og arkitekten har foretatt kostnadskalkyler for alle bygningsdeler til forprosjektet. Rådgiverne angir i sine kostnadsoppsett enhetspriskalkylen med beregnede mengder med eventuelle merknader. Hvilke bygningsdeler som inngår under den enkelte entreprise er også synliggjort.

Det vil være en sammenligning mot forprosjektets kostnadsnivå på 50/50 prosent sannsynlighet, kun inkludert estimatusikkerheten, som vil kunne bekrefte om prosjektets kostnadsstyring i forprosjektet har vært i henhold til forutsetningen om at byggekostnadene ikke skal stige, regnet i fast prisnivå. Kalkulering av forprosjektet viser en sammenlignbar prosjektkostnad på kr 2 593 mill kroner. Her er også tomtekostnaden holdt uendret på kr 75 mill kroner. Det vil altså si at de kostnadene som nå er kalkulerte ligger om lag 2,6 prosent over anslaget på 2 527 mill kroner (i sammenlignbart prisnivå) som prosjektet skulle planlegges innenfor. Økningen kan i hovedsak tilskrives poster relatert til rigg og drift samt byggetekniske entrepriser. Dette må også sees i sammenheng med det økte sikkerhetsnivå for kostnadskalkylen, jf punkt 3.2 nedenfor.

Legges det øvre kostnadsanslag til grunn er dagens kalkulerte kostnader for prosjektet godt innenfor dette. Operaprosjektets kostnadskalkyle basert på forprosjektunderlaget og som i innhold kan sammenlignes med Stortingets forutsetinger fra St prp nr 1 (2000-2001) er:

Anslått tomtekostnad ligger inne med 75 mill kroner som forutsatt i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II). Denne skal også dekke kostnader til rensing av forurensede masser i grunnen. Statsbygg antar at bevilgning til kjøp av operatomten fremmes som egen sak for Stortinget når skjønnsresultatet foreligger. Dette medfører at Statsbygg i forslaget til kostnadsramme i avsnitt 3.4 trekker ut tomtekostnaden, men legger inn kostnadene til håndtering av de forurensede massene tilsvarende 54 mill kroner.

Kostnader relatert til kommersielle lokaler (restaurant og bedriftsrom) er kalkulert til 52 mill kroner, som referert til i avsnitt 2.3.10, og skal finansieres av Statsbygg over kap 2445, og ligger ikke inne i disse beregningene.

Premissendring: Etablering av skipsbarriere

I St prp nr 1 (2001-2002) Kulturdepartementet ble det orientert om igangsatt utredning av behov for sikringstiltak for operahuset mot skipspåkjørsler som følge av at planene for senketunnel nå er endret.

Det var opprinnelig planlagt en skipsbarriere foran senketunnelen for E18. Det forventes nå at senketunnelen legges lavere, slik at det ikke lenger er behov for en skipsbarriere for å beskytte tunnelen. Det Norske Veritas ble engasjert av Statsbygg for å undersøke nødvendigheten av en egen skipsbarriere for operaen. På bakgrunn av kravene i «NS3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet.» har Statsbygg konkludert med at det er nødvendig å sette opp en skipsbarriere for operahuset. Denne har nå blitt dimensjonert av RREH med tilhørende kostnadskalkyle. For å se på muligheten for reduserte kostnader ved denne barrieren, og samtidig se på muligheten for alternative metoder for behandling av forurenset masse, vurderes det nå om deler av skipsbarrieren kan benyttes til deponering av tomtens forurensede masser. Dette kan gi en betydelig besparelse for prosjektet.

Kostnader til bygging av skipsbarriere er kalkulert til 54 mill kroner, inklusive merverdiavgift, og sees på som en premissendring.

Dersom det skjer en omlegging av skipstrafikken i Oslo Havn, for eksempel ved at fergeterminalen flyttes fra Bjørvika, må behovet for en skipsbarriere vurderes på nytt.

Kostnadskalkylen, hvor denne premissendringen er lagt inn, fremgår av tabell nedenunder. Utgangspunktet er fortsatt at innholdet kan sammenlignes med forutsetningene i St prp nr 1 (2000-2001).

Denne premissendringen er også innenfor kostnadsanslaget, når reserven tas med i betraktningen.

Kostnadskalkylen for operaprosjektet når det justeres for tomtekostnad som tas ut, forurensningskostnader som tas med, og premissendring for skipsbarriere blir da:

1.3.3.11 Oppsummering av status ved avsluttet forprosjekt

Kvalitet og funksjon

Hovedkonklusjonen er at prosjektet er løst i henhold til forutsetningene i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) og byggeprogrammet med hensyn til funksjonalitet og kvalitet. Bruttoarealet har økt med om lag 2 prosent, både som følge av å tilfredsstille akustikken i Store sal, samt utvidelsen av publikumsarealene.

