Innhold:

Barnehage, maksimalpris

Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen i barnehage nominelt på 1 200 kroner per måned i 2027. I kommunene i sentralitetssone 5 og 6 videreføres maksprisen nominelt på 700 kroner per måned. Barnehagen forblir gratis i innsatssonen Finnmark og Nord-Troms.

Se pressemelding

SFO 

Alle barn i SFO på 1.-3. trinn får 12 timer gratis SFO per uke. Det betyr at en familie med ett barn i SFO på 1., 2. eller 3. trinn (heltidsplass) sparer i gjennomsnitt om lag 25 000 kroner årlig.  

Tilskudd til én-til-én-oppfølging – barne- og ungdomskriminalitet

For 2027 foreslås det en bevilgning på 89,5 millioner kroner til én-til-én-oppfølging i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Skien, Drammen, Sandefjord, Lørenskog og Lillestrøm kommune. Dette er kommunene som har de største utfordringene med barne- og ungdomskriminalitet. Bevilgningen er en økning på 9,3 millioner kroner, sammenlignet med 2026.

Én-til-én-oppfølging skal gi tett individuelt tilpasset oppfølging til barn og unge som har begått lovbrudd eller som man er alvorlig bekymret for. Relevante tjenester, som barnevern, NAV, flyktningtjenestene, psykisk helsetjenester, skole og flere, samarbeider om å følge opp barn og unge i målgruppen og deres familier, både i skolen og på fritiden.

Havvindtilskudd til Utsira kommune

Regjeringen foreslår å bevilge tre millioner kroner og en tilsagnsfullmakt på tre millioner kroner til Utsira kommune som er direkte påvirket av havvind­utbyggingen i Utsira Nord. Tilskuddet, som er en særordning og et engangstilfelle for Utsira kommune, er begrunnet i særegenhet knyttet til geografiske plassering og størrelsen på kommunen. Tilskuddet er en særordning og er avhengig av tildeling av prosjektområde i Utsira Nord og videreutvikling av havvind­prosjekt. Tilskuddet vil kunne legge til rette for at kommunene i større grad kan gripe muligheter knyttet til havvind og håndtere konsekvenser av havvindnæringen i kommune.

Forsvaret – eiendom, bygg og anlegg

Regjeringen planlegger å investere i eiendom, bygg og anlegg for i overkant av 300 millioner kroner i 2027 knyttet til styrket rekruttutdanning ved Madla samt infrastruktur til sensorer for militær luftromsovervåkning.

Stavanger tinghus

Regjeringen foreslår fem millioner kroner til videreføring av forprosjektet for nytt tinghus i Stavanger.
Det er en videreføring av bevilgningen gitt i revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 29,5 millioner kroner til Rogaland fylkeskommune. Regionale utviklingsmidler skal gå til bedriftsutvikling og bedriftsrettede tiltak, næringshager og inkubatorprogram i regi av Innovasjon Norge, og omstillings- og utviklingsmidler til kommuner. Noen fylkeskommuner mottar også midler til internasjonalt samarbeid og tilskudd til studiesenter.

Kunst og kultur

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Haugesund Teater med én million kroner, for å styrke driften og den kunstneriske aktiviteten.

Handelshøyskolen BI

Regjeringen foreslår 468,8 millioner kroner i tilskudd til Handelshøyskolen BI.

Høgskulen for grøn utvikling

Regjeringen foreslår 2,8 millioner kroner i tilskudd til Høgskulen for grøn utvikling.

Høyskolen for ledelse og teologi

Regjeringen foreslår 19,1 millioner kroner i tilskudd til Høyskolen for ledelse og teologi.

NLA Høgskolen

Regjeringen foreslår 371,2 millioner kroner i tilskudd til NLA Høgskolen.

Universitetet i Stavanger

  • Regjeringen foreslår 17,5 millioner kroner til tiltak for økt kvalitet og rekruttering i ingeniørutdanningen.
  • Regjeringen foreslår samlet sett 2,2 milliarder kroner i rammebevilgning til Universitetet i Stavanger.

VID vitenskapelige høgskole

Regjeringen foreslår 562,8 millioner kroner i tilskudd til VID vitenskapelige høgskole.

Nasjonal tidstjeneste

Norge mangler i dag en nasjonal infrastruktur for distribusjon av presis og sporbar tid, til tross for at kritiske samfunnsfunksjoner i økende grad er avhengige av nøyaktig tid for å fungere.

