§ 6 - Vurdering av habilitet - samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Brevdato: 22.06.2023

Vurdering av habilitet - samferdselsminister Jon-Ivar Nygård


1.   Innledning og bakgrunn

Vi viser til brev 3. januar 2023 fra Samferdselsdepartementet (SD), der Lovavdelingen er bedt om å vurdere om samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er inhabil til å beslutte eventuelle endringer av personalbillettordningen. Bakgrunnen for henvendelsen er at statsrådens far har personalbillett i dag, da han tidligere var ansatt i en jernbanevirksomhet.

Personalbillettordningen gir ansatte og pensjonister i jernbanevirksomhetene mulighet til å reise gratis med tog, innenfor fastlagte vilkår og i tråd med generelle regler for beskatning av naturalytelser. SD har i brevet 3. januar vist til at personalbillettordningen er evaluert av Jernbanedirektoratet på oppdrag fra departementet, og at Jernbanedirektoratet er blitt bedt om å vurdere statens handlingsrom til å endre, videreføre eller avslutte ordningen, herunder statens juridiske forpliktelser overfor tidligere ansatte i NSB. Det fremgår videre av brevet at statens forpliktelser overfor ansatte og pensjonister i jernbanen vil variere avhengig av når den enkelte ble ansatt. Det er ikke gitt nærmere opplysninger om hvilken gruppe statsrådens far tilhører.

SD har opplyst at det per mai 2022 er utstedt 12.593 personalbillettrettigheter. I tillegg kommer rettigheter til familie (barn under 18 år og ektefeller og samboere).

2.   Lovavdelingens vurdering

Forvaltningslovens inhabilitetsregler gjelder for offentlige tjenestemenn og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 10. Etter en lovendring i 2022 er statsråder omfattet av reglene også når de opptrer i egenskap av regjeringsmedlemmer. Jon-Ivar Nygård er derfor omfattet av reglene både som departementssjef og som regjeringsmedlem.

Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a til e oppstiller de absolutte inhabilitetsgrunnene. Statsrådens far kan ikke anses som part i en sak som gjelder generelle endringer i personalbillettordningen, jf. § 6 første ledd bokstav b. Ingen av de absolutte inhabilitetsgrunnene er derfor aktuelle i denne saken.   Statsrådens habilitet må derfor vurderes etter den skjønnsmessige habilitetsregelen i § 6 andre ledd. Etter bestemmelsen er statsråden inhabil dersom det foreligger «andre særegne forhold […] som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Andre ledd legger opp til en bred, skjønnsmessig vurdering av statsrådens tilknytning til saken. I vurderingen skal det legges vekt på om avgjørelsen kan føre med seg «særlig fordel, tap eller ulempe» for statsråden selv eller noen han har «nær personlig tilknytning» til. Videre må bestemmelsen tolkes i lys av hensynene bak regelen, nemlig å «sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsen og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet», jf. Rt. 1996 s. 64 s. 68.

Ved tilrettelegging og avgjørelse av generelle saker er utgangspunktet at det skal mye til før det foreligger inhabilitet. Ordlyden «særegne forhold», og kriteriet «særlig fordel, tap eller ulempe» i forvaltningsloven § 6 andre ledd, tilsier at det må trekkes en grense mot avgjørelser som innebærer «like stor fordel eller ulempe for en større eller ubestemt personkrets», jf. Ot.prp.nr.3 (1976–1977) side 62 til 63, se også Ot.prp.nr. 38 (1964–1965) side 42 og Forvaltningskomiteens innstilling side 146. Vi viser til vår uttalelse 12. november 2009 (JDLOV-2009-7092) der det ble lagt til grunn at det er en høy terskel for inhabilitet i saker av generell karakter. I denne saken ble det videre uttalt at «unntak kan tenkes i tilfeller der en avgjørelse etter sin art er generell, men reelt sett får konsekvenser bare for en liten krets rettssubjekter, eller der avgjørelser får betydelig større konsekvenser for tjenestemannen eller hennes nærstående enn for andre som blir berørt av vedtaket.» Vi viser videre til vår uttalelse 29. november 2021 (JDLOV-2021-6054) der vi kom frem til at en statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet normalt ikke ville være inhabil i generelle saker som omhandlet fastleger som gruppe, selv om hans kone var fastlege.

Lovavdelingen er følgelig av den oppfatning at statsråd Nygård ikke er inhabil til å beslutte endringer i personalbillettordningen selv om hans far benytter seg av ordningen. Spørsmålet kan stille seg annerledes dersom avgjørelsen reelt sett bare får konsekvenser for en liten krets av jernbaneansatte eller tidligere ansatte, eller der avgjørelsen får betydelig større konsekvenser for statsrådens far enn for andre som i dag er omfattet av ordningen.