Kostnadsutvikling

De kalkulerte kostnadene er innenfor det som i St prp nr 1 (2000 –2001) Kulturdepartementet ble referert til som «det øvre kostnadsanslaget». Dersom man holder reserveavsetningen utenfor, viser kostnadsberegningene ved avslutning av forprosjektet en prosjektkostnad, som ligger 2,6 prosent over det anslaget prosjektet skulle planlegges innenfor.

Fremdrift

Forprosjektet overleveres i samråd med forutsetningen i St prp nr 1 (2001-2002) Kulturdepartementet, det vil si tidsnok til at saken kan behandles i Stortinget våren 2002.

1.4 Fastsettelse av kostnadsramme med tilhørende reserveavsetning

1.4.1 Generelt

I tråd med forutsetningene i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II), samt Finansdepartementets retningslinjer for styring av store statlige investeringer, skal forslag til bindende kostnadsramme og første gangs byggebevilgning først legges frem for Stortinget etter fullført forprosjekt. Kostnadsrammen som foreslås skal ta hensyn til totalusikkerheten, slik at den blir et reelt styringsinstrument. Kostnadsrammen vil da også sikre at kvaliteten i prosjektet opprettholdes på det nivå som er definert i forprosjektet.

Statsbygg har fått utført tre usikkerhetsanalyser med utgangspunkt i samme mal og med støtte av et eksternt konsulentfirma, TerraMar, gjennom forprosjektperioden. TerraMar er et av de fire firmaene som har inngått rammeavtale med Finansdepartementet for ekstern kvalitetssikring av store statlige prosjekter.

I avsnitt 3.2 oppsummerer Statsbygg usikkerhetsutviklingen i forprosjektfasen og status ved forprosjektets avslutning. I avsnitt 3.3 redegjøres det kort for reduksjonslisten.

På bakgrunn av dette fremmer Statsbygg i avsnitt 3.4 sitt forslag til kostnadsramme med reserveavsetning. Her vil også bevilgningene til kunstnerisk utsmykking bli behandlet nærmere.

I henhold til retningslinjene for styring av statlige investeringer, skal det som et ledd i kvalitetssikringen av forprosjektet gjennomføres en uavhengig risikoanalyse, blant annet som grunnlag for vurdering av hvilke usikkerhetsmarginer som bør legges til for å kunne gi prosjektet en forsvarlig, bindende kostnadsramme for gjennomføringsfasen, jf St prp nr 1 (1999-2000) Gul bok. Finansdepartementet og Kulturdepartementet gjorde avrop mot Dovre International AS i henhold til Finansdepartementets rammeavtale for ekstern kvalitetssikring. Kultur- og kirkedepartementet har bedt Statsbygg gi sine kommentarer til Dovre International AS sin rapport. Dette følger i avsnitt 3.5.

1.4.2 Utvikling i usikkerheten i forprosjektfasen og usikkerhet ved avsluttet forprosjekt

Usikkerhet kan defineres som forskjellen mellom den nødvendige informasjon for å ta en sikker beslutning og den faktisk tilgjengelige informasjon. Usikkerhet vil normalt forutsettes å gå fra et høyt nivå i idefasen i prosjektet og i takt med prosjektutviklingen. Utviklingen i usikkerhetsnivået gjennom forprosjektperioden, det vil si fra avsluttet arkitektkonkurranse frem til ferdig forprosjekt, vil derfor være en indikasjon på styringen av prosjektutviklingen, ref også avsnitt 2.3.13.

Statsbygg har arbeidet systematisk med usikkerhetsanalyser ved prosjektets milepæler. Første usikkerhetsanalyse ble gjennomført ved avsluttet arkitektkonkurranse, den ble så gjentatt ved den prosjektinterne milepælen skisseprosjekt og nå til slutt ved avsluttet forprosjekt. Analysene av forprosjektet ble gjennomført som en gruppeprosess med representanter fra både rådgiverne og Statsbygg.

De gjennomførte usikkerhetsanalysene har identifisert ulike usikkerhetselementer som antas å kunne påvirke prosjektet samt sannsynligheten for at de inntreffer med tilhørende kostnadskonsekvenser. Analysene har dannet grunnlag for usikkerhetsstyringen i prosjektet. Gjennom å ta tak i de identifiserte usikkerhetselementene og kommunisere disse i prosjektorganisasjonen, har man prioritert og iverksatt tiltak med sikte på å møte de avdekkede usikkerhetene, samt utnytte mulighetene.