Regjeringen foreslår å bevilge 94 millioner kroner, med tilhørende bestillingsfullmakt på 85 millioner kroner, til å etablere en nasjonal tjeneste for presis og sporbar tid, gjennom en integrasjon i Sikts nye landsdekkende forskningsnett. Tjenesten skal gi Norge en robust og satellittuavhengig infrastruktur for nasjonal distribusjon av nøyaktig tid.

Justervesenet- fellestiltak til overgang til digitale tilsyn

Justervesenet fører tilsyn med virksomheter som eier og bruker måleinstrumenter omfattet av krav til nøyaktighet. For å finansiere en omlegging fra dagens ressurskrevende stedlige tilsyn til et mer effektivt, digitalt og kompetansebasert tilsyn, foreslås det å innføre en sektoravgift med inntekter på 6,3 millioner kroner. Forslaget omfatter utvikling av digitale løsninger, tiltak for å bedre brukernes internkontroll og veiledningstiltak.

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten

Kompensasjonsordningen skal kompensere for norsk avgiftsbelagt drivstoff. Kompensasjonen utbetales i påfølgende år, slik at bevilgningen for 2027 skal kompensere for avgift betalt i 2026. I lys av at fiskeflåten i flere måneder i 2026 ikke har betalt CO2-avgift, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til kompensasjonsordningen. Det anslås at månedene uten avgift vil utgjøre en reduksjon i salg av marin gassolje på om lag 34 prosent. Samtidig har CO2-avgiften økt med 14 prosent i 2026. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til ordningen med 26 prosent, til totalt 475 millioner kroner.

Tilskudd til kystrekeflåten

Regjeringen foreslår å avvikle den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten fra og med 2027. Det midlertidige tilskuddet til kystrekeflåten er et rent drivstofftilskudd, og utbetales etter en fast kronesats per liter. En slik direkte subsidiering av drivstoff strider mot regjeringens øvrige klimapolitikk. Kystrekeflåten mottar samtidig støtte gjennom kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten, og har over tid vært kompensert for mer enn den innbetalte CO2 avgiften.

Vei

E39 Smiene–Harestad

Regjeringen prioriterer oppstart av E39 Smiene–Harestad og legger frem forslag til at prosjektet skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 6 577 millioner kroner.

  • E39 Smiene–Harestad omfatter bygging av om lag 4,8 kilometer ny firefelts vei mellom Smiene på Tasta i Stavanger kommune og Harestad i Randaberg kommune. Prosjektet omfatter blant annet en kulvert på 400 meter på Tasta og tre planskilte kryss. Det vil gi bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet ved å etablere sammenhengende veistandard mellom Eiganestunnelen i sør og ny tunnel under Boknafjorden (Rogfast) i nord. Rogfast skal kobles til veinettet i Harestadkrysset, som er en del av E39 Smiene–Harestad.
  • Anleggsarbeidene ventes startet sent i 2027 eller tidlig i 2028. Prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2033.

E39 Rogfast

  • Prosjektet omfatter bygging av en undersjøisk tunnel i to løp på 26,7 kilometer lang mellom Harestad i Randaberg kommune og Laupland i Bokn kommune og en tunnelarm til Kvitsøy på 3,7 kilometer. Tilknytning til eksisterende E39 i Randaberg skjer i Harestadkrysset som er en del av prosjektet E39 Smiene–Harestad, jf. omtale i korridor 3.
  • Anleggsarbeidene startet i 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2033.

Rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane

  • Prosjektet omfatter skredsikring av strekningen i Suldal kommune med bygging av en tunnel på om lag 3 kilometer og i alt 1,5 kilometer vei i dagen. I forbindelse med kryss i Lovraeidet bygges det også en kollektivterminal, og ved krysset og tunnelpåhugg skal det bygges en stor veifylling med støttefylling.
  • Anleggsarbeidene startet høsten 2025, og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2029.

