Veier til samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1. Morgendagens velferdstjenester utvikles i samarbeid

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. De økonomiske rammene blir strammere i fremtiden. Velferdssamfunnet møter utfordringer som offentlig sektor ikke kan løse alene. Derfor må vi bruke ressursene i samfunnet bedre, på tvers av tradisjonelle skiller. Sosiale entreprenører er en slik ressurs. De har ofte tatt tak i et bestemt samfunnsproblem og funnet en ny løsning. Mange av disse løsningene vil kunne hjelpe det offentlige med å møte behovene på en annen og bedre måte.

Noen sosiale entreprenører arbeider med områder som offentlig sektor ikke har direkte ansvar for, men hvor gode løsninger kan bidra til å nå viktige samfunnsmål. Andre møter behov som faller mellom ulike ordninger eller sektorer. Andre igjen jobber med utfordringer som kommune eller stat ikke har fullgode løsninger på i dag.

Ett eksempel er Generasjonsmøtet M som ble «Årets Sosiale Entreprenør» i 2016. De tilbyr besøkstjenester til sykehjem, hvor ungdommer mellom 14 og 20 år jobber som besøksvenner.

Initiativtakerne ønsket å gjøre noe med det de selv hadde erfart i egen familie: Besteforeldre på sykehjem som opplever at dagene blir lange. Samtidig så de et behov for en arbeidsplass for ungdommer, som ellers har vanskeligheter med å få en jobb ved siden av skolen. Gjennom tjenesten ønsker de å skape unike og verdifulle generasjonsmøter gjennom ulike aktiviteter og gode samtaler. Slik skaper de rom for erfaringsutvekslinger, historiefortelling og læring på tvers av generasjonene – til gjensidig glede for både gamle og unge.

Å samarbeide med sosiale entreprenører kan være nyttig på mange velferdsområder. Ett eksempel er innenfor boligsosialt arbeid: Utvikle nye bolig- og tjenestemodeller for utsatte unge og personer som har vært bostedsløse over lang tid og modeller for å framskaffe boliger til flyktninger. Dette framhever Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (Bolig for velferd 2014–2020) , se også nettsiden Veiviseren.no .

Sosiale entreprenører tar gjerne med seg elementer fra offentlig sektor, frivillig sektor og privat næringsliv og kombinerer disse for å finne nye og gode løsninger (se figur 1). De utfordrer ofte den bestående tenkingen og tradisjonelle arbeidsmåter. Dette åpner opp for nye muligheter med en innovativ kraft.

Figur 1: Sosiale entreprenører representerer nye løsninger som kan utfylle offentlige, frivillige og/eller private leverandører.

Hva kjennetegner sosialt entreprenørskap?

Det fins ingen omforent definisjon av hva sosialt entreprenørskap er, men et kjennetegn er at den sosiale verdien står i sentrum av aktiviteten. Den sosiale verdien er oftest knyttet til velferdsutfordringer, men noen sosiale entreprenører arbeider også med miljø.

I Nordisk Ministerråds rapport om Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon fra 2015 trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører:

  • er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov
  • bidrar med nye løsninger på utfordringene
  • involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter
  • drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig
  • samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller.

Sosiale entreprenører tar ofte utgangspunkt i egne erfaringer, og har idéer om å løse utfordringene på nye måter. I dag finner man sosiale entreprenører innenfor tjenester knyttet til barnehage, skole og oppvekst, arbeidsinkludering, helse, rehabilitering, eldreomsorg og miljøsektoren.

Sosiale entreprenører utvikler ofte tjenestene i tett kontakt med brukerne. Brukernes erfaringer er et viktig utgangspunkt. Samtidig samarbeider de ofte med de ansatte i det offentlige. Dette samarbeidet er viktig for å finne fram til de gode løsningene.

Drivkraften er gjerne ikke penger og overskudd. Dette omtales mer som et virkemiddel for å kunne drive virksomheten og videreutvikle tjenesten. Det er den sosiale effekten, den sosiale verdien eller den sosiale innovasjonen som oppmerksomheten er rettet mot.

Ulike organisasjonsformer, virksomhetsmodeller og finansieringsmodeller

Sosiale entreprenører velger ulike organisasjonsformer for sin virksomhet. De kan være organisert som aksjeselskap, ideelle aksjeselskap, stiftelser, som frivillige organisasjoner og samvirkeforetak. Økonomisk baserer de seg ikke sjelden på en kombinasjon av ulike kilder: Inntekter fra salg av tjenester og produkter, investorstøtte, offentlige tilskudd, samarbeidskontrakter med det offentlige, og ulike former for utviklingskontrakter. Finansieringsmodellene kan ofte representere nye løsninger i seg selv.

I arbeidet med «Veier til samarbeid» har vi samlet inn eksempler på hva som særpreger sosialt entreprenørskap:

«Sosialt entreprenørskap er å se et sosialt problem som man brenner for å løse, og søker å finne en økonomisk modell som kan få løsningen til å bære seg.»

(Trude Sletteland i Impuls senteret, Bergen)

«Sosialt entreprenørskap engasjerer meg fordi det tar utgangspunkt i å se den enkelte med de talentene og mulighetene de har. Det er ikke alltid mye som skal til for å skape store, betydningsfulle endringer for mennesker. Det handler om å få tak i livsmot og livskraft og å legge til rette for mestring.»

(Cecilie Verde, Larvik Kommune)

«De sosiale entreprenørene fungerer som brobyggere til mer kunnskap om de lokale utfordringene, ofte med en annen kulturell forståelse og med utradisjonelle løsninger.»