Siden forprosjektets kostnadsberegning er basert på reelle arkitekt- og ingeniørtegninger, gir denne økt sikkerhet for kostnadskalkylen sett i forhold til kostnadskalkylen sammenligningsgrunnlaget er basert på. I St prp nr 1 (2000-2001) fremgikk det at kostnadsanslaget på kr 2 050 mill (som nå er prisjustert til kr 2 527 mill kr) lå under 10 prosent percentilen for totalusikkerheten:

«Rapporten sammenfatter beregningene slik:

«Resultatene fra analysen hvor alle usikkerheter er inkludert, viser at det totale usikkerhetsspenn for prosjektet er mellom 2100 MNOK og 2700MNOK (respektivt 10% og 90% percentilene.«» St prp nr 1 (2000-2001).

Bearbeidingen av forprosjektet har gitt mindre usikkerhet knyttet til kostnadsberegningene og estimatet på 50/50 prosentnivå for estimatusikkerheten, ligger nå i Statsbyggs egne usikkerhetsanalyse over 15 prosent for at kostnadene blir lavere, – hensyntatt totalusikkerheten.

Usikkerhetsanalysen etter avsluttet forprosjekt viser et spenn på 550 millioner kroner mellom 15 prosent percentilen og 85 prosent percentilen for totalusikkerheten. Utviklingen i totalusikkerheten viser at prosjektbearbeidingen har redusert usikkerhetsspennet med om lag 20 prosent ved sammenlignbar kroneverdi. Analysen og dens resultat er gjort under forutsetning av at det kompenseres løpende for reell prisutvikling i anbudsmarkedet for de elementer av kostnadene som ikke er bundet opp i kontrakter, jf anbefalingene i rapport «Håndtering av lønns- og prisstigning i Prosjekt Nytt Operahus», datert 21. august 2001.

Resultater fra analysen representerer et scenario, basert på dagens vurdering av usikkerhetsbildet og at risikoreduserende tiltak ikke blir gjennomført eller ikke gir den forventede effekt. Etablering av prosjektets styrings- og kostnadsramme er basert på disse resultater.

Reserve basert på avsetning for totalusikkerheten

I henhold til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal kostnadsrammene for nye prosjekter fastsettes med en usikkerhetsavsetning som gir 85 pst. sikkerhet mot overskridelser.

Basert på Statsbyggs egen usikkerhetsanalyse tilsvarer 85 prosent sikkerhet mot overskridelser en kostnadsramme på 3150 mill kroner.

1.4.3 Reduksjonslisten

Det er kartlagt elementer til en reduksjonsliste i prosjektet i samarbeid med Den Norske Opera og de prosjekterende. Alle elementer på reduksjonslisten er angitt med tidspunkt for siste frist for å iverksette reduksjonen. Arbeidet med å kartlegge nye og eventuelt iverksette reduksjonstiltakene vil være en prosess som følger prosjektet frem til overtagelsestidspunktet. Det er et mål å øke omfanget av reduksjonslisten til om lag 50 mill kroner frem til første del av byggefasen, med en gradvis nedtrapping frem til overtagelsestidspunktet.

1.4.4 Statsbyggs forslag til kostnadsramme med reserveavsetning for usikkerhet

Statsbyggs mål for fastsettelsen av kostnadsramme for operaprosjektet er at den, sammenholdt med listen over kostnadsreduserende tiltak, skal være tilstrekkelig til at prosjektbudsjettet kan være et reelt styringsinstrument for gjennomføring av prosjektet. Omfanget av reduksjonslisten tilsier ikke at kostnadsrammen bør settes på et lavere nivå enn 85 prosent sikkerhet mot overskridelser, jf Arbeids- og administrasjonsdepartmentets budsjettproposisjon for 2001.

På bakgrunn av usikkerhetsanalysen og de forutsetningene som ligger til grunn for denne, foreslås det at kostnadsrammen blir på 3 150 mill kroner, og at styringsrammen for Statsbygg settes til 2 850 mill kroner, se også tabell 4 nedenunder.

Det presiseres at forslaget til kostnadsramme er satt opp med forutsetning om å dekke alle nødvendige prosjektkostnader for å reise det nye operahuset, nødvendige adkomster for biltrafikk og fotgjengere, tilknytning til tekniske anlegg samt opparbeiding av området innenfor reguleringsgrensen for prosjektet.

I samsvar med det som er forutsatt for operahusprosjektet – at det er frikoblet fra byutviklingen – er det forutsatt at kostnader som angår den generelle utviklingen av Bjørvika eller andre oppgaver nærmest det nye operaprosjektet, ikke blir belastet operahuset.