Diverse tiltak

  • Regjeringen har satt av penger til nye mindre investeringstiltak i 2027. Statens vegvesen vurderer og bestemmer hvilke tiltak som skal startes opp løpende i 2027.
  • Det legges til grunn statlige midler og bompenger til å videreføre prosjektet Tveit–Mørkeli på E134.
  • Det legges til grunn statlige midler og bompenger fra Bypakke Nord-Jæren til å videreføre enkelte forberedende arbeider på prosjektet E39 Figgjo–Ålgård. Det er betydelige kostnadsøkninger i prosjektet. Statens vegvesen vil derfor arbeide videre med å vurdere potensialet for optimaliseringer og kostnadskutt. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget etter at dette arbeidet er ferdig.
  • Det prioriteres statlige midler til å videreføre byggingen av ny Eigerøy bru på rv. 426.
  • Det legges til grunn statlige midler og bompenger fra Bypakke Nord-Jæren til restfinansiering av E39 Osli–Hove.
  • For E39 mellom Lyngdal vest og Ålgård pågår arbeid med planlegging av delstrekningene Bilstad–Bue i Lund, Eigersund og Bjerkreim kommuner og Øyna–Bilstad i Lund kommune.
  • For å legge til rette for gående og syklende utenfor byområder videreføres tiltak langs E39 på strekningen Gismarvik–Aksdal.
  • Det prioriteres å videreføre målrettede trafikksikkerhetstiltak, som for eksempel prosjektet Ølen–Mørkeli på E134, som en del av Haugalandspakken.

Fylkesvei

Fylkesveiene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår en realvekst på 3,2 milliarder kroner i de frie inntektene til kommunesektoren i 2027, der 600 millioner kroner blir fordelt til fylkeskommunene.

Ferjesamband på riks- og fylkesveinettet

Ordningene med tilskudd til gratis ferje og reduserte takster for ferje videreføres.

Nullutslippsferjer

  • Regjeringen innførte krav til nullutslipp i offentlige anbud for ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 231 millioner kroner gjennom rammetilskuddet for fylkeskommunene særskilt fordelt (tabell C) ut fra ferjekriteriet i kostnadsnøkkelen som kompensasjon. Dette er en økning på 93 millioner kroner fra 2026.
  • Den økonomiske kompensasjonen fordeles til de fylkeskommunene som har hatt de høyeste kostnadene.
  • Kompensasjonen justeres hvert år, for å reflektere merkostnadene ved overgang til nullutslippsløsninger.

Byområder og kollektivtransport

Byvekstavtale for Nord-Jæren for perioden 2019-2029 mellom staten, Rogaland fylkeskommune og Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner.

  • Byvekstavtalen ble inngått i 2020. Regjeringen setter av 1 milliard kroner i 2027-budsjettet til å følge opp statens del av avtalt felles innsats for å nå nullvekstmålet. Reforhandling av byvekstavtalen startet opp i juni 2026.
  • Foreløpig fordeling av pengene er som følger:
    • 92 millioner kroner til store riksveiprosjekter. Pengene vil gå til restfinansiering av prosjektet E39 Osli-Hove samt til prosjektet E39 Smiene-Harestad, der det kan det bli aktuelt med anleggsstart sent i 2027 eller tidlig i 2028. Videre vil penger gå til enkelte forberedende arbeider på E39 Figgjo-Ålgård.
    • 45 millioner kroner til stasjons- og knutepunktutvikling på jernbane. Det er satt av penger til avklaringer for jernbanens arealer ved Stavanger stasjon og til Skeiane stasjon.
    • 126 millioner kroner til Bussveien som vil gå til videre utbygging av Korridor 1 mellom Stavanger og Sandnes og til delstrekninger i korridor 2.
    • 336 millioner kroner i belønningsmidler som i hovedsak skal brukes til drift av kollektivtransport og til Bussveien.
    • 65 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk. Pengene går til reduserte billettpriser, takstsamarbeid tog/buss/båt/kystbuss og plassbestilling hurtigbåt.
    • 160 millioner kroner i tilskudd til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud. Pengene skal i hovedsak gå til Bussveien og forbedret kollektivtilbud gjennom økt ruteproduksjon og ladeinfrastruktur.
    • 65 millioner kroner til fjerning av rushtidsavgiften på Nord-Jæren. Pengene skal brukes til å kompensere for lavere bompengeinntekter.
    • 153 millioner kroner til mindre investeringstiltak på kommunal vei og fylkesvei. Pengene går til å videreføre byggingen av gang- og sykkeltiltak på fv. 334 i Oalsgata i Sandnes kommune og fv. 4584 Dusavikveien i Stavanger kommune. I tillegg prioriteres det penger til å starte kryssutbedring i Madla-Regimentveien i Stavanger kommune.

Tilskudd til mindre byområder utenfor ordningen med byvekstavtaler

  • Regjeringen viderefører tilskuddsordningen som legger til rette for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i mindre byområder, gjennom å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange.
  • Ordningen er øremerket byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik).
  • I 2027 setter regjeringen av 55 millioner kroner til å følge opp de fireårige avtalene som er inngått for Ålesund, Bodø, Haugesund og fastlandsdelen av Karmøy kommune og Tønsberg-regionen. 