Tøyen Unlimited (Bydel Gamle Oslo)

«Sosialt entreprenørskap er en metode for innovasjon som benytter forretningsmessig logikk, verdier og målgruppens erfaringer – og kunnskap som verktøy i tjeneste- og fagutvikling.»

(Hilde Dalen i KREM, Skien)

«Sosialt entreprenørskap handler om å introdusere nye løsninger på kroniske sosiale problemer, med forretningsmessige metoder, for så å spre disse løsningene til så mange mennesker som mulig. De beste av dem kan endre måten vi ser på oss selv og på systemet.»

(Johan H. Andresen, eier og styreleder i Ferd AS)

«Sosialt entreprenørskap er kombinasjonen av brennende engasjement for mennesker som endringsagenter, utvikling av tjenester i samarbeid og samhandling med målgruppene selv.»

(Anniken Grundt i Knack AS)

«Sosialt entreprenørskap innebærer å utvikle, implementere og spre nye løsninger på samfunnsproblemer. Selv om selve løsningen står sentralt, handler det ofte også om å utvikle økonomisk bærekraftige virksomheter for å spre løsningene.»

(Eline Synneva Lorentzen Ingstad, Senter for entreprenørskap, UiO)

«Sosialt entreprenørskap kan forstås som en underkategori av sosial innovasjon, der løsningene rettes mot å løse samfunnsutfordringer, og der man gjerne tar i bruk metoder fra forretningsverdenen.»

(Fra «Bolig for velferd 2014–2020. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid» s. 26)

Hvorfor samarbeide med sosiale entreprenører?

Mange kommuner jobber aktivt for å øke innovasjonsevnen i egen virksomhet. Et samarbeid med sosiale entreprenører vil kunne gi nye innganger og nye løsninger som kommunen ikke så lett finner på egen hånd. Innovasjonskraften oppstår gjerne når flere som ser verden fra ulike ståsted, går sammen og utfordrer hverandre mot samme mål (1+1 blir mer enn 2).

Samskaping er et begrep som er brukt for å beskrive en arbeidsform der alle relevante parter er med i et utviklingsarbeid, typisk innenfor en tjeneste. Sosiale entreprenører kan ha gode bidrag inn i slike samskapingsprosesser.

Tjenesteinnovasjon

Samarbeid med sosiale entreprenører vil kunne gi gode bidrag inn i innovasjonsprosesser som tar utgangspunkt i kunnskap og erfaringer hos brukerne. Sosiale entreprenører kan ha erfaring fra lignende arbeid andre steder og nettverk på tvers. På den måten kan de sosiale entreprenørene også gi viktige bidrag inn i det løpende fagutviklingsarbeidet i det offentlige. Ikke for å fortrenge godt faglig arbeid, men komme med nye perspektiver som kan fornye tjenesten.

Et eksempel er NAV Nordstrand (Oslo kommune) som samarbeider med sosiale entreprenører i fag- og tjenesteutviklingen i bydelen. Målet med samarbeidet er å utvikle mer effektive og brukervennlige tjenester. Samtidig skal det bidra til en kultur for kontinuerlig fagutvikling og tjenesteinnovasjon blant ansatte og ledere. Samarbeidet startet høsten 2014 med en åpen tilnærming til bydelens utfordringer innenfor de sosiale tjenestene på NAV-kontoret. Ut av dette er det blant annet satt i gang en større levekårssatsning i bydelen spesielt rettet mot barnefamilier, barn og unge.

« For oss har innovasjon blitt en naturlig del av måten vi jobber på. Samfunn, kultur, politiske og organisatoriske forhold og innbyggernes behov endrer seg hele tiden. Da må også vi som leverer tjenester, være i kontinuerlig utvikling », sier Ann Kristin Tveøy, leder i NAV Nordstrand.

Hva er forskjellene og likhetene mellom sosiale entreprenører og frivillig sektor?

Det offentlige har samarbeidet lenge med frivillig sektor, det har blitt en tradisjon. Det arbeidet skal fortsette. KMD ønsker nå i tillegg å peke på mulighetene som ligger i å samarbeide med sosiale entreprenører.

Mange har stilt spørsmålet ved forskjellen på frivillig sektor og sosiale entreprenører. For å komme litt nærmere svaret på dette, er det nyttig å skille mellom aktiviteten sosialt entreprenørskap og aktørene sosiale entreprenører . Aktiviteten «sosialt entreprenørskap» finner vi kanskje i alle sektorer. Det er mange frivillige organisasjoner som arbeider med å utvikle nye måter å løse et sosialt problem.

Sosialt entreprenørskap – aktivitetene – skape noe nytt for å møte et sosialt problem.

Sosiale entreprenører – aktørene som rendyrker det sosiale entreprenørskapet og tilbyr en tjeneste eller produkt som både gir en sosial effekt og en bærekraftig virksomhet.

Effektene – sosial verdi og sosial innovasjon. Effektene kan skapes alene eller i samarbeid med andre aktører: Offentlig sektor, frivillig sektor og næringslivet.

Et felt i utvikling

I arbeidet med dette heftet har det blitt klart at det foreløpig er begrenset med eksempler på samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører. Feltet er forholdsvis lite dokumentert. Flere kommuner er i gang med utviklingsarbeid som tilsier at vi vil se flere samarbeid i årene som kommer. Rapporten Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge fra Uni Research Rokkansenteret gir et bilde av dette.


Til toppen
Til dokumentets forside