Byggekostnadene innbefatter kostnader relatert til prosjektering og bygging av alle fag inkludert teaterteknikk. I tillegg er alle kostnader relatert ledelse og administrasjon medtatt. Statsbygg har i tillegg tatt hensyn til kostnader til midlertidig infrastruktur. Statsbygg har gjennomført både teknisk og økonomisk kvalitetskontroll av underlaget fra rådgiverne. På områdene VVS og grunnarbeider ble det i tillegg valgt å få utført en tredjepartskontroll.

Nærmere om forurensede masser

Kostnadene til håndtering av forurensede masser er lagt inn med 54 mill kroner, mens tomtekostnaden er tatt ut, fordi det antas at tomtekostnaden vil bli bevilget særskilt, jf omtale i avsnittene 1.1 og 2.3.5 foran.

Nærmere om kostnadene til kunstnerisk utsmykking

I henhold til kongelig resolusjon av 5. september 1997 skal kostnader til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg inngå i kostnadsrammen. Familie-, kultur og administrasjonskomiteen uttalte i innstillingen til St prp nr 37 (1997-98) Om nytt Operahus:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at bygging av den norske opera faller inn under kategori 5 i statens regler for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg, hvor man skal bruke 1,5 pst. av byggekostnadene. Med byggekostnader menes normale byggeutgifter til det ferdige bygget fratrukket spesielt sceneteknisk utstyr.»

På bakgrunn av komiteens innstilling ble det i St prp nr 48 (1998 –99) Om nytt Operahus (II) satt av 15 mill kroner til kunstnerisk utsmykking som 1,5 prosent av normale byggekostnader med fradrag fra teaterteknisk utstyr. Kostnader forbundet med lokaliseringavhengige tilleggskostnader, midlertidig infrastruktur og grunnerverv ble holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Prisjustert til januar 2002-kroner blir avsetningen for kunstnerisk utsmykking 18 mill kroner.

I henhold til kongelig resolusjon av 5. september skal avsetningen beregnes til 1,5 prosent av byggekostnadene. Ved å legge dette beregningsgrunnlaget til grunn blir avsetningen til kunstnerisk utsmykking på 37,5 mill kroner. Dersom man justerer for kostnadene til teaterteknisk utstyr blir avsetningen til kuntnerisk utsmykking på 30,8 mill kroner.

Statsbygg forutsetter at dersom man vil legge til grunn en beregningsmetode som følger av kgl res av 5. september 1997 vil dette behandles som en premissendring, med tilhørende rammeøkning.

Nærmere om skipsbarriere

Det vises til omtale av skipsbarriere i avsnitt 2.3.10.

Nærmere om forventede tillegg og usikkerhetsavsetning

Forventede tillegg er den reserven som legges til de kalkulerte kostnadene slik at prosjektet skal ha en realistisk styringsramme for gjennomføringen av prosjektet.

Usikkerhetsavsetningen er det reservebeløp som i tillegg til forventede tillegg gir 85% sannsynlighet for at prosjektet kan gjennomføres innenfor den foreslåtte kostnadsrammen, vurdert ut fra totalusikkerheten i prosjektet.

Dette opplegget for reserveavsetninger følger mønsteret som omtalt i St prp nr 1 (2000-2001) Gul bok, jf avsnitt 3.1.

Nærmere om brukerutstyr

Kostnadene for løst inventar/brukerutstyr er ikke en del av prosjektkostnaden. Tradisjonelt blir dette bevilget over brukernes driftsbudsjett. For å sikre god styring av grensesnittet mellom selve byggeprosjektet og prosjektet som vil komme for innkjøp av brukerutstyr til det nye operahuset, har Kultur- og kirkedepartementet ytret ønske om at også brukerutstyrsprosjektet kjøres i Statsbyggs regi, men i nært samarbeid med Den Norske Opera. Den videre prosess og ansvarsforhold antas å bli fastsatt i oppdragsbrev fra Kulturdepartementet til Statsbygg

1.4.5 Statsbyggs kommentar til ekstern kvalitetssikring og usikkerhetsanalyse ved Dovre International AS

Generelt

Etter anmodning fra Kulturdepartementet gir Statsbygg sine kommentarer til sluttrapporten for den eksterne kvalitetssikringen, herunder risikoanalyse, som er utført av Dovre International (heretter kalt Dovre).

Intensjonen med Dovres kvalitetssikring er å gi departementet beslutningsstøtte knyttet til:

• En etterkontroll av om grunnlaget for å fremme forslag om godkjennelse av prosjektet med kostnadsramme er tilstrekkelig og

• En analyse som peker fremover ved å kartlegge de styringsmessige utfordringene i de gjenstående fasene av prosjektet

Kvalitetssikringen og analysen omfatter helt spesifikt:

• Kvalitetssikring av basisestimat

• Identifisering av usikkerhetselementer med tilhørende kostnadskonsekvenser

• Dovre har gjennomført kvalitetssikring av prosjektet og utarbeidet en usikkerhets-analyse ved avslutning av forprosjektet. Finansdepartementet og Kulturdepartementet besluttet å gjennomføre dette arbeidet fra august 2001 til februar 2002, parallelt med Statsbyggs avslutning av forprosjektet, med begrunnelsen at St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) ble vedtatt før nyordningen med kvalitetssikring av store statlige prosjekter.