Tilskudd til redusert pris på månedskort

  • Den fylkeskommunale kollektivtransporten finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene til fylkeskommunene, i tillegg til billettinntekter og statlige øremerkede tilskudd.
  • Over Samferdselsdepartementets budsjett foreslås det å bevilge 620 millioner kroner til fylkeskommunene for å videreføre det øremerkede tilskuddet til å redusere prisen på månedskort. Det gir den samme prisreduksjonen på 100 kroner som de rødgrønne partiene ble enige om i behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

Jernbane

Drift, vedlikehold og fornying

  • Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 7,2 milliarder kroner til fornying og mindre investeringer i 2027.
  • Med budsjettforslaget for 2027 øker bevilgningen til drift og vedlikehold, mens bevilgningen til fornying og mindre investeringer reduseres sammenliknet med 2026. Innsatsen er likevel høy sammenliknet med tidligere år.
  • Bane NOR utarbeider femårige planer for fornying og vedlikehold, som rulleres årlig. Det planlegges omfattende fornying av blant annet spor, kontaktledninger og dreneringsanlegg i planen for 2027–2031.
  • På Sørlandsbanen skal det blant annet gjennomføres fornying av kontaktledningsanlegg og dreneringsanlegg.

Planlegging av effektpakker på jernbanen

Flere tog på Jærbanen: timinuttersintervall Stavanger–Skeiane (arealavklaringer)

  • Planleggingen innenfor effektpakken gjelder arealavklaringer på Stavanger S og Skeiane stasjon for å sikre at jernbaneformål, herunder en eventuell utbygging av strekningen på sikt, tas hensyn til i pågående areal- og planarbeid i kommunen.

ERTMS

  • ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på det norske jernbanenettet. ERTMS er en nødvendig og langsiktig modernisering av signalanleggene på norsk jernbane.
  • Det er anslått å bruke 2 milliarder kroner på ERTMS i 2027, og det vil pågå prosjektering, forberedende arbeider og installasjoner på flere banestrekninger, blant annet på Nordlands-, Bergens- og Røros-, Dovre- og Gjøvikbanen.
  • Over tid har det vært betydelige utfordringer knyttet til fremdrift og kostnader for ERTMS både i Norge og i de fleste EU-landene. Derfor skal Jernbanedirektoratet og Bane NOR lage en helhetlig plan for hvordan fornying av signalanleggene på norsk jernbane skal gjennomføres.

Kjøp av persontransport med tog

Staten, ved Jernbanedirektoratet, kjøper ulønnsomme persontransporttilbud med tog fra Vygruppen, Go-Ahead Norge AS, SJ Norge AS og Vy Tog AS. Regjeringen foreslår å bevilge 5,6 milliarder kroner til dette nasjonalt.

Støtte til godstransport på jernbane

  • Regjeringen foreslår å bevilge 144,9 millioner kroner til tilskudd for å legge til rette for å overføre gods fra vei til jernbane, og for å opprettholde omfanget av gods som fraktes på jernbane i dag.
  • Ordningen innebærer at godstogoperatører kan få kompensert deler av kostnadene ved å frakte gods på jernbane. Økt godstransport på bane kan redusere de negative eksterne effektene av veitransport, som lokal luftforurensing, klimagasser, støy, kø på vei og ulykker.

Rasjonell fremdrift pågående tilbudsforbedringer

Innfasing av nye fjerntog

  • Etter planen skal de nye fjerntogene settes i trafikk i 2028, 2029 og 2030. Det er bestilt 17 nye fjerntog, som gradvis kommer på Bergensbanen, Sørlandsbanen, Dovrebanen og deretter Nordlandsbanen.
  • For å ta i bruk de nye fjerntogene er det anslått å bruke 0,9 milliarder kroner i 2027 på å tilpasse infrastrukturen på strekningene Oslo–Bergen (Bergensbanen), Oslo–Trondheim (Dovrebanen), Oslo–Stavanger (Sørlandsbanen) og Trondheim–Bodø (Nordlandsbanen).

Post

Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 milliarder kroner til kjøp av posttjenester. Dette sikrer at det kan leveres brev til alle landets postkasser én dag i uka. Avsendere som ønsker å sende brev oftere, kan kjøpe det til høyere porto. Det vil i tillegg være mulig for innbyggerne å velge levering fra et hentepunkt fem dager i uken. Regjeringen viderefører også ordningene for kjøp av avisdistribusjon på faste ukedager til områder uten kommersielle avisbudnett.