Veier til samarbeid

Til innholdsfortegnelse

4. Den sosiale entreprenørens møte med kommunen

Det kan være vanskelig å finne frem i en kommune for folk som ikke kjenner den fra innsiden. Det samme gjelder statlige virksomheter. Når vi ønsker å legge til rette for mer samarbeid mellom offentlige virksomheter og sosiale entreprenører, er det to parter som skal lære hverandre bedre å kjenne. For å gi noen idéer til hvordan det er lurt å gå fram, har vi samlet noen eksempler der sosiale entreprenører forteller om sine møter med kommunene.

Et første steg

Les deg opp på kommunens nettside. Forsøk å finne planer og saker som berører ditt felt. Ta kontakt med en leder eller ansatt på feltet du som sosial entreprenør ønsker å tilby en løsning på, og still spørsmål om du har det. Finn ut hva politikerne mener, og møt opp på møter i kommunestyret eller utvalg innenfor ditt felt for å lytte til diskusjoner, og for å etablere kontakt.

Forbered deg grundig

Før Fredrik Gulowsen i NYBY kontaktet en kommune om samarbeid, gjennomførte de en slags test, og forsøkte å «drepe ideen». De diskuterte konseptet med bekjente i kommunal sektor, og forsøkte å finne ut om det var noen absolutte stoppere, forvaltningsmessig, ideologisk, juridisk, etc. Gulowsen skriver: « Anbefaler egentlig en slik runde til alle gründere! Det er lett å bli forelsket i egen idé, og overse sterke barrierer. Våg å være kritisk til egen idé i tidlig fase, før du har investert for mye i egen og andres tid og ressurser. »

Kontakt ulike deler av kommunen

NYBY og Kjør for livet har hatt gode erfaringer med å ta kontakt med ulike deler av kommunen: Både toppledelsen, som har sett de strategiske mulighetene, og fagavdelingene. Olav Karlsen i «Kjør for livet» skriver: « Selv om førstekontakt er politisk, vil vi raskt koble på kommunens fagenhet (barnevern) i prosessen mot en avtale, da den viktige faglige forankringen må etableres for å få en varig driftsavtale. »

Vær konkret og beskriv tydelig det du tilbyr

Kirstine Holst Jansen i Moving Mamas AS trekker frem at det ofte kan være lurt å avgrense hva du ønsker at din offentlige partner skal ta stilling til. Hun forklarer: « Det er ikke ulyst eller uvilje, men det kan være vanskelig for de på innsiden av systemet å se hvordan man kan få til noe nytt uten å bryte gjeldende regler. »

Presenter idéen som et supplement til de kommunale tjenestene

Om den sosiale entreprenøren presenterer idéen som et supplement til kommunens arbeid, er det enklere å skape et grunnlag for en god dialog. Tone Olsen Nor i Hopeful forteller at de har opplevd det de kaller « misforstått taushetsplikt ». Det er avgjørende for et godt samarbeid å få til « gode, ærlige og åpne dialoger, samt et felles fokus på det beste for ungdommen ». Det forutsetter at man ikke oppfatter hverandre som konkurrenter, men som samarbeidspartnere.

Sett deg godt inn i de lokale utfordringene

Kjør for livet leverer tjenester i ti fylker. De trekker frem hvor viktig det er at prosjektet likevel er koplet tett til de lokale utfordringene på hvert sted. « Lokalt eierskap sikrer god forankring og struktur på deltakerutvelgelse, oppfølging, rapportering og kvalitetssikring, og gir Kjør for livet god anledning til å bli et varig tjenestetilbud i kommunen

Bruk offentlig sektors egne nettverk for å gjøre tjenesten din kjent

Monica Vogt i BUA skriver at kommunene pleier å ta kontakt selv etter å ha hørt om BUA gjennom nettverket «Sunne kommuner», fra nabokommunen som har en slik ordning allerede, eller kanskje de hører om dem på konferanser. Vogt kommenterer: « Når både den administrative og politiske ledelsen i kommunen er engasjert i arbeidet, er det størst sannsynlighet for at utlånsordningen blir et aktivt virkemiddel i kommunen. »

Hege Rokne fra Gatelagene trekker frem at det har blitt lettere å komme i kontakt med nye kommuner nå som de har kommet godt i gang. Nå opplever de at den siste kommunen som de har startet samarbeid med, forteller nabokommunen om hva Gatelagene er.

Fredrik Gulowsen i NYBY AS skriver: « Dominoeffekt mellom kommuner og partnere er heller ikke til å undervurdere, når en kommune først er med, følger andre etter. »

Sett deg inn i planprosessene

Kommunenes planprosesser

Kommuner og fylkeskommuner utarbeider fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vedtas med økonomisk balanse, og bygge på realistiske forventninger om utviklingen i inntekter og utgifter. Kommunestyret (og fylkestinget) vedtar selv økonomiplanen og årsbudsjettet.

I mange kommuner fastsettes foreløpige budsjettrammer for hver sektor for det etterfølgende året i løpet av første halvår. Dette er derfor et egnet tidspunkt for å forsøke å få kommunen til å foreslå satsing på det aktuelle feltet sosiale entreprenører ønsker å levere på. Budsjettforslagene offentliggjøres normalt før statsbudsjettet blir offentliggjort i begynnelsen av oktober. Kommunenes budsjett blir justert etter statsbudsjettet, og endelig behandlet og vedtatt i desember.

Hvordan kan du som sosial entreprenør forberede deg best mulig for å få avtaler med det offentlige (vinne konkurranser)?

Om en sosial entreprenør ønsker å komme i betraktning i en anskaffelsesprosess i en kommune, er det viktig å forberede seg godt. Kommunen kjenner ofte ikke tjenesten deres fra før. Da handler det mye om å komme i dialog med de riktige menneskene i virksomheten og å tenke langsiktig. Dette kan gjøres på ulike måter. Her er noen viktige punkter:

  • Ha en kort og lettfattet beskrivelse av hva du tilbyr.
  • Lytt til hva kommunen sier og grav litt i uttrykte behov og sammenhenger.
  • Ha innsikt i situasjonen bak kommunens behov.
  • Vis hvordan du tilfører kommunen verdi og kvalifiser/kvantifiser denne verdiøkningen.
  • Vær aktiv overfor kommunen i stedet for å vente på beskjed.
  • Tål spenning og friksjon i kommunikasjonen.

Du kan også kartlegge:

  • Hvilke avtaler har de i dag som er relevante for ditt område?
  • Har de en oversikt over når eventuelle avtaler går ut?
  • Når starter forberedelsene til en aktuell konkurranse vanligvis?
  • Har de noen nye behov det kommende året?

Innkjøpsavdelinger er ofte sterkt presset på ressurser. «Timing» er derfor en suksessfaktor. At en offentlig ansatt sier nei til kontakt når du ringer, behøver ikke bety annet enn at vedkommende ikke jobber med forberedelser til anskaffelser på ditt felt nettopp da.

Difi har veiledning på anskaffelser.no for leverandører ( www.anskaffelser.no/leverandorer ). Der finner du blant annet filmer om det å planlegge, å skrive og følge opp tilbud til det offentlige.

Kilde: Direktoratet for forvaltning og IKT, statens fagorgan for offentlige anskaffelser


Til toppen
Til dokumentets forside