Statsbygg har i sin anbefaling til kostnadsramme tatt utgangspunkt i et 85% sikkerhetsnivå i henhold til egen analyse. Dette tilsvarer ca 55% nivå på den eksterne analysen. Dette vurderes til å være tilstrekkelig, men samtidig viser en slik avsetning, målt opp mot den eksterne analysen, at prosjektet må styres stramt.

Kommentarer til hovedkonklusjonene

Forprosjektet fremstår etter Dovres vurdering som godt gjennomarbeidet og med en detaljeringsgrad som er på linje med sammenlignbare prosjekter. På denne bakgrunn finner Statsbygg det vanskelig å forstå de store usikkerhetspåslagene knyttet til detaljering frem til endelig utforming av konseptet foreligger (- 213 / + 639 mill kroner for bygningen og – 43 / + 130 mill kroner for teaterteknikk).

Kommentarer til kvalitetssikring av basisestimat

Dovre har på enkeltposter valgt å øke basisestimatet i forhold til Statsbyggs kalkyler. Dette gir spesielt store utslag på VVS-kostnadene som Dovre har valgt å øke med hele 50 prosent.

Statsbyggs kalkyle er basert på en «nedenfra og opp kalkyle», som er utført av rådgiverne, inkludert arkitekten. Det vil si at kalkylen er beregnet ut fra faktiske, oppmålte mengder fra tegninger/beskrivelser og oppdaterte enhetspriser innhentet fra byggemarkedet.

Dovres dokumentasjon baseres tilsynelatende på en «ovenfra og ned» kalkulasjon, der man estimerer kostnadene ved bruk av historiske erfaringstall og såkalte kalkulasjonsnøkler. Statsbyggs erfaring er at dette kan være hensiktsmessig i tidlige faser i et prosjekt. Den kalkulasjonsmetoden prosjektet har benyttet ved avsluttet forprosjekt gir etter Statsbyggs erfaring mer presise kalkyletall. Statsbyggs rådgivere som har kalkulert kostnadene ved avsluttet forprosjekt, støtter denne vurderingen. Forprosjektet med tilhørende kalkyler er kvalitetssikret av Statsbyggs faglige ressurssenter. Denne kvalitetssikringen bekreftet at RREHs kalkyler ligger på et akseptabelt nivå. Som en følge av Dovres foreløpige rapport valgte Statsbygg i tillegg å foreta en tredje parts verifikasjon av VVS-kalkylen. De beskrevne løsninger, kapasiteter og mengder er lagt til grunn for kalkuleringen, utført på element-/effektnivå. I tillegg er det foretatt en kontrollkalkyle basert på m2-priser. Verifikasjonen, som ble utført av et uavhengig, eksternt rådgivningsfirma innen faget (Lars Myhre A/S), bekrefter at RREHs kalkyler ligger på et rimelig nivå.

Den kvalitetssikring og tredje parts verifikasjon Statsbygg har gjennomført gir ikke grunnlag for å hevde at kalkylene må økes med 50% slik Dovre har konkludert med.

Nærmere om Dovres behandling av kostnadene for teaterteknikk

I St prp nr 48 (1998-99) er det lagt spesielle forutsetninger knyttet til anskaffelse av teaterteknisk utstyr. Det er angitt et fastsatt økonomisk rammetall som av DNO er vurdert som stramt, men akseptabelt. Det er i forprosjektet utarbeidet en utstyrsliste i samsvar med dette rammebeløpet. De økonomiske rammene vil også være styrende for valg av kontraktstrategien for anskaffelse av teaterteknikk.

Dovre har i sin usikkerhetsanalyse tilsynelatende lagt inn like store utslag for dette elementet som for de øvrige. Disse vurderingene er etter Statsbyggs syn ikke i samsvar med de forutsetninger som er lagt til grunn.

Usikkerhetselementer med tilhørende kostnadskonsekvenser

Dovres analyse identifiserer usikkerhetselementer som på mange punkter samsvarer med Statsbyggs egen usikkerhetsanalyse. De store forskjellene i usikkerhetsanalysen ser ut til å oppstå på grunn av ulike spenn (minimum – maksimum) for de enkelte elementene. Generelt synes det som om kostnadsutslagene i Dovres analyse er omtrent dobbelt så store som de tilsvarende tallene i Statsbyggs analyse.

Ved utarbeidelsen av Statsbyggs usikkerhetsanalyser har et bredt sammensatt panel på om lag 15 personer deltatt. Deltakerne har hatt tilknytning til prosjektet (prosjektets kjernegruppe eller som prosjekterende) og prosjekteksterne ressurspersoner som har ledet prosessen. Statsbyggs erfaring er at kunnskap om prosjektets forutsetninger og innhold er viktigere for en solid usikkerhetsanalyse enn den potensielle faren ved at prosjektmedarbeiderne kan ha overdreven tillit til «eget arbeid».

Det fremgår ikke av rapporten hvordan Dovre har foretatt usikkerhetsvurderingen og fastsatt usikkerhetsspennene. Det fremgår heller ikke hvem Dovre har innhentet informasjon fra eller intervjuet i denne prosessen. Statsbygg har bedt om at dette ble omtalt i rapporten, men Dovre så ikke behovet for dette. Det er et faktum at kvantifisering av usikkerhet ikke har vært tema på de møter Dovre har hatt med Statsbygg. Etter det Statsbygg kjenner til har ikke arkitekten (Snøhetta) blitt kontaktet av Dovre i det hele tatt, mens RREH har hatt én telefonisk henvendelse vedrørende en påslagsprosent i VVS-sammenheng. Disse rådgivernes kostnadsanslag danner grunnlaget for størstedelen av det totale anslaget.

Statsbygg registrerer at Dovre i svært liten grad har valgt å basere sin analyse på den kunnskapen som prosjektgruppen besitter.

Det er naturlige forskjeller på en ekstern top-down analyse og en intern bottom-up analyse. Avvikene i resultater er ikke ekstreme og det er god korrespondanse mellom de definerte og vurderte usikkerhetselementene, og den eksterne analysen bekrefter i stor grad usikkerheten i prosjektet. Usikkerhetsanalyse er i sin natur en u-eksakt vitenskap, fordi den forutsetter elementer av vurderinger. Men den er samtidig et nødvendig verktøy for å kunne forholde seg strukturert til prosjektets risiko-håndtering og for å vurdere nødvendig usikkerhetsavsetning.

1.5 Plan for videre gjennomføring av operaprosjeket

1.5.1 Fremdriftsplan

Statsbygg vurderer byggetiden for operahuset til ca 5 år fra det fattes Stortingsvedtak til alle byggentrepriser og teaterteknisk utstyr er innregulert og overlevert til Statsbygg. Det er videre avsatt om lag ett år etter dette til installering av brukerutstyr, opplæring av bruker og en gradvis ibruktagelse. Med et positivt igangsettelsesvedtak våren 2002, vil operahuset da være klar for première høsten 2008, som også ble anslått i St prp nr 48 (1998-99).

Oslo Kommune ved byrådet og Oslo Havnestyre har hver for seg bekreftet at staten vil få tilgang til operatomten 1. juli 2002, uavhengig av fremdriften for skjønnssaken, jf også St prp nr 1 (2001-2002). Statsbygg har videre inngått avtaler om leie av nødvendig omkringliggende riggarealer med Oslo Kommune og Oslo Havnevesen, med tilgang til arealene fra 1. juli 2002.

Statsbygg har også i tråd med St prp nr 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og B.innst.S.nr.2 (2001-2002)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 forberedt videreføringen av prosjektet, og dette vil sikre en smidigere oppstart enn først antatt.

Ut over dette vurderer Statsbygg fremdriftsplanen med normal usikkerhet for fremdrift.

En av de største usikkerhetene i fremdriftsplanen er imidlertid knyttet til tiden avsatt til grunnarbeider på grunn av kompliserte grunnforhold, og fremdriftsplanen vil derfor være følsom for eventuelle uforutsette hendelser i grunnen.

Husets geometri stiller også strenge krav til planlegging for å oppnå «tett bygg». Oppstarten av innredninger (bygg/EL/VVS), som er avhengig av et tett bygg, anses som mer arbeidskrevende enn normalt. Dette på grunn av strenge lydkravene og til dels store romhøyder m.v.

1.5.2 Kontraheringsplan

Alle prosjekterings- og byggetjenester kjøpes inn i det private markedet.

Nedenunder følger en foreløpig og overordnet fremdriftsplan som viser når prosjektet vil kontrahere de ulike entreprisene. I tillegg til å være Statsbyggs egen plan, vil en slik plan være et effektivt hjelpemiddel til å gi informasjon til entreprenørene. Dette anses som viktig slik at de kan planlegge og legge til rette for et prosjekt som nytt operahus.

Kontraheringen av de ulike entreprisene vil starte i første halvdel av 2002 og med antatt siste utsendelse i løpet av 2006.

1.5.3 Kort om kostnadsstyring

Budsjettet for gjennomføring av forprosjektet har vært på 110 mill kroner. Forprosjektet er gjennomført innenfor dette budsjettet. Statsbygg har videre forskuttert midler til videreføring av prosjektet, jf St prp nr 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Aktivitet utover forprosjektet i 2002 vil medføre et bevilgningsbehov på anslagsvis 70 mill kroner. Med utgangspunkt i den foreliggende fremdriftsplanen vil hovedtyngden av utbetalingene komme i årene 2004 – 2006. Det forutsettes at prisstigningstillegget i kostnadsrammen beregnes på grunnlag av SBED-indeksen for den delen av kostnadsrammen som er bundet opp av kontrakter, som er vanlig praksis i Statsbygg. For den resterende del av kostnadsrammen forutsettes justering basert på den reelle prisutvikling i anbudsmarkedet, jf også rapport «Håndtering av lønns- og prisstigning i Prosjekt Nytt Operahus, 21.august 2001.

Hovedmålet med den videre kostnadsstyringen er at prosjektet skal gjennomføres innenfor vedtatt kostnadsramme. Vurdering av endringer blir derfor sentralt. Konseptvalg og endringer i prosjekteringen vil ikke bli godkjent før konsekvensene for kostnad, funksjonalitet og fremdrift er vurdert.

Rapportering av ressursbruk og fremdrift vil skje månedlig, som i forprosjektfasen. Det vil bli lagt stor vekt på prognosedelen av rapporten, med prognoser for kostnader og fremdrift, med særlig vekt på prognose for gjenstående arbeid.

1.5.4 Styring av usikkerhet i gjennomføringsfasen

Et av usikkerhetsanalysens viktigste bidrag er et nødvendig grunnlag for en aktiv risikostyring i prosjektet. De utførte analysene retter seg i hovedsak mot elementer med kostnadsmessig konsekvens. Det enkelte usikkerhetselement gir grunnlag for planer med konkrete målbare tiltak. Det er etablert månedlige rapporteringer mot disse tiltakene basert på tidligere analyser. Dette vil bli videreført som et viktig element i å styre prosjektet innenfor den vedtatte rammen.

På grunnlag av de usikkerhetselementene Dovre har funnet i sin gjennomgang av prosjektet, har de i punkt 5.4 i sin rapport listet opp risikoreduserende tiltak. Dette er en meget viktig og positiv effekt av usikkerhetsanalysene.

Dovres liste vil bli satt sammen med tilsvarende tiltak fra Statsbyggs usikkerhetsanalyse. Samlet vil dette være et viktig og høyt prioritert arbeidsgrunnlag for prosjektet i forberedelsene til detaljprosjekteringen og oppstarten av prosjektet.

1.5.5 Videre prosjektorganisering

Statsbygg etablerte prosjektorganisasjon vil også stå for videreføring av prosjektet, men må nå bemannes opp. Prosjektorganisasjonen vil ivareta styring og kvalitetssikring av eksterne rådgivere, entreprenører og leverandører. Statsbygg vil forsterke egen prosjekteringsledelse og legger opp til en markert tilstedeværelse på byggeplassen, for å sikre forsvarlig styring med prosjektet.

1.5.6 Videre brukermedvirkning

I det videre arbeid blir det viktig å opprettholde en åpen og tett dialog mellom Den Norske Opera, de prosjekterende og Statsbygg for å få gjennomført de mer detaljerte avklaringene som trengs før prosjektet ferdigstilles. Med denne bakgrunnen vil brukermøter, og brukernes deltagelse i tema- og arbeidsmøter bli videreført. Spesielt viktig blir det å få til en forsvarlig håndtering av brukerutstyr og inventar, noe som må skje i nært samarbeid mellom bruker og byggherre.

1.5.7 Videre arbeid med offentlig saksbehandling

Oslo Bystyres vedtak 17.10.2001 angående reguleringsplan for «Operahus i Bjørvika» medfører at Stortingets vedtak om bygging av nytt operahus i Bjørvika kan gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling i Bjørvikaområdet.

Planen medfører at følgende krav må tilfredsstilles i forbindelse med det videre arbeidet:

• Det skal foreligge godkjent utomhusplan for samtlige utearealer før igangsettingstillatelse for operabygget kan gis.

• Utearealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før bygningen tas i bruk.

• Det må foreligge igangsettingstillatelse for veianlegget til operaen fra E18 før dette kan opparbeides.

• Før anleggsstart skal det foreligge en plan for arkeologisk overvåking av gravearbeidene, samt en beredskapsplan for håndtering av kulturminner som oppdages under arbeidet.

• Før igangsettingstillatelse kan gis må det foreligge godkjent avfallsplan.

Disse forholdene vil bli ivaretatt i arbeidet knyttet mot de kommunale myndighetene, blant annet i forbindelse med søknad om rammetillatelse for prosjektet. Søknaden om rammetillatelse vil bli oversendt Oslo kommune i mars 2002, og forventes ferdigbehandlet innen utgangen av juni 2002.

1.5.8 Arbeidet med miljø

Miljøhensyn skal ivaretas i planlegging, prosjektering, bygging og drift av operaen. I prosjekteringsarbeidet er det lagt et spesielt fokus på miljørelaterte forhold. De valgte løsningene er vurdert i miljømessig sammenheng både lokalt og globalt. Operaen skal være en miljøriktig bygning med fremtidsrettede løsninger for å begrense miljøbelastningen. Følgende overordnede miljømål er satt for operahuset i Bjørvika:

• Areal, energi og materialer skal utnyttes effektivt gjennom bygningens livsløp.

• Operahuset skal gjennom hele sitt livsløp avgi minst mulig utslipp av helse og miljøskadelige stoffer.

• Operahuset skal ikke gi helseplager for mennesker som skal oppføre, bruke, drive og vedlikeholde bygningen i hele dens livssyklus.

Det skal utarbeides en tiltaksplan som sikrer at miljøeffektene hensyntas gjennom den videre prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Det planlegges også et FoU-prosjekt for bærekraftig benyttelse av råmaterialer som stein, tre og stål. Det skal etableres et sett kriterier for utvinningsmetoder, videreforedling og energiforbruk inkl transport. Kriteriene inngår i en sjekkliste som skal brukes av rådgiverne.

Prosjektet tar sikte på å følge den internasjonale miljøstandarden ISO 14001. Arbeidsmiljø og inneklima er i utgangspunktet ikke med i miljøstandarden, men tas med for dette prosjektet.

1.5.9 Systematisk ferdigstillelse

Statsbygg har i forprosjektet utarbeidet en overordnet plan og modell for ferdigstillelsen av operahuset. Erfaringene fra andre komplekse prosjekter har vist at en strategi for dette bør legges så tidlig som mulig, og skal man sikre en god og systematisk ferdigsstillelse krever det implementering og oppfølging gjennom alle prosjektets faser.

Operahuset skal være fullt ut utprøvd og driftsklart forut for den dato som fastsettes for åpningsforestillingen og påfølgende ordinære drift. Dette betyr at bygningen med tekniske installasjoner og utstyr skal overleveres til drift/bruker med avtalt kvalitet og ferdigstillelsesgrad. Alle installasjonene skal være funksjonstestet, innregulert og prøvedriftet. Likeledes skal ferdigstillelsen være dokumentert i form av testrapporter og sertifikater, og nødvendige offentlige godkjennelser skal være innhentet. Ferdigstillelsen innebærer også at det foreligger drifts- og vedlikeholdsmanualer, annen relevant sluttdokumentasjon og at driftsorganisasjonen og bruker er blitt gitt nødvendig opplæring til å ta i bruk huset.

Overleveringen fra byggherre til drift/bruker skal skje systematisk og etter avtalte rutiner. Det skal også etableres et opplegg for å ivareta feil og mangler som blir identifisert under overtagelsesprosessen. Det skal også etableres et opplegg for å følge reklamasjon etter at drift/bruker har overtatt huset.

1.5.10 Forvaltning, drift og vedlikehold

Bygning og utstyr skal videre legge til rette for en kostnadseffektiv drift. Statsbyggs retningslinjer for årskostnadsberegninger legges til grunn for å se investerings-kostnadene i sammenheng med Operaens driftskostnader og kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold.

Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold vil dekkes i form av husleie til fremtidig eier av bygget, Statsbygg, jf St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II). De totale drift- og vedlikeholdskostnader per år er etter forprosjektet foreløpig beregnet til 24,5 mill kroner, tilsvarende om lag kr 670 per m2 og husleien skal dekke disse kostnadene.

Statsbyggs anslag i St prp nr 48 (1998-99) Om nytt Operahus (II) var på 15 mill kroner. Dette anslaget var basert på erfaringstall, uten kunnskap om den spesifikke utforming av bygningen og de tekniske installasjonene spesielt. Årsaken til økningen ligger i den generelle prisstigningen, der spesielt energikostnadene, som er den største driftskostnaden, er steget med mer enn 100 prosent.

1.5.11 Brev fra Den Norske Opera

I brev fra Den Norske Opera til Statsbygg av 1. februar 2002 til Statsbygg, tas det opp flere forhold omkring utformingen av det nye operahuset og området omkring.

I samarbeid med arkitekt, rådgivere og Den Norske Opera vil Statsbygg så raskt som mulig behandle disse ønskene, og besvare dem i eget brev i løpet av februar 